Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Bli med på lydvandring!

Oslo arkitektur-triennale søker deltakere som vil være med i produksjonen av en lydvandring til høstens triennale.

Publisert 23. april 2019
Oppdag Oslo og bli med å lage lydvandring til ​Oslo arkitekturtriennale. Foto: zURBS

Deltakerne får være med på en oppdagelsesferd i Oslos gater. Utstyrt med en lydopptaker, en spill-manual og et kart, blir grupper på 4-5 deltakere oppfordret til å stille spørsmål ved bygninger, gater, mennesker og plasser de møter på sin vei: Hvordan vil du bo? Hva vil du gjerne se bygget her i 2052? Hvilke sosiale normer påvirker adferden din på dette stedet? Hvem har høyest stemme når det gjelder byutviklingen i dette området?

Samtalene, fortellingene og diskusjonene vil bli tatt opp via lydopptakerne, og lydfilene vil bli brukt til å skape en performativ lydvandring - et slags dokumentarteater hvor byrommet er scenen og publikum selv er med som formidlere av forestillingen. Lydvandringen blir en del av hovedprogrammet til Oslo arkitekturtriennale 2019 og vil også dokumenteres i en lydbasert utstilling på ROM for kunst og arkitektur. 

Det vil være to muligheter til å delta i produksjonen:

Lørdag 4. mai kl. 12.00-14.00. 

Lørdag 11. mai kl. 12.00-14.00.

Oppmøte: Oslo sentrum (sted kommer)

Vil du være med? Meld deg på her: https://bit.ly/2GhknEc. NB. Begrenset antall plasser. Første til mølla gjelder.

Prosjektet er et samarbeid mellom kunstnerkollektivet zURBS, Oslo arkitekturtriennale, Nasjonalmuseet og ROM for kunst og arkitektur.

Webinar om fersk klimarapport

I morgen legger Riksantikvaren fram en ny rapport om klimabelastninger ved rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger versus riving og nybygging.

Publisert 2. desember 2020
Villa Dammen, tegnet av arkitekt Ragnar Dahl, er et nyklassisistisk hus bygget i 1935. Da huset ble rehabilitert utarbeidet Asplan Viak, på oppdrag fra Riksantikvaren, en rapport om tiltakene som ble gjennomført. Rapporten, som er tilgjengelig på Byggogbevar.no, sammenlignet rehabiliteringen med å bygge nytt, samt med et scenario hvor ingen tiltak ble utført. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Sintef har på vegne av Riksantikvaren kartlagt hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger påvirker miljøet, skriver Riksantikvaren i en pressemelding.

Riksantikvaren presenterer resultatene fra rapporten under det digitale, gratisseminaret «Bærekraftig bevaring» torsdag, 3. desember.

Hva lønner seg?
Sintef har gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjonar om livssyklusanalyser for eksisterende bygninger, fra Norge og internasjonalt. De har også gjort en kvantitativ analyse av tolv norske og elleve internasjonale casestudier.

Undersøkelsen viser ikke bare at klimabelastningen reduseres når man gjenbruker bygninger, sammenliknet med å rive og bygge nytt. De potensielle, miljømessige gevinstene er «store ved rehabilitering og oppgradering».

Riksantikvaren mener at sluttresultatene av metastudiet med stor sannsynlighet er den bredeste sammenstillingen av denne typen internasjonal forsking som er gjort.

Webinaret er åpent for alle og varer fra 09.00 til 10.00. 

Lenke til arrangementet

Bevaring i Tønsberg

Arkitekt Eivind Hanch-Hansen etterspør en juridisk bindende plan og en kartlegging av bevaringsverdige bygninger i byen. Plansjef Elisabet Finne er positiv, men sier en kartlegging er «veldig ressurskrevende».

Publisert 30. november 2020
Snorres gate i Tønsberg sentrum var i sommer gjenstand for diskusjon om riving og bevaring. Foto: Peter Fiskerstrand/Commons.wikimedia.org

– Vi bør tilbake til tre-fire etasjer, sier Eivind Hanch-Hansen, daglig leder i arkitektkontoret Ark-Tellus, til Vestviken24.no.

Han mener at for høye bygg i sentrum av Tønsberg ofte ender med misforhold i uterommene. Arkitekten er kritisk til en utvikling av byen som han mener foregår mye på utbyggernes premisser. Nå etterlyser han en juridisk forpliktende og helhetlig plan for bygningene i sentrum.

