Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Åpent eller lukket landskap?

Arbeidstilsynet med ny veileder for utforming av kontoret.

Publisert 8. juni 2022
Celle eller åpent landskap? Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, er aktuell med ny veileder for valg av kontorløsninger.

«Åpent landskap, cellekontor, hjemmekontor eller frie plasser? Hvilken kontorløsing bør arbeidsplassen din gå for?» Spørsmålene stilles i en pressemelding fra Arbeidstilsynet i anledning deres nye nettside med retningslinjer for ulike kontorløsninger.

– Den nye nettsiden og rettledningen gir ingen fasit, men den synliggjør kravene og hvilke følger kontorløsningen kan ha for arbeidsmiljøet. Slik ligger den et godt grunnlag for valg, seier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Nettsiden med det informative navnet «Hvordan utforme kontoret?» tar utgangspunkt i de arbeidsoppgavene som skal gjøres og de menneskene som arbeider der. For, som tilsynet understreker: «Arbeidsmiljøet skal ikke utsette arbeidstakerne for fysiske eller psykiske belastninger».

En nøkkel for lykkes med valget er derfor å ta arbeidstakerne med på råd, mener Vollheim.

– Vi vet at valget av kontorløsning utløser mye engasjement på arbeidsplassen. Derfor er det også viktig å ta de tilsette med på råd, seier hun i pressemeldingen.

Omfattende satsning på kirker

Riksantikvaren har fått oppdraget med å lage et forslag til bevaringsprogram for norske kirker. – Vi foreslår et omfattende arbeid, sier Hanna Geiran.

Publisert 29. juni 2022
Barne- og familiedepartementet har gitt Riksantikvaren i oppdrag å lage et forslag til bevaringsprogram for kirker. Riksantikvaren foreslår et omfattende arbeid for å sette i stand både middelalderkirkene, kirker etter reformasjon 1537 og kirkene fra etter 1850. Foto: Lene Buskoven/Riksantikvaren

– Kirkene er blant landets viktigste kulturminner, og vi vet at tilstanden er dårlig for en del av kirkene vår. Med beløp i størrelsesorden 10 milliarder i forbindelse med deling av verdiene i Opplysningsvesenets fond, vil regjeringen, i samarbeid med kommunene, prioritere å sette i stand kirkene i årene som kommer.e, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe i en pressemelding.

Riksantikvaren foreslår å lage én overordnet bevaringsstrategi med tre parallelle programmer for middelalderkirker, kirker bygget etter reformasjonen i 1537 og kirker bygget etter 1850. Til hvert program ligger det felles innsatsområder som går på tvers av programmene for tiltak som bevaring, kunnskap og kompetanse, opplevelse og formidling, og engasjement og deltakelse, heter det videre.

Analysen som er gjennomført beregner volumet på dagens marked for tradisjonshåndverk til 1000 mill. kr per år. Denne summen gjelder både kirker og andre typer bygninger. Riksantikvar Hanna Geiran mener undersøkelser viser at deler av markedet er presset.

- Det betyr at en viktig del av oppdraget blir å bygge opp kapasitet og kompetanse på tradisjonshåndverk i årene som kommer. Forslaget til strategi og program tar tak i denne utfordringen med eget innsatsområde for kunnskap og kompetanse, sier hun i pressemeldingen.

Hele utredningen skal være ferdig før jul, og Riksantikvaren skal løse oppdraget i tett samarbeid med Den norske kirke og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Lanserer arkitekturpris

Bodø kommune og Bodø næringsforum lanserer bebudet arkitekturpris. God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, sies det.

Publisert 27. juni 2022
F.v: Annelise Bolland (leder byutvikling i Bodø kommune), Marianne Siiri (arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune), Håkon Andreas Møller (leder for plan- og miljøutvalget i Bodø kommune og juryleder for prisen) og Merete Nordheim (direktør Bodø Næringsforum). Foto: Aleksander Ramberg/Bodø kommune

- Bodø er i sterk vekst og det oppføres mange bygg og anlegg med ulike arkitektoniske uttrykk og kvalitet. Det er viktig å framheve og øke forståelsen av god arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene fordi dette er med på å skape gode rammer for alle som bor og besøker byen, sier arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune, Marianne Siiri, til kommunens hjemmesider.

