Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

AHO til tidligere samtidskunstmuseet?

For å få plass til alle studenter vurderer AHO å leie det tidligere Museet for samtidskunst på Bankplassen i Oslo.

Publisert 8. desember 2021
Bankplassen 4, den gang bygningen huset Museet for samtidskunst. Huset har stått tomt siden 2017. Foto: Nasjonalmuseet

Etter at Samtidskunstmuseet i 2017 flyttet ut har Bankplassen 4, det ærverdige gamle hovedkontoret til Norges bank, stått tomt. Nå kan det atter bli fylt, med studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– AHO er i vekst og har et akutt behov for undervisningsarealer. Vi ser et stort potensial i å gjenbruke det tidligere samtidskunstmuseet som det er, og vi inspireres av at bygningen representerer et høydepunkt i norsk arkitektur og er en del av vår arkitektoniske nasjonalarv, sier rektor Ole Gustavsen til Aftenposten.

Å flytte undervisning til Bankplassen skal være en midlertidig løsning. Det jobbes med en leieperiode på to år, med mulighet for forlengelse.

– Vi er i dialog med AHO om en leieavtale. Vi starter nå arbeidet med en mulighetsstudie, og sammen med høgskolen skal vi ha en workshop der vi ser nærmere på behovene deres og hvordan de best kan ta i bruk bygningen, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Den langsiktige målsetningen for å løse skolens plassmangel er få bygget ut dagens lokaler i Maridalsveien 29, opplyser Gustavsen til Arkitektnytt.

Årets arkitekturbilde

Vinneren av årets Architectural Photography Awards ble et strandbilde fra Kinas lengste elv, Chang Jiang.

Publisert 7. desember 2021
APA-vinner 2021: Ferie under pandemien i Chongqing By, Kina. I bakgrunnen bygningskomplekset Raffles City med skyskraperen «Chrystal» (Safdie Architects). Foto: Liu Xinghao

På selveste 17. mai samlet en koronafast befolkning i byen Chongqing seg langs Chang Jiang-elvas bredd. Elven, også kjent som Yangtze, er da i sin tørreste fase, og gir dermed plass til strandliv. Fordi Chongqing-innbyggerne ikke kunne reise noen steder, på grunn av pandemien, døpte de elvebredden for «Ualdives» – som betyr «Maldivene i Chongqing».

Det mer eller mindre impulsive strandlivet, med den 300 meter høye skyskraperen «Crystal» i bakgrunnen (Safdie Architects), ble foreviget av fotograf Liu Xinghao og hans mellomformat-kamera med ekte film. Bildet vant hovedpremien under Architectural Photography Awards 2021 - etter først å ha vunnet «Sense of Place»-kategorien.

Vinneren ble offentliggjort under den digitale World Architecture Festival i begynnelsen av desember. En mindre pengepremie blir fordelt blant vinnerne i kategoriene eksteriør, interiør, «sense of place», bygninger i bruk, mobilfoto og portfolio.

Architectural Photography Awards (APA) ble etablert i 2012 og beskrives av magasinet Wallpaper som en stadig mer viktigere pris innen arkitekturfoto-bransjen. Den hevder selv den er «vidtrekkende og mangfoldig» med over 2000 innsendte bidrag fra 42 land - deriblant Iran, Storbritannia, Australia, Kina og USA.

Vil gjøre det enklere og billigere å demontere

Med forskningsprosjektet Sirkbygg vil Sintef og byggenæringen gjøre det enkelt, trygt og lønnsomt å demontere og ombruke bygningsdelene i stedet for å rive.

Publisert 7. desember 2021
Fredrik Selmers vei 5 på Helsfyr i Oslo er et pilot i Skanska og Sintefs prosjekt Sirkbygg. Illustrasjon: Skanska/Grape Architects

Både i bygge- og arkitekturbransjen snakkes det stadig mer om at gjenbruk er en nøkkel til å få ned utslipp og nå klimamål. Men ombruk av bygningsdeler og materialer har til nå vist seg å være en tung prosess som koster mye penger.

