Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Nominerte til Bergen-pris

Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris med offentliggjøring av nominerte prosjekter.

Publisert 12. november 2021
Tverrveien 7, Kilen, tegnet av Artec – arkitektur og prosjektadministrasjon, er én av åtte nominerte til Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris 2021. Foto: Hanne Cathrin Olsen/Bergen kommune

For ellevte gang skal Arkitektur- og byformingsprisen for Bergen kommune deles ut. Åtte nominerte er nå offentliggjort.

Bergen kommunes årlige Arkitekturpris har som mål «å fremme og belønne de som gjennom prosjektutvikling bidrar til å skape økt kvalitet til våre bygde omgivelser og som kan vise til konkrete og gode resultater».

Prosjekter som tildeles prisen skal være ferdigstilt i løpet av de siste tre årene. Dette er de nominerte:

Oppgradering av Dokkeveien, Sydnes (Fortunen arkitektur/ Asplan Viak)

Tre hus tett i tett (eplehagefortetting), Eikåsen (Hlm arkitektur)

Solheimsgaten 5, Skipet (Paal J Kahrs Arkitekter/ Holon Bergen/ Smedsvig Landskapsarkitekter)

Straumsåsen, Strømme Gård (Origo Arkitektgruppe/ Smedsvig Landskapsarkitekter)

Tverrveien 7, Kilen (Artec)

Atriumshus, Ulsmågåsen (Kvalbein Korsøen Arkitektur)

Kulturhuset i Bergen (En til En Arkitekter)

Wergeland Hageby (Tag arkitekter)

I offentliggjøringen av nominasjonene heter det at prisen skal here «bygg og anlegg som, i samspill med omgivelsene, tilføre stedet nye kvaliteter gjennom en helhetlig løsning av funksjon, form, romlige sammenhenger og materialbruk».

Arkitektur- og byformingsprisen deles ut på Byutviklingskonferansen fredag 26.november. Jury for prisen er rådet for byforming og arkitektur i Bergen kommune.

Hille Melbye og Koht vant kirke

Hille Melbye og Koht arkitekter skal tegne Sædalen kirke i Bergen.

Publisert 3. desember 2021
Sædalen kirke i Bergen, slik Hille Melbye og Koht arkitekter har tegnet den i sitt vinnerforslag. Illustrasjon: Koht akitekter, Hille Melbye arkitekter, Tag og PEAB K. Nordang

Vinneren av den inviterte pris- og designkonkurransen for Sædalen kirke i Bergen er forslaget «En kirke full av liv», tegnet av Hille Melbye Arkitekter og Koht arkitekter, med Tag som landskapsarkitekt.

- Vi er glade og takknemlige for å bli kåret til vinner blant andre sterke konkurrenter, sier partner i Koht, Anders Bjørneseth.

For Koht som et ungt kontor betyr det veldig mye å få mulighet til å delta i konkurranser som dette, understreker Bjørneseth.

– Kirkearkitektur har i lang tid vært et ganske lukket marked med et begrenset antall aktører. Det er et privilegium å få lov til å delta, og vi er veldig takknemlige overfor Hille Melbye som ønsket å ha oss med.

I arbeidet med konkurransen er det lagt vekt på å finne et uttrykk og en materialbruk som passer Sædalen, men som samtidig representerer noe friskt og nytt.

– Kirken skal på den ene siden ha en tydelighet i sin karakter som kirkebygg - representere varighet, andakt og det sakrale, men samtidig være åpen, inspirerende, og skape en ny møteplass for alle i bygda.

Ny svensk arkitekturpolitikk?

Sverige har fått enda en ny, sosialdemokratisk regjering. Vil det føre til endringer i arkitekturpolitikken?

