Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

For små til å klage uten teamet

​Partner Adnan Harambasic i Sahaa arkitekter opplyser at Team DNA avsto fra å klage Statsbygg inn for Kofa fordi det ikke ble oppnådd en samlet holdning internt i temaet.​​
Publisert 12. juni 2018

– Hva var Sahaas egne holdning i saken?

– Vi mener det er bra at mange av deltakerne i de fem andre teamene valgte å gå videre slik at det blir satt igang en undersøkelse. Men vi er et såpass lite kontor at vi måtte velge hva vi kunne bruke tid og krefter på. 

– Har dere hatt noen tanker om det å ikke være med i en kollektiv innsats som en slik klage er?

– Vi har tenkt på dette og det er en viktig jobb de som har tatt ut klagen gjør for oss som faggruppe, og det er viktig at det signalet kommer fra de store kontorene mer enn fra oss små.

Det føles ikke som om noen gjør en viktig jobb for dere?

– De som klager, gjør det vel først og fremst for seg selv, det er alltid noen som har større interesse enn andre og større motivasjon for å ta en slikt steg, sier Harambasic.

Han mener saken bør handle om å unngå at Statsbygg håndterer lignende prosesser på samme måten i framtiden.

– Vi har forøvrig lagt vår kommentar til konkurransegrunnlaget og reguleringsplanen inn i forslaget vårt. Vi har vist at det er mulig å tenke annerledes om arkitekturen i kvartalet men også når det gjelder oppgavens betydning og organisasjon. Det er ikke uten grunn at Team DNA besto av fagmiljøer fra hele landet, sier Sahaa-partneren. 

Norconsult med i UN Global Compact

Norconsult blir med i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. – Medlemskapet forsterker vårt arbeid med bærekraft, sier konsernsjef Egil Hogna.

Publisert 18. februar 2021
Konsernsjef Egil Hogna og konserndirektør for bærekraft Janicke Garmann gleder seg over Norconsults medlemskap i UN Global Compact. Foto: Norconsult

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og omtales som «verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft». 258 norske bedrifter og organisasjoner er allerede medlem, og denne uken meldte Norconsult at de har forpliktet seg til å følge UN Global Compacts ti prinsipper og jobbe mot FNs bærekraftsmål.

– Medlemskap i UN Global Compact forplikter. Vi skal følge opp og årlig rapportere på hvordan vi jobber med FNs 17 bærekraftsmål og UN Global Compacts ti prinsipper for bærekraftig forretningsdrift. Medlemskapet forsterker vårt arbeid med bærekraft, både i oppdrag og internt i egen drift, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult, i en pressemelding. 

De ti prinsippene skal sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Sammen med FNs bærekraftsmål skal prinsippene fungere som rettesnor for medlemsbedriftenes arbeid med bærekraft. Når et selskap melder seg inn, forplikter det seg til å følge og rapportere i henhold til disse ti prinsippene.

– Vi ønsker Norconsult hjertelig velkommen som medlem. Det er bra at de slutter seg til prinsippene for ansvarlig næringsliv, og at de ønsker å styrke sitt bærekraftsengasjement, sier Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge. 

Fra før er blant annet arkitektkontorene White og Nordic medlem fra arkitektbransjen, det samme er Grønn Byggallianse. Bygg- og anleggsnæringen står for 40 prosent av utslippene og energibruken globalt. 

Mange av prosjektene Norconsult er involvert i har stor påvirkning på klima og miljø.

– Som en stor aktør ønsker vi å være en del av løsningen på globale bærekraftsutfordringer. Ikke bare i klima- og miljøspørsmål, men også innen viktige tema som antikorrupsjon, menneskerettigheter og ansvarlig arbeidsliv. Gjennom rådene vi gir våre kunder har vi stor påvirkningskraft, og ved å styre etter bærekraftsmålene og prinsippene for ansvarlig forretningsdrift, kan vi bidra til en positiv utvikling i samfunnet, sier Janicke Garmann, konserndirektør for bærekraft i Norconsult.

Store tilskudd til kulturmiljø

Tilskuddsmidlene fordeles av Riksantikvaren og skal bidra til at ulike kulturmiljøer, fredete bygninger, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner kan settes i stand.

Publisert 3. februar 2021
Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten kommune er blant kulturminnene som mottar tilskuddsmidler. Foto: Ulf Ingemar Gustafsson/ Riksantikvaren

–  Kulturmiljøer og kulturminner er en verdifull samfunnsressurs. Mange eiere gjør en stor innsats for å ta vare på vår felles kulturarv. Denne innsatsen er mye av grunnlaget for den mangfoldige kulturarven vi har i Norge i dag, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Det er Riksantikvaren som nå skal fordele tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, som viderefordeler tilskuddet til eiere som har søkt om tilskudd til prosjekter og tiltak. Både fredete bygninger i privat eie, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner er blant tilskuddsmottagerne i fordelingen.

