Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

«Finnskogens hus» på statsbudsjettet

Norsk skogfinsk museum, tegnet av et team unge, internasjonale arkitekter, ser endelig ut å bli realitet.

Publisert 14. oktober 2020
Illustrasjon: Arkitektene

Jubelen stod i taket da et ungt arkitektteam, bestående av Filip Lipinski, Juráš Lasovský, Hanna Johansson og Andrea Baresi, med base i både København og Barcelona, vant den åpne konkurransen om nytt Norsk skogfinsk museum i 2018. Siden er det blitt stille rundt det nye museet, inntil Regjeringen nylig bestemte seg for å bevilge støtte til byggingen av vinnerforslaget «Finnskogens hus» over statsbudsjettet.  

Regjeringen foreslår et tilsagn på fem millioner kroner og ­ytterligere 101,6 millioner kroner i senere budsjettår, skriver Vårt Land.

- For oss vil det bety svært mye. Vi holder til under kummerlige forhold i en gammel skole der det ikke er plass til en fast utstilling. Vi har i dag ingen formidlingsarena der vi kan snakke til mer enn 35 personer om gangen. Et nytt bygg vil gi oss helt andre muligheter til å formidle skogfinsk kultur, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk Skogfinsk Museum, med et lite forbehold om at Stortinget må vedta budsjettet før museet kan gå i gang.

Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter, og har kjempet en lang kamp for aksept, og Raaberg sier til Vårt Land at den symbolske verdien av en slik attraksjon er stor for hele den skogfinske minoriteten. 

Fortolkningen av oppgaven, tilnærming til landskapet, plassering på tomten og en svært god planløsning, var punktene juryens faglig ansvarlige, arkitekt Sami Rintala, trakk frem under seremonien på Finnskogen kro og motell, da teamet bak «Finnskogens hus» ble utropt til vinnere i 2018. Konkurransen var i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL). 

– Stedet har en spennende historie og vi har virkelig latt oss fascinere av den skogsfinske kulturen. Tomten har dessuten en perfekt plassering som utgangspunkt for å tegne et interessant prosjekt, sa Filip Lipinski til Arkitektnytt den gang. 

Snart annonseres stillingen som prosjektleder, og byggingen av et nytt museumsbygg kan starte om et par års tid, skriver Vårt Land. 

Vil ha bauta over byplanlegger

Journalist Harry B.A. Strand mener Kristiansunds planlegger, Sverre Pedersen, er glemt i «nazi-tåka».

Publisert 15. oktober 2020
Etter tyskernes bombinger i 1940 planla Sverre Pedersen et nytt Kristiansund ut av ruinene. Foto: NTBs krigsarkiv/Riksarkivet

«Ingen bauta, statue eller et minnesmerke. Ingen gate eller plass kalt opp etter seg. Det er skjebnen til den kanskje fremste byplanlegger i det forrige århundre, arkitektprofessor Sverre Pedersen, i Kristiansund - byen han anså som et av sine hovedverk etter gjenreisingen som startet i 1940,» skriver tidligere journalist og kommentator i Adresseavisen, Harry B.A. Strand, i lokalavisen Tidens krav under overskriften "Glemt i Nazi-tåka".

Strand mener Kristiansund har glemt sin sjefsplanlegger, 80 år etter den tyske bombingen av byen. Han mener en bauta over den berømte byplanleggeren vil markere en form for forsoning.

Sverre Pedersen står bak planleggingen av en rekke norske byer, men hans bedrifter har, ifølge Strand, blitt fortiet fordi han samarbeidet tett med nazistene under hele okkupasjonen. Som sjef for «Brente steders regulering» hadde Pedersen ansvaret for å gjenreise en rekke steder tyskerne hadde bombet, blant annet Elverum, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Bodø, Narvik, Alta, Hammerfest og Kirkenes.