Publisert 3. desember 2021
Magdalena Anderssons nye sosialdemokratiske regjering. Ingen av de nye ministrene har hittil snakket spesifikt om arkitektur eller byutvikling. Foto: Frankie Fouganthin / Wikimedia Commons

Den svenske regjeringens arkitekturpolitikk «Gestaltad livsmiljö», ble igangsatt av Moderaterna-regjeringen i 2014. Nye mål for arkitekturpolitikken ble deretter lagt fram i 2018, av en ny regjering, med ministre fra miljøpartiet. Nå sitter imidlertid Socialdemokraterna alene i regjering, med Magdalena Andersson som statsminister.

– Arkitekturpolitikken er arbeidet fram av en regjering der Socialdemokraterna har inngått, så det burde ikke innebære noen stor forandring. Samtidig er det en gyllen mulighet for partiet å bygge videre på politikken i Gestaltad livsmiljö, for å oppfylle de arkitekturpolitiske målene, sier Margareta Wilhelmsson, samfunnspolitisk leder i Sveriges Arkitekter til Arkitekten.

Ingen av de nye ministrene har nevnt arkitektur, byutvikling eller boligpolitikk hittil. Den nye boligministeren Johan Danielsson har snakket om at boligpolitikken er viktig for et fungerende arbeidsmarked. Det er Wilhelmsson enig i.

– Men han må også sørge for at arkitekturen og det som bygges blir langsiktig og har god holdbarhet. «Gestaltad livsmiljö»-politikken må være en ledestjerne for hver boligministers arbeid, sier hun.

Vinner designpris

Marte Skogstrand Andersen er vinner av årets nykommerpris innen møbel- romdesign og interiørarkitektur.

Publisert 3. desember 2021
Marte Skogstrand Andersen vinner årets nykommerpris innen møbel- romdesign og interiørarkitektur. Her illustrasjon fra prosjektet «Human | Nature». Prisen deles ut av Design Region Bergen. Foto: Trond Myran Reksten

Design Region Bergen gir årets nykommerpris innen møbel- romdesign og interiørarkitektur til designer Marte Skogstrand Andersen. Andersen er kjent for å la seg inspirere av naturen og utforsker hvordan design kan bidra til bedring av det biologiske mangfoldet.

– Vi tror på dette prosjektet, og blir både engasjert og inspirert. Det er helhetlige tanker og stor bredde i det kandidaten har jobbet med. Hun tøyer grensene for faget og hun er på god vei til å løse problemstillingene, uttaler juryen om Andersen.

Juryen har bestått av Nina Frisk fra En til En arkitekter, Anne Devik fra Box Design, Lene Heggland fra Studio Neon og Lars Beller Fjetland fra Beller.

Andersen ønsker å utfordre måten vi interagerer med natur i byen og det er spesielt utstillingen «Human | Nature», som trekkes frem av Design Region Bergen. Her reflekterer hun over forholdet mellom menneske og natur, og utforsker hvordan design kan bidra til bedring av det biologiske mangfoldet.

– Jeg tok utgangspunkt i å utfordre ideen om menneskesentrert design, for å se på naturens plass i en verden dominert av mennesker. Tap av biologisk mangfold er en av de største utfordringene vi står ovenfor i vår tid. Ved å rette søkelyset mot naturens egenverdi er målet å skape et mer balansert sted for naturen i byene.

Design Region Bergen er imponert over engasjementet til flere av årets nykommere.

– Gjennomgående for årets nykommere er at de tar utgangspunkt i en problematikk som de engasjerer seg i og som de ønsker å belyse gjennom prosjektene sine, sier Ingrid Helgesen, daglig leder i Design Region Bergen, i en pressemelding om prisen.

Nye råd til modernisering av bad

Hvordan planlegger og utfører man best samordnet modernisering av bad i boligblokker? Et nytt blad i Våtromsnormen gir svaret.

Publisert 2. desember 2021
Oppgradering av bad i boligblokker og utskifting av felles vann- og avløpsrør er omfattende arbeid. Foto: Shutterstock

Samordnet modernisering av bad i boligblokker utløses ofte av et behov for å skifte felles vannrør, avløpsrør og/eller sluk, men beboernes ønske om nye bad innvirker også ofte på beslutningen.