Rivesaken i sentrum
Med utgangspunkt i en rivesak for et uthus i Berulfsengården, med adresse Storgaten 49, sier Hanch-Hansen at:

– Gamle bygninger er under konstant press, og vi mangler en overordnet plan for enkeltbygg og bygningsmiljøer.

Han mener det pågår en konstant kamp om de gamle bygningene i sentrum. En kamp som står mellom bevaring og utvikling.

Rivesaken har utløst debatt i kommentarfelt på Facebook, og her skriver Hanch-Hansen at han er særlig skeptisk til høydene på nye bygg i en by han mener ikke er «rigget» for bygg på seks til åtte etasjer.

– Helheten i de urbane miljøene er ferd med å forsvinne. Vi bør tilbake til tre-fire etasjer, sier han til Vestviken24.no.

Tønsberg bør se til Lillehammer, hvor de, ifølge Hanch-Hansen, er flinkere til å ta vare på struktur og høyder, samtidig som de tillater moderne arkitektur på en måte som henger sammen med det gamle.

Ingen planer for enkeltbygg
I Tønsberg mener Hanch-Hansen at private reguleringsplaner varierer mye på hvor godt de ivaretar helhet og sammenheng.

Elisabet Finne, plansjef i Tønsberg kommune, uttalte til Tønsbergs Blad, i forbindelse med riving av et hus i Snorres gate i sommer, at det er byplanen, med ulike soner for ulik grad av vern, som legger føringer i Tønsberg.

Men ifølge Finne er det ingen planer som går i detalj med vurderinger av enkelte bygninger.

– Å kunne lage en plan hvor man kartlegger enkeltbygg, ville være veldig positivt, men samtidig veldig ressurskrevende.

Hanch-Hansen bekrefter til Vestviken24.no at en bevaringsplan kan bli kostbar, men påpeker at alternativet er at den gamle byen forsvinner bit for bit.

– Har vi råd til å la være, spør han.

Arkitekten minner samtidig om at Tønsberg allerede har en DIVE-analyse, som synliggjør kulturmiljøers kvaliteter, muligheter og handlingsrom i by- og stedsutvikling, fra 2013.

Han mener man kan ta utgangspunkt i denne for å kartlegge, verdisette og sikre bevaring.

Ingels til Oslo Science City

Innovasjonsdistriktet Oslo Science City har funnet arkitekt. BIG (Bjarke Ingels Group) er imponert over ambisjonsnivået.

Publisert 26. november 2020
Foto: Mogens Engelund

– Det å knytte næringsliv og forskning tett sammen og skape et miljø som stimulerer nye ideer, har vist seg å være ufattelige innovativt. Dette området kan bli viktig for hele Norges konkurranseevne og fremtid, sier Bjarke Ingels til Aftenposten. 

Den danske stjernearkitektens kontor, Bjarke Ingels Group (BIG), er nå bekreftet som en av arkitektene som skal utarbeide en mulighetsstudie for det påtenkte innovasjonsdistriktet Oslo Science City, med beliggenhet fra Gaustad gjennom Blindern og Marienlyst til Majorstuen. Innovasjonsdistriktet skal bygges for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling i Norge. 

Det er Oslo kommune som sammen med Universitetet i Oslo, Helse Sør-Øst RHF, Oslo Cancer Cluster, Forskningsparken i Oslo, SINTEF, NGI, Studentsamskipnaden SiO, Oslo Pensjonsforsikring og Ferd står bak planene. 

– Oslo Science City skal bli et levende byområde. Det skal legges til rette for boliger og tusenvis av nye arbeidsplasser. Byliv og kulturtilbud skal gjøre dette til et attraktivt sted også etter at forelesningene er over og forskerne er ferdig på jobben, sier Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør for satsingen, til avisen. 

Til Aftenposten sier Ingels at han er imponert over ambisjonsnivået for Oslo Science City, og opplever planene som tidsriktige og «svært visjonære».

Også det norske arkitektkontoret A-lab skal være med i utarbeidelsen av mulighetsstudien, og daglig leder, Geir Haaversen, sier til avisen at kontoret vil trekke erfaringer fra utviklingen av Barcode, som også kontoret var en del av.

– Gullet er det som skjer i førsteetasje. Det folk elsker ved Grünerløkka og Bogstadveien, er livet og variasjonene på gateplan, mener Haaversen.