– Tilskuddene til fredete hus i privat eie har fylkene og Sametinget i en årrekke forvaltet på en god måte. I etterkant av regionreformen og oppgaveoverføring får nå fylkene ansvaret for fordeling av tilskudd på enda flere områder. Vi er sikre på at fylkeskommunene prioriterer godt og at deres lokalkunnskap vil bidra til svært gode prosjekter for både sikring og istandsetting, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren har fått inn søknader fra fylkeskommunene og Sametinget på i overkant av 708 millioner kroner, og har til nå fordelt 308,8 millioner.

I fordelingen har Riksantikvaren valgt å styrke noen områder spesielt, der enkelte fylkeskommuner og Sametinget har særlige behov. Innlandet fylke har svært mange bygninger i privat eie, og de får i år en økning i tilskuddene sammenliknet med tidligere år. For posten tekniske og industrielle kulturminner har Vestland og Innlandet blitt særlig prioritert, med tanke på store behov ved henholdsvis Odda Smelteverk og Klevfos Cellulose- og Papirfabrik, heter det i pressemeldingen.

Mad til Tyskland

Tysklands største trehus skal tegnes av Mad. – Et internasjonalt gjennombrudd for oss, sier konsernsjef Nicolai Riise.

Publisert 1. februar 2021
Tysklands høyeste trehus skal bygges i bydelen Kreuzberg i Berlin. Norske Mad Arkitekter vant nylig konkurransen om å tegne bygget på 29 etasjer. Illustrasjon: Mad Arkitekter

Midt i bydelen Kreuzberg i Berlin skal et 29-etasjers bygg i tre snart reise seg. Bygget blir det høyeste trehuset i Tyskland og tegnes av Mad arkitekter. 

– Dette er stort og et internasjonalt gjennombrudd for Mad, sier Nicolai Riise, konsernsjef i Mad AS, i en pressemelding. 

Mad vant i konkurranse med 14 andre europeiske kontorer. Oppdragsgiver er eiendomsutviklerne UTB Projektmanagement GmbH.

- Berlin er en spennende by, og har vært en viktig inspirasjonskilde for oss som arkitekter og kontor. Det å få lov til være med på å utvikle et prosjekt her er fantastisk, sier Jonny Klokk, arkitekt og ansvarlig partner i Mad arkitekter. 

Prosjektet skal ifølge Klokk gjenspeile den «Mangfoldige og ukonvensjonelle» bydelen Kreuzberg, og bygget er «en tolking av et typisk Kreuzberg-kvartal, i et vertikalt format».

I Mads pressemeldingen siteres også ros og begrunnelse fra juryen: 

- Mad arkitekter imponerte juryen med sitt design, som i sin utforming og orientering passer inn i den urbane konteksten og samtidig løser kravene i det spesielle WoHo-programmet. De differensierte bygningsvolumene, som består av fire individuelle volumer, er inspirert av den typiske kvartalstrukturen i Kreuzberg, og er konsekvent videreutviklet og foredlet i hvordan programmet er løst innvendig.

Ny leder i Rambøll og Henning Larsen

Hilde Nordskogen blir leder for Rambølls og Henning Larsens satsing på arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme.

Publisert 28. januar 2021
Hilde Nordskogen leder Rambølls og Henning Larsens satsing på arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme. Foto: Martin Haagensen

I desember 2019 ble det kjent at arkitektfirmaet Henning Larsen ble en del av Rambøll Gruppen. Ambisjonen for enheten globalt er å bli verdensledende innen bærekraftige løsninger for arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme. Ut over disse fagområdene vil interiørarkitektur, lysdesign og plan også være viktige satsingsområder i Norge. 

Etter to år som administrerende direktør for WSP Norge, er Hilde Nordskogen tilbake hos Rambøll. Nordskogen har i tillegg til sine fem tidligere år hos Rambøll, hatt flere ledende stillinger blant annet hos Statsbygg, Oslo kommune og Statens vegvesen. 

- Det er fint å være tilbake i Rambøll igjen. Jeg kjenner medarbeiderne i Rambøll som meget kompetente og fremoverlente, og gleder meg til å bli kjent med det anerkjente selskapet Henning Larsen og de dyktige medarbeiderne der. Sammen skal vi skape en ny enhet som jobber for bærekraftig samfunnsutvikling til det beste for mennesker der de bor og oppholder seg, sier Hilde Nordskogen i en pressemelding. 

– Når vi i løpet av året har fullført integrasjonen mellom Rambøll og Henning Larsen, vil vi, i tillegg til å styrke markedsposisjonen vi allerede har innen arkitektur, landskapsarkitektur og planområdet, også være bedre rustet for en konstruktiv dialog med kundene i de tidlige fasene av prosjektene. Spesielt med vekt på konsept- og ideutvikling. Slik kan vi bidra til at forutsetningene for bærekraftig design tas med fra begynnelsen. Sammen står vi sterkere i konkurransen om de mest spennende og krevende prosjektene, og øker internasjonaliseringen vår med et tydelig skandinavisk avtrykk, sier Nordskogen, som hadde sin første dag i ny jobb 18. januar.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ghilardi+Hellsten utvider ledergruppen

Ghilardi + Hellsten Arkitekter utvider ledergruppen med daglig leder og partner som følge av vekst.

Publisert 26. januar 2021
Ghilardi+Hellsten: (F.v) Thomas Hellsten, Franco Ghilardi, Henrik Flåte Poulsson, Erik Stenman og Ellen Hellsten Foto: Kim Jacobsen To

Våren 2020 ble Thomas Hellsten ansatt som daglig leder og i januar i år ble arkitekt Henrik Flåte Poulsson tatt opp som ny partner i Ghilardi+Hellsten. Sistnevnte har vært ansatt siden 2014, og har vært sentral i flere av kontorets prosjekter, blant annet som prosjektleder på Hasle K4, et hotell- og kontorprosjekt som ferdigstilles våren 2021 for Høegh Eiendom og AF gruppen.

Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS ble etablert i 2005 av Franco Ghilardi og Ellen Hellsten og tilbyr tjenester innenfor fagfeltene plan, arkitektur, landskap og interiør. Siden oppstarten har kontoret jobbet mye med ‘‘retrofitting’’ av eksisterende bygg og områder. Dette er fortsatt et prioritert satsningsområde og kontoret mener det er «positivt å se at dette nå i større grad enn tidligere sammenfaller med politikk og marked.»

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny arkitekt i Cembrit AS

Fibersementprodusenten Cembrit AS ansetter arkitekt Gerald Maximilian Bliem.

Publisert 19. januar 2021
Foto: Cembrit AS

Cembrit AS har ansatt arkitekt Gerald Maximilian Bliem (45) som arkitektkonsulent fom. januar, 2021. Han har kontor på Slemmestad, men kommer til å reise en del rundt på arkitektkontorer i Oslo og på Østlandet når smittesituasjonen tillater det.

Det vil bli et tett samarbeid mellom Cembrits distriktssjefer rundt om i Norge og Gerald for å kunne følge opp prosjekter på best mulig måte med tverrfaglig kompetanse.   

Gerald er utdannet arkitekt med bred erfaring innenfor faget og fra arkitekturkonkurranser. Han har tidligere jobbet for arkitektkontorer i München, Trondheim og Oslo, samt vært gründer og daglig leder innenfor kunst- og kulturfeltet.

– Jeg trives godt med å skape entusiasme for kunst, design og arkitektur - og med prosjekter som krever både kreativitet og gjennomføringsevne. Tiden som gallerist og daglig leder har styrket min evne til å håndtere en hektisk hverdag, samt å handle ansvarsbevisst og løsningsorientert. Som arkitekt er jeg svært opptatt av detaljer, kvalitet og estetikk, og har lært meg å jobbe strukturert mot tidsfrister samt å være inspirator for nye impulser. Det er derfor jeg går med glede inn i min nye jobb som bindeledd mellom arkitekt og Cembrit Norge, sier Bliem i en pressemelding fra sin nye arbeidsplass.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Arkitekturens patriarkalske natur i foto

20. januar åpner Fotogalleriet i Oslo utstillingen Softwalks av den gresk-norske arkitekten Andreas Angelidakis.

Publisert 19. januar 2021
Foto: Andreas Angelidakis

Angelidakis har de siste tiårene markert seg på den internasjonale kunstscenen og deltatt på utstillinger under blant annet Documenta, Berlinbiennalen og Veneziabiennalen. Softwalks er hans første separatutstilling i Norge.

«Angelidakis beskjeftiger seg med tema knyttet til utviklingen innen digital teknologi og skeiv teori. Utdannet arkitekt, forholder hans arbeid seg også kritisk til arkitekturens patriarkalske natur, og hvordan man kan tenke kritisk rundt sin egen praksis. Bygninger og våre bymiljø påvirker oss – dette utforskes i Angelidakis arbeider, hvor han blant annet snakker om ulike typer ruiner – både konkret og i overført betydning», skriver Fotogalleriet i en pressemelding. 

