Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Europa søker ideer

Europeisk idékonkurranse er åpen for bidrag. – Dette er en fantastisk mulighet til å vise seg frem og utvikle ideer og prosjekter, sier OAT-direktør Hanna Dencik Petersson. 

Publisert 20. november 2020
Future Architecture Call for Ideas 2021 ble utlyst denne uken. Her fra såkalt «Matchmaking Conference» i Ljubljana, Slovenia i februar, hvor 25 utvalgte fra 2020-utlysningen og Future Architecture Platform-institusjonene møttes. Foto: Iztok Dimc / FAP

For det europeiske samarbeidet Future Architecture platform er idékonkurransen Future Architecture Call for Ideas 2021 mer enn en konkurranse: «Det er en platform, som gir praktikere og konseptuelle tenkere en mulighet til uttrykke ideene sine og få dem sett og hørt,» skriver de i sin presentasjon. 

Fra og med 17. november og frem til 6. januar 2021 er det mulig å sende inn bidrag til konkurransen, som i år er gitt tittelen «Landscapes of Care». Temaet favner svært bredt og arkitekter, landskapsarkitekter, byplanleggere, designere, ingeniører, kunstnere, kuratorer og alle som jobber med formidling av arkitektur, eller som i noen som helst form jobber med arkitektur, er invitert til å bidra. 

Future Architecture Platform er et nettverk av 27 europeiske formidlingsinstitusjoner som jobber med å styrke den offentlige samtalen om arkitektur og byer på tvers av landegrensene. Oslo Arkitekturtriennale (OAT), som er det norske medlemmet av Future Architecture platform, jobber med formidlingen av konkurransen i Norge. 

–  Denne åpne utlysningen er en sjelden mulighet for uetablerte stemmer i feltet. Unge norske arkitekter, planleggere, kuratorer, forskere og andre med høye ambisjoner om å påvirke faget, utvide nettverket sitt og knytte kontakter utenfor landegrensene, har her en fantastisk mulighet til å vise seg frem og utvikle ideer og prosjekter i samarbeid med toneangivende arkitekturinstitusjoner i Europa. Vi ser at bidragsyterne som OAT og de andre medlemmene inviterer inn i sine programmer har stort utbytte av samarbeidene og ofte får nye oppdrag på bakgrunn av prosjektene, sier Hanna Dencik Petersson, direktør i Oslo arkitekturtriennale.

Ghilardi+Hellsten utvider ledergruppen

Ghilardi + Hellsten Arkitekter utvider ledergruppen med daglig leder og partner som følge av vekst.

Publisert 26. januar 2021
Ghilardi+Hellsten: (F.v) Thomas Hellsten, Franco Ghilardi, Henrik Flåte Poulsson, Erik Stenman og Ellen Hellsten Foto: Kim Jacobsen To

Våren 2020 ble Thomas Hellsten ansatt som daglig leder og i januar i år ble arkitekt Henrik Flåte Poulsson tatt opp som ny partner i Ghilardi+Hellsten. Sistnevnte har vært ansatt siden 2014, og har vært sentral i flere av kontorets prosjekter, blant annet som prosjektleder på Hasle K4, et hotell- og kontorprosjekt som ferdigstilles våren 2021 for Høegh Eiendom og AF gruppen.

Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS ble etablert i 2005 av Franco Ghilardi og Ellen Hellsten og tilbyr tjenester innenfor fagfeltene plan, arkitektur, landskap og interiør. Siden oppstarten har kontoret jobbet mye med ‘‘retrofitting’’ av eksisterende bygg og områder. Dette er fortsatt et prioritert satsningsområde og kontoret mener det er «positivt å se at dette nå i større grad enn tidligere sammenfaller med politikk og marked.»

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny arkitekt i Cembrit AS

Fibersementprodusenten Cembrit AS ansetter arkitekt Gerald Maximilian Bliem.

Publisert 19. januar 2021
Foto: Cembrit AS

Cembrit AS har ansatt arkitekt Gerald Maximilian Bliem (45) som arkitektkonsulent fom. januar, 2021. Han har kontor på Slemmestad, men kommer til å reise en del rundt på arkitektkontorer i Oslo og på Østlandet når smittesituasjonen tillater det.

Det vil bli et tett samarbeid mellom Cembrits distriktssjefer rundt om i Norge og Gerald for å kunne følge opp prosjekter på best mulig måte med tverrfaglig kompetanse.   

Gerald er utdannet arkitekt med bred erfaring innenfor faget og fra arkitekturkonkurranser. Han har tidligere jobbet for arkitektkontorer i München, Trondheim og Oslo, samt vært gründer og daglig leder innenfor kunst- og kulturfeltet.

