Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Lanserer arkitekturpris

Bodø kommune og Bodø næringsforum lanserer bebudet arkitekturpris. God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, sies det.

Publisert 27. juni 2022
F.v: Annelise Bolland (leder byutvikling i Bodø kommune), Marianne Siiri (arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune), Håkon Andreas Møller (leder for plan- og miljøutvalget i Bodø kommune og juryleder for prisen) og Merete Nordheim (direktør Bodø Næringsforum). Foto: Aleksander Ramberg/Bodø kommune

- Bodø er i sterk vekst og det oppføres mange bygg og anlegg med ulike arkitektoniske uttrykk og kvalitet. Det er viktig å framheve og øke forståelsen av god arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene fordi dette er med på å skape gode rammer for alle som bor og besøker byen, sier arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune, Marianne Siiri, til kommunens hjemmesider.

Prisen ble vedtatt i byens kommunestyre allerede i 2019, men deles første gang ut i 2022 grunnet pandemiforsinkelser. Formålet med prisen er å hedre byggverk og bygde omgivelser i kommunen, og er et samarbeid mellom kommunen og Bodø næringsforum.

- God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, og er av stor betydning for hvor mennesker velger å tilbringe sine liv. God arkitektur er uten tvil en attraksjonsbygger som vil være med på å tiltrekke ny arbeidskraft til regionen, sier Merete Nordheim, direktør Bodø Næringsforum.

Alle skal kunne foreslå kandidater til den årlige prisen, og den kan i tillegg til nybygg tildeles tilbygg, rehabilitering og transformasjon av bygg og anlegg.

Arkitektonisk uttrykk, materialbruk, detaljering, universell utforming, gjenbruk, miljøfokus og samspill med omgivelsene skal være kriterier for bedømming av prosjektene, heter det videre.

Håkon Andreas Møller (MDG) er første juryleder for prisen, og mener arkitektur påvirker oss mer enn vi tenker over til daglig:

– Jeg håper arkitekturprisen kan gi økt fokus på kvalitet i byutviklingen, både blant innbyggere og utbyggere, og at den bidrar til en levende og nysgjerrig debatt rundt hva som faktisk kjennetegner et godt bymiljø i Bodø, sier Møller til bodo.kommune.no.

Viser frem Rosenholm

Fem arkitektmiljøer har levert sine forslag til stort Obos-prosjekt på Rosenholm i Oslo.

Publisert 29. november 2022
Rosenholm skal ifølge Obos «bli et urbant og sosialt bærekraftig nabolag med variert arkitektur og boligtyper for beboere i ulike livsfaser». Her illustrasjon fra Ghilardi Hellsten/Veni. Illustrasjon: Ghilardi Hellsten/Veni

Ved Rosenholm stasjon, en kort togtur sør fra Oslo S, skal industribebyggelse omgjøres til et nabolag for 4-5000 mennesker med boliger, arbeidsplasser og tjeneste- og kulturtilbud.

Obos er byggherre og har nå fått fem arkitektmiljøer, i et parallelloppdrag, til å utvikle planer for den nye bydelen. Det er team fra Asplan Viak/ Dyrvik Arkitekter, A-lab, Ghillardi + Hellsten Arkitekter, Norconsult og Rodeo arkitekter som nå har levert sine prosjekter. Intensjonen med parallelloppdraget er å få best mulig innspill fra flere fagmiljøer før planprosessen kan starte for fullt.

– Endelig er vi i gang. Nå skal vi gå i tett dialog med Obos-medlemmer i Oslo Sør og Nordre Follo, naboer, politikere og planmyndigheter for å skape et bærekraftig nabolag med høye arkitektoniske kvaliteter. Vi ønsker at Rosenholm skal bli et attraktivt område med store og små møteplasser, butikker, spisesteder og kulturtilbud. Vi går bredt ut og skal lytte til alle innspill for å skape et best mulig nabolag, sier prosjektleder Mario Vahos i Obos, i en pressemelding.

Prosjektet har allerede fått lokal kritikk for blant annet å være overdimensjonert. Forslagene vil nå bli utstilt på Holmlia senter i hele desember.

Østlandets beste uterom

Slettaparken i Sørumsand og Tiedemannsparken i Oslo er kåret til Østlandets beste uterom.

Publisert 28. november 2022
I Slettaparken har Lark Landskap prosjektert en park og lekeplass kun med naturmarialer, uten plast og gummidekke. Foto: Lark Landskap

Tiedemannsparken i Oslo, tegnet av Bjørbekk & Lindheim, vant klassen for byområder, mens Lark Landskap-tegnede Slettaparken på Sørumsand i Lillestrøm kommune, vant klassen for tettsteder og friområder.