- Det skyldes blant annet manglende insentiver og tilrettelegging, manglende markedsplass for brukte bygningsdeler og et utydelig regelverk, sier forskningsleder Ann Kristin Kvellheim i Sintef. Hun leder deler av FoU-arbeidet i prosjektet Sirkbygg, som har som mål at det skal bli enklere og billigere å bygge for fremtidig demontering og ombruk.

Gjennom pilotprosjekter skal Sirkbygg utvikle løsninger som gjør nybygg til gode donorbygg. Det betyr at det skal være enkelt, trygt og lønnsomt å demontere og ombruke bygningsdelene i stedet for å rive. I tillegg skal klimagassutslipp, ressursbruk og avfall reduseres med 90 prosent sammenlignet med riving og bruk av nye materialer i nybygg.

Forskningen vil konsentrere seg om store byggesystemer i stål, betong og tre, og målet er å finne demonterbare løsninger som innebærer minimal ressursbruk. Forskerne vil undersøke alternativer til sveising, plasstøping og liming, og dermed utfordre noen av de etablerte måtene å bygge på.

Prosjektet skal vare i fire år og har et totalbudsjett på 20 million kroner. Arbeidet ledes av Skanska, og i tillegg deltar Sintef, Contiga og Spenncon.

Hille Melbye og Koht vant kirke

Hille Melbye og Koht arkitekter skal tegne Sædalen kirke i Bergen.

Publisert 3. desember 2021
Sædalen kirke i Bergen, slik Hille Melbye og Koht arkitekter har tegnet den i sitt vinnerforslag. Illustrasjon: Koht akitekter, Hille Melbye arkitekter, Tag og PEAB K. Nordang

Vinneren av den inviterte pris- og designkonkurransen for Sædalen kirke i Bergen er forslaget «En kirke full av liv», tegnet av Hille Melbye Arkitekter og Koht arkitekter, med Tag som landskapsarkitekt.

- Vi er glade og takknemlige for å bli kåret til vinner blant andre sterke konkurrenter, sier partner i Koht, Anders Bjørneseth.

For Koht som et ungt kontor betyr det veldig mye å få mulighet til å delta i konkurranser som dette, understreker Bjørneseth.

– Kirkearkitektur har i lang tid vært et ganske lukket marked med et begrenset antall aktører. Det er et privilegium å få lov til å delta, og vi er veldig takknemlige overfor Hille Melbye som ønsket å ha oss med.

I arbeidet med konkurransen er det lagt vekt på å finne et uttrykk og en materialbruk som passer Sædalen, men som samtidig representerer noe friskt og nytt.

– Kirken skal på den ene siden ha en tydelighet i sin karakter som kirkebygg - representere varighet, andakt og det sakrale, men samtidig være åpen, inspirerende, og skape en ny møteplass for alle i bygda.

Ny svensk arkitekturpolitikk?

Sverige har fått enda en ny, sosialdemokratisk regjering. Vil det føre til endringer i arkitekturpolitikken?

Publisert 3. desember 2021
Magdalena Anderssons nye sosialdemokratiske regjering. Ingen av de nye ministrene har hittil snakket spesifikt om arkitektur eller byutvikling. Foto: Frankie Fouganthin / Wikimedia Commons

Den svenske regjeringens arkitekturpolitikk «Gestaltad livsmiljö», ble igangsatt av Moderaterna-regjeringen i 2014. Nye mål for arkitekturpolitikken ble deretter lagt fram i 2018, av en ny regjering, med ministre fra miljøpartiet. Nå sitter imidlertid Socialdemokraterna alene i regjering, med Magdalena Andersson som statsminister.

