Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Veidekke får milliardoppdrag i regjeringskvartalet

Veidekke har fått i oppdrag av Statsbygg å bygge kjelleren under det nye regjeringskvartalet i Oslo. Entreprisen er verdt 2,1 milliarder kroner.

Publisert 9. september 2021
Det kommende regjeringskvartalet får kjeller til 2,1 milliarder. Illustrasjon: Team Urbis

Oppdraget innebærer prosjektering og bygging av kjeller i to etasjer med omfattende grunn-, betong og tekniske arbeider, heter det i en pressemelding.

Veidekke inngikk allerede i oktober 2019 en samspillsavtale om kjelleren med Statsbygg, og skriver at de i mellomtiden er blitt godt kjent i området gjennom oppdragene med å rive to ødelagte regjeringsbygg og oppføring av et kjellerråbygg under D-blokka. Å ferdigstille dette råbygget inngår i det nye oppdraget i tillegg til å bygge nytt to-etasjes kjellerbygg på totalt 15.000 m2 under store deler av det nye regjeringskvartalet.

Kontrakten er verdt 2,1 milliarder uten merverdiavgift.

- Vi har hatt en lang og god samspillsfase med Statsbygg og involverte samarbeidspartnere hvor prosjektet har blitt gjennomarbeidet og planlagt for en optimal byggeperiode. Oppdraget passer også svært godt til vår kompetanse i anlegg- og byggevirksomheten med omfattende arbeider i grunnen, bygging av betongkonstruksjoner og styring av tekniske underentreprenører, sier konserndirektør Øivind Larsen i Veidekke Infrastruktur i pressemeldingen.

Byggearbeidene er planlagt fullført i februar 2025.

Avviser forslag til byarkitektløsning

Rådet for byarkitektur i Oslo er ikke fornøyd med Plan- og bygningsetatens forslag til hvordan stillingen som byarkitekt skal organiseres.

Publisert 24. september 2021
Rådet for byarkitektur i Oslo, ledet av Tanja Lie, avviser Plan- og bygningsetatens forslag til byarkitektmodell. Et av forslagene er at rådslederen skal fungere som byarkitekt. Foto: Lars-Ludvig Røed/Byliv

Arbeidet med å få på plass en byarkitekt i Oslo skrider langsomt videre. Etter forslag fra Plan og bygningsetaten (PBE) har Rådet for byarkitektur tatt stilling til to ulike alternative byarkitektmodeller: å opprette en byarkitektstilling innenfor PBE, eller å la lederen for Rådet for byarkitektur fungere som byarkitekt.

Rådet, som ledes av Tanja Lie, har imidlertid ikke klart å finne en god løsning innenfor rammen som var gitt. «Rådet mener at ingen av de to foreslåtte alternativene i tilstrekkelig grad gir den uavhengigheten den nye rollen trenger for å bli troverdig og handlekraftig. Rådet ønsker å diskutere dette i et eget særmøte, før det kommer tilbake med en innstilling», lyder uttalelsen fra rådsmøtet 31. august.

Referat fra møtet ble offentliggjort fredag 24. september. Det var i februar 2020 at bystyret i Oslo fattet vedtak om at byrådet skulle vurdere behovet for en egen byarkitekt.

Tredje boligsektor drøyer

Byrådet i Oslo lovet å få på plass en tredje boligsektor, men prioriterer det ikke i neste års budjsett.

Publisert 23. september 2021
Oslo-byråd for byutvkling Hanna E. Marcussen (MDG) lover kun 10,7 millioner til pilotprosjekter i tredje boligsektor i 2022. Foto: Sturlason

Å innføre en såkalt tredje boligsektor var et av det sittende byrådets viktigste løfter i valgkampen i 2019. Da byrådet i Oslo i går la fram sitt budsjettforslag for 2022 var det satt av 10,7 millioner til pilotprosjekter i tredje boligsektor.

—Det er et viktig politisk mål for byrådet å bidra til at flere grupper skal få mulighet kunne til å komme inn på boligmarkedet, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG), i en pressemelding.

Men beløpet som er foreslått innvilget er ikke nok til å få fortgang i sakene, mener opposisjonen. De er ikke heller ikke imponert over fremdriften. Marcussen kan, ovenfor Aftenposten, ikke love innflytting før i 2024.