Pedersen ble ikke straffedømt for dette, og mottok senere Kongens fortjenstmedalje for sin samfunnsnyttige innsats, men Strand mener den moralske dommen og fordømmelsen av Pedersen er betenkelig:

«Den dømmende makt var Norske arkitekters landsforbund, og dommen var tre års utestengelse. Det var en streng straff på moralsk grunnlag. Den var på nivå med straffen nazi-arkitekter fikk, og Pedersen var ikke medlem av partiet eller erklært nazist,» skriver Strand, og fortsetter:

«Byplanprofessoren hadde sans for monumental naziarkitektur i en tid hvor funksjonalismen hadde fått fotfeste her i landet. Men han var nok ikke motstander av funkis. For han samarbeidet tett med byarkitekt i Kristiansund fram til 1942, Arne Korsmo, en av landets fremste funksjonalister. Korsmo ble straffet med ett års utestengelse av arkitektforbundet.»

Strand mener at Pedersen var en sentral aktør i «den mest dramatiske brytningstiden for norsk arkitektur og byplanlegging», og at hans unike bidrag var som tolker av terrenget, landskapet og topografien inn i byrommet. «Han åpnet byen mot omgivelsene og tok landskapet inn,» skriver Strand, som håper Kristiansund nå kan reise en bauta over sin byplanlegger.

Nytt fra organisasjonene på nett

Månedens nyheter og oppdateringer fra NAL, NIL, NLA, Afag og Arkitektbedriftene er kun et tastetrykk unna.

Publisert 15. oktober 2020

I hver papirutgave av Arkiteknytt bidrar arkitektorganisasjonene med eget stoff om meninger, nyheter, aktuelle spørsmål og viktig informasjon. Nå tilgjengliggjør vi store deler av stoffet på nett også, kun ett tastetrykk unna.

Følg lenkene til de repektive organisasjonene under:

Norske arkitekters landsforbund (NAL)

Norske interiørarkitekter ogmøbeldesigneres landsforening (NIL)

Norske landskapsarkitekters forening(NLA)

Arkitektenes fagforbund (Afag)

Arkitektbedriftene i Norge (AiN)

God lesning!

«Finnskogens hus» på statsbudsjettet

Norsk skogfinsk museum, tegnet av et team unge, internasjonale arkitekter, ser endelig ut å bli realitet.

Publisert 14. oktober 2020
Illustrasjon: Arkitektene

Jubelen stod i taket da et ungt arkitektteam, bestående av Filip Lipinski, Juráš Lasovský, Hanna Johansson og Andrea Baresi, med base i både København og Barcelona, vant den åpne konkurransen om nytt Norsk skogfinsk museum i 2018. Siden er det blitt stille rundt det nye museet, inntil Regjeringen nylig bestemte seg for å bevilge støtte til byggingen av vinnerforslaget «Finnskogens hus» over statsbudsjettet.  

Regjeringen foreslår et tilsagn på fem millioner kroner og ­ytterligere 101,6 millioner kroner i senere budsjettår, skriver Vårt Land.

- For oss vil det bety svært mye. Vi holder til under kummerlige forhold i en gammel skole der det ikke er plass til en fast utstilling. Vi har i dag ingen formidlingsarena der vi kan snakke til mer enn 35 personer om gangen. Et nytt bygg vil gi oss helt andre muligheter til å formidle skogfinsk kultur, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk Skogfinsk Museum, med et lite forbehold om at Stortinget må vedta budsjettet før museet kan gå i gang.

Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter, og har kjempet en lang kamp for aksept, og Raaberg sier til Vårt Land at den symbolske verdien av en slik attraksjon er stor for hele den skogfinske minoriteten. 

Fortolkningen av oppgaven, tilnærming til landskapet, plassering på tomten og en svært god planløsning, var punktene juryens faglig ansvarlige, arkitekt Sami Rintala, trakk frem under seremonien på Finnskogen kro og motell, da teamet bak «Finnskogens hus» ble utropt til vinnere i 2018. Konkurransen var i regi av Norske arkitekters landsforbund (NAL). 

– Stedet har en spennende historie og vi har virkelig latt oss fascinere av den skogsfinske kulturen. Tomten har dessuten en perfekt plassering som utgangspunkt for å tegne et interessant prosjekt, sa Filip Lipinski til Arkitektnytt den gang. 

Snart annonseres stillingen som prosjektleder, og byggingen av et nytt museumsbygg kan starte om et par års tid, skriver Vårt Land. 

Symposium om Laksevåg

Bergen Arkitekthøgskole holder symposium om utviklingen av bydelen Laksevåg. 