– Jeg trives godt med å skape entusiasme for kunst, design og arkitektur - og med prosjekter som krever både kreativitet og gjennomføringsevne. Tiden som gallerist og daglig leder har styrket min evne til å håndtere en hektisk hverdag, samt å handle ansvarsbevisst og løsningsorientert. Som arkitekt er jeg svært opptatt av detaljer, kvalitet og estetikk, og har lært meg å jobbe strukturert mot tidsfrister samt å være inspirator for nye impulser. Det er derfor jeg går med glede inn i min nye jobb som bindeledd mellom arkitekt og Cembrit Norge, sier Bliem i en pressemelding fra sin nye arbeidsplass.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Arkitekturens patriarkalske natur i foto

20. januar åpner Fotogalleriet i Oslo utstillingen Softwalks av den gresk-norske arkitekten Andreas Angelidakis.

Publisert 19. januar 2021
Foto: Andreas Angelidakis

Angelidakis har de siste tiårene markert seg på den internasjonale kunstscenen og deltatt på utstillinger under blant annet Documenta, Berlinbiennalen og Veneziabiennalen. Softwalks er hans første separatutstilling i Norge.

«Angelidakis beskjeftiger seg med tema knyttet til utviklingen innen digital teknologi og skeiv teori. Utdannet arkitekt, forholder hans arbeid seg også kritisk til arkitekturens patriarkalske natur, og hvordan man kan tenke kritisk rundt sin egen praksis. Bygninger og våre bymiljø påvirker oss – dette utforskes i Angelidakis arbeider, hvor han blant annet snakker om ulike typer ruiner – både konkret og i overført betydning», skriver Fotogalleriet i en pressemelding. 

Til utstillingen på Fotogalleriet har Angelidakis blant annet skapt et mykt scenografisk miljø av sitteplasser som ligner bygninger og bygningsdeler, eller ruiner, som han selv kaller det. Bilder på vår tid, heter det videre.   

Mer informasjon om utstillingen finner du her.

På jakt etter bærekraftige forbilder

Statens pris for byggkvalitet ønsker å løfte fram de bærekraftige forbildene, og ber publikum å sende inn forslag på kandidater.

Publisert 15. januar 2021
Vindmøllebakken i Stavanger, tegnet av Helen & Hard, vant Statens pris for byggkvalitet i 2020. Nå letes det etter nye kandidater til prisen. Foto: Sindre Ellingsen

For fjerde år på rad deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut Statens pris for byggkvalitet, som har som mål å løfte fram nye forbildebygg. Tema for årets pris er bærekraft. 

— Vi må alle strekke oss for å bidra til at verden når bærekraftsmålene innen 2030. Byggsektoren er spesielt viktig for å bidra til miljømessig bærekraft og lavere utslipp. Derfor ønsker vi å løfte fram de gode eksemplene på bærekraftige byggverk gjennom Statens pris for byggkvalitet, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), i en pressemelding. 

Juryen er nå på jakt etter byggverk som er ferdigstilt i 2017 eller senere, som i tillegg til bærekraft skal ha fremragende byggkvaliteter og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser.    

Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

— Juryen ønsker mange og gode forslag på bærekraftige byggverk fra hele landet. Prosjektene kan være bærekraftige på ulike måter - økonomisk, sosialt og ikke minst klima- og miljømessig.  Dersom vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene innen 2030, så må byggesektoren gjennom store endringer. For eksempel vil en grønn sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre og reduserer klimagassutslipp, være bidrag til å nå målene, sier Lae. 

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 15. mars 2021. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen.

Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen 1. september.

Norconsult kjøper Citiplan

Norconsult vil styrke seg innen bærekraftig byutvikling gjennom oppkjøpet.

Publisert 13. januar 2021
Citiplan. F.v: Arkitekt Gunnar Ridderstöm og ingeniør Tor Atle Odberg. Foto: Kjersti Bache (Østlands-Posten)

Fra og med januar vil Norconsult styrke sitt fagmiljø innen byutvikling og kjøper det rådgivende konsulentfirmaet Citiplan AS, som leverer tjenester innenfor by- og transportplanlegging og har levert tjenester innen framtidsrettet by- og næringsutvikling fra plan til gjennomføring. 

Citiplan komplementerer Norconsult sitt miljø med sosial bærekraft, hvor helsefremmende byutvikling vil være svært viktig fremover, ikke minst i et år hvor vi vil få endret bruk av byene våre, grunnet koronasituasjonen, skriver Norconsult i en pressemelding. 