Høyres gruppeleder Anne Haabet Rygg kaller forslaget «helt latterlig» i samme artikkel, mens Rødts gruppeleder Eivor Evenrud er overrasket over den manglende satsningen, og kaller det «overraskende puslete».

– Det ikke er den store oppskaleringen ennå. Men vi ser fra andre byer rundt omkring i Europa som har store tredjebolig-sektorer, at det har tatt tid. Og de har jobbet med det i mange år, innrømmer Marcussen til avisen.

Bergen vil ha park

Møllendalselven i Bergen får penger over bybudsjettet. Målet er en ny elvepark.

Publisert 22. september 2021
Området rundt Møllendalselven i Bergen skal nå bli park. Bergen kommune setter av fem millioner til foreberedende arbeid, melder Bergens Tidende. Foto: Aqwis/Wikimedia

I budsjettet for 2022 setter byrådet av 5 millioner kroner til arbeidet med Møllendalselven elve- og strandpark. Dette melder Bergens Tidende.

Beløpet er ment som begynnelsen på en investering på 92,5 millioner for å etablere et åpent friområde langs elven og i strandkanten.

Hva sluttprisen for elveparken langs Møllendalsveien blir er ennå usikkert: «Det pågår vurderinger knyttet til erverv, og arbeid knyttet til anskaffelse av supplerende miljøundersøkelser. Gjennom pågående arbeider vil det framkomme oppdaterte kostnadsanslag», heter det i budsjettet.

Møllendalselven er nederste del av et 7,9 kilometer langt vassdrag. Den renner ut i Store Lungegårdsvannet, like sør for området hvor ny bystrand og Lungegårdspark etableres.

Psyke på kontoret

Ny rapport fra Sintef viser at kontorplassens utforming kan dempe stress og hjelpe psykisk syke.

Publisert 22. september 2021
Utforming av arbeidsplassen kan dempe stress og hjelpe psykisk syke, viser en ny rapport fra Sintef. Foto: PxHere

Angst og depresjon er blant de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjon i Norge. Men riktig utforming av arbeidsplasser kan få psykisk syke tilbake i jobb, viser en ny rapport fra Sintef.

Det er et paradoks, når vi vet hvor stor andel av sykefraværet som skyldes psykisk sykdom, og at det kan være nokså enkelt å gjøre kontorarbeidsplassene bedre, sier arkitekt og seniorforsker Karine Denizou i Sintef, i en pressemelding.

Sammen med Høgskolen i Innlandet har Denizou gjennomgått tidligere forskning på fysisk miljø og psykisk helse. De har også intervjuet behandlere i NAV og helsevesenet som jobber med å få psykisk syke tilbake i jobb, i tillegg til designere og forskere med kompetanse på omorganisering og utforming av kontorarbeidsplasser.

Resultatet har blitt den nye rapporten «Universell utforming på kontorarbeidsplassen – omgivelser til støtte for personer med angst og depresjon». Her vektlegges det blant annet at begrepet «universell utforming» også bør gjelde en inkludering av mennesker med psykiske helseplager.

Selv om det ikke nevnes eksplisitt i byggereglene, er det naturlig å tolke begrepet universell utforming dithen at byggene skal utformes også for dem som lider av psykiske sykdommer, påpeker Denizou.

Fornøyde Nesna

Nesna kommune fikk 17 tilbud fra arkitektkontorer som vil jobbe med stedsutvikling.

Publisert 22. september 2021
Nordlandskommunen Nesna fikk 17 tilbud fra arkitektkontorer som vil jobbe med stedsutvikling på tettstedet Nesna. Stedet er kjent for at lærerutdanningen, underlagt Nord Universitet, er besluttet nedlagt. Foto: Nesna kommune

Nesna kommune i Nordland lyste ut et parallelloppdrag på stedsutvikling tidligere i år, og ved søknadsfristen har kommunen mottatt 17 tilbud fra ulike arkitektkontor som ønsker å bidra, melder kommunen i en pressemelding. Helgeland Blad har også omtalt saken.

- Vi har fått inn 17 knallsterke bidrag med spennende perspektiver på hvordan Nesna som sted kan utvikles. Vi er imponert over bredden og kvaliteten, sier Hanne Davidsen, ordfører i Nesna kommune.

- Det blir ingen enkel jobb, men vi skal velge to av bidragene, som best svarer ut våre forventinger og målsetninger og som gjerne har det lille ekstra, sier hun.