Prisen ble vedtatt i byens kommunestyre allerede i 2019, men deles første gang ut i 2022 grunnet pandemiforsinkelser. Formålet med prisen er å hedre byggverk og bygde omgivelser i kommunen, og er et samarbeid mellom kommunen og Bodø næringsforum.

- God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, og er av stor betydning for hvor mennesker velger å tilbringe sine liv. God arkitektur er uten tvil en attraksjonsbygger som vil være med på å tiltrekke ny arbeidskraft til regionen, sier Merete Nordheim, direktør Bodø Næringsforum.

Alle skal kunne foreslå kandidater til den årlige prisen, og den kan i tillegg til nybygg tildeles tilbygg, rehabilitering og transformasjon av bygg og anlegg.

Arkitektonisk uttrykk, materialbruk, detaljering, universell utforming, gjenbruk, miljøfokus og samspill med omgivelsene skal være kriterier for bedømming av prosjektene, heter det videre.

Håkon Andreas Møller (MDG) er første juryleder for prisen, og mener arkitektur påvirker oss mer enn vi tenker over til daglig:

– Jeg håper arkitekturprisen kan gi økt fokus på kvalitet i byutviklingen, både blant innbyggere og utbyggere, og at den bidrar til en levende og nysgjerrig debatt rundt hva som faktisk kjennetegner et godt bymiljø i Bodø, sier Møller til bodo.kommune.no.

Stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk startes

Kommunal- og distriktsdepartementet begynner arbeidet med en melding til Stortinget som skal drøfte utfordringene på boligmarkedet.

Publisert 24. juni 2022
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp)​ varsler ny stortingsmelding om boligpolitikk, våren 2024. Foto: Ragne B. Lysaker/ Senterpartiet

– Det er ikke tvil om at den sterke veskten i boligpriser gjennom mange år er en utfordring mange steder i landet, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.

Regjeringen ønsker seg nå en aktiv boligpolitikk, og har satt seg fire hovedsatsinger for boligpolitikken:

  • at flere skal få muligheten til å eie egen bolig
  • utvikle gode bomiljøer
  • legge til rette for å bygge flere boliger
  • ha en klimavennlig byggenæring

– Flere politikkområder spiller inn på hvordan boligmarkedet virker, og en helhetlig boligpolitikk krever at vi ser disse i sammenheng, sier Gjelsvik.

Meldingen skal etter planen først legges frem våren 2024, og departementet vil nå invitere til tematiske innspillsmøter som samler ulike aktører og fagmiljø fra hele landet, skriver Regjeringen.

– Bergens største parkmøbel

Bas-studenter med gigantisk utemøbel ved Solheimsvannet i Bergen.

Publisert 22. juni 2022
Utemøbelet «Svev», utarbeidet av studenter ved Bergen arkitekthøgskole (Bas), står nå ferdig ved Solheimsvannet i Bergen. Foto: Espen Folgerø

«Ved første øyekast minner «Svev» om en UFO-lignende gjenstand som nettopp har landet», skriver Bergensavisen om det nye prosjektet til andreklassestudentene ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas).

Utemøbelet «Svev» inneholder både bålpanne, solsenger og sittebenker og er laget som et sluttprodukt i kurset «klimakammer». Prosjektet er blitt til i samarbeid med Bergen kommune.

– Vi ønsket oss noe som kan være åpent hele tiden – en eller annen form for parkmøbel. Og vi er vel kommet frem til at dette må være byens største parkmøbel!, sier Tord Brudvik, arkitekt og prosjektleder i Bymiljøetaten, til Bergensavisen.

Student Trine Hansen er samme sted fornøyd med at det var nettopp hennes idé som ble valgt og bygget.

– Resultatet er veldig lik tegningen min, men mange detaljer er jo ikke tegnet - og disse måtte vi finne ut av sammen. Vil dette fungere, vil den kunne falle ned osv.... mange slike tekniske spørsmål har vært utrolig lærerikt å finne løsningene på. Jeg ser konsekvensene av min egen pennestrek på papiret, forteller Trine Hansen til avisen.

Debatt om dansk underbetaling

Fremdeles underbetaling av unge danske arkitektstudenter. – På tide med et endelig oppgjør, sier Forbundet Arkitekter og Designere (FOAD).

Publisert 21. juni 2022
Arkitektstudent Lasse Løvstrøm Madsen ble tilbudt en månedslønn på under 10.000 danske kroner da han ville prøve seg hos et arkitektkontor. Foto: Privat

Unge danske arkitekter går ut mot danske arkitektkontorer. De er kritiske til at arkitektstudenter fremdeles blir ansatt i «grovt underbetalte» fulltidsstillinger, en praksis som har pågått i mange år. Dette kommer frem i en lengre artikkel hos Byrummonitor.

En av studentene det danske nettstedet har snakket med, forteller om et kontor som ikke ville ansette ham før månedslønnen var kommet under 10.000 danske kroner.

– Det virker jo vanvittig. Hva er poenget med at jeg etter fire år i en utdannelse ville tjent dobbelt så mye hvis jeg var butikkmedarbeider hos Netto (dansk dagligvarekjede red. anm.), sier arkitektstudent Lasse Løvstrøm Madsen, til nettstedet.

Flere kilder bekrefter samme praksis, overfor Byrummonitor. Også fagforeningen Forbundet Arkitekter og Designere (FOAD) er tydelige på at denne form for underbetaling i dansk arkitektbransje må opphøre.

– Utnyttelse og underbetaling er en gammel og kjent debatt i hele bransjen. Arkitektkontorene har bare akseptert at det er ok å fastholde en praktikants lønnsnivå, selvom de reelt ikke er praktikanter og faktisk arbeider i fulltidsstilling eller ofte mer. Det er på tide med et endelig oppgjør med underbetaling og utnyttelse, sier Arne Ennegaard Jørgensen, direktør i FAOD, til Byrummonitor.

PBE mener NRK må ha mer plass

Plan- og bygningsetaten i Oslo mener NRK må kjøpe enda mer tomt på Ensjø for å få plass til sitt planlagte hovedkontor.

Publisert 21. juni 2022
En av forslagene Gottlieb Paludan Architects og White arkitekter tegnet tidligere i år til planinitiativet for nye NRK-kontorer på Ensjø i Oslo. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects

NRK kan måtte kjøpe enda flere eiendommer for å kunne realisere sitt planlagte nye hovedkontor på Ensjø i Oslo. Det kommer fram i Plan- og bygningsetatens (PBE) område- og prosessavklaring i forkant av oppstartsmøte for reguleringsarbeidet. Det var Estate Nyheter som først omtalte saken.

NRK kjøpte i 2021 tre eiendommer på Ensjø til en verdi av 800 millioner kroner. NRKs plan om å realisere 50.000 kvadratmeter på eiendommene Ensjøveien 3, 5 og 7, har PBE imidlertid ikke sansen for, og mener det bryter med tålegrensen for hva Ensjøs randsone klarer å håndtere.

PBE mener planområdet må utvides for at en utnyttelse som foreslått kan tilpasses nærområdet i tråd med overordnede føringer for stedet. Etaten mener at utbyggingen må inkludere de tilstøtende eiendommene, Ensjøveien 9-15.

«Vår vurdering er at disse tomtene er en forutsetning for at utviklingen av NRK i det hele tatt skal kunne gjennomføres, og at de må innlemmes i planområdet, og reguleres som del av planarbeidet», skriver PBE.

Det er Rodeo arkitekter og Nordic – Office of Architecture som utfører reguleringsarbeidet for NRK.

Prosjektdirektør Jon Espen Lohne i NRK sier til Estate Nyheter at NRK nettopp har mottatt område- og prosessavklaring til oppstartsmøte, og vil ikke kommentere hvorvidt NRK kan måtte kjøpe mer eiendom for å få bygget sitt nye hovedkontor på Ensjø.

– Jeg kan ikke kommentere dette nå. Det får vi eventuelt komme tilbake til, sier Lohne til Estate Nyheter.

White samarbeider med ukrainske arkitekter

White arkitekter har inngått en samarbeidsavtale med ukrainske Studio Zmist om gjenoppbygging og kunnskapsdeling.

Publisert 21. juni 2022
De ukrainske arkitektene Sergiy Todoriv, Markiian Maksymiuk, Yurii Maksymiuk, Solomiia Halayko og Orest Pidhaniuk fra Studio Zmist. Foto: Lilia Luchyshyn

Etter månedsvis med krig er store deler av ukrainske byer og infrastruktur ødelagt. Ukrainske Studio Zmist sendte derfor ut en forespørsel til enkelte europeiske kontorer i håp om å få til et samarbeid om gjenoppbyggingen av landet etter krigen.

White arkitekter var raskt på ballen, og har nå signert en samarbeidsavtale med det ukrainske kontoret. Avtalen legger til rette for et langsiktig samarbeid om arbeid og kunnskapsdeling, bygget på de to kontorenes ekspertise innen arkitektur og bærekraftig byutvikling.

– Snart kommer vi til å trenge å gjenoppbygge og utvikle ødelagte bygninger og byer. Vi må gjøre det samme, med kolleger i White og andre kontorer som må være klare til å samarbeide i nær fremtid. Vi tror samarbeid mellom ukrainske arkitekter og internasjonale kontorer kan være en vinn-vinn-situasjon akkurat nå, sier Markiian Maksymiuk, arkitekt og partner i Studio Zmist i en pressemelding.

Det handler ikke bare om å gjenoppbygge det som har blitt ødelagt, men også muligheten til å gjøre store endringer for en mer bærekraftig utvikling og rette opp gamle planleggingsproblemer, mener kontorene.

– Ukrainske arkitekter søker ikke samarbeid for å overleve, men for å være i stand til å gjøre ukrainske byer grønnere og mer bærekraftig, ikke bare reparere og gjenoppbygge dem i sin opprinnelige form, sier Carl Bäckstrand, nestleder og internasjonal direktør i White arkitekter.

Nå kan du søke Doga-merket

Årets søknadsrunde er åpnet, med frist 12. september.

Publisert 17. juni 2022
Fra fjorårets prisutdeling av Doga-merket. Foto: Sverre Chr. Jarild

Doga har åpnet årets søknadsrunde for Doga-merket, den årlige kåringen av virksomheter og utøvere som utmerker seg innen design og arkitektur. Doga-merket (tidligere Merket for god design) har vært utdelt siden 1965.

Vinnerne får presentere sitt prosjekt på den årlige prisutdelingen, foran ledere i design- og arkitekturbransjen og samfunns- og næringslivet for øvrig. Vinnerprosjektene blir også innlemmet i Dogas samling av eksempler som brukes for å fremme norsk design og arkitektur både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjekter innenfor alle design- og arkitekturdisipliner, samt alle bransjer og sektorer, kan få Doga-merket. Prosjektet skal være realisert/lansert og tilgjengelig i markedet – i Norge eller internasjonalt – før prisutdelingen i mars 2023. Dette gjelder ikke søkere til Doga-merket nykommer.

Les mer om Doga-merket og søk her.

Høyhusdebatt i Flåm

Planlegger 90 meter høyt hotell i turistbygden Flåm. Prosjektet vekker reaksjoner.

Publisert 16. juni 2022
Med 90 høydemeter over bakken kan man se for seg at det planlagte hotellet i turistbygden Flåm kan stikke godt ut av tåken og gi hotellgjestene utsikt til både fjelltopper og månelys. Arkitekt bak idéskissene er Jensen & Skodvin. Illustrasjon: Mir

Høyhusdebatten har nå inntatt Aurlandsfjorden – en fjordarm på sørsiden av Sognefjorden. I turistbygden, utgangspunkt for den kjente Flåmsbanen, skal hotellprosjektet «Varden» i Flåm etter planene, offentligjort denne uken, ruve 90 meter over bakken.

– Dette er et kinderegg, for det løser ikke arre romkapasiteten. Det løser også logistikkutfordringer vi har på kontor, konferanse, parkering, å få utvidet restauranten, og ønsket vi har om å få på plass et spa. Det vil også kunne gi rundt 40 flere helårstilsette, sa Øivind Wigand, ansvarleg for overnatting og servering i Flåm og hotelldirektør på Fretheim hotell, til sine ansatte mandag, ifølge Sogn Avis, som først dekket saken.

Hotellet skal ifølge NRK ha en kostnadsramme på en milliard kroner. Wigand vektlegger også arkitekturen i prosjektet. Det er Jensen & Skodvin som er arkitekt på prosjektet, mens Mir har stått for illustrasjonene.

– Det er veldig spennende arkitektur, og det vil være spektakulært både nasjonalt og internasjonalt. Vi snakker om et miljøbygg i stein og glass, og kanskje noe tre, sier Wigand til Sogn Avis.

Det tok imidlertid ikke lang tid før kritikken mot prosjektet kom. MDG Aurland er kritisk. Det samme er eiendomsutvikler Sverre Landmark. Han kaller prosjektet «stedsfremmende» i en oppfølger i Sogn Avis.

Også Heidi Kathrin Osland, daglig leder i Sogndal-kontoret 4B, er kritisk. Hun sier til samme avis at hun først lurte på om dette var et seriøst prosjekt.

– Jeg ble nysgjerrig, og lurte på hva dette var. Så tenkte jeg: Jøss. Her har dei sannelig tatt i, sier Osland, som så gir prosjektet karakteristikken «brutalt og dominerande.

Arve Tokvam, en annen av investorene bak «Varden», kontrer med at dette foreløpig bare er skisser, og at det er nå prosjektet skal utvikles og diskuteres. Dessuten:

– Eiffeltårnet skapte også debatt. Det var mange som ville rive det, men de snakker ikke om det nå lenger Og det å si at det er brutalt vet jeg ikke helt. Se på veianleggene rundt oss. [Der] kan vi snakke om brutalitet. Dette har ikke den dimensjonen, sier Tokvam til Sogn Avis.

Sterk tredjeplass i Roma

Norske Resell + Nicca rangert på tredjeplass i arkitektkonkurranse for Maxxi Museum i Roma.

Publisert 15. juni 2022
Resell+Nicca ble rangert på tredjeplass i en konkurranse om tilbygg for Maxxi-museet i Roma. Illustrasjon: Resell+Nicca

Oslo-kontoret Resell+Nicca, ledet av arkitektene Olav Resell og Nicca Gade Christensen, ble under en pressekonferanse i Roma tirsdag ettermiddag rangert på tredjeplass i en åpen internasjonal arkitektkonkurranse for et nybygg tilknyttet Maxxi Museum.

Museet er et nasjonalt museum for samtidskunst, arkitektur og fotografi i Flaminio-området i Roma. Det holder til i en bygning tegnet av arkitekt Zaha Hadid i 2010. Den nye delen av museet, som konkurransen omhandlet, skal inneholde fremtidsrettede kunstlaboratorier for konservering og teknologisk nyvinning, undervisningsarealer, samt utadrettede og tilgjengelige oppbevaringsarealer for moderne kunst.

Konkurranseutlysningen ble bredt omtalt internasjonalt i februar og mottok 103 konkurransebidrag. I tillegg til nybygget skulle man i konkurransen finne løsninger for en større park inne på museumstomten – som et ledd i museets ambisjon om å bli en grønnere og mer bærekraftig institusjon.

– Vårt prosjekt preges av to markante utkraginger i statisk balanse, der den fremre åpner for etableringen av et overdekket inngangstorg og en størst mulig park, mens den bakre sørger for et skjermet og overdekket driftsområde. En åpen og vertikalt organisert foajé gir besøkende nærkontakt med aktivitetene i huset, og forbinder parken med en frodig takterrasse med utsikt over museumsområdet, forklarer Resell i en epost til Arkitektnytt.

Følgende kontorer ble rangert som vinnere i konkurransen:

1. premie: LAN (Frankrike/Italia)

2. premie: Vacuum (Italia)

3. premie: Resell+Nicca (Norge)

4. premie: Arquivio Architects (Spania)

5. premie: Galar Velaz Gil Arquitectura (Spania)

Vinnerbidragene vil bli stilt ut i Maxxi-museet i september/oktober, og den endelige juryrapporten vil være klar i midten av juli.

Køben uten biler

For første gang bygger København boliger uten parkeringsplasser. – Kommer til å se mer av dette, sier lokalpolitiker.

Publisert 15. juni 2022
Nytt byggeprosjekt ved Nuuks Plads i bydelen Nørrebro, København, skal bygges uten parkering. Illustrasjon: Metroselskapet

Nytt boligprosjekt ved Nuuks Plads i Nørrebro, København, skal bygges uten krav til parkeringsplasser, melder danske Berlingske, gjengitt av Byrummonitor. Nå varsler Københavns politikere at dette kan bli den nye normalen i den danske hovedstaden.

– I nye byutviklingsområder kommer vi til at se mer av dette her, sier Christopher Røhl, gruppeformann fra Radikale Venstre i Københavns Borgerrepræsentation – byens øverste politiske myndighet, til Berlingske.

Boligprosjektet like ved metrostasjonen er på 10.000 kvadratmeter og politikerne innfører her det de omtaler som en «nullform for parkering». I tillegg fjerner de tolv parkeringsplasser fra Nuuks Plads.

Overfor den danske avisen reagerer imidlertid beboere i området på planene. De mener politikerne ikke tar hensyn til beboerne og mener «de sender et signal om barnefamilier, med liv avhengige av bilen, ikke prioriteres politisk».

Åpner minnested på Utøya

Etter lang drakamp åpner det nasjonale minnestedet på Utøya førstkommende lørdag. Manthey Kula står bak utformingen.

Publisert 13. juni 2022
Førstkommende lørdag åpner det omstridte minnesmerke ved Utøya. Manthey Kula er arkitekten bak. Slik så prosjektet ut i april, 2022. Foto: Statsbygg

– Vi har hatt et nært samarbeid med arkitektene. Vi har blitt involvert hele veien og fått muligheten til å komme med våre konstruktive meninger om utformingen av minnestedet. Og det har blitt så fint, og det er noe vi kan være stolte av, sier Støttegruppa-leder Lisbeth Røyneland til NTB.

Minnestedet på Utøykaia består av 77 bronsesøyler – én for hver av de 77 personene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011.

Statsbygg har vært byggherre og arkitektkontoret Manthey Kula står bak selve minnesmerket, som de siste ni årene har vært gjenstand for atskilling debatt om både plassering og utforming.

Forslaget «Memory Wound» av kunstneren Jonas Dahlberg ble blant annet vraket i prosessen, og flere av Utøyas naboer har vært i en lang rettskonflikt med Regjeringen for å stanse utbyggingen. I februar 2021 tapte naboene søksmålet i Ringerike tingrett, og byggingen har dermed fortsatt.

Lørdag 18. juni blir det offisielt åpning med blant andre Kronprins Haakon og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til stede.

– Det er deilig at vi endelig kan åpne det nasjonale minnestedet. Det blir satt stor pris på blant de berørte, sier Støttegruppa-leder Lisbeth Røyneland til NTB.

Arkitekter på skisseprosjektet har i tillegg til Manthey Kula vært landskapsarkitekt Bas Smets og arkitekt og forsker Mattias Ekman, mens Holo & Holo har vært med som rådgivende landskapsarkitekt i detaljprosjekteringen.