- Det har vært gøy å samarbeide med Lillestrøm kommune, som har hatt høye ambisjoner om gode kvaliteter i uterommet hele veien. Vi er også stolte av å ha prosjektert en park og lekeplass uten plast og gummidekke – her er det kun naturmaterialer, åpen overvannshåndtering og frodig beplanting som bidrar til økt biologisk mangfold, sier Yvonne Dengin, daglig leder i Lark, i en pressemelding.

Tiedemannsparken omtales av juryleder Stein Wikholm som et enormt prosjekt.

– Gjenåpning av bekkeløp og mulighet for håndtering av overvann er et viktig element i dette prosjektet. Kombinasjonen gangveier og grusstier kombinert med elveåpningen gir ett løft for folkehelsen, sier Wikholm.

Prisen deles ut av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører (NAML).

Rammeavtale med Lillestrøm

Arkitema og Cowi inngår avtale som skal dekke kommunens behov for tjenester arkitektur, interiørarkitektur og landskapsarkitektur.

Publisert 24. november 2022
Lillestrøm kommune har inngått rammeavtale med Arkitema og Cowi. Foto Christian Wangberg / Lillestrøm kommune

Lillestrøm kommune har inngått rammeavtale med Arkitema og Cowi. Avtalen skal gå over to år med opsjoner på ett pluss ett år. Oppdragene vil variere i størrelse og omfang og kan omfatte både nybygg, ombygging og utvidelse av eksisterende bygg.

– Lillestrøm er en kommune i vekst, og vi håper å kunne bidra til interessante prosjekter i alle faser, innen både plan- og landskap, bygnings- og interiøroppgaver. Vi ser frem til et godt samarbeid, og gleder oss til å jobbe med innovative og grønne planer, som vil gjøre Lillestrøm mer attraktiv for innbyggere og besøkende, sier Per-Olav Hagen, assosiert partner og forretningsområdesjef i Arkitema i en pressemelding.

Lillestrøm kommune er en kommunene i landet med høyest befolkningsvekst. I 2021 var den på 2,46 prosent og kommunen har i dag cirka 90.000 innbyggere.

– I planstrategien til Lillestrøm kommune står det at vi skal redusere klimagassutslippene og ha en god ressursforvaltning, samtidig som kommunen skal håndtere forventet befolkningsvekst. Vi ser frem til å samarbeide med COWI og Arkitema for å utvikle løsninger innenfor eiendomsområdet som understøtter disse målsetningene, sier Axel Hauge, avdelingsleder i byggherreavdelingen i Lillestrøm kommune.

Kjøper Romfarer arkitekter

Odin Prosjektering kjøper 100 prosent av aksjene i arkitektkontoret Romfarer.

Publisert 22. november 2022
Daglig leder i Odin Prosjektering, Ragnhild Forslund, og daglig leder i Romfarer arkitekter, Einar Hjorth Høivik. Foto: Odin Prosjektering

Romfarer arkitekter AS ble etablert i 1986 og det Oslo-baserte kontoret består i dag av ni ansatte. Sammen med eksisterende arkitektavdeling i Odin Prosjektering vil man framover være rigget for å konkurrere om de store prosjektene, heter det i en pressemelding.

- Vi vet at morgendagens løsninger krever godt samarbeid på tvers av fagdisipliner. Som del av Odins tverrfaglige miljø vil vi kunne tilby et større spekter av tjenester gjennom alle prosjektfaser. Samtidig skal vi fortsette å være nære og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere og kunder. Vi gleder oss til å komme i gang med å utforme vår felles identitet, og vi er glade for tilliten Odin viser oss, sier Einar Hjorth Høivik, daglig leder i Romfarer i meldingen.

Videre heter det at oppkjøpet er også en del av satsningen på bærekraft i utvikling av nye prosjekter, og i transformering og forvaltning av eksisterende bygningsmasse.

- Oppkjøpet er en del av vår vekstsatsning, og vi er svært glade for å kunne ønske Romfarer velkommen til oss. Deres erfaring og kompetanse vil styrke oss ytterligere og samtidig tilføre vår arkitektavdeling nødvendig kapasitet, sier daglig leder i Odin Prosjektering, Ragnhild Forslund.

Allerede i januar 2023 flytter Romfarer inn i Odin Prosjekterings lokaler på Ensjø. Ved samlokalisering vil selskapet ha 25 ansatte, med hovedkontor på Ensjø i Oslo og en avdeling i Brumunddal. På sikt er planen at selskapene vil fusjonere, og at Odin Prosjektering og Romfarer arkitekter får en ny, felles identitet.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny leder av BAE-rådet

Arkitektbedriftenes Steinar Skjerdingstad overtar som leder i BAE-rådet.