Nesna kommune ønsker å utvikle Nesna som et «inkluderende, spennende, bærekraftig og attraktivt sted som en del av omstilling», melder kommunen om bakgrunnen for oppdraget.

Det skal velges inntil to team «som gjennom tverrfaglig kompetanse og kreativitet skal løfte fram ideer og visualisere utviklingspotensialet for Nesna med stor grad av medvirkning fra befolkning og næringsliv». Søkelyset er på sjøfronten, funksjonelle og gode møteplasser i sentrum og tilrettelegging for utvikling av næring og trivsel for innbyggere og besøkende.

Parallelloppdragene er en del av omstillingen av Nesna, og skal støtte opp under utvikling av samfunnet og kultur og at Nesna når mål om 250 nye arbeidsplasser.

Flere partnere i Dark

Dark arkitekter tar opp fire nye assosierte partnere.

Publisert 22. september 2021
Ragnhild Foss Pedersen er en av de nye assosierte partnerne i Dark. Hun har jobbet i arkitektkontoret siden 2017. Foto: Dark Design Group

Dark arkiktekter har fått fire nye assosierte partnere, skriver kontoret i en pressemelding. De fire nye partnerne er Ragnhild Foss Pedersen, Eivind Bjørndalen, Sindre Andersen Gåsvik og Chamilla Reiersdal. Alle fire har erfaring med prosjektledelse og spisskompetanse innen urbanisme og bolig. Reiersdal er i tillegg leder for lokalkontoret til Dark i Drammen.

– Ved å ta inn de nye assosierte partnerne skal vi styrke satsningen på urbanisme og boligutvikling – områder hvor de fire allerede har vist seg veldig verdifulle. De er ressurspersoner med høye faglige og menneskelige kvaliteter, sier Arne Reisegg Myklestad, daglig leder i Dark arkitekter, i en pressemelding.

Kontoret har nylig lagt flere større prosjekter bak seg, blant annet Økern Portal i Oslo og 2020 Park i Stavanger. I tillegg er Meierikvartalet i Lillestrøm under utvikling. Kontoret er en del av Dark Design Group, et av Norges største tverrfaglige arkitekt- og designselskaper, med over 160 ansatte i Oslo, Stavanger, Drammen og Fredrikstad.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Gnist-vinnere

Lebesby, Vang og Lund gikk til topps i Dogas Gnist-program. Møteplasser står sentralt i løsningene for det tre distriktsprosjektene.

Publisert 22. september 2021
Tegning fra prosjektet «Klynga på Klokkarhaugen» – Et bolig- og næringskonsept med tilhørende møteplasser i Vang kommune. Illustrasjon: Prosjektteamet

En møteplass som kobler ungdom og hjørnesteinsbedrifter i Lund, Rogaland. En kraftfull sentrumsklynge i Vang, Innlandet. Fysiske og digitale moduler for kompetanse og samhandling i Lebesby, Finmark. Disse tre prosjektene gikk til topps i årets Gnist-program.

– De tre vinnerprosjektene i Lund, Lebesby og Vang er strålende eksempler på hva som skjer når designere, kommuner og næringsliv finner sammen. Mange kommuner i Norge strever med de samme utfordringene, og jeg tror overføringsverdien fra disse tre løsningsforslagene er enorm, sier Malin Kock Hansen i Doga, i en pressemelding.

Gnist er et innovasjonsprogram for kommuner som vil jobbe på nye måter med steds- og næringsutvikling. Programmet er initiert av Design og arkitektur Norge (Doga) og Nordic Edge.

For Vang kommune har Gnist-programmet vært viktig. Her var det konseptet «Klynga på Klokkarhaugen» som gikk til topps. Vinnerbidraget foreslår en omstart for Vang sentrum, med det som omtales som et «robust og fleksibelt bolig- og næringskonsept med tilhørende møteplasser».

– Vang kommune har i mange år jobbet målrettet med bygdeutvikling. Gnist-programmet har gitt oss verdifull kunnskap om hvordan vi kan arrangere innovasjonskonkurranser, og hvordan det kan skape engasjement og nytenkning, sier Ingeborg Lunde, arealplanlegger i Vang kommune, i pressemeldingen.

Milliardsmell for universitetsbygg

Livsvitenskapsbygget til Universitet i Oslo kan bli ett år forsinket og 5 milliarder kroner dyrere enn antatt.

Publisert 21. september 2021
Livsvitenskapsbygget blir arbeidsplass for over 1 600 ansatte og 1 600 studenter som skal drive med forskning og undervisning innen livsvitenskap, medisin, kjemi og farmasi. Illustrasjon: Ratio arkitekter/KVANT/UiO

Nok et offentlig byggeprosjekt blir dyrere enn planlagt. Denne gangen er det livsvitenskapsbygget på Blindern i Oslo som blir 5 milliarder kroner dyrere, melder Aftenposten. Totalpris er nå beregnet til 11,6 milliarder.

Bygget, som hadde byggestart i 2018, skal huse huse fagmiljøer innen livsvitenskap, kjemi og farmasi. Det har lenge vært byggestans på grunn av utfordrende grunnforhold og uenighet om hvem som skulle ta ekstrautgiftene for grunnforholdene. Dette ble løst i sommer da Oslo universitetssykehus (OUS) ble med på prosjektet.

Livsvitenskapsbygget skal nå også huse forsknings- og laboratorielokaler for OUS og blir da 12.0000 kvadratmeter større. Dette er, ifølge Henrik Asheim (H), minister for forskning og høyere utdanning, hovedgrunnen til den betydelige kostnadsøkningen.

Prosjektet skulle først stå klart høsten 2026. Nå anbefales det at forventet ferdigstillelse skyves til 2027, skriver Aftenposten.

Anlegget blir, ifølge Universitetet i Oslo, «hjertet» i den planlagte livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Science City.

Munch sliter med klimaet

Det nye Munchmuseet vil ha klimaanlegg på taket, men får nei av Plan- og bygningsetaten. PBE mener det vil ødelegge byggets særegne visuelle og arkitektoniske uttrykket.

Publisert 20. september 2021
Munchmuseet trenger et ekstra klimaanlegg, men får ikke lov av PBE til å sette anlegget på taket. Foto: Adrià Goula

Munchmuseet frykter at klimaanlegget ved det nye museet i Bjørvika ikke vil tåle sommervarme og rekordbesøk. Derfor har de søkt Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune om å installere et klimaanlegg i reserve, fem såkalte tørrkjølere, på taket av den nye museumsbygningen. Kjølerne vil ha en høyde på 1, 6 meter og ha samme farge som museets aluminiumskledning. Det var Avisa Oslo som først skrev om saken.

«Det nye Munchmuseet skal være et utstillingssted for mange av verdens mest verdifulle kunstverk. Det er derfor en grunnleggende forutsetning at bygningen kan garantere tilfredsstillende klimatiske forutsetninger», heter det i museets begrunnelse til Plan- og bygningsetaten.

Nå får imidlertid Munchmuseet et tydelig nei fra PBE, skriver Avisa Oslo. Begrunnelsen er at det vil ødelegge byggets «særegne visuelle og arkitektoniske utrykk», heter det i artikkelen.

I svaret fra PBE står det blant annet følgende: «Arkitekturpolitikken for Oslo kommune nevner spesifikt det nye Munchmuseet som et byggverk av nasjonal betydning, som vil få samme rolle i folks bevissthet som Operaen allerede har i dag. Forslaget om tørrkjøler på tak er problematisk både med hensyn til omgivelsene og for selve byggets utforming som et signalbygg med en sluttet form».

Det er fremdeles uklart hva Munchmuseet nå vil gjøre med saken. En mulighet er å klage beslutningen til PBE inn for Statsforvalteren. En annen mulighet er å finne en alternativ plassering av ventilasjonen.

Fremtidens hjem

Obos utforsker fremtidens løsninger i hjemmet. Deres fremtidlaboratorium på Vollebekk, Oslo åpner denne uken.

Publisert 20. september 2021
Prosjektleder Ørjan Hurv (t.v.) og daglig leder Ingemund Skålnes i Obos Living Lab på Vollebekk i Oslo. Foto: Nadia Frantsen

Tirsdag 21. september åpner Obos Living Lab på Vollebekk i Oslo. Laben blir en testarena, hvor vanlige folk skal leve og bo. Fordelt på 34 leiligheter i seks etasjer, skal de teste ut fleksible løsninger, teknologi og nye muligheter for fellesskap og deling. Det er et tverrfaglig team som har jobbet frem konseptet. Hanna Marcussen (MDG), byråd for byutvikling, vil stå for den offisielle åpningen.