Til utstillingen på Fotogalleriet har Angelidakis blant annet skapt et mykt scenografisk miljø av sitteplasser som ligner bygninger og bygningsdeler, eller ruiner, som han selv kaller det. Bilder på vår tid, heter det videre.   

Mer informasjon om utstillingen finner du her.

På jakt etter bærekraftige forbilder

Statens pris for byggkvalitet ønsker å løfte fram de bærekraftige forbildene, og ber publikum å sende inn forslag på kandidater.

Publisert 15. januar 2021
Vindmøllebakken i Stavanger, tegnet av Helen & Hard, vant Statens pris for byggkvalitet i 2020. Nå letes det etter nye kandidater til prisen. Foto: Sindre Ellingsen

For fjerde år på rad deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut Statens pris for byggkvalitet, som har som mål å løfte fram nye forbildebygg. Tema for årets pris er bærekraft. 

— Vi må alle strekke oss for å bidra til at verden når bærekraftsmålene innen 2030. Byggsektoren er spesielt viktig for å bidra til miljømessig bærekraft og lavere utslipp. Derfor ønsker vi å løfte fram de gode eksemplene på bærekraftige byggverk gjennom Statens pris for byggkvalitet, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), i en pressemelding. 

Juryen er nå på jakt etter byggverk som er ferdigstilt i 2017 eller senere, som i tillegg til bærekraft skal ha fremragende byggkvaliteter og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser.    

Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

— Juryen ønsker mange og gode forslag på bærekraftige byggverk fra hele landet. Prosjektene kan være bærekraftige på ulike måter - økonomisk, sosialt og ikke minst klima- og miljømessig.  Dersom vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene innen 2030, så må byggesektoren gjennom store endringer. For eksempel vil en grønn sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre og reduserer klimagassutslipp, være bidrag til å nå målene, sier Lae. 

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 15. mars 2021. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen.

Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen 1. september.

Norconsult kjøper Citiplan

Norconsult vil styrke seg innen bærekraftig byutvikling gjennom oppkjøpet.

Publisert 13. januar 2021
Citiplan. F.v: Arkitekt Gunnar Ridderstöm og ingeniør Tor Atle Odberg. Foto: Kjersti Bache (Østlands-Posten)

Fra og med januar vil Norconsult styrke sitt fagmiljø innen byutvikling og kjøper det rådgivende konsulentfirmaet Citiplan AS, som leverer tjenester innenfor by- og transportplanlegging og har levert tjenester innen framtidsrettet by- og næringsutvikling fra plan til gjennomføring. 

Citiplan komplementerer Norconsult sitt miljø med sosial bærekraft, hvor helsefremmende byutvikling vil være svært viktig fremover, ikke minst i et år hvor vi vil få endret bruk av byene våre, grunnet koronasituasjonen, skriver Norconsult i en pressemelding. 

- Men Citiplan med på laget viser vi at vi ønsker å satse enda mer på byutvikling, og ikke minst bærekraftig byutvikling. Det gir oss muligheten til å ta oppdrag som handler om å ta tak i komplekse bystrukturer. De har kompetanse i skjæringspunktet mellom planlegging og politikk, noe som utfyller den kompetansen vi allerede besitter. Dette gjør oss rustet til å løse store og komplekse byutviklingsprosjekter, sier Thora Heieraas, direktør for plan, arkitektur og landskap i Norconsult i meldingen. 

– Vi ser muligheter til å bidra inn i videreutviklingen av fagområder knyttet til bærekraftig byutvikling og transportanalyseområdet, med Norconsults satsing på Telegrafen i Oslo sentrum som et kraftsenter. Vi ønsker å bidra til å knytte konsulentfagmiljøene nærmere læreinstitusjonene og bidra til økt offentlig/privat samhandling for gode rammebetingelser for bærekraftig samfunnsutvikling i årene framover, sier Tor Atle Odberg i Citiplan. 

Positive ledighetstall fra Afag

Svak nedgang i ledigheten blant arkitekter fra november til desember.

Publisert 12. januar 2021
Illustrasjon: Pixabay

Afag rapporterer ledighetstallene fra måned til måned basert på tall fra Nav, og melder nå om en forsiktig nedgang i ledighetstallene. Fra november til desember 2020 sank det totale antallet ledige fra 410 i november til 385 i desember. Forbundet ser positivt på utviklingen tross fortsatt høye ledighetstall blant arkitekter i Norge, skriver de på sin hjemmeside. 