Publisert 21. november 2022
– – Næringen har en avgjørende rolle for at Norge skal oppfylle klimamål og andre kritiske bærekrafts mål, sier Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene. Foto: Arkitektbedriftene / Geir Lindhjem

Steinar Skjerdingstad overtok som administrerende direktør i Arkitektbedriftene i september. Det gjør at han også har overtatt ledervervet i BAE-rådet etter Egil Skavang.

– Det er viktig med en felles møteplass for bransjeorganisasjonene i BAE-næringen. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre næringens viktighet og verdiskaping samt å styrke dens konkurransekraft, sier Steinar Skjerdingstad i en pressemelding.

BAE-rådet er et felles kontaktpunkt for næringen overfor myndighetene og er et uformelt samarbeidsorgan. En viktig oppgave er å fronte felles næringspolitiske interesser i bygg, anlegg og eiendomsnæringen. Ledelsen av BAE-rådet går på rundgang blant medlemsorganisasjonene.

– Næringen har en avgjørende rolle for at Norge skal oppfylle klimamål og andre kritiske bærekrafts mål, sier Skjerdingstad.

BAE-rådet ble stiftet i 1998, og har følgende åtte organisasjoner som medlemmer: Arkitektbedriftene (AiN), Byggenæringens Landsforening (BNL), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF), Norsk Eiendom, Norsk Teknologi, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Virke Byggevarehandel.

Norsk kontor i europeisk finale

Brendeland og Kristoffersen i finale i European prize for Urban Public Space 2022.

Publisert 17. november 2022
Prosjektet «Hage» i Lund i Sverige, av Brendeland & Kristoffersen arkitekter, var én av fem finalister til European Prize for Urban Public Space 2022. Foto: Geir Brendeland

European Prize for Urban Public Space 2022 ble tirsdag denne uken delt ut i Barcelona. Med blant de fem finalistene var Brendeland & Kristoffersen arkitekters prosjekt «Hage» i Lund i Sverige.

Vinneren ble nederlandske «Catharijnesingel» i Utrecht, hvor en seksfelts motorvei er fjernet, og erstattet med restaurerering av et naturlig kanalområde, med tilrettelegging for gående og syklende.

«Hage»-prosjektet til Brendeland & Kristoffersen fikk hederlig. Byrommet er første steg i et saktegående byutviklingsprosjekt igangsatt av Lund domkirke, før bybebyggelsen rundt er bygget.

Det norske arkitektkontoret ble kuratert inn til å gjennomføre prosjektet, som ble påbegynt i 2017.

– Dette er et prosjekt med et tusenårsperspektiv, hvor utvikler har svært god tid. Det er et objekt i det åpne landskapet, en hage omgitt av murer bygget av femti tusen resirkulerte murstein med et tak bygget i solid cortenstål, sier arkitekt Geir Brendeland til Arkitektnytt, som er svært stolt over å bli finalist til prisen.

– Det er enorm faglig anerkjennelse å bli med i denne sluttfinalen. Prosjektene er levert inn av svært seriøse nasjonale fagjuryer og pristematikken angår noe av det viktigste vi kan drive på med som arkitekter – fremtidens offentlige rom. Alle de fem finalistene var supre forbildeprosjekter og vinneren suveren, sier Brendeland videre.

European Prize for Urban Public Space deles ut annethvert år av Centre de Cultura Contemporània de Barcelona. I år var det 326 prosjekter påmeldt fra 35 land.

Kårer vakrest og styggest

Arkitekturopprørets hederspris og den lite ærefulle Grøssmedaljen skal deles ut. Her er de nominerte.

Publisert 14. november 2022
Badstueanlegget Bademaschinen, tegnet av Borhaven Arkitekter og Act Studio, er blant de nominerte til Arkitekturopprørets hederspris. Foto: Rebecca Zeller

Arkitekturopprøret inviterer deg til å stemme på årets styggeste og vakreste nybygg. For andre gang skal Grøssmedaljen og Arkitekturopprørets hederspris deles ut.

Hvem som helst har kunnet foreslå bygg til begge prisene, og 11 bygg er nominert til hver av prisene.

De nominerte til hedersprisen er blant annet Håpets katedral i Fredrikstad, Hotel Union Øye i Ørsta, Granli vannverk i Kongsvinger, Ramme fjordhotell i Vestby og havnebadstua Bademaschinen i Oslo.