Publisert 13. oktober 2020
Bergen Arkitekthøgskole arrangerer symposium om fremtiden til bydelen Laksevåg. Her verftsområdet Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg. Foto: Wikipedia commons

Denne uken dykker Bergen Arkitekthøgskole (Bas), i samarbeid med Bergen kommune, ned i problemstillinger og muligheter i bydelen Laksevåg. Bydelen i Bergen har i generasjoner vært dominert av verftsindustri, men er midt oppe i en større omstillingsprosess. 

Bas har i den anledning invitert til symposium, med tittelen «The city in transformation», hvor lokale myndigheter, grunneiere, utviklere, lokale aktivister, eksterne eksperter, politikere og beboere kan komme med sine perspektiver på moderniseringen av Laksevåg. 

Blant programpostene er byvandringer i Laksevåg, innføring i Bergen kommunes havnestrategi og innlegg fra byantikvaren om potensiale som ligger i bydelens historie. Det vil også være foredrag som viser eksempler på byutviklingsgrep fra München, Berlin og Gøteborg, mens Cecilia Stokkeland, daglig leder i Blakstad Haffner Architects, skal holde avslutningsforedraget torsdag med tittelen: «Pengegaloppen and our profession – Greetings from Oslo!»

Symposiet er en del av et større prosjekt, hvor studenter ved Bas, det kommende året, ønsker å samle ulike aktører for diskusjon og bidra med nye «selvutviklende strategier» for utvikling av Laksevåg. 

Symposiet varer fra mandag 12. oktober til fredag 16. oktober. Arrangementet foregår på Bergen Arkitekthøgskole, men kan også følges digitalt. Les mer her

OAF vil ha søkere

OAFs stipend for videreutdanning trenger søkere. Foreningen vil også ha forslag til Sundts premie. 

Publisert 9. oktober 2020
Grosserer Harald Sundts prisbelønning for arkitektur i Oslo by, deles ut annethvert år av Oslo Arkitektforening. Her plakett fra prisen til Atelier Oslo og Kima arkitektur i 2018.

Søndag 15. november går fristen ut for å søke på Oslo Arkitektforenings stipend for videreutdanning. Utdeling av stipendet skjer vanligvis annethvert år, og summen på 50.000 kroner «skal anvendes til videreutdanning, studieturer, som fremmer personlig arkitektfaglig kompetanse, og som i tillegg har interesse for et større fagmiljø».

Mottaker av stipendet må være medlem av OAF. I stipendkomitèen sitter Thomas Liu, Trine Bølviken, Anders Melsom, Matthew Anderson og Siri Moseng.

Samme dag går også fristen for nominasjon til Sundts premie. Det er 49. gang utmerkelsen skal deles ut til «nybygde privatbygninger i Oslo som utpeker seg for fremragende arkitektur». 

Prisen har sitt utspring i i grosserer Harald Sundt (1873-1952), som opprettet legatet allerede i 1908. Siden den gang har den blitt delt ut hvert annet år, med unntak av krigen og perioden 2001-2002. Premien består av en bronseplakett som festes på den prisvinnende bygningen.

– Målet med prisen er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo, og å vise frem forebilledlige bygninger oppført av privat sektor, sier Minna Riska, OAF-styremedlem.

Sist gang Sundts premie ble delt ut, i 2018, vant Atelier Oslo og Kima Arkitektur for Sentralen i Oslo sentrum. 

Stipendsøknad sendes til oaf@arkitektur.no, merket «OAFs stipend for videreutdanning». Nominasjon til Sundts premie sendes til samme adresse, innen 15. november, klokken 12.00.

Barnas arkitekturdag i Oslo

La barna få mure med tegl, gå byvandringer med dem, eller ta dem med til myldretegning og byplanleggings-verksted.

Publisert 8. oktober 2020
På arkitekturdagen kan familien delta på urban-natur-rebus, digital treplanting, naturbingo og annet gøy. Illustrasjon: Magnus Lunde Engen

Barnas Arkitekturdag arrangeres av Oslo Arkitekturtriennale og Bykuben – Oslos senter for byøkologi i samarbeid med Nasjonalmuseet. Målgruppen er barn fra tre til ti år.