– Arkitekturpolitikken er arbeidet fram av en regjering der Socialdemokraterna har inngått, så det burde ikke innebære noen stor forandring. Samtidig er det en gyllen mulighet for partiet å bygge videre på politikken i Gestaltad livsmiljö, for å oppfylle de arkitekturpolitiske målene, sier Margareta Wilhelmsson, samfunnspolitisk leder i Sveriges Arkitekter til Arkitekten.

Ingen av de nye ministrene har nevnt arkitektur, byutvikling eller boligpolitikk hittil. Den nye boligministeren Johan Danielsson har snakket om at boligpolitikken er viktig for et fungerende arbeidsmarked. Det er Wilhelmsson enig i.

– Men han må også sørge for at arkitekturen og det som bygges blir langsiktig og har god holdbarhet. «Gestaltad livsmiljö»-politikken må være en ledestjerne for hver boligministers arbeid, sier hun.

Vinner designpris

Marte Skogstrand Andersen er vinner av årets nykommerpris innen møbel- romdesign og interiørarkitektur.

Publisert 3. desember 2021
Marte Skogstrand Andersen vinner årets nykommerpris innen møbel- romdesign og interiørarkitektur. Her illustrasjon fra prosjektet «Human | Nature». Prisen deles ut av Design Region Bergen. Foto: Trond Myran Reksten

Design Region Bergen gir årets nykommerpris innen møbel- romdesign og interiørarkitektur til designer Marte Skogstrand Andersen. Andersen er kjent for å la seg inspirere av naturen og utforsker hvordan design kan bidra til bedring av det biologiske mangfoldet.

– Vi tror på dette prosjektet, og blir både engasjert og inspirert. Det er helhetlige tanker og stor bredde i det kandidaten har jobbet med. Hun tøyer grensene for faget og hun er på god vei til å løse problemstillingene, uttaler juryen om Andersen.

Juryen har bestått av Nina Frisk fra En til En arkitekter, Anne Devik fra Box Design, Lene Heggland fra Studio Neon og Lars Beller Fjetland fra Beller.

Andersen ønsker å utfordre måten vi interagerer med natur i byen og det er spesielt utstillingen «Human | Nature», som trekkes frem av Design Region Bergen. Her reflekterer hun over forholdet mellom menneske og natur, og utforsker hvordan design kan bidra til bedring av det biologiske mangfoldet.

– Jeg tok utgangspunkt i å utfordre ideen om menneskesentrert design, for å se på naturens plass i en verden dominert av mennesker. Tap av biologisk mangfold er en av de største utfordringene vi står ovenfor i vår tid. Ved å rette søkelyset mot naturens egenverdi er målet å skape et mer balansert sted for naturen i byene.

Design Region Bergen er imponert over engasjementet til flere av årets nykommere.

– Gjennomgående for årets nykommere er at de tar utgangspunkt i en problematikk som de engasjerer seg i og som de ønsker å belyse gjennom prosjektene sine, sier Ingrid Helgesen, daglig leder i Design Region Bergen, i en pressemelding om prisen.

Nye råd til modernisering av bad

Hvordan planlegger og utfører man best samordnet modernisering av bad i boligblokker? Et nytt blad i Våtromsnormen gir svaret.

Publisert 2. desember 2021
Oppgradering av bad i boligblokker og utskifting av felles vann- og avløpsrør er omfattende arbeid. Foto: Shutterstock

Samordnet modernisering av bad i boligblokker utløses ofte av et behov for å skifte felles vannrør, avløpsrør og/eller sluk, men beboernes ønske om nye bad innvirker også ofte på beslutningen.

– En samordnet moderniseringsprosess består av mange faser og aktiviteter, og flere problemstillinger kan oppstå. Beboere som tidligere har rehabilitert badet i egen regi, ønsker for eksempel ofte å unngå riving i forbindelse med felles rehabilitering, sier seniorforsker Thale Sofie Plesser i Sintef, som har utarbeidet et nytt blad i våtromsnormen, med råd om forarbeider, prosjektering, gjennomføring og avslutning.