Hamar-pris til ASAS

ASAS arkitektur er tildelt Hamar kommunes byggeskikkpris 2020 for Toneheim Folkehøgskoles internater på Ridabu.

Publisert 25. november 2020
Foto: Fredrik Myhre

Prosjektet er et resultat av en 1. plass i en invitert og begrenset plan- og designkonkurranse i 2011. Byggetrinn 2 er ferdigstilt høsten 2020.

Juryen sier følgende om prosjektet:

«Prosjektet har et moderne formspråk i betong og massivtre, og utvendig kledning i Kebony. Oppstikkende takelementer med overlys spiller formmessig sammen med kirkespiret til Vang kirke. Alle husene er bygget som passivhus og har vannbåren varme. Prosjektet framstår som et forbilledlig eksempel på boliger med god tilpasning til omgivelsene, og har samtidig en moderne og spennende arkitektur, som innbyr til fellesskap rundt tunet. Dette er elementer som med fordel kan overføres til andre boligprosjekter. Lavt energiforbruk og økonomiske løsninger er også et kriterium som juryen har vektlagt.»

Årets Byggeskikkpris ble utlyst med temaet «Godt bomiljø». Juryen mottok i alt 70 forslag. Snekkerstufeltet borettslag fikk hederlig omtale.


Sniktitt på Viksjø-utstillingen

Nasjonalmuseets utstilling kunne ikke åpne, så da blir det digitale omvisninger og strømming av foredrag enn så lenge.

Publisert 25. november 2020
Høyblokka i Regjeringskvartalet, ca. 1960. Foto: Nasjonalmuseet/Harvik, Andreas

Utstillingen «Bevegelser i betong» skulle ha åpnet forrige uke i Nasjonalmuseet – Arkitektur, men er dessverre ikke tilgjengelig for fysiske besøk inntil videre på grunn av nye retningslinjer for smittevern. I stedet kan du oppleve Viksjøs arkitektur gjennom digitale omvisninger og strømming av foredrag.

Erling Viksjø, en av de viktigste norske arkitektene i etterkrigstida, var nyskapende gjennom sitt unike samarbeid med kunstnere som Picasso, Carl Nesjar og Hannah Ryggen, og kjent for prosjekter som Regjeringskvartalet, Hydro-bygningen, Elkem-bygget og Bakkehaugen kirke.

Sniktitt i Venezia

Få et innblikk i hva som skal skje på Venezia-biennalen i 2021.

Publisert 25. november 2020
Foto: Francesco Galli/La Biennale Di Venezia

Biennalen er utsatt ett år på grunn av covid-19. Det er for tidlig å si hvilken effekt dette vil ha på biennalens mange prosjekter og tema, men i mellomtiden kan man la seg glede av en serie «exciting sneak peaks» i form av intervjuer og korte videoer fra ulike lands bidrag. Her finnes også innslag om biennalens hovedtema «How will we live together?». Den fysiske biennalen åpner 22. mai 2021.

L2 og HUS i samarbeid

L2 Arkitekter AS i Oslo og HUS arkitekter AS i Trondheim ønsker å bygge et slagkraftig arkitektmiljø gjennom et strategisk samarbeid. 

Publisert 23. november 2020
Akrobaten bro i Bjørvika Foto: L2 Arkitekter

- Sammen vil vi møte fremtidens utfordringer i et stadig mer spennende og komplekst marked, sier Jon Flatebø, daglig leder i L2 og Øyvind Hegvik, daglig leder i HUS i en pressemelding.

De nevner FNs bærekraftmål og ambisjoner om fysiske omgivelser av høy kvalitet og sier: «Vi mener at arkitektfaget og arkitektrollen er sentrale i prosessen med å utvikle mange av svarene på disse utfordringene, og at vi må ta en større rolle i prosjektene og prosessene vi deltar i – og ikke minst i samfunnsdebatten. Helhet og prosess er to kjerneområder i vår fagkompetanse som arkitekter, som vi styrker gjennom vårt samarbeid.»

Samarbeidet innebærer at de to kontorene vil ha 60 arkitekter fordelt på Oslo og Trondheim.


Europa søker ideer

Europeisk idékonkurranse er åpen for bidrag. – Dette er en fantastisk mulighet til å vise seg frem og utvikle ideer og prosjekter, sier OAT-direktør Hanna Dencik Petersson. 