Barnas arkitekturdag går av stabelen 18. oktober med program i arkitekturmuseet ved Bankplassen 3 og i Myntgata 2, begge i Kvadraturen.

Program: Nasjonalmuseet – Arkitektur, Bankplassen 3
12.30-13.45 Byvandring og minimurstein-verksted

14:00-15:00 Innta rollen som byplanlegger

14:30-15:45 Byvandring og minimurstein-verksted

Program: Bakgården i Myntgata 2
12.00-16.00 Myldretegning – tegn din drømmeby

12.00-16.00 Naturbingo

12.00-16.00 Skattejakt

12.00-16.00 Grønn bylab – digital planting av trær

12.00-12.45 Mur en mur

13:00-13:45 Mur en mur

14:00-14:45 Mur en mur

15:00-15:45 Mur en mur

Program: Myntgata Arkitektursamvirke, Myntgata 2
12.00-13.00 Åpent atelier: Hvordan jobber en arkitekt?

13:30-14:30 Åpent atelier: Hvordan jobber en arkitekt?

15:00-16:00 Åpent atelier: Hvordan jobber en arkitekt?

Boller, saft og kaffe serveres i bakgården i Myntgata 2.

Bidragsytere til programmet er Murbyen Oslo, Fortidsminneforeningen, Myntgata Arkitektursamvirke, arkitekt Kai Reaver og illustratør Magnus Lunde Engen.

Arrangementet krever påmelding på stedet.

Riba-medalje til Adjaye

Arkitekt Sir David Frank Adjaye mottar gullmedaljen for arkitektur. 

Publisert 30. september 2020
Arkitekt Sir David Frank​​ Adjaye ​mottar gullmedaljen for arkitektur 2021 fra The Royal Institute of British Architects (Riba). Foto: Alex Fradkin / Adjaye Associates

The Royal Institute of British Architects (Riba) annonserte i dag at den ghanesisk-britiske arkitekten, Sir David Adjaye, mottar gullmedaljen for arkitektur 2021. Dette regnes som en av de mest høythengende æresbevisningene innenfor arkitektverden. 

Tildelingen er godkjent av den britiske dronningen, og er gitt til «personer eller grupper som har hatt betydelig påvirkning, direkte eller indirekte på arkitekturens fremskritt». 

I pressemeldingen fra Riba heter det at Adjaye har «høstet internasjonal anerkjennelse for sitt eksepsjonelle arbeid i over 25 år». Han er blant annet kjent for Smithsonian National Museum of African American History and Culture i Washington DC (2016). Adjaye har også jobbet i Norge, og var var utstillingsarkitekt da stasjonsbygningen på Vestbanen ble omgjort til Nobels Fredssenter i 2005.

Selv uttrykker Adjaye stor ydmykhet og ære over å motta prisen fra hans kollegaer i Riba. 

– Arkitektur har for meg alltid vært å skape skjønnhet for å bygge opp mennesker over hele verden likt og samtidig bidra til yrkets utvikling. Den sosiale påvirkningen til denne disiplinen har alltid vært, og vil fortsette å være, den ledende kraften i den eksperimenteringen som preger mitt arbeid, sier Adjaye i en uttalelse. 

Arkitekturen til Adjaye skal være inspirert av alt fra «samtidskunst, musikk og vitenskap til tradisjonelle afrikanske kunstformer og moderne byliv». Han jobber også med mindre ting som private hus, utstillinger og møbeldesign, men også kjent for store kulturbygg og byplaner. I tillegg til å være byggende arkitekt, underviser han ved universitetene Harvard, Michigan, Pennsylvania and Princeton. Selskapet Adjaye Associates, ble stiftet i 2000, og har i dag kontorer i Accra, London and New York. 

Murverkspris til Reiulf Ramstad

Reiulf Ramstad Arkitekter tildeles Murverksprisen 2020 for bygg i Oslo sentrum. 