Rehabilitering og oppussing av bad fører ofte til store mengder avfall. Bærekraftig utnyttelse av naturressurser tilsier at man beholder eksisterende konstruksjoner og installasjoner så lenge som mulig. Samtidig ønsker man unngå skader på grunn av vannlekkasjer fra gamle rørinstallasjoner.

Derfor er det viktig å finne riktig tidspunkt for vedlikeholdsoppgaver og utskifting, med hensyn til miljøavtrykk, kostnader og ulemper for beboerne. Bladet beskriver også alternativer til utskifting.

Bladet BVN 20.020 erstatter BVN 30.210.

Forsmak på Breeam 3.0

Breeam 3.0 lanseres i Norge i februar. Nylig ga Grønn Byggallianse en forsmak på den oppdaterte sertifiseringen.

Publisert 2. desember 2021
Leder for Breeam i Grønn Byggallianse, Viel Sørensen, på Breeam-nor-konferansen torsdag 25. november. Hun presenterte noen av endringene i nye Breeam-nor 3.0. Foto: Grønn Byggallianse

Under Breeam-nor-konferansen torsdag 25. november ga Viel Sørensen, leder for Breeam i Grønn Byggallianse, tilhørerne en forsmak på nye Breeam-nor 3.0, som lanseres 28. februar 2022.

– FN har slått fast at det er kode rød for klimaet. Byggenæringens ansvar er tydelig og klimakutt gjennomsyrer den nye manualen, sa Sørensen på konferansen, ifølge en pressemelding fra Grønn Byggallianse.

Breeam-nor, en norsk miljøsertifisering for bygg basert på en britisk sertifiseringsordning, ble lansert i Norge for 10 år siden. Den norske versjonen var et bransjeinitiativ for å sikre en helhetlig tilnærming til klima og miljø.

Etter ti år er bransjen klar for en tredje oppdatering. Den nye manualen er rigget for blant annet fremtidige innstramminger og krav fra EU. Manualen er nå til godkjenning hos britiske BRE, som eier ordningen internasjonalt.

– Vi venter fremdeles på noen avklaringer, blant annet en norsk definisjon på NZEB (nearly zero-energy buildings). På nivå «excellent» vil EUs taksonomi være oppfylt, men man kan oppfylle taksonomien på alle nivåer. Da må man bare passe på å ta de poengene som kreves, forklarte Sørensen på konferansen.

Hun er takknemlig for det store engasjementet rundt manualutviklingen, og viser til at Grønn Byggallianse har fått hjelp av 500 aktive deltagere og 41 høringsinnspill.

– Med økt antall registreringer i år og tydelige signaler fra både banker, byggherrer entreprenører og andre premissgivere om at Breeam-nor er et nyttig og godt verktøy, gleder vi oss til å jobbe sammen videre med bransjen for å få implementert den oppgraderte manualen i markedet, sier Sørensen i pressemeldingen.

Ny partner i Resirqel

Lene Westeng blir ny partner i ombrukselskapet Resirqel.

Publisert 2. desember 2021
Lene Westeng blir ny partner i ombrukselskapet ​Resirqel. Foto: ​Resirqel

Resirqel har den siste tiden styrket staben for ombrukskartlegging. Nå utvider selskapet partnergruppen med Lene Westeng, som ble ansatt i 2020.

- Lene er, som resten av oss i Resirqel, drevet av et ønske om å endre byggebransjen. På relativt kort tid har hun blitt en organisatorisk og kreativ hjørnestein i bedriften, og en kollega vi setter veldig stor pris på. Lene er viktig for å utvikle Resirqel videre, og det er naturlig at hun nå blir partner i selskapet, sier Lasse Kilvær, daglig leder i Resirqel, i en pressemelding.