Til Grøssmedaljen, som tildeles et nybygg som skjemmer sine omgivelser, har opprøret nominert blant annet Fylkeshuset i Bergen, «The Storm» i Bodø og «Skir» i Tromsø, Dovrekvartalet i Lillestrøm, kontorbygget «Quadrum» i Kristiansand, og Nasjonalmuseet i Oslo.

Man kan stemme på det bygget man liker best og minst fram til og med 20. november 2022. Prisene deles ut 23. november.

Stem, og se alle de nominerte på Arkitekturopprørets nettsider.

Størst i Tromsø

Bjørnådal Arkitektstudio har tegnet en 30 meter lang tretribune laget ved hjelp av parametrisk design, den største kunstinstallasjonen i Tromsø.

Publisert 10. november 2022
Tribunen ved Grønnåsen skole i Tromsø er laget i trematerialet Duraply, ved hjelp av parametrisk design. Foto: Bjørnådal Arkitektstudio

- Tribunen er plassert med skreddersøm inn i terrenget, slik at den blir en del av naturen, sier arkitekt Hans-Petter Bjørnådal i Bjørnådal Arkitektstudio, som står bak installasjonen, på oppdrag fra Tromsø kommune.

Grønnåsen skole fikk nylig en ny kunstinstallasjon: En 30 meter lang trekonstruksjonen, som bukter seg mellom trær og natur. Tribunen er laget i trematerialet Duraply, ved hjelp av parametrisk design.

- Med denne teknikken kan vi forme fritt, og skape organiske, menneskelige former på en standardisert måte. I stedet for tradisjonelle metoder med stenderverk, bruker vi her printere og fresere til å skape den unike formen. Og siden dette er et kunstprosjekt, kunne vi strekke det visuelle enda lenger, sier Bjørnådal i en pressemelding.

Han håper at dette skal bli et samlingssted i nabolaget.

– Fordi den kunsten og arkitekturen som virkelig betyr noe for folk, er den som blir brukt i hverdagen, sier Bjørnådal.

DiBK: Norske trehus er trygge

Direktoratet for byggkvalitet har vurdert kravene til sikkerhet for utvendig kledning på lave bygninger. Konklusjonen er at sikkerhetsnivået ikke bør endres.

Publisert 8. november 2022
Norske trehus er trygge, melder DiBK. Her et trehus på Sel i Gudbrandsdalen, tegnet av Erik Langdalen Arkitekter. Foto: Erik Fenstad Langdalen Arkitekter

I vår fikk Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet å vurdere brannkravene til ytterkledning, og om disse er satt til rett nivå for lave byggverk.

– Etter utførlige tester av ulike byggevarer, gjennomgang av forskningsresultater og innspill fra fagmiljøer, mener vi at dagens sikkerhetsnivå er hensiktsmessig og oppfyller de kravene vi som samfunn må ha, i første rekke for å sikre liv og helse, i andre rekke for å sikre materielle verdier, sier avdelingsdirektør Christine M. Karlsen i DiBK i en pressemelding.

Det brannfaglige miljøet har i sine innspill til vurderingen vært tydelige på at dagens sikkerhetsnivå gir håndterbare situasjoner for brannvesenet, men at å senke kravene åpner markedet for materialer vi i dag ikke kjenner egenskapene til.

– Norske trehus er trygge. I Norge har vi en lang tradisjon for å male eller beise ubehandlet trekledning etter at bygget er ferdigstilt. Våre undersøkelser viser at trekledning behandlet med flertallet av dagens produkter innen malinger og beis oppfyller sikkerhetskravene i dagens regelverk, sier Karlsen videre.

Utvikler Mjøsas bredd

C.F. Møller Architects og Fragment videreutvikler Mjøsfronten på Hamar. Målet er å knytte byen nærmere Mjøsa og styrke byens sentrum som møteplass.

Publisert 4. november 2022
Området fra Heidemannsgate 1 til Brygga 20 har fått tittelen «Mjøsfronten», og i 2021 ble det iverksatt en rekke tiltak for å invitere publikum til å bruke området. Foto: C.F. Møller Architects Norge

I dag er området mellom Hamar og Mjøsa, den såkalte Mjøsfronten, lite tilgjengelig for byens innbyggere. Byens styresmakter ønsker derfor å skape et nytt forhold mellom Hamar by og Mjøsa, hvor målet er at Mjøsfronten skal bli at Hamars strandsone blir en sentral møteplass for byens innbyggere.

Nå er det klart at det er C.F. Møller Architects Norge, i samarbeid med arkitektkontoret Fragment, som skal planlegge den videre utviklingen av dette området.

– Det er med stor glede vi har fått Hamar kommunes tillit til å videreutvikle og utforme Mjøsfronten. Vi går nå inn i en spennende periode hvor vi ut fra stedsforståelse, godt forarbeid, medvirkningsprosesser, strakstiltak og tett samarbeid med kommunen, skal utforme det som skal bli Mjøsfronten. I samarbeid med Fragment Arkitekter ser vi frem til å sette i gang med arbeidet, sier Therese Mælen-Ødegaard, arkitekt og daglig leder for C.F. Møller Architects Norge, i en uttalelse.

Arbeidet skal gjøres med utgangspunkt i Gehl Architects helhetsplan og kommunens visjoner.

– Vi skal utvikle Mjøsfronten til et mangfoldig og spennende sted, basert på aktører i byen og allerede gjennomført medvirkning og midlertidighet. Og vi skal koble Mjøsa enda bedre til byen! Gøy med byutviklingsoppdrag for fremoverlente kommuner, skriver Arild Eriksen, daglig leder i Fragment på sosiale medier.

Stopp i bygging av trebruer

Etter at Tretten bru kollapset har Statens vegvesen avdekket ulike avvik knyttet til prosjektering og utførelse for flere andre fagverksbruer i tre.

Publisert 3. november 2022
Etter at Tretten bru kollapset i august ble en rekke fagverksbruer i tre stengt. Nå blir det også full stopp i byggingen av nye slike bruer. Foto: Kjetil Ree

Etter at Tretten bru kollapset 15. august i år ble 14 andre tilsvarende trebruer med fagverkskonstruksjon stengt. Vegvesenet har nå kontrollert ni trebruer og fastslår at syv av disse ikke har god nok bæreevne, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

– Gjennomgangen så langt har avdekket ulike avvik knyttet til prosjektering og utførelse for flere av bruene. Totalt er det funnet feil som krever forsterkninger før full gjenåpning på sju av de 14 bruene, sier avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Statens vegvesen.

I påvente av den endelige gjennomgangen hos Vegvesenet og havarikommisjons rapport etter Tretten-kollapsen vil ingen nye trebruer av denne typen bli godkjent av Vegdirektoratet. Tretten bru er prosjektert av Plan arkitekter og Norconsult.

Karbø mener at det ikke er grunn til å tro at slike mulige utfordringer gjelder andre bruer enn denne spesielle brutypen.

– Selv om vi ikke er ferdig med gjennomgang av alle bruene og oppsummeringen av funnene, så var det riktig beslutning å stenge disse bruene. Vi har stor forståelse for og beklager de ulempene dette har medført for lokalsamfunn og trafikanter, men sikkerheten er det aller viktigste, sier Karbø.

Skulle effektivisere – tar dobbelt så lang tid

Behandlingstiden er fordoblet i Plan- og bygningsetaten i Oslo de siste fem årene, melder Dagens Næringsliv.

Publisert 3. november 2022
Plan- og bygningsetaten bruker i snitt over fem år på behandling av plansaker. Foto: Hille Melbye Arkitekter

De siste fem årene har Plan- og bygningsetaten i Oslo rullet ut diverse tiltak for å effektivisere treg saksbehandling. Men det motsatte har skjedd – tidsbruken i plansaker er fordoblet til over 2000 dager, skriver Dagens Næringsliv. I 2017 tok det i snitt 928 dager til et planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, mens det i 2021 i snitt tok 2048 dager.

– Vi er ikke fornøyd med at det tar så lang tid. Det bærer vi et ansvar for, selv om det også ligger vel så mye ansvar for forslagsstillere og politikere, sier Kari Andreassen, Oslo-etatens konstituerte direktør, til DN.

Etaten fikk i 2018 kritikk fra Kommunerevisjonen for at behandlingen av reguleringsplaner går for tregt uten at etaten selv gjør nok for å redusere saksbehandlingen. Ellen de Vibe var daværende direktør og varslet en rekke tiltak – å styrke ressursene og gjennomgå rutiner. Etterfølger Siri Gauthun Kielland fulgte opp problematikken med å erkjenne at etaten ikke var kommet i mål og annonserte nye tiltak, blant annet et pilotprosjekt for å effektivisere saksgangen.

– Jeg kan ikke svare for tiltakene som ble gjort i tidligere år, utenom å si at tallene viser at de ikke har fungert. I august satte vi i gang et pilotprosjekt sammen med utbyggere, og det har jeg store forventninger til. I disse pilotene kjører vi konkrete saker hvor vi prøver å forkorte tiden ved å gjøre ting annerledes, sier Andreassen, som er midlertidig etatssjef ettersom Kielland for tiden er sykmeldt, skriver DN.