– En samordnet moderniseringsprosess består av mange faser og aktiviteter, og flere problemstillinger kan oppstå. Beboere som tidligere har rehabilitert badet i egen regi, ønsker for eksempel ofte å unngå riving i forbindelse med felles rehabilitering, sier seniorforsker Thale Sofie Plesser i Sintef, som har utarbeidet et nytt blad i våtromsnormen, med råd om forarbeider, prosjektering, gjennomføring og avslutning.

Rehabilitering og oppussing av bad fører ofte til store mengder avfall. Bærekraftig utnyttelse av naturressurser tilsier at man beholder eksisterende konstruksjoner og installasjoner så lenge som mulig. Samtidig ønsker man unngå skader på grunn av vannlekkasjer fra gamle rørinstallasjoner.

Derfor er det viktig å finne riktig tidspunkt for vedlikeholdsoppgaver og utskifting, med hensyn til miljøavtrykk, kostnader og ulemper for beboerne. Bladet beskriver også alternativer til utskifting.

Bladet BVN 20.020 erstatter BVN 30.210.

Forsmak på Breeam 3.0

Breeam 3.0 lanseres i Norge i februar. Nylig ga Grønn Byggallianse en forsmak på den oppdaterte sertifiseringen.

Publisert 2. desember 2021
Leder for Breeam i Grønn Byggallianse, Viel Sørensen, på Breeam-nor-konferansen torsdag 25. november. Hun presenterte noen av endringene i nye Breeam-nor 3.0. Foto: Grønn Byggallianse

Under Breeam-nor-konferansen torsdag 25. november ga Viel Sørensen, leder for Breeam i Grønn Byggallianse, tilhørerne en forsmak på nye Breeam-nor 3.0, som lanseres 28. februar 2022.

– FN har slått fast at det er kode rød for klimaet. Byggenæringens ansvar er tydelig og klimakutt gjennomsyrer den nye manualen, sa Sørensen på konferansen, ifølge en pressemelding fra Grønn Byggallianse.

Breeam-nor, en norsk miljøsertifisering for bygg basert på en britisk sertifiseringsordning, ble lansert i Norge for 10 år siden. Den norske versjonen var et bransjeinitiativ for å sikre en helhetlig tilnærming til klima og miljø.

Etter ti år er bransjen klar for en tredje oppdatering. Den nye manualen er rigget for blant annet fremtidige innstramminger og krav fra EU. Manualen er nå til godkjenning hos britiske BRE, som eier ordningen internasjonalt.

– Vi venter fremdeles på noen avklaringer, blant annet en norsk definisjon på NZEB (nearly zero-energy buildings). På nivå «excellent» vil EUs taksonomi være oppfylt, men man kan oppfylle taksonomien på alle nivåer. Da må man bare passe på å ta de poengene som kreves, forklarte Sørensen på konferansen.

Hun er takknemlig for det store engasjementet rundt manualutviklingen, og viser til at Grønn Byggallianse har fått hjelp av 500 aktive deltagere og 41 høringsinnspill.

– Med økt antall registreringer i år og tydelige signaler fra både banker, byggherrer entreprenører og andre premissgivere om at Breeam-nor er et nyttig og godt verktøy, gleder vi oss til å jobbe sammen videre med bransjen for å få implementert den oppgraderte manualen i markedet, sier Sørensen i pressemeldingen.

Ny partner i Resirqel

Lene Westeng blir ny partner i ombrukselskapet Resirqel.

Publisert 2. desember 2021
Lene Westeng blir ny partner i ombrukselskapet ​Resirqel. Foto: ​Resirqel

Resirqel har den siste tiden styrket staben for ombrukskartlegging. Nå utvider selskapet partnergruppen med Lene Westeng, som ble ansatt i 2020.

