Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Kamp mot økte utgifter

Mens byggekostnadene galopperer videre, møter Statsbygg og Obos til samtale på Arendalsuka om konsekvenser og muligheter.

Publisert 15. august 2022
Byggekostandene stiger til rekordhøyder. Hva kan byggebransjen gjøre? Temaet skal drøftes grundig på Arendalsuka. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Statsbygg

Flere ledere uttrykker sin bekymring over det som nå skjer i bygge- og eiendomsbransjen. Dette kom frem da Statsbygg i vår fikk Rambøll til å undersøke hvordan lederne i byggenæringen ser på framtiden.

Under Arendalsuka tas problematikken frem igjen og i invitasjonen til torsdagens arrangement «Galopperende kostnadsutvikling», gis det følgende dystre beskrivelse av situasjonen:

«Boligindustrien melder om ordretørke og salgssvikt etter kraftig økning i prisene på byggevarer, stigende rente og krig i Ukraina. Offentlige myndigheter varsler utsettelser og kutt. Dette bidrar til å skape stor uforutsigbarhet for en næring som allerede sliter med økte råvare- og materialpriser, høye energipriser og begrenset tilgang på faglært», skriver Statsbygg.

Statsbygg hevder at deler av bransjen allerede merker effekten av prisvekst og varemangel. Av bedriftene i Entreprenørforretningen – bygg og anlegg (EBA) har 63 prosent innen bygg og 58 prosent innen anlegg opplevd at kunder har stoppet eller utsatt prosjekter med begrunnelse i de store prisøkningene og usikkerheten i markedet.

Tilsvarende har 41 prosent innen bygg og 25 prosent innen anlegg hatt dialog med byggherre/oppdragsgiver om å endre kontraktsbestemmelsene på inngåtte kontrakter som følge av den ekstraordinære markedssituasjonen, men fått avslag.

«Det ser ut til å trekke opp til en perfekt storm, som ingen helt ser konsekvensene av. Lederne gir utrykk for at de er i en situasjon som kan beskrives som å stå med ett ben i kokende vann og ett i isvann», skriver Statsbygg.

Møtedeltagerne Nejra Macic (Prognosesenteret), Daniel Siraj (Obos), Harald Vaagaasar Nikolaisen (Statsbygg) og Asle Randen (Bache Entreprenør) skal imidlertid også drøfte potensielle muligheter med utgiftsøkningen.

«Når prisene er så høye, må vi se etter muligheter for å redusere materialbruken. Krisen kan gjøre at vi nå finner økonomien i sirkulærøkonomien. Gjenbruk og ombruk av materialer vil bli mer lønnsomt. Mest lønnsomt vil det være å bygge mindre, bygge om eller bygge til på de bygningene vi alt har. Høye energipriser kan også endelig få fart på energieffektivisering», heter det i en annen beskrivelse av arrangementet.

Robin er Norges Hyggeligste Håndverker

Robin Hundal er Norges Hyggeligste Håndverker i 2022. – Det er helt ubeskrivelig, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, sier hovedpersonen.

Publisert 27. september 2022
Den 25 år gamle snekkeren Robin Hundal gikk til topps i den årlige kåringen av Norges Hyggeligste Håndverker. Foto: David A. Lunde / Christian Bjønness

Den 25 år gamle snekkeren Robin Hundal gikk til topps i den årlige kåringen av Norges Hyggeligste Håndverker, som ble delt ut av kunnskapsminister Tonje Brenna i Gamle Logen, lørdag 24. september. Hundal var blant de over 3000 nominasjonene som har kommet inn i år.

«Vinneren utmerker seg ved å være en snekker som har utrettet ufattelig mye på få år. Han har stor faglig dyktighet, og en medmenneskelighet som kan tas og føles på. Han har startet et eget firma, og har et stort og varmt hjerte for lærlinger og rekruttering til yrket han er så glad i», heter det i juryens kjennelse.

– Han er en ildsjel i sitt miljø, han elsker jobben sin, er en omtenksom sjef og kollega, og er dyktig i faget sitt, sa kunnskapsminister Tonje Brenna under utdelingen av prisen.

– Dette er stort. Jeg er utrolig takknemlig og glad for all hjelp og støtte jeg har fått hittil. Også er jeg jo stolt! Jeg er bare 25 år, så jeg har jo nådd langt. Dette er en stor klapp på skulderen til meg selv, sier den glade vinneren i en pressemelding.

I tillegg til hovedvinneren, ble det også kåret vinnere innenfor hver bransjekategori.

Norges Hyggeligste Håndverker ble startet av Talkmore (tidligere Dipper) og MittAnbud i 2017, og drives sammen med sentrale aktører i håndverksbransjen.

Hyllest til Karsten Jørgensen

NMBU hyller professor Karsten Jørgensen, som gikk bort i fjor, med et digitalt event.

Publisert 27. september 2022
Den 14. oktober hylles professor Karsten Jørgensen med en egen dag. Foto: Håkon Sparre/NMBU

Karsten Jørgensen hadde en lang karriere ved Institutt for landskapsarkitektur (ILA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), der han blant annet forsket på landskapsarkitekturens historie, særlig 1900-tallets og samtidens historie i Norge.

I 2021 gikk Jørgensen bort, og instituttet på Ås ønsker nå å hedre ham med en egen Karsten-dag, den 14. oktober. Med en rekke foredrag og taler fra norske og internasjonale fagfolk vil det være mulig å å følge arrangementet, som avholdes i festsalen på NMBU, på nett.

Instituttet oppfordrer nå alle som kjente og/eller har samarbeidet med Jørgensen gjennom årene å strømme hyllesten til professoren.

Tidspunktet for Karsten Day er 14. oktober 2022, fra kl. 08:30-14:45

For mer informasjon, strømmelenke og fullt program, trykk her.

Snøhetta på croisetten

Snøhetta har vunnet konkurransen om å redesigne fornemme Promenade de la Croisette i Cannes.

Publisert 26. september 2022
Sånn vil Snøhetta at den oppgraderte Boulevard de La Croisette i Cannes skal se ut. Illustrasjon: A'U Roland Castro & Snøhetta / MIR

– Vi er både bæret og begeistret for å ha blitt tildelt oppgaven å designe en av verdens mest berømte strandpromenader, sier Snøhettas Kjetil Trædal Thorsen i en pressemelding.

Sammen med franske Atelier d’Urbanité Roland Castro og ingeniørselskapet WSP har Snøhetta vunnet arkitektkonkurransen om å oppgradere og modernisere fornemme Boulevard de La Croisette i filmfestivalbyen Cannes på den franske riviera.

– Croisette er den sosiale ryggraden i Cannes. De runde formene omfavner bukta og skaper en serie forbindelser mellom folk, byen og havet. Designet vårt er en hyllest til disse iboende kvalitetene i denne ikoniske vannkanten, sier Trædal Thorsen videre.

Den 2,6 kilometer lange bulevarden strekker seg fra Palais des Festivals, hovedarena for den årlige filmfestivalen i byen, til Cap de la Croisette.

Vil styrke Plan- og bygningsetaten

Byrådet vil styrke Plan- og bygningsetaten, følge opp utsatte nabolag og gi 50 millioner til Bilfritt byliv i sitt budsjett for 2023.

Publisert 21. september 2022
– Både utbyggere, kommunen og innbyggere er tjent med effektiv saksbehandling, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG). Foto: Sturlason / Oslo kommune

Byrådets budsjettplaner for neste år er klare, og har blant annet på agendaen å styrke Plan- og bygningsetaten, følge opp utsatte nabolag og øke satsningen på et bilfritt byliv.

I en pressemelding skriver byrådet at de foreslår å styrke Plan- og bygningsetaten med 12 millioner kroner årlig, for å oppnå raskere plan- og byggesaksbehandling. Byrådet foreslår også 19 millioner kroner til et nytt fagsystem til etaten som et ledd i å effektivisere saksbehandlingen.

– Vi jobber kontinuerlig med å bedre saksbehandlingstider, og byrådet ønsker derfor å styrke effektiviseringsarbeidet i Plan- og bygningsetaten. Både utbyggere, kommunen og innbyggere er tjent med effektiv saksbehandling, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen i meldingen.

Byrådet fortsetter også sin egen områdepolitikk, og foreslår å bevilge 119 millioner kroner til områdesatsingene i 2023, fordelt på 57 millioner kroner til Groruddalssatsingen, 33,3 millioner kroner til Oslo indre øst-satsingen og 28,5 millioner kroner til Oslo sør-satsingen. Pengene skal bidra til en ekstra innsats i områder som har større utfordringer, skrives det i meldingen.

Bilfritt byliv er et annet viktig satsingsområde for å skape mer byliv og et bedre bymiljø, heter det videre. 50 millioner kroner er satt av til satsningen, som understøttes av 10 millioner kroner til torg og møteplasser og 2 millioner kroner til Levende gater. I Levende gater kan beboere sette i gang aktiviteter og søke om få å stengt gatene sine midlertidig for biltrafikk for å bruke arealene annerledes.

Også Oslo-trærne går en bedre fremtid i møte, med 9,5 millioner kroner tildelt arbeidet med Oslotrær i år og til sammen 38 millioner kroner i økonomiplanperioden. Satsingen skal øke kunnskap om bytrær og det skal plantes 100.000 nye trær i Oslo innen 2030.

– Trær er viktig for miljø og folkehelse og gjør byen triveligere og grønnere. De bedrer luftkvaliteten, bidrar til biologisk mangfold og overvannshåndtering, sier Hanna E. Marcussen.

Ny sjef hos Lala Tøyen

Tone Selmer-Olsen blir ny daglig leder i Lala Tøyen. – Tiden var moden for å få på plass en leder som vil bidra til å videreutvikle det kollektive laget Lala, sier Iwan Thomson.

Publisert 21. september 2022
Iwan Thomsen, landskapsarkitekt og grunnlegger av Lala Tøyen, Tone Selmer-Olsen, ny daglig leder og Pernille Heilmann Lien, styreleder hos Lala Tøyen. Foto: Martin Tosterud

Etter 12 års drift har Lala Tøyen vokst til 20 personer. Fordi veksten har skjedd «uten å fullt ta på alvor organisasjonens behov for utvikling og kulturendring», har kontoret nå «tatt grep», heter det i en pressemelding.

Etter en lengre prossess, med medarbeiderundersøkelse og diskusjoner landet kontoret på at de ønsket seg en mer ordinær organisasjonsplan, hvor blant annet behovet for en daglig leder ble tydelig.

Valget landet på Tone Selmer-Olsen, som var leder for Oslo Arkitektforening (OAF) fra 2019 til 2021. Selmer-Olsen har også erfaring fra bolig- og kulturprosjekter i ulik skala, og har jobbet som som arkitekt i felt for FN, i blant annet Nepal og Haiti. Hun har også undervist masterstudenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Pernille Heilmann Lien, styreleder hos Lala Tøyen, forteller at det ikke var en selvfølge at det skulle bli en arkitekt som skulle lede dem videre.

– Tone med sin erfaring både som arkitekt, men også fra å lede festival i lokalsamfunnet som 17-åring til å komplekse oppdrag for Flyktninghjelpen i regi av FN – i dét spennet tror vi hun har mye kunnskap og lederfaring som kommer Lala til gode de neste årene.

Selmer-Olsen selv gleder seg til å bli kjent med og lede det tverrfaglige miljøet hos Lala Tøyen. Hun liker den måten Lala ser landskap, arkitektur og mennesket i sammenheng.

– Dette mener jeg bare kommer til å bli viktigere i fremtiden. Med de store samfunnsutfordringene som skal løses må vi som fagstand kontinuerlig utfordre oss selv på hvordan vi kan bidra til å skape grønnere, varmere og mer inkluderende steder og byer. Her har Lala allerede en unik posisjon og jeg ser fram til å bidra til å videreutvikle det arbeidet, sier hun i pressemeldingen.

Lala startet i Kolstadgata på Tøyen, før driften flyttet til nye lokaler i Urtegata 32. Lala hadde etterhvert flere kontorlokaler spredt i Urtegata, men sitter i dag midlertidig på Sentralen i Kvadraturen. Samtidig med ansettelsen av ny leder flytter hele kontoret inn i nye faste lokaler i Trondheimsveien 37.

Iwan Thomson, landskapsarkitekt og grunnlegger av Lala Tøyen, forklarer at han ble en leder ved kontoret, egentlig uten å velge det selv. Han fortsetter i ledelsen, men gleder seg til en ny hverdag med Selmer-Olsen som daglig leder.

– Nå som vi har vi blitt et stadig større kontor var tiden moden for å få på plass en person som vil fokusere på ledelse og bidra til å videreutvikle det kollektive laget Lala utgjør. Jeg skal fortsette som faglig leder, og sammen med Tone som daglig leder tror jeg vi kan bli en veldig bra kombo.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Wild Wonder er neste års farge

Wild Wonder heter Årets farge 2023 fra Nordsjö. Den brungule fargen beskrives som «en nyanse inspirert av de varme tonene av modne åkere, klare for innhøsting».

Publisert 16. september 2022
Wild Wonder er malingprodusenten Nodsjös Årets farge 2023. Foto: Nordsjö

Hva slags farge Wild Wonder, malingprodusenten Nodsjös Årets farge 2023, egentlig er litt vanskelig å si med nøyaktighet. Den er litt gul, litt grønn, litt brun. Men pigmentkombinasjonen er, skal vi tro produsentene, inspirert av «de varme tonene av modne åkere, klare for innhøsting».

– Wild Wonder snakker til oss på et språk som vi instinktivt forstår. Naturen er det som inspirerer oss og får oss til å føle oss bedre i våre liv og i våre hjem. Det er derfor hele vår fargepalett for 2023 er inspirert av naturens rytmer, sier Ann-Charlotte Linde, fargesjef i Nordsjö, i en pressemelding.

I tillegg til hovedfargen er det nemlig utviklet fire egne fargepalletter for året som venter oss om noen måneder.

Lush Colours - «inspirert av begrodde hager, skog og mark gir oss direktekobling til naturen».

Buzz Colours - «inspirert av det livlige biologiske mangfoldet i en blomstereng full av forskjellige engblomster iblandet grønt gress».

Raw Colours - «symboliserer naturens råmateriale – kraftfulle og berikende uten å ta overhånd. Farger fra tørket gress, sopp og tre».

Flow Colours - «inspirert av tidevann, bølger og jordens naturlige rytmer».

Fargepaletten for 2023 er utviklet av Nordsjös egne fargeeksperter og et team av internasjonale designere som har analysert ulike globale samfunnstrender.

Selger grøntarealer på Fornebu

Statsbygg selger en av de siste delene av statens eiendom på Fornebu til Bærum kommune.

Publisert 16. september 2022
Bærum kommune kjøper arealer på Fornebu fra Statsbygg, for å sikre det som naturvernområder og friluftsområder for allmennheten. Her fra Nansenparken, tegnet av Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter. Foto: Statsbygg / Ivan Brodey

– På Fornebu har vi ryddet opp i forurenset grunn etter flyplassens virksomhet og opparbeidet store arealer for allmennyttige formål. Andre deler av statens grunn er solgt til både private og offentlige utbyggere, men den siste biten selges direkte til Bærum kommune for å sikre det som naturvernområder og friluftsområder for allmennheten, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg i en pressemelding.

Arealene som nå selges er på 684 225 kvadratmeter fordelt på en rekke grunneiendommer på Snarøya, Fornebubukta, Telenorstranda, Langodden, Rolfsbukta, Storøya og Lilleøya.Dette er restene etter Oslo lufthavn Fornebu, som etter nedleggelse i 1998 ble overført fra Avinor til Statsbygg.

Kjøpesummen er lik verdivurderingen på 3 267 000 kroner. Eiendommenes lave verdi skyldes eiendommenes planstatus og karakter som naturvernområder, opplyser Statsbygg. Eiendommene er regulert til blant annet park, naturvernområde, gang- og sykkelvei, kjørevei, friområde, bevaring naturmiljø, badeområde, turvei og idrettsanlegg.

Etter salget har staten kun en eiendom igjen på Fornebu. Denne tomten skal etter planen legges ut for salg i markedet i løpet av høsten, melder Statsbygg.

Anne Alnæs' studentpris til Eline Beier

Masteroppgaven «Hjemme hele livet», en oppgave om eldrebølgen, stakk av med Anne Alnæs' studentpris.

Publisert 15. september 2022
Eline Beier fra Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen vant Anne Alnæs' studentpris. Foto: Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening

«Eline Beier har gjennomført en analytisk vurdering, utført en teoretisk sterk oppgave på temaet eldrebølgen og presset på helsevesenet, samt å ivareta eldres eget ønske om å kunne klare seg selv lengst mulig. Masteroppgaven berører en problemstilling med mange fasetter», skriver juryen i sin begrunnelse.

Vinneren kommer fra Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, og gikk av med seieren med masteroppgaven «Hjemme hele livet». Prisen deles ut til beste masteroppgave blant Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforenings (NIL) studentmedlemmer, med spesialisering i interiørarkitektur eller møbeldesign.

Seks masteroppgaver konkurrerte i år om Anne Alnæs’ studentpris, og juryen mener at Beiers oppgave berører et interessant og sosialt aktuelt tema som også er aktuelt innen interiørfaget. «De funn vinneren av årets pris gjør i sin MA-oppgave, viser et sterkt behov for videreutvikling av eldreboliger», heter det videre.

Juryen oppfordret også Eline Beier til å ta MA-oppgaven videre, og utvikle ideene i konseptet for en mulig gjennomføring i tettbygde strøk og byer - og å fremme funnene politisk.

Anne Alnæs' studentpris er opprettet til ære for professor i interiørarkitektur, Anne Alnæs, SHKS.

Les mer her.

Ola Roald vant skole i Bergen

Langhaugen skole i Bergen skal få nybygg. Ola Roald Arkitektur har fått oppdraget.

Publisert 15. september 2022
I Ola Roalds vinnerforslag til nybygg og uteplass ved Langhaugen skole er idrettshallen lagt under bakken og nytt uteområde plassert oppå. Illustrasjon: Ola Roald Arkitektur

Ola Roald Arkitektur har vunnet konkurransen om nybygg ved Langhaugen skole i Bergen. Skolen skal få et nytt undervisningsbygg for musikk, dans, drama, idrett og realfag samt nye uteplasser og sammenheng mellom nybygg og det eksisterende, verneverdige skolebygget.

– Vi er veldig stolte over å få bli med på utviklingen av et anlegg som vil samle mange i årene som kommer. Med kulturelle og sosiale funksjoner som konsertsal og idrettshall, vil Langhaugen bli en møteplass for hele byen, skriver Else Marie Five Melvær og Ola Roald, prosjektansvarlige hos Ola Roald Arkitektur i en pressemelding.

De påpeker også at de nye fasadene «gjenspeiler materialiteten i området, og har sprang i fasadelivet som repeterer den eksisterende bygningens oppdeling og ‘rytme’».

Tag arkitekter Bergen har vært med som landskapsarkitekter på skoleprosjektet.

Lar hakekorsene stå

Luksushotellet Sommerro har latt porten med hakekors stå. – Dette er en del av historien, mener byantikvaren.

Publisert 14. september 2022
Den omdiskuterte porten til hotellet Sommerro, tidligere Oslo lysverker. Foto: Lars Roede / CC-BY-SA-3.0

Tidligere denne måneden åpnet Sommerro dørene på Solli plass i Oslo, transformert fra det Bjerke og Eliassen-tegnede hovedkontoret for Oslo lysverker til et nytt luksushotell. Noe som imidlertid har fått være igjen er den gamle smijernsporten inn til bakgården, som er prydet med 30 hakekors. Hotellet understreker selv på sine nettsider at svastikaen på tiden da huset ble bygget symboliserte strøm og elektrisitet, og at de har villet bevare byggets historie.

Helt siden krigens slutt har porten vært omdiskutert. Beslutningen om å la den stå støttes av byantikvar Janne Wilberg.

– Dette er ikke kontroversielt. Dette er en del av historien. Osloborgere flest er veldig knyttet til denne bygningen, inkludert porten. Om man ikke tillegger porten et nazistisk innhold, så er jo porten flott i seg selv. Men den er altså ikke bygget ut fra noe som har med nazismen å gjøre. Symbolene står for strøm og lys og det var denne bygningens hovedfunksjon, sier byantikvaren til Morgenbladet.

Wilberg understreker også at hun syns porten burde blitt stående, også dersom den hadde representert nazismen.

– Selv om det var tyskerne som hadde satt den opp, ville vi likevel tatt vare på dem, for vi sier: Den farlige historien er den som forties. Vi mener faktisk at det er viktig å ta vare på de tingene vi liker mindre enn andre, sier Wilberg til Morgenbladet.

Obos vil bygge tunnel

Obos vil gjerne bygge boliger i Gjersrud-Stensrud-området i Oslo, og er villig til å ta kollektivregningen.

Publisert 13. september 2022
Gjersrud-Stensrud er det siste store ubebygde området i Oslos byggesone. Obos foreslår nå å bygge en ny tunnel for elbusser, for å sikre kollektivtransport til området. Illustrasjon: Blår

Obos vil bygge en 2,6 kilometer lang tunnel for elektriske busser fra Gjersrud-Stensrud til Rosenholm stasjon i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Det vil koste 2 milliarder kroner, mener utbyggerne.

– Dette kan være løsningen som gjør det mulig å endelig komme i gang med utbyggingen av Gjersrud-Stensrud. Og dette trenger ikke koste det offentlige en krone. Vårt utgangspunkt er at Obos og de andre utbyggerne og grunneierne tar regningen. Hvis politikerne virkelig vil, så kan busstunnelen og de første boligene stå klare om 10 år, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i Obos i en pressemelding.

Det har lenge vært snakk om å bygge nye boliger i området 4000 mål store Gjersrud-Stensrud-området, men manglende kollektivløsning har vært et problem. Nå mener altså Obos at de har løsningen.

– Vi er klare til å sette spaden i jorda, og er villige til å ta utfordringen med å sørge for et miljøvennlig og effektivt kollektivtilbud. Dette kan bli et fantastisk fint sted hvor vanlige folk har råd til å bo, en levende bydel med alt man trenger i hverdagen – uten å være avhengig av bil, sier OBOS-sjefen.

En utredning AF Gruppen og Norconsult har gjort for Obos konkluderer med at en tunnel for elbusser er mest hensiktsmessig.

– Vi har erfaring fra bygging av tunnel i dette området og mener at en standard vegtunnel er en god og kostnadseffektiv løsning med få naturinngrep. Dette blir ingen avansert tunnel med spor, men en rett, asfaltert tunnel i velkjente grunnforhold, sier avdelingsdirektør Kjetil Vikane i AF Gruppen i pressemeldingen.

Lyspris til Selmer

Arkitekt og lysdesigner Erik Selmer vant nordisk lyspris for arbeidet med Nidarosdomen.

Publisert 13. september 2022
Erik Selmer har vunnet Nordisk Lyspris for lysarbeidet med Nidarosdomen. Selmer er arkitekt og lysdesigner, kjent for blant annet arbeidet med Lærdalstunnelen og Akershus festning. Foto: Casper Hedberg/Nidarosdomen

Erik Selmer, arkitekt og lysdesigner, har vunnet Nordisk Lyspris for arbeidet med å lyssette Nidarosdomen i Trondheim. I en høytidleig seremoni forrige uke vant han prisen for det beste lysprosjeket i Norden de to siste årene.

Fra før hadde Selmer vunnet Norsk Lyspris og lysprisen IALD Award of Excellence (IALD er International Association of Lighting Designers journ. anm.).

– Det er utrolig gøy at vi har gjort rent bord med alle tre prisene. Men viktigere enn å få priser, er at Trondheims befolkning kan være stolte av å ha et fint lys i Nidarosdomen. Et lys som gjør at arkitekturen og de vakre skulpturene i katedralen er synlige på en helt annen måte enn før, sier Erik Selmer i en pressemelding fra nidarosdomen.no, sitert i Adresseavisen.

Selmer er utdannet sivilarkitekt fra NTNU i 1975, har vært universitetslærer og praktiserende arkitekt. I 1990 startet han sitt eget firma. Selmer har hatt en rekke større oppdrag, og har tidligere fått priser for sin lyssetting av Akershus festning, Lærdalstunnelen, Munkholmen og Smaalenene bru. I november 2021 ble Erik Selmer tildelt Norsk Lyspris for den nye innvendige belysning i Nidarosdomen.