Publisert 20. november 2020
Future Architecture Call for Ideas 2021 ble utlyst denne uken. Her fra såkalt «Matchmaking Conference» i Ljubljana, Slovenia i februar, hvor 25 utvalgte fra 2020-utlysningen og Future Architecture Platform-institusjonene møttes. Foto: Iztok Dimc / FAP

For det europeiske samarbeidet Future Architecture platform er idékonkurransen Future Architecture Call for Ideas 2021 mer enn en konkurranse: «Det er en platform, som gir praktikere og konseptuelle tenkere en mulighet til uttrykke ideene sine og få dem sett og hørt,» skriver de i sin presentasjon. 

Fra og med 17. november og frem til 6. januar 2021 er det mulig å sende inn bidrag til konkurransen, som i år er gitt tittelen «Landscapes of Care». Temaet favner svært bredt og arkitekter, landskapsarkitekter, byplanleggere, designere, ingeniører, kunstnere, kuratorer og alle som jobber med formidling av arkitektur, eller som i noen som helst form jobber med arkitektur, er invitert til å bidra. 

Future Architecture Platform er et nettverk av 27 europeiske formidlingsinstitusjoner som jobber med å styrke den offentlige samtalen om arkitektur og byer på tvers av landegrensene. Oslo Arkitekturtriennale (OAT), som er det norske medlemmet av Future Architecture platform, jobber med formidlingen av konkurransen i Norge. 

–  Denne åpne utlysningen er en sjelden mulighet for uetablerte stemmer i feltet. Unge norske arkitekter, planleggere, kuratorer, forskere og andre med høye ambisjoner om å påvirke faget, utvide nettverket sitt og knytte kontakter utenfor landegrensene, har her en fantastisk mulighet til å vise seg frem og utvikle ideer og prosjekter i samarbeid med toneangivende arkitekturinstitusjoner i Europa. Vi ser at bidragsyterne som OAT og de andre medlemmene inviterer inn i sine programmer har stort utbytte av samarbeidene og ofte får nye oppdrag på bakgrunn av prosjektene, sier Hanna Dencik Petersson, direktør i Oslo arkitekturtriennale.

Ark-Tellus vant byggeskikkspris

Ark-Tellus har mottatt Larvik kommunes byggeskikkpris 2020 for Hytte Skaare på Lamøya ved Viksfjorden.

Publisert 17. november 2020
Foto: Ark-Tellus

Tønsberg-kontoret Ark-Tellus vant i helgen Larvik kommunes byggeskikkpris for 2020. Hytteprosjektet på Lamøya ved Viksfjorden ble bygget på resttomt i et etablert hytteområde, og ble plassert på toppen av en knaus. Arkitektene får likevel skryt for at hytta er tegnet slik at glir inn i naturen, og at silhuetten ikke bryter med horisonten i landskapsprofilen, sett fra sjøen. 

En krevende, men artig jobb, ifølge arkitektene: 

– Vi var opptatt av å plassere den slik at den skulle være minst mulig synlig og gjøre minst mulig ut av seg. Fra Viksfjord er det nesten ikke mulig å se den, sier Eivind Hanch-Hansen i Ark-Tellus til Østlands-Posten. 

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet at «arkitektens filosofi er at man skal finne det fineste stedet på tomta og IKKE bygge der. Derfor er store deler av hytta bygget slik at den henger over den skrånende delen av terrenget. Resultatet er mange gode uteplasser på begge sider av hytta, både solrike og skyggefulle».    

– Det er veldig hyggelig å få denne oppmerksomheten fra kommunen. Det viser at arbeidet vårt har betydning utover vår egen virksomhet, og at kommunen ser på arkitektur som viktig. Vi ble veldig glade for å prisen, sier arkitekt Hanch-Hansen i til avisen. 

I tillegg til hytta på Lamøy ble Bergene Holm AS sitt byggeprosjekt i Gamle Ravei 321 hedret med byggeskikkpris under den publikumsløse utdelingen i kulturhuset Bølgen i Larvik lørdag formiddag. 

Jostein Rønsen Arkitekter vant Rud vgs

Oslo-kontor vant konkurransen om nye Rud skole i Bærum. Brobygging er stikkordet.

Publisert 12. november 2020
Illustrasjon: Jostein Rønsen Arkitekter

Over 1,3 milliarder kroner er satt av i budsjettet til Viken fylkeskommunen for å gjøre om Rud videregående skole i Bærum til en av landets største. Dagens elevantall på 800 skal økes til 1300, som skal fordeles på en rekke yrkesfag og studieforberedende fag. Jostein Rønsen Arkitekter vant den inviterte konkurransen for skolen med forslaget «Brobygging».