Lene Westeng er utdannet arkitekt med bachelor fra Manchester School of Architecture og master ved NTNU i Trondheim. Hun har blant annet erfaring fra C.F. Møller Arkitekter, Topic Arkitekter og Tind Arkitektur. Westeng beskrives i pressemeldingen som «en systematiker og estetiker, som liker å følge prosjekter fra idé til ferdig produkt eller implementering».

- Jeg er først og fremst takknemlig for at Resirqel valgte å satse på meg da jeg ble ansatt i 2020. Det at jeg nå blir partner, er en tillitserklæring jeg verdsetter høyt. Jeg ser frem til å være med å utvikle selskapet videre og bidra med min kompetanse for at vi skal nå selskapets mål, sier Westeng.

Westeng har siden 2020 jobbet med ombrukskartlegginger, bidratt i arbeid med veiledere og nye forskrifter, og vært prosjektleder for et Enova-støttet prosjekt for Bærum kommune. Denne uken begynner hun og andre fra Resirqel et kartleggings- og rådgivningsoppdrag for Skanska i Bergen.

- Det er veldig inspirerende å jobbe i Resirqel. Vi har blitt en god gjeng som alle brenner for ombruk og sirkulær bygging. Jeg ser veldig positivt på fremtiden, og tror på at vi kan bidra mye i omstillingen av byggebransjen, avslutter Westeng.

Resirqel jobber med ombruk i bygg- og eiendomsbransjen. Selskapet har siden 2013 hatt som mål er å redusere klimagassutslipp gjennom målbare tiltak for sirkulær ressursutnyttelse.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Kutter underjordisk teater

Planlagt underjordisk amfiscene blir fjernet fra oppgraderingen av Nationaltheatret.

Publisert 1. desember 2021
En underjordisk scene blir fjernet fra rehabiliteringsplanene for Nationaltheatret i Oslo sentrum. Illustrasjon: Ratio Arkitekter/Origo arkitektgruppe/ Futhark arkitekter

Nationaltheatret i Oslo sentrum skal totalrenoveres. Arbeidet starter i 2023, men allerede nå er det klart at prosjektet blir mindre enn først planlagt. Dette melder Aftenposten.

For å frigi plass i hovedbygningen var det planlagt å flytte amfiscenen, med plass til 200 i publikum, til et underjordisk bygg på plassen utenfor hovedinngangen. Dette blir imidlertid for dyrt og komplisert, forteller Statsbygg til Aftenposten. I tillegg blir rehabiliteringen av hovedbygningen dyrere enn forventet.

– Det kommer ingen scene under bakken, altså. Det gjør ikke det, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonssjef i Statsbygg, til Aftenposten.

Det var Avisa Oslo som for en uke siden først meldte at byggeprosjektet var blitt 2 milliarder dyrere. I 2018 satt Regjeringen en kostnadsramme 1,9 milliarder i 2018. Men prosjektet blir 2 milliarder dyrere. Aschim forklarer de økte kostnadene på følgende måte til Aftenposten.

– Mye av svaret ligger i at bygningen må fundamenteres på nytt mens den står oppreist. Det er krevende og kostbart. Man har også sett at det vil bli dyrt å grave i bakken til en ny amfiscene.

Anker toalett-tvist

Bjarke Ingels Group anker dommen rundt budsjettoverskridelser for toalettene i The Twist.

Publisert 30. november 2021
Toaletter til besvær: BIG anker dommen rundt budsjettoverskridelser for toalettene på The Twist. Foto: Einar Aslaksen/Kistefos

- Dere får aldri se Bjarke og meg sammen på et dametoalett flere ganger, skal Christen Sveaas ha fleipet da han viste fram de eksklusive toalettene under åpningen av The Twist på Kistefos i 2019. Det er Ringerikes Blad som følger saken tett.

Partene vil nå uansett treffes igjen i rettsystemet, etter at Bjarke Ingels Group i dag anket dommen fra tidligere i høst.