- Lene er, som resten av oss i Resirqel, drevet av et ønske om å endre byggebransjen. På relativt kort tid har hun blitt en organisatorisk og kreativ hjørnestein i bedriften, og en kollega vi setter veldig stor pris på. Lene er viktig for å utvikle Resirqel videre, og det er naturlig at hun nå blir partner i selskapet, sier Lasse Kilvær, daglig leder i Resirqel, i en pressemelding.

Lene Westeng er utdannet arkitekt med bachelor fra Manchester School of Architecture og master ved NTNU i Trondheim. Hun har blant annet erfaring fra C.F. Møller Arkitekter, Topic Arkitekter og Tind Arkitektur. Westeng beskrives i pressemeldingen som «en systematiker og estetiker, som liker å følge prosjekter fra idé til ferdig produkt eller implementering».

- Jeg er først og fremst takknemlig for at Resirqel valgte å satse på meg da jeg ble ansatt i 2020. Det at jeg nå blir partner, er en tillitserklæring jeg verdsetter høyt. Jeg ser frem til å være med å utvikle selskapet videre og bidra med min kompetanse for at vi skal nå selskapets mål, sier Westeng.

Westeng har siden 2020 jobbet med ombrukskartlegginger, bidratt i arbeid med veiledere og nye forskrifter, og vært prosjektleder for et Enova-støttet prosjekt for Bærum kommune. Denne uken begynner hun og andre fra Resirqel et kartleggings- og rådgivningsoppdrag for Skanska i Bergen.

- Det er veldig inspirerende å jobbe i Resirqel. Vi har blitt en god gjeng som alle brenner for ombruk og sirkulær bygging. Jeg ser veldig positivt på fremtiden, og tror på at vi kan bidra mye i omstillingen av byggebransjen, avslutter Westeng.

Resirqel jobber med ombruk i bygg- og eiendomsbransjen. Selskapet har siden 2013 hatt som mål er å redusere klimagassutslipp gjennom målbare tiltak for sirkulær ressursutnyttelse.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Kutter underjordisk teater

Planlagt underjordisk amfiscene blir fjernet fra oppgraderingen av Nationaltheatret.

Publisert 1. desember 2021
En underjordisk scene blir fjernet fra rehabiliteringsplanene for Nationaltheatret i Oslo sentrum. Illustrasjon: Ratio Arkitekter/Origo arkitektgruppe/ Futhark arkitekter

Nationaltheatret i Oslo sentrum skal totalrenoveres. Arbeidet starter i 2023, men allerede nå er det klart at prosjektet blir mindre enn først planlagt. Dette melder Aftenposten.

For å frigi plass i hovedbygningen var det planlagt å flytte amfiscenen, med plass til 200 i publikum, til et underjordisk bygg på plassen utenfor hovedinngangen. Dette blir imidlertid for dyrt og komplisert, forteller Statsbygg til Aftenposten. I tillegg blir rehabiliteringen av hovedbygningen dyrere enn forventet.

– Det kommer ingen scene under bakken, altså. Det gjør ikke det, sier Hege Njaa Aschim, kommunikasjonssjef i Statsbygg, til Aftenposten.

Det var Avisa Oslo som for en uke siden først meldte at byggeprosjektet var blitt 2 milliarder dyrere. I 2018 satt Regjeringen en kostnadsramme 1,9 milliarder i 2018. Men prosjektet blir 2 milliarder dyrere. Aschim forklarer de økte kostnadene på følgende måte til Aftenposten.

– Mye av svaret ligger i at bygningen må fundamenteres på nytt mens den står oppreist. Det er krevende og kostbart. Man har også sett at det vil bli dyrt å grave i bakken til en ny amfiscene.

Anker toalett-tvist

Bjarke Ingels Group anker dommen rundt budsjettoverskridelser for toalettene i The Twist.

Publisert 30. november 2021
Toaletter til besvær: BIG anker dommen rundt budsjettoverskridelