Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Dark åpner i Stavanger

Dark Gruppen tilbyr nå full prosjektering og planleggings-kompetanse i Stavanger.

Publisert 11. april 2019
Partnere i Dark Stavanger (f.v) Sigurjon Geir Gunnarsson og Gunn Elin Smørdal Birkenes. Foto: Dark Gruppen

Dark Gruppen er i dag et av landets ledende arkitektmiljøer og leverer i hele fagets bredde, gjennom selskapene Dark arkitekter, Zinc interiørarkitekter og Lark landskap. På nyåret åpnet gruppen en ny avdeling i Stavanger med navn DARK Stavanger, og huser foreløpig ti ansatte med full prosjektering og planleggingskompetanse innenfor arkitektur og plan, landskap, interiør og 3D/visualisering/VR, heter det i en pressemelding.

– Dark Gruppen samler på de beste menneskene. Det å kunne spille på over hundre arkitekter og planleggere gir oss et enormt fortrinn i alle konkurranser og prosjekt. Vi er et fullverdig kreativt team uten å tilhøre et ingeniørfirma. Det gir oss mulighet til å være helt uavhengige og gir mulighet til å jobbe med konsulenter som vi har god erfaring med eller som passer til det spesifikke prosjektet. Vi satser på tverrfaglighet og ønsker å ha alle arkitektfagene med i planleggingen helt fra starten av. På denne måten kan vi unngå unødvendige misforståelser ettersom det er kjennskap til prosjektene fra starten av. Det er avgjørende for interiørarkitekt og landskapsarkitekt å komme tidlig inn i alle prosjekt der det er naturlig med involvering, og med et oppstartsmøte med alle som bør involveres sparer vi mye tid. Vi har erfaring med breeam nor prosjektering av bygg, og breeam community planlegging, noe som gjør oss godt rustet til å tenke bærekraftig, sier daglig leder og arkitekt Gunn Elin Smørdal Birkenes som sammen med Sigurjon Geir Gunnarsson utgjør partnerne i Dark Stavanger.

Den nystartede avdelingen hevder det ligger et stort potensial i utvikling av bysentrene og langs bybåndet mellom Stavanger og Sandnes.

– Når byen skal fortettes, må utviklingen baseres på kvalitet og en vilje til å skape god arkitektur og flotte felles uterom for alle byens innbyggere. Gode prosesser hvor lokale ressurser videreutvikles og suppleres med nye prosjekter med høy kvalitet vil være avgjørende for å skape et attraktivt regionsområde. Samtidig vil riktig planlegging gjøre tilværelsen mer opplevelsesrik for alle. Dark Stavanger ønsker med sin tverrfaglige kompetanse å bidra i en positiv retning, sier Smørdal Birkenes i pressemeldingen.

Spisser fagområdene

Nordic omstrukturerer ledelsen som ledd i en strategisk videreutvikling av firmaets satsningsområder.

Publisert 6. mai 2021
- Vi spisser fagområdene våre ytterligere for å kunne tilby et enda bedre sluttprodukt til kundene våre, sier daglig leder i Nordic, Eskild Andersen. Foto: Nordic – Office of Architecture

Nordic – Office of Architecture har det siste året jobbet med struktureringen av ledelsen i selskapet, og skriver i en pressemelding at de vil spisse fagområdene sine.

Samtlige av de nye lederne er partnere i selskapet, og har hatt ledende roller innen sine markedsområder i lang tid.

- Vi spisser fagområdene våre ytterligere for å kunne tilby et enda bedre sluttprodukt til kundene våre. Vi har alltid vært opptatt av å levere kvalitet i alle ledd og ser at fremtiden vil kreve mer spesialisering og utvikling innen hvert enkelt felt. Denne omstruktureringen er et grep vi tar for å sikre at vi fortsetter å være frempå, sier Eskild Andersen, arkitekt og daglig leder i Nordic.

Bjørn Olav Susæg går nå inn som leder for infrastruktur i Nordic; Johannes Eggen er valgt til å lede Nordics helsesatsing; Diana Cruz blir leder for firmaets urbansimeavdeling; John Arne Bjerknes skal lede de samlede satsningsområdene bolig, næring og interiør og Thomas Fagernes trer inn i stillingen som leder for konkurranse, som også innbefatter markedsføring og kommunikasjon.

Grunnlegger av Nordic, Gudmund Stokke, trer ut av ledergruppen, men fortsetter faglig arbeid og som styremedlem.

- At vi spisser oss enda mer betyr ikke at det er slutt på internt samarbeid på tvers av markedsområdene våre. Dette er noe vi alltid har sett som veldig verdifullt og som vi kommer til å oppfordre til videre. Vi beholder fleksibiliteten, men sørger for en klar lederstruktur på toppen som får ansvar for å drive den strategiske satsningen i hvert sitt markedsområde fremover, sier Eskild Andersen i Nordic.

Ny lederduo i Arcasa

Arcasa arkitekter gjennomfører godt planlagt generasjonsskifte. Anne Cathrine Lund-Steigedal blir daglig leder og Frode Smørdal blir kreativ leder.

Publisert 6. mai 2021
Anne Cathrine Lund-Steigedal blir daglig leder og Frode Smørdal blir kreativ leder, når (f.v) Per Einar Knutsen og Per Erik Martinussen går over i nye roller i Arcasa Arkitekter. Foto: Katrine Lunke/Apeland

Etter 35 år med tospannet Per Einar Knutsen og Per Erik Martinussen i ledelsen, tar Anne Cathrine Lund-Steigedal og Frode Smørdal over som daglig leder og kreativ leder på arkitektkontoret Arcasa arkitekter, med rundt 70 ansatte. Samtidig vil selskapet øke spesialiseringen innen større utviklingsprosjekter, byutvikling og urbanisme, for å møte fremtidens muligheter og behov, heter det i en pressemelding fra Oslo-kontoret.

– Etter å ha ledet selskapet siden oppstarten i 1986, ønsker Per Einar og jeg å gå inn i nye roller. Med en erfaren partnergruppe var det enkelt å finne en ny duo som vil sikre videre drift og utvikling. Denne løsningen blir veldig bra både for selskapet og oppdragsgiverne våre, sier tidligere daglig leder Per Erik Martinussen.

Arcasa arkitekter står blant annet bak prosjekter som Rolfsbukta på Fornebu, Eufemias Hage, Millskvartalet, Karenslyst allé 49, Oslo K i Kværnerbyen og Parallell på Løren.

– Vi ser at både behovene og kravene til nye utviklingsprosjekter endres raskt og blir mer omfattende. For å bistå våre oppdragsgivere med å møte denne utviklingen og være i front, spisser vi vår satsing ytterligere. Vi vil fremover ha flere dedikerte medarbeidere som jobber med større utviklingsprosjekter, byutvikling og urbanisme. Vi er allerede et av kontorene i Oslo-regionen med flest reguleringssaker. Denne kompetansen, ytterligere spesialisering og fortsatt tett samarbeid mellom denne delen av selskapet og alle dem som realiserer prosjektene på bolig og næring, skal løfte kontoret vårt videre. Slik sikrer vi at våre oppdragsgivere fortsatt får gode løsninger med høy arkitektfaglig kvalitet, sier ny daglig leder Anne Cathrine Lund-Steigedal.

Lund-Steigedal er utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og har jobbet i Arcasa i 15 år. Frode Smørdal er utdannet ved NTNU Trondheim, og har jobbet i selskapet siden 2000.

Mens daglig leder selv tar ansvar for spesialisering innen næring, vil tre andre partnere gå inn som ledere for ytterligere tre spesialiseringer: Torill Solberg Wikstrøm blir leder for Bolig, Eivind Bing blir leder for Urban, mens Karsten Hammer Hansen vil lede spesialiseringen Konsept.

Når organisasjonsendringene trer i kraft fra 1. juni, vil selskapet også få flere nye assosierte partnere.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Norconsult kjøper dansk

Norconsult kjøper Rubow arkitekter i Danmark. Konsernet teller nå rundt 850 arkitekter.

Publisert 6. mai 2021
Norconsults konsernsjef Egil Hogna Foto: Johnny Syversen

Oppkjøpet av danske Rubow arkitekter vil føre til at Norconsult har over 170 arkitekter i Danmark, og blir dermed en av de største arkitektvirksomhetene i landet.

– Oppkjøpet betyr at vi rykker opp i øverste divisjon i dansk arkitektbransje. Jeg er sikker på at dette vil styrke oss internt og samtidig gi våre kunder økt verdi i form av høy arkitektonisk kreativitet og kvalitet, sier administrerende direktør Thomas Bolding Rasmussen i Norconsult Danmark i en pressemelding.

Rubow arkitekter vil beholde sitt eget navn, men de cirka 100 medarbeiderne blir en del av Norconsult-konsernet, som nå teller cirka 850 arkitekter totalt.

– Danmark er et viktig marked for Norconsult. Med de dyktige medarbeiderne fra Rubow arkitekter styrker vi oss ikke bare i Danmark, men i hele Norden. Dette vil skape positive synergier i hele konsernet, og oppkjøpet er helt i tråd med vår strategi om å utvide vårt nordiske fotavtrykk. Vi ser frem til å følge utviklingen videre, sier Norconsults konsernsjef Egil Hogna i meldingen.

Bygge uten å søke

Forskriftsendring gjør det mulig å bygge terrasser og små tilbygg på egen eiendom uten å måtte søke kommunen om tillatelse. Byggforskserien viser hvordan.

Publisert 6. mai 2021
Eksempler på tiltak som kan være unntatt søknadsplikt: terrasser, mindre tilbygg, mindre fasadeendringer, levegg/skjermvegg, innhegning/gjerde, forstøtningsmur og bearbeiding av terreng. Illustrasjon: Sintef

1. mai kom forskriftsendringen som innebærer at man kan bygge terrasser og små tilbygg på egen eiendom uten å måtte søke kommunen om tillatelse. Byggforskserien til Sintef beskriver detaljert hvilke tiltak som nå er unntatt fra søknadsplikten.

Den reviderte anvisningen 241.012 Mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt gir en detaljert oversikt over tiltak som er unntatt fra søknadsplikt etter plan- og bygningsloven (pbl) og byggesaksforskriften (SAK10), og hvilke betingelser som gjelder, heter det i en pressemelding fra Sintef.

Anvisningen beskriver hensyn og ansvar, og gjør rede for lovbestemmelser, forskriftskrav, regler og forutsetninger. Framgangsmåte ved nabomerknader og klagebehandling er også omtalt.

– Det blir nå mulig å sette opp terrasse på inntil én meters høyde med rekkverk uten å søke, og mindre tilbygg på inntil 15 kvadratmeter som kan brukes til beboelse og varig opphold, sier seniorrådgiver Anders Kirkhus i Sintef i meldingen.

Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, skal ikke føre til fare eller urimelig ulempe for omgivelsene eller allmenne interesser, heter det i forskriften. Kravet samsvarer med grannelova. Tiltak bør også være innordnet det som er sedvanlig på stedet og utformet med hensyn til strøkets karakter.

Byggforskserien 241.010 behandler søknadspliktige tiltak som krever ansvarlig foretak. Søknadspliktige tiltak der tiltakshaver selv kan søke er beskrevet i 241.013.

Større nordisk samhold

Byggevareleverandøren Cembrit vil lage møtepunkt for arkitekter fra de fire nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Publisert 5. mai 2021
To ganger i året vil Nordic Architect Panel samle bransjefolk fra Norden i en felles undersøkelse som avdekker den nyeste kunnskapen om arkitektur, design og byggeprosjekter i Norden. Foto: Cembrit

Nordic Architect Panel heter initiativet som tar sikte på å sette fokus på den nyeste arkitektkunnskapen og arkitektfagets rolle i byggenæringen. To ganger i året vil Nordic Architect Panel samle bransjefolk fra Norden i en felles undersøkelse som avdekker den nyeste kunnskapen om arkitektur, design og byggeprosjekter i Norden:

- Med Nordic Architect Panel ønsker vi å skape en fellesnordisk platform, hvor fagfolk fra alle deler av arkitektfaget får mulighet til å dele sitt syn på trender og tendenser i bransjen. Det kommer til å gi verdifull innsikt i arkitektbransjen på tvers av de nordiske landene, til nytte for hele byggebransjen, forteller Anne-Berit Gjerdingen, daglig leder i Cembrit i en pressemelding.

Ifølge Cembrit er oppgaven viktig fordi det vil skape bedre forståelse for den samlede nordiske arkitektbransjes behov og dermed gi inspirasjon til nordisk arkitektur:

- Når arkitekter i stigende grad føler seg forbigått i byggebransjens beslutningsprosesser, så tydeliggjør det behovet for en plattform som kan gjøre oss klokere på arkitektbransjen og nordisk arkitektur. Med Nordic Architect Panel får hele Nordens arkitektbransje en felles stemme og et sted for kunnskapsdeling og inspirasjon, som forhåpentligvis kan skape gjenklang i alle kriker og kroker av byggebransjen, sier Key Account Manager og arkitektrådgiver Linda Larsson-Levin, som til daglig ivaretar arkitektfagets interesser hos Cembrit i Norden.

Nordic Architect Panel gikk nylig ut med den første undersøkelsen på tvers av Norge, Danmark, Finland, og Sverige. Alle arkitekter, ingeniører eller rådgivere som ønsker å være en del av Nordic Architect Panels undersøkelser har mulighet for å bli en del av panelet, og planen er å få minimum 400 deltakere allerede i første runde.

Mer informasjon her.

Nytt styre i NIL

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening har avholdt landsmøte. Nytt styre ble valgt.

Publisert 29. april 2021
Monica Heck fortsetter som president i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening.

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) gjennomførte i forrige uke sitt landsmøte, der det blant annet ble valgt nye styremedlemmer til foreningen. Det deltok 68 stemmeberettigede med 27 fullmakter, til sammen 95 stemmer.

Visepresident Lene Utbjoe og styremedlem Henrikke Roll Heirung ble takket av etter innsats i styret gjennom henholdsvis tre og to år, mens Beata Brzoza fra Bergengruppen (tidligere vara) og Kaja Kosonen Geiran fra Oslogruppen ble valgt inn som nye styremedlemmer sammen med varamedlem Synnøve Sandøy fra Agdergruppen.

Disse går inn i styret sammen med gjenvalgt president Monica Heck og de gjenvalgte styremedlemmen, Urd Schjetne og Fredrik Torsteinsen.

Landsmøtet godkjente også en Strategi og handlingsplan 2021-2023, med fokus på politisk påvirkning, bærekraft, å støtte medlemmene og fremme profesjonen.

Sak om direkte medlemskap i NIL for søkere med bachelorgrad - og håndheving av NILs regelverk i forbindelse med bruk av varemerket MNIL®, ble diskutert i egne grupper, og et stort flertall (91) stemte for å opprettholde dagens opptakskrav. Blant annet for å sikre at NIL likestilles med NAL og NLA - og fortsatt fokus på å opprettholde profesjonens rettmessige posisjon i bransjen. Innspillet om automatisk opptak i NIL etter bachelor-studie og utredning på valg av tittel ble derfor ikke behandlet.

I innspill til landsmøtet 2021 ble det krevd at NILs styre skal håndheve vedtektene og retningslinjene for bruken av merkevaren MNIL konsekvent. Da vedtekter og retningslinjer ikke kan ha tilbakevirkende kraft ble det på årets landsmøte vedtatt at NILs retningslinjer av januar 2018 opprettholdes, heter det på NILs hjemmesider.

Gulløve til Rafael Moneo

Den spanske arkitekten får «The Golden Lion for lifetime achievement» når Venezia-biennalen åpner i mai.

Publisert 29. april 2021
Rafael Moneo får «The Golden Lion for lifetime achievement» i Venezia. Foto: Germán Saiz

Arkitekten, pedagogen, kritikeren og teoretikeren Rafael Moneo ble anbefalt til den gjeve utmerkelsen av biennalens kurator Hashim Sarkis, som sier i en pressemelding at «Moneo er en av de mest transformerende arkitektene i sin generasjon». Biennalen trekker frem bygninger som Kursaal Auditorium, Prado-museet, Atocha togstasjon og Los Angeles Cathedral som sentrale verker i arkitektens virke.

«Moneo fremhever ethvert arkitektonisk prosjekts evne til å svare på situasjoner og programforutsetninger, mens han samtidig overskrider dem», skriver biennalen. Credoet passer godt overens med den 17. biennalens tema, «How will we live together», og Sarkis har selv satt opp en liten hyllest-utstilling til Moneo i paviljongområdet, Giardini. Biennalen åpner for publikum den 22. mai.

AHO trenger nye lokaler

Doblet studentantall krever mer plass. Nå skal Statsbygg hjelpe Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med å finne egnede lokaler.

Publisert 28. april 2021
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo holder til i det som en gang var Oslo Lysverkers lokaler i Maridalsveien, tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter. Nå trenger skolen mer plass. Foto: Geir Dokken/Statsbygg

Antallet studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har nesten doblet seg siden 2001, og nå trenger studentene mer plass. Kapasiteten oppleves i dag som sprengt og AHO er derfor i dialog med Statsbygg om å leie midlertidige lokaler i nærheten, heter det i en pressemelding.

– Studiene krever fysisk tilstedeværelse av både studenter og lærere, og nærhet til ulike funksjoner og fasiliteter. Dagens lokaler er nærmest uendret siden AHO flyttet inn for 20 år siden. For å kunne legge til rette for at AHO løser sitt samfunnsoppdrag, er det nå behov for bedre tilrettelagte lokaler, sier prosjektleder Gunnhild Goffeng i Statsbygg.

AHO har per i dag om lag 720 studenter, og høgskolen forventer økning i antall studenter og ansatte fram til 2025, samt økning i etter- og videreutdanning. Målet med utarbeidelsen av et konseptvalgnotat er å finne en varig løsning der man unngår innleie i spredte lokaler.

Det var Statbygg som bygde om den fraflyttede eiendommen i Maridalsveien i Oslo, tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, til høgskolens behov i 2001, og som siden har fungert som utleier av lokalene.

Nytt styre i NLA

Norske landskapsarkitekters forening valgte nytt styre under sitt årsmøte.

Publisert 27. april 2021
Pål Dixon Sandberg er ny president i NLA. Foto: privat

President Rainer Stange gikk av etter åtte år i styret, derav fire av dem som president. Ny president er Pål Dixon Sandberg, som har vært visepresident i de to foregående årene og blant annet aktiv i arbeidet med en felles arkitekturpolitikk.

Ny visepresident blir Birgitte Hellstrøm, mens Åsfrid Fagervik (gjenvalg) og Amir Hassanbeygi ble valgt som styremedlemmer for to år.

Valget ble gjennomført under NLAs årsmøte i forrige uke, som av naturlige årsaker ble avholdt digitalt. 51 deltakere stilte.

I tillegg til godkjenning av regnskap og styrets årsmelding, sto blant annet statusgjennomgang av en ny kommunikasjonsstrategi og Landskapsarkitekturprisen på agendaen, heter det på NLAs hjemmesider.

Ny OAF-styreleder

Siri Jæger Brudvik blir ny styreleder i Oslo Arkitektforening.

Publisert 26. april 2021
Siri Jæger Brudvik, arkitekt hos Mad Arkitekter, blir 1. juli ny styreleder i Oslo Arkitektforening (OAF). Foto: Mad Arkitekter

Torsdag 1. juli tiltrer Siri Jæger Brudvik som ny styreleder etter Tone Selmer-Olsen. Jæger Brudvik er arkitekt MNAL, utdannet ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) og jobber i dag i MAD arkitekter. Hun har vært nesteleder i OAF det siste året, vært OAF-styremedlem i to styreperioder, og deltatt i andre komiteer og utvalg i foreningen. Hun sitter også i styret til Oslo arkitekturtriennale (OAT), og er styremedlem i Arkitektenes Hus Eiendom.

«Hun er en brennende fagperson på vegne av arkitekturen og arkitekturens rolle i samfunnet, og med stort engasjement og kunnskap om foreningen», skriver OAF på sine nettsider om valget.

Bygningsrådet sier ja til NTNU

NTNUs campusønsker går i oppfyllelse etter avgjørelse i Bygningsrådet i Trondheim.

Publisert 22. april 2021
Bygningsrådet i Trondheim tok tirsdag to prinsippavgjørelser for hvordan NTNU får bygge ny campus. Foto: Erik Børseth/NTNU Info

Tirsdag denne uken stemte politikerne i Bygningsrådet i Trondheim gjennom NTNUs alternativer til utbygging av områdene Høyskoleveien og Grensen samt vestskråningen av Høyskoleparken. Høyre, AP og FRP sikret et knapt flertall for NTNUs ønsker for utbygging av det storstilte campusprosjektet, melder Adresseavisen.

I området Høyskoleveien og Grensen har NTNU støtt på problemer med verneverdige hus som nå kan bli revet eller bygget inn, mens det i Høyskoleparken har vært motstand mot planene om en bro over parken mellom et nybygg på Gløshaugen-platået og det planlagte innovasjonssenteret på dagens parkeringsplass Hesthagen, skriver avisen.

NTNU og utbygger Statsbygg har i forkant av vedtaket uttalt at de har vært bekymret for at Bygningsrådet skulle legge for mange begrensninger på prosjektet:

- For strenge føringer kan gjøre det utfordrende for oss å løse prosjektet, sa prosjektdirektør Helga Loholt i Statsbygg til Adresseavisen før avstemningen.

Flere politikere i Trondheim mener også at man må strekke seg for å imøtekomme utbyggernes behov i storprosjektet med en samlet investering på nesten tolv milliarder kroner.

– Hvis vi ikke klarer å imøtekomme arealbehovene, er det mulig at prosjektet ikke blir realisert i dette området, sa Arbeiderpartiets Jørn Arve Flått under diskusjonen i Bygningsrådet. Han mener det bør være mulig både å bevare og bygge tett inntil det gamle trehusområdet, Grensen.

Sp, SV, MDG og Venstre stemte for mer forsiktige utbyggingsalternativer, og Marte Løvik fra Senterpartiet var, ifølge Adresseavisen, ikke spesielt imponert over NTNUs alternativ:

– Det blir ikke en bedre verden av å bygge ned grøntområder, sa hun og viste til NTNUs visjon om «kunnskap for en bedre verden».

Stille åpning i Venezia

Flere land avlyser vernissagene ved den forestående biennalen i Venezia.

Publisert 20. april 2021
«Det vi deler. En modell for bofellesskap» av Helen & Hard går foreløpig etter planene i den nordiske paviljongen i Venezia. Illustrasjon: Helen & Hard

Arrangørene bak arkitekturbiennalen i Venezia sa under en pressekonferanse i forrige uke at de ser for seg å åpne som planlagt for publikum fra lørdag 22. mai til søndag 21. November, 2021, men samtidig melder flere land om at de velger «stille åpninger» under verdens største arkitekturbiennale.

Arrangørene bak den sveitsiske, nederlandske og singaporske paviljongene velger enten å avlyse eller erstatte de populære vernissagene i forkant av åpningen med virtuelle arrangementer.

Det er nettstedet Dezeen som melder om beslutningene, som kommer midt i en gjenoppblomstring av virussaker i Italia og med fremdeles begrensede reisemuligheter i Europa. Flere land følger situasjonen nøye frem mot åpning, skriver nettstedet.

«British Council følger nøye de britiske og italienske regjeringsretningslinjene angående reiser til og fra Venezia», sier en representant for den britiske paviljongen til Dezeen.

De nevnte landene vurderer å holde fysiske begivenheter i Venezia på sensommeren eller tidlig på høsten.

Også Nasjonalmuseet, som i år står bak utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» av Helen & Hard i den nordiske paviljongen, har tidligere uttalt at de tar sine forholdsregler med tanke på ordinær gjennomføring i Venezia, og satser derfor på et godt digitalt tilbud rundt utstillingen.