- Men Citiplan med på laget viser vi at vi ønsker å satse enda mer på byutvikling, og ikke minst bærekraftig byutvikling. Det gir oss muligheten til å ta oppdrag som handler om å ta tak i komplekse bystrukturer. De har kompetanse i skjæringspunktet mellom planlegging og politikk, noe som utfyller den kompetansen vi allerede besitter. Dette gjør oss rustet til å løse store og komplekse byutviklingsprosjekter, sier Thora Heieraas, direktør for plan, arkitektur og landskap i Norconsult i meldingen. 

– Vi ser muligheter til å bidra inn i videreutviklingen av fagområder knyttet til bærekraftig byutvikling og transportanalyseområdet, med Norconsults satsing på Telegrafen i Oslo sentrum som et kraftsenter. Vi ønsker å bidra til å knytte konsulentfagmiljøene nærmere læreinstitusjonene og bidra til økt offentlig/privat samhandling for gode rammebetingelser for bærekraftig samfunnsutvikling i årene framover, sier Tor Atle Odberg i Citiplan. 

Positive ledighetstall fra Afag

Svak nedgang i ledigheten blant arkitekter fra november til desember.

Publisert 12. januar 2021
Illustrasjon: Pixabay

Afag rapporterer ledighetstallene fra måned til måned basert på tall fra Nav, og melder nå om en forsiktig nedgang i ledighetstallene. Fra november til desember 2020 sank det totale antallet ledige fra 410 i november til 385 i desember. Forbundet ser positivt på utviklingen tross fortsatt høye ledighetstall blant arkitekter i Norge, skriver de på sin hjemmeside. 

Antallet helt ledige arkitekter har gått fra 195 i november til 181 i desember. I samme tidsrom har antallet delvis ledige gått fra 202 til 192. I desember var det 6 helt ledige landskapsarkitekter og 6 delvis ledige. Ledighetstallene for landskapsarkitekter er nå nærmest på samme nivå som tallene før pandemien, skriver Afag. 

Sammenliknet med 2019 viser tallene derimot en økning i ledighetstallene. I desember 2019 var det totalt 147 ledige arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter, mot 385 i desember 2020. 

Nyutdannede er ikke inkludert i NAVs ledighetstall, og en policyendring hos Nav i 2014 gjør at de ikke lenger skiller mellom ledighetstallene for arkitekter og interiørarkitekter.

Rettsak om Y-kunsten

Arvingene etter Erling Viksjø og Carl Nesjar til rettsak om plasseringen av kunsten fra Y-blokka i Regjeringskvartalet. 

Publisert 11. januar 2021
Hvor skal kunsten fra Y-blokka stå i det nye Regjeringskvartalet? Saken skal diskuteres i Oslo tingrett i slutten av mars. Foto: Teigens fotoatelier/DEXTRA

Oslo tingrett vil fra 22. til 25. mars behandle saken om plassering av kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» i Regjeringskvartalet. Dette melder NRK

Det er arvingene etter arkitekt Erling Viksjø og kunstner Carl Nesjar som nå tar regjeringen, ved kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, til retten. Kunstverkene var et resultat av samarbeidet mellom Pablo Picasso, Carl Nesjar og Erling Viksjø. 

– Vi er arvinger og har opphavsrett, en rett til å mene noe om det. Vi ønsker å bli hørt, sier Espen Viksjø, Erling Viksjøs barnebarn, til NRK. 

Bakgrunnen for søksmålet er at kunsten, ifølge dagens byggeplaner, skal plasseres på nye steder i kvartalet: «Fiskerne» er planlagt ved VIP-inngangen, og «Måken» i resepsjonsområdet.

– Fiskerne var tenkt som en gave til folket, og nå er det tenkt at det skal stå over en VIP-inngang til Statsministerens kontor. Det fremstår som veldig rart. Den må iallfall plasseres slik at den blir tilgjengelig for flest mulig, uavhengig om de er statsråder eller vanlige folk, sier Viksjø. 

Astrup kontrer, overfor NRK, med at regjeringen hele tiden har vært opptatt av at «Fiskerne» og «Måken» skal få en fremtredende plassering i det nye regjeringskvartalet, slik at så mange som mulig kan nyte godt av kunsten. 

– Den planlagte plasseringen av Måken vil faktisk gjøre den mer tilgjengelig enn den var før, sier ministeren.

Grønt lys for forbud mot fossilbiler

Byrådene i Oslo og Bergen jubler etter at Regjeringen gir grønt lys til å innføre forbud mot bensin- og dieselbiler.

Publisert 8. januar 2021
Foto: Pxhere

Byrådene i Oslo og Bergen har lenge jobbet for å etablere nullutslippssoner, bestemte deler av byene der bare klimagassutslippsfrie biler kan kjøre. Nå får de grønt lys fra Regjeringen, som måtte gi sitt samtykke for at sonene skal kunne innføres. 

– Vi tror dette kan være et bra virkemiddel for å få fart på omstillingen av kjøretøyparken, særlig blant næringsdrivende. Vi ser at det fortsatt går for tregt med omstillingen til for eksempel elvarebiler, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB om åpningen som kom i dag med regjeringens nye klimaplan. 

Bymiljøetaten i Oslo er allerede i full gang med å utrede hvordan nullutslippssoner skal innføres. Forslaget fikk bredt flertall i hovedstadens bystyre da Oslo kommunes klimastrategi ble vedtatt i fjor. 

– Målet er at den første sonen skal være på plass innen 2023. I første omgang tenker vi at sonen kan være innenfor det som i dag er Bilfritt Byliv-området i sentrum, sier miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg til NRK. 

Byråden sier at dette er et viktig steg for at Oslo skal kunne bli en nullutslippsby innen 2030. 

– Det er et veldig krevende mål, men det er fullt mulig skal vi klare å begrense klimaendringene så vi ikke får de verste konsekvensene av dem, sier Berg til statskanalen. 

I Bergen har de tidligere hatt en plan om et pilotprosjekt i Neumannskvartalet, og vil se videre på om flere og større områder kan passe. Unntatt fra dette er soner som omfatter riksveinettet, som for eksempel E39 gjennom Bergen. 

– Det ville fått dramatiske konsekvenser for et stort område, sier Rotevatn.

Største byutviklingsprosjekt i Tromsø på tiår

Innføring av bypakke i Tromsø blir det største byutviklingsprosjektet i Tromsø på flere tiår, ifølge de styrende politikerne i byen.

Publisert 6. januar 2021
Bypakken for Tromsø ble nylig vedtatt av Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune, og er er første trinn på veien mot en byvekstavtale med Refjeringen. Foto: Wikimedia Commons

«I et stramt og meget krevende budsjett for 2021 har samarbeidspartiene funnet rom for å fortsette satsinga på Tromsø sentrum,» skriver Tone Marie Myklevoll, leder av kommune og byutviklingslaget i Arbeiderpartiet i avisen iTrømsø. Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne mener Tromsø sentrum må bli innbyggernes «felles juvel av gode møteplasser for alle».    

Myklevoll lanserer fire politiske prioriteringer, med detaljprosjektering av Storgata nord, Strandtorget bypark, Prostneset bypark og Bypakke Tromsø på agendaen. 

Bypakken ble nylig vedtatt av Tromsø kommune og Troms og Finnmark fylkeskommune, og Myklevoll skriver at pakken er er første trinn på veien mot en byvekstavtale. 

«Pakken vil gi et betydelig løft til grønn mobilitet i Tromsø. Det skal bli lettere å benytte buss, gange og sykkel, noe som igjen også vil føre til bedre forhold for næringslivet og andre som må bruke bil. Innføring av bypakke i Tromsø blir det største byutviklingsprosjektet i Tromsø på flere tiår,» skriver hun. 

Kommunestyrepolitikerne oppfordrer samtidig til at så mange aktører som mulig nå går sammen for at Tromsø skal lykkes med å ha et attraktivt bysentrum med gode helårige møteplasser for alle.  

«Med vårt budsjettopplegg for 2021 legger vi til rette for å ta vår del av dette ansvaret og vi ser fram til videre samarbeid om dette med alle gode krefter,» avslutter hun.

Ferske forskerpodkaster fra NTNU

«De store spørsmålene» og «63 Degrees North» skal engasjere samfunnsengasjerte mennesker på både norsk og engelsk.

Publisert 6. januar 2021

Torsdag 7. januar går startskuddet for en ny, norskspråklig podkast produsert av NTNU i Trondheim. Med navnet «De store spørsmålene» skal forskere fra universitetet forklare og informere samfunnsengasjerte mennesker. Det har også vært et mål å bruke podkast for å bygge opp under forskere fra NTNU som eksperter i samfunnsdebatten. 

– Det er allerede mange som lager podkast på NTNU. Det er både forskergrupper og enkeltforskere som tester ut dette for å formidle egen forskning. Dette har det vært inspirerende å følge med på. Nå får lyttertallene vise om podkast er noe vi på Kommunikasjonsavdelingen skal fortsette med, sier Siv Anniken Røv, kommunikasjonssjef ved NTNU, på skolens egne hjemmesider. 

Blant forskerne man møter er arkitekt Pasi Aalto, senterleder ved NTNU Wood, som forteller om hvordan bygging av hytta har endt opp med å være lite fremtidsrettet med tanke på klimamålene.

På engelsk

Mandag 1. februar lanseres også en engelsk podkast med navn «63 Degrees North» under konferansen Arctic Frontiers. Her kan man høre blant annet biologer fortelle om at polarnatten er helt annerledes enn tidligere antatt, om hvorfor Helgeland er Norges svar på Galapagosøyene og hvordan Norge kan hjelpe med å redde verden, ett karbondioksidmolekyl om gangen. 

Kommunikasjonssjef Røv hevder at lyttertallene for podkast har økt markant siden nedstengningen i mars 2020:  

– Nå lanserer vi to egne podkaster for å se om vi kan formidle forskning til enda flere, sier hun. 

Begge seriene vil finnes i appene der man lytter til podkast.

Ola Roald Arkitektur vant Guovdageainnu skuvla i Kautokeino

Ny barne- og ungdomsskole med idrettshall og svømmehall i Kautokeino skal tegnes av Ola Roald Arkitektur.

Publisert 17. desember 2020
Illustrasjon: Ola Roald Arkitektur

– Vi er veldig glade og stolte over å ha vunnet denne konkurransen. Den samiske kulturens pedagogikk og ambisjonene om å lage en spennende og interessant skolehverdag gjør at dette blir et veldig spennende prosjekt å utvikle videre, sier Ola Roald, sivilarkitekt MNAL, prosjektansvarlig og daglig leder i Ola Roald Arkitektur i en pressemelding. 

Skolen er cirka 6000 kvadratmeter og har som mål å fremme det særegne ved den samiske kulturens aktiviteter og pedagogikk; et sirkelformet uterom binder sammen skolens soner, både ute og inne. 

I evalueringsrapporten heter det at løsningsforslaget er et «svært overbevisende konsept på alle nivåer; fra plassering på tomta, trafikkløsning og utforming av utearealene, plassering av hovedfunksjoner, intern kommunikasjon og hvordan enkeltfunksjonene er løst. Samtidig vurderes prosjektet som robust. Det tåler bearbeiding og fremstår som fleksibelt.» 

Byggherre er Kautokeino kommune, og Ola Roald Arkitektur skal samarbeide med landskapsarkitektene i Lo:Le landskap og plan og entreprenøren PEAB Bjørn Bygg med rådgivere.

Link, Fabel og Bølgeblikk skal utforme Rikshospitalet

Multiconsult skal starte forprosjekt for nye Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Med seg har de Link Arkitektur, Fabel Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter.

Publisert 17. desember 2020
Videreutviklingen av Rikshospitalet på Gaustad i Oslo er planlagt med et bruttoareal på cirka 140 000 kvadratmeter. Foto: Kjetil Ree

Styret i Helse Sør-Øst RHF ga nylig grønt lys til prosjekteringskontrakten som helseforetaket signerte med Multiconsult i august, en kontrakt som omfatter forprosjekt for nye Rikshospitalet på Gaustad. 

I avtalen ligger også opsjon på detaljprosjektering og oppfølging i byggefasen. Fra august er det arbeidet med forberedende aktiviteter i hovedsak knyttet til revidert planforslag i reguleringssaken, skriver Link Arkitektur i en pressemelding. 

Videreutviklingen av Rikshospitalet er planlagt med et bruttoareal på cirka 140 000 kvadratmeter, inklusive universitetsareal og erstatningsareal for bygg som rives. Godkjent styringsramme for nytt sykehus er cirka 15,4 milliarder kroner. 

Rikshospitalet skal videreutvikles slik at regionale og nasjonale funksjoner samles i ett regionsykehus, og med lokalsykehusfunksjoner for enkelte bydeler, heter det i pressemeldingen. 

– Vi er så stolte over at vi sammen med våre samarbeidspartnere ble valgt til denne oppgaven, som er et av Europas mest spennende sykehusprosjekter. LINK vil bidra med halvparten av arkitekturressursene i prosjektet og får totalansvar for landskapsarkitektur. Vi er allerede dypt involvert i tilpasningen av prosjektet og gleder oss til å videreutvikle samarbeidet med hele byggherrens organisasjon, sier Mette Dan-Weibel i Link Arkitektur. 

Multiconsult og Link Arkitektur har tidligere samarbeidet om nytt sykehus i Drammen, Tønsbergprosjektet ved Sykehuset i Vestfold og Campus Ås.