Antallet helt ledige arkitekter har gått fra 195 i november til 181 i desember. I samme tidsrom har antallet delvis ledige gått fra 202 til 192. I desember var det 6 helt ledige landskapsarkitekter og 6 delvis ledige. Ledighetstallene for landskapsarkitekter er nå nærmest på samme nivå som tallene før pandemien, skriver Afag. 

Sammenliknet med 2019 viser tallene derimot en økning i ledighetstallene. I desember 2019 var det totalt 147 ledige arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter, mot 385 i desember 2020. 

Nyutdannede er ikke inkludert i NAVs ledighetstall, og en policyendring hos Nav i 2014 gjør at de ikke lenger skiller mellom ledighetstallene for arkitekter og interiørarkitekter.

Rettsak om Y-kunsten

Arvingene etter Erling Viksjø og Carl Nesjar til rettsak om plasseringen av kunsten fra Y-blokka i Regjeringskvartalet. 

Publisert 11. januar 2021
Hvor skal kunsten fra Y-blokka stå i det nye Regjeringskvartalet? Saken skal diskuteres i Oslo tingrett i slutten av mars. Foto: Teigens fotoatelier/DEXTRA

Oslo tingrett vil fra 22. til 25. mars behandle saken om plassering av kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» i Regjeringskvartalet. Dette melder NRK

Det er arvingene etter arkitekt Erling Viksjø og kunstner Carl Nesjar som nå tar regjeringen, ved kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, til retten. Kunstverkene var et resultat av samarbeidet mellom Pablo Picasso, Carl Nesjar og Erling Viksjø. 

– Vi er arvinger og har opphavsrett, en rett til å mene noe om det. Vi ønsker å bli hørt, sier Espen Viksjø, Erling Viksjøs barnebarn, til NRK. 

Bakgrunnen for søksmålet er at kunsten, ifølge dagens byggeplaner, skal plasseres på nye steder i kvartalet: «Fiskerne» er planlagt ved VIP-inngangen, og «Måken» i resepsjonsområdet.

– Fiskerne var tenkt som en gave til folket, og nå er det tenkt at det skal stå over en VIP-inngang til Statsministerens kontor. Det fremstår som veldig rart. Den må iallfall plasseres slik at den blir tilgjengelig for flest mulig, uavhengig om de er statsråder eller vanlige folk, sier Viksjø. 

Astrup kontrer, overfor NRK, med at regjeringen hele tiden har vært opptatt av at «Fiskerne» og «Måken» skal få en fremtredende plassering i det nye regjeringskvartalet, slik at så mange som mulig kan nyte godt av kunsten. 

– Den planlagte plasseringen av Måken vil faktisk gjøre den mer tilgjengelig enn den var før, sier ministeren.

Grønt lys for forbud mot fossilbiler

Byrådene i Oslo og Bergen jubler etter at Regjeringen gir grønt lys til å innføre forbud mot bensin- og dieselbiler.

Publisert 8. januar 2021
Foto: Pxhere

Byrådene i Oslo og Bergen har lenge jobbet for å etablere nullutslippssoner, bestemte deler av byene der bare klimagassutslippsfrie biler kan kjøre. Nå får de grønt lys fra Regjeringen, som måtte gi sitt samtykke for at sonene skal kunne innføres. 

– Vi tror dette kan være et bra virkemiddel for å få fart på omstillingen av kjøretøyparken, særlig blant næringsdrivende. Vi ser at det fortsatt går for tregt med omstillingen til for eksempel elvarebiler, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB om åpningen som kom i dag med regjeringens nye klimaplan. 

Bymiljøetaten i Oslo er allerede i full gang med å utrede hvordan nullutslippssoner skal innføres. Forslaget fikk bredt flertall i hovedstadens bystyre da Oslo kommunes klimastrategi ble vedtatt i fjor. 

– Målet er at den første sonen skal være på plass innen 2023. I første omgang tenker vi at sonen kan være innenfor det som i dag er Bilfritt Byliv-området i sentrum, sier miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg til NRK. 

Byråden sier at dette er et viktig steg for at Oslo skal kunne bli en nullutslippsby innen 2030. 

– Det er et veldig krevende mål, men det er fullt mulig skal vi klare å begrense klimaendringene så vi ikke får de verste konsekvensene av dem, sier Berg til statskanalen. 

I Bergen har de tidligere hatt en plan om et pilotprosjekt i Neumannskvartalet, og vil se videre på om flere og større områder kan passe. Unntatt fra dette er soner som omfatter riksveinettet, som for eksempel E39 gjennom Bergen. 

– Det ville fått dramatiske konsekvenser for et stort område, sier Rotevatn.