Publisert 28. september 2020
Pilestredet 77/79 vinner Murverksprisen 2020. «Volumoppbygging, dimensjonering, skala og materialbruk er tilpasset omkringliggende volumer og fremstår som et svært heldig grep», heter det i juryens begrunnelse. Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter

Ved Stensparken, mellom bydelene Majorstua og Bislett, ligger Pilestredet 77/79. Her har nylig Reiulf Ramstad Arkitekter ferdigstilt et boligprosjekt i teglstein – sammen med murmester Mjøndalen Mur & Puss. 

Denne uka mottar prosjektet Murverksprisen 2020 for «fremragende arkitektur i teglstein». Måten prosjektet er tilpasset omgivelsene, i et overgangsområde mellom park og klassisk kvartalstruktur, vektlegges av juryen. 

I begrunnelsen heter det også følgende: «Pilestredet 77/79 har usedvanlig vakre murte flater av tegl. Overbevisende volumoppbygging og et tradisjonsrikt håndverk svarer på utfordringen i en kompleks tomtesituasjon med et moderne og framtidsrettet utrykk og beherskede virkemidler. Prosjektet viser stor innlevelse, følsomhet og omsorg for detaljene, muliggjort gjennom et tett og konstruktivt samarbeid mellom arkitekter og murere».

Murverksprisen ble første gang utdelt i 1979, men har ikke vært utdelt siden 2016. Det er Norsk murforum og Norske arkitekters landsforbund som deler ut prisen. 

Blir arkitektbedrift

Ombruksbedriften Resirqel får to nye medarbeidere. – Vi er på vei til å bli et arkitektkontor på ordentlig, sier daglig leder Lasse Kilvær.

Publisert 23. september 2020
Lene Westeng er nyansatt arkitekt i ombruksselskapet Resirqel. Foto: Resirqel

Ombruksselskapet Resirqel AS presenterte denne uken to nye medarbeidere: Lene Westeng, utdannet ved Manchester i England og NTNU i Trondheim, har tidligere jobbet i Tind Arkitektur, C.F. Møller Arkitekter og Topic Arkitekter. 

Med Lene Westeng på laget er to av fem ansatte i  bedriften arkitekter. Daglig leder i Resirqel Lasse Kilvær er også arkitekt. 

– Med to ansatte arkitekter på fulltid er vi på vei til å bli et arkitektkontor på ordentlig –  i tillegg til alt det andre, sier Kilvær til Arkitektnytt. 

I tillegg ansettes Audun Øyri. Han har mastergrad i global utvikling og samfunnsplanlegging fra Universitet i Agder, og har erfaring fra butikk, produksjon og lager. 

I en pressemelding fra selskapet påpekes det at «en kommersiell ombruksbedrift fortsetter å vokse, selv nå, er et tydelig signal om at ombruk og sirkulærøkonomi er en bransje i vekst».

– Vi er glade for å ønske Lene og Audun velkommen, de er dyktige og engasjerte folk som det er gøy å jobbe med. Sammen styrker de laget i Resirqel og vi får nå utvidet vår kompetanse og evne til å levere, både på prosjekterings- og produktsiden, sier Kilvær.

Resirqel er rådgiver og materialleverandør i det som omtales som den sirkulære delen av byggebransjen. 

Samlet bransje bak ansvarsrettsforslag

Arkitektbransjen står samlet bak høringsinnspillene om rapporten om forsvarlig byggkvalitet.

Publisert 22. september 2020
Foto: NAL

Møtet med kommunal- og moderniseringsdepartementet fant sted i forrige uke, da sentrale aktører i byggebransjen var invitert til et kort, oppsummerende innlegg på minister Nikolai Astrups kontor. 

Høringssvaret Norske arkitekters landsforbund har gitt til kommunal- og moderniseringsdepartementet er jobbet frem i samarbeid med arkitektskolene, bransjen og de andre arkitektorganisasjonene, og Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund, forteller at arkitektbransjen ønsker å bidra i arbeidet med konkretiseringen av et nytt ansvarssystem: 

- Vi mener det må lages et nytt og mer presist ansvarsrettssystem som også sikrer arkitektonisk kvalitet og andre miljøkvaliteter. Ansvar- og kompetansekrav må strekke seg utover rene tekniske krav. Det må bli tydeligere hvilken utdanningskompetanse som skal knyttes til de ulike ansvarsområdene, sier Løkken på forbundets hjemmesider.