Ingemund Skålnes, daglig leder for Obos Living Lab, forteller i en pressemelding at det etter lang planlegging skal bli spennende å komme i gang med prosjektet:

– Dette skal bli i et godt sted å bo for den entusiastiske gjengen som flytter inn, og samtidig en arena hvor beboerne skal være med å teste ut nye teknologiske, sosiale og fysiske løsninger. At beboerne er så engasjerte og nysgjerrige, er helt sentralt for å lykkes. Vi går inn i dette med åpent sinn og få svar. Og håper funnene vi gjør de kommende årene, vil være viktige bidrag når framtidens hjem skal utvikles, sier Skålnes.

I Obos Living Lab har etasjene forskjellige temaer, slik at man kan teste ut ulike boløsninger i leilighetene og fellesarealene. I første etasje er det fellesrom med innvendig hage, kjøkken og uterom i bakgården. I andre etasje handler det om deling. Alle har egne private rom, mens kjøkken, hage og oppholdsrom er felles. I etasjen over er det leiligheter med fleksible planløsninger. Her kan møbler og vegger enkelt flyttes og tilpasses ulike behov. I de tre øverste etasjene er det leiligheter med planløsninger som er vanlige i dag. Her skal det testes ut teknologiske løsninger og nye tjenester sammen med andre aktører i bransjen.

Disse kan vinne Oslo bys arkitekturpris

De tre finalistene i Oslo bys arkitekturpris er Deichman Bjørvika, Stasjonsalmenningen sør og Vinslottet.

Publisert 17. september 2021
Stasjonsalmenningen sør er en av finalistene til Oslo bys arkitekturpris. Foto: SLA Kraftwork

Det står mellom Deichman Bjørvika, Stasjonsalmenningen sør og Vinslottet på Hasle når Oslo bys arkitekturpris skal deles ut. De tre finalistene ble offentliggjort torsdag. Disse er innstilt av Rådet for byarkitektur og Byutviklingsutvalget, som skriver følgende om de tre utvalgte:

Arkitekturen i Deichman Bjørvika uttrykker åpenhet og likeverd. Bygningen har vakker materialitet, stor idérikdom, og er blitt en sterk og tydelig karakter i havnen. Biblioteket er blitt et eventyr å besøke. Arkitekter: Lund Hagem og Atelier Oslo. Landskapsarkitekt: SLA. Interiørarkitekt: Scenario.

Stasjonsallmenningen sør er det sentrale byrommet og samlingspunktet i den nye bydelen Bispevika. Det er et formmessig gjennomarbeidet, generøst og innbydende sted som oppfyller sin rolle som sosialt byrom på en forbilledlig måte. Landskapsarkitekt: SLA.

Det vernede Vinslottet på Hasle er et fantastisk sosialt midpunkt, og et godt eksempel på at gammel industri er transformert til et sammensatt bomiljø med variert handel. Dette bør inspirere flere arkitekter, byggherrer og tiltakshavere. Arkitekt: Kristin Jarmund arkitekter. Landskapsarkitekt: Grindaker AS Landskapsarkitekter

Vinneren vil offentliggjøres og prisen vil bli delt ut av ordføreren i Oslo rådhus 14. oktober 2021.

Sandberg til White arkitekter i Oslo

White arkitekter satser på landskapsarkitektur og har ansatt landskapsarkitekt og NLA-president Pål Dixon Sandberg.

Publisert 16. september 2021
Pål Dixon Sandberg skal lede landskapsteamet ved Oslo-kontoret til White arkitekter. Foto: Pål Dixon Sandberg

Sandberg skal lede landskapsteamet ved Oslo-kontoret. Han kommer fra Dronninga Landskap, og er president i Norske Landskapsarkitekters forening (NLA).

- Vi er svært heldige som har fått Pål med på laget. Han inngår i vår lokale ledergruppe og hans faglige dyktighet, erfaring og innsatsvilje er med på styrke både team, prosjekt og fokus fremover, sier Sofie Galåen Bentzen, daglig leder i White arkitekter Oslo, i en pressemelding.

White arkitekter jobber for tiden med blant annet bystrand og ny Lungegårdspark i Bergen. Sandberg får en ledende rolle i dette prosjektet.

- Jeg ser virkelig frem til dette arbeidet. Fremtidens urbanisering kan ikke forstås uten en dypere kunnskap om landskapet og forutsetninger på stedet. At vår nest største by, Bergen, velger å bygge en ny stor folkepark er jo intet annet enn en stor begivenhet, sier Sandberg.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no