Til Budstikka forteller Rønsen at den arkitektoniske opplevelsen på Rud vil bli noe helt spesielt, og at mangfoldet og størrelsen ved fremtidens Rud gjorde at arkitektene ble tvunget til å tenke nytt. 

- Å ta vare på den menneskelige skalaen ved en så stor og sammensatt skole ble helt avgjørende for oss, forteller Rønsen til avisen. 

Skolen vil bestå av sju bygninger, der fire er helt nye og tre renoverte. Byggene bindes sammen av sju broer, noe arkitekten mener blir unikt i norsk skolesammenheng. Rektor Geir Lindblad er også strålende fornøyd med vinnerprosjektet: 

- Tanken er at broene skal binde elever og fag sammen. Skolen vår blir mye mer enn et skolebygg. Dette blir en arena for kultur og idrett for hele nærmiljøet, sier Lindblad til Budstikka. 

Skolen vil til sammen dekke 30 000 kvadratmeter av tomten på nærmere 55 000 kvadratmeter, og hvert av husene skal ha ulikt preg og forskjellig funksjoner. Budsjettet fra fylkeskommunen er på 1,31milliarder NOK, men tidspunkt for riving, bygging og ferdigstillelse er ennå ikke bestemt, ifølge Budstikka. 

Jostein Rønsen Arkitekter står også bak den pågående ombyggingen av Bleiker videregående skole i Asker.

Nedgang i ledigheten blant arkitekter

Afag rapporterer om en svak nedgang i ledighetstallene i oktober.

Publisert 11. november 2020

Det totale antallet ledige arkitekter og landskapsarkitekter i oktober var 448, melder Afag (Arkitektenes fagforbund) på sine nettsider. Det totale antallet ledige har sunket fra 499 i september til 448 i oktober.

«Vi ser positivt på utviklingen tross fortsatt høye ledighetstall blant arkitekter i Norge,» heter det.

Tilbake til før pandemien
Antallet helt ledige arkitekter har gått fra 210 i september til 217 i oktober. I samme tidsrom har antallet delvis ledige gått fra 273 til 220.

Landskapsarkitektene hadde i oktober syv helt ledige og fire delvis ledige. Det betyr at de nå er tilbake på samme nivå som før koronautbruddet.

Tallene for oktober 2020 viser allikevel en økning i det totale antallet ledige arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter, sammenlignet med samme tid i fjor. I oktober 2019 var det 129 helt ledige, mot 448 i år.

Afag mottar månedlige ledighetstall fra Nav, nyutdannede er ikke inkludert.  

Holon vant friluftsbygg utenfor Haugesund

Holon Arkitektur vant invitert konkurranse for Friluftsrådets nye hovedkontor på Karmøy med konseptet «Tarpe Diem».

Publisert 10. november 2020
Illustrasjon: Holon Arkitektur

Friluftsrådet skal bygge nytt hovedkontor for Friluftsrådet Vest på Lindøy i Karmøy kommune. Nå er det klart at Holon Arkitektur vant den inviterte konkurransen med «Tarpe Diem», et konsept som ifølge en pressemelding tar «aktiv stilling til at det vi bygger skal gi mer tilbake enn det vi tar».    

«Bygget forsterker de stedsegne kvalitetene, samtidig som det i utstrekt grad understreker friluftsrådets visjon,» heter det videre. Konseptet kombinerer den gamle kåten, gammen og potetkjelleren, med teltet og tarpen, og som en gammel torvtekket gravhaug ligger den plassert på kollen med utsikt utover stranden og fjorden. 

- Vi ble forelsket i oppgaven og konseptet. Prosjekter som dette ligger vårt hjerte nært, sier arkitekt Roald Bø hos Holon til Haugesunds Avis. 

Bø og Holon har tidligere tegnet Flokehyttene på Ryvarden, som beskrives som unike overnattingsopplevelser i havgapet.  

Juryen har bestått av seks medlemmer, med styreleder Astrid Larsen i spissen, og mener at vinnerkonseptet er et «tydelig konsept forankret i et kjent friluftslivs-bygge-prinsipp, og kan karakteriseres som et signalbygg som fanger stedets topografi, forsterker det og utnytter tomtens potensialer».