Bjake Ingels og co ble i august dømt til å betale 9,2 millioner kroner i erstatning for budsjettoverskridelsen av galleriets eksklusive toaletter. I tillegg måtte arkitektkontoret betale 1,95 millioner kroner i saksomkostninger.

Stridens kjerne handler om en garanti arkitekten skal ha gitt Christen Sveaas' stiftelse via e-post om at toalettene ikke ville koste mer enn drøye fire millioner kroner.

Sluttregningen ble på 14 853 200 kroner.

I dommen står det at «Retten konkluderer med at Ingels har svart på Sveaas sine e-poster. Ordlyden i e-postutvekslingen tilsier at Bjarke Ingels gir en garanti om at budsjettet skal holdes».

– Jeg synes Christen bør være en stor mann. Jeg vet at han elsker å fremstå som en stor mann, og han bør betale for sine egne toaletter, sa Bjarke Ingels ifølge DN da han forklarte seg i retten i august.

I dag vil ikke partene, ifølge Ringerikes Blad, si så mye mer enn at dommen er anket.

- Vi kan bekrefte at dommen er anket, sier administrerende direktør og partner i BIG, Sheela Maini Søgaard, til avisen.

Arkitekturpolitikk i ny avtale

Danske politikere enige om ny boligavtale. Utarbeidelse av en ny arkitekturpolitikk og en egen satsing på bærekraft i offentlige bygg er en del av avtalen.

Publisert 26. november 2021
Den danske regjeringen har inngått en ny boligavtale med Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Kristendemokraterne. Foto: News Øresund - Jenny Andersson

Den danske sosialdemokratiske regjeringen har inngått en ny boligavtale med Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Kristendemokraterne. Avtalen «Fonden for blandede byer – flere billige boliger og en vej ud af hjemløshed» ble kjent fredag formiddag.

Her kommer det frem at det blant annet skal satses på å utvikle en ny arkitekturpolitikk. Danske Byrummonitor omtaler denne som en «noe mer overraskende» del av avtalen.

I avtalen heter det konkret at det skal settes ned en ekspertgruppe, som blant annet skal utforme en ny, nasjonal arkitekturpolitikk.

«Det er vigtigt, at de fysiske rammer om det levede liv understøtter levedygtige blandede byer i hele landet med plads til fællesskaber, trivsel og tryghed for alle. Parterne er enige om, at den høje almene byggeaktivitet bør ledsages af gennemtænkte arkitektoniske løsninger, hvor der er fokus på bl.a. det levede liv, kvalitet og klima. Boliger og byrum skal kunne omfavne nye familiemønstre og boformer», heter det i avtaleteksten.

Boligavtalen ellers innbefatter også et eget punkt om bærekraftig materialbruk og klimkrav til offentlig byggeri. Det opprettes et fond på 100 millioner som skal avhjelpe i en overgangsfase.

Fondet skal blant annet støtte utvikling av og forsøk med nye bærerkaftige materialer, pilotprosjekter og analyser. Bærekraftighet skal fremmes både i nybygg og renovasjon. Det skal også gjøres forsøk med offentlige gjenbruksprosjekter.

Kåre Dybvad Bek, innenriks- og boligminister, påpeker overfor Byrummonitor, at det er store omkostninger ved å omstille seg til mer CO2-nøytralt byggeri.

– Spesielt på materialesiden har vi en kjempeutfordring. Men den frivillige bærekraftighetsklasse blir obligatorisk innen kort tid, og i forhold til offentlige bygg vil det være en utviklingsomkostninger ved å sikre, at man kan bygge bærekraftig like billig som man bygger vanlige boliger. Jeg tror ikke det om 5-10 år blir dyrere å bygge bærekraftig, men det er klart at det vil være en periode hvor der er noen omkostninger ved å stille om. Dette er et bidrag til den perioden, sier Bek.