I høringssvaret mener bransjen at dagens kvalifikasjonssystem må oppdateres ved å differensiere ulike utdanningsnivå for ulike tiltak og fagområder. 

- Det må stilles høye kompetansekrav til komplekse bygg, formålsbygg og større boligbebyggelse. Krav til kompetanse bør øke i takt med tiltakets påvirkning på omgivelsene og skadepotensialet for samfunn og miljø, sier NAL-presidenten.

Arkitekturbransjen mener også at et offentlig tilsyns- og kontrollsystem må opprettholdes.

– Det er etter vårt skjønn bare myndighetene som nøytralt kan kontrollere bransjen og føre tilsyn, sier Løkken til arkitektur.no.

Gratis webinar for eksportklare arkitekter

Ut i verden? Eksportprogrammet «Arkitektur ut i verden» inviterer til gratis webinar om bedriftsutvikling og internasjonalisering for arkitekter.

Publisert 15. september 2020
Illustrasjon: Pixabay

Eksportprogrammet «Arkitektur ut i verden» er drevet av Doga og Innovasjon Norge, og forlenger nå den bransjerettede delen av programmet selv om bedriftsstøttedelen av programmet ble avsluttet i 2019. Sammen med Generation Global inviterer de nå til webinar den 21. september. 

«En av hovederfaringene fra «Arkitektur ut i verden» så langt er at eksport begynner hjemme,» skriver arrangørene i en pressemelding. En av ekspertene fra «Arkitektur ut i verden»-kompetanseprogrammet, Jack Renteria, er derfor hentet inn i utviklingen av et forretningsutviklingsprogram for arkitekter. 

Programmet vil bestå av en seminarrekke gjennom høsten, men innledes med en introduksjonswebinar der man vil oppsummere noen av erfaringene fra «Arkitektur ut i verden», presentere den kommende seminarrekken, og få tilbakespill fra interesserte arkitektbedrifter hvor de mener skoen trykker når det gjelder forretningsutvikling og internasjonalisering. 

«Seminaret er ikke bare for arkitektbedrifter som vil jobbe internasjonalt – dette er for alle som tenker de kanskje kunne jobbe mer målrettet,» heter det i pressemeldingen. 

Webinaret finner sted på Zoom mandag 21. september fra 13.30 til 15.00.  

Påmelding og mer informasjon her.

Vinner Aspelin Ramm-prisen

Hugo André Mowinckel Nilsen vant Aspelin Ramm-prisen 2020 for masteroppgave om kunstig intelligens og arkitektur.

Publisert 11. september 2020
Hugo André Mowinckel Nilsen, vinner av Aspelin Ramm-prisen 2020. Foto: Nicki Twang

«Vinneren viser at ved å digitalisere deler av OBOS sitt tegningsarkiv kan kunstig intelligens bidra til å utvikle et nytt kunnskapsgrunnlag for å bedre forstå samspillet mellom boligbygging og lovverk. [...] Juryen er overbevist om at årets vinner vil gjøre seg gjeldende i denne utviklingen og berømmer hans imponerende, og dessuten nyvinnende arbeid. Her tråkker han ikke i andres spor!» skriver juryen i sin begrunnelse. 

Prisen på 30 000 kroner ble delt ut under byutviklingskonferansen Oslo Urban Arena fredag 11. september. 

– Dette var moro! Det er utrolig gøy å få en slik bekreftelse på arbeidet. Det oppleves som en stor kilde til motivasjon for fortsettelsen, og jeg gleder meg til å se hvor veien går videre, sier Hugo André Mowinckel Nilsen i en pressemelding fra Aspelin Ramm. 

Vinneroppgaven er skrevet i forbindelse med Mowinckel Nilsens masterstudier i arkitektur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). De to andre finalistene var Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen med sin oppgave om storindustriens plass i byer ved NTNU og Henriette Crook for sine undersøkelser om kulturminner i kompakt byutvikling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Eiendomsutvikler Aspelin Ramm deler ut prisen for sjette året på rad til masteroppgaver innenfor eiendomsutvikling, arkitektur, landskapsarkitektur, samfunnsgeografi, ingeniørfag, økonomi og planlegging. Prisen har som mål «å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling,»heter det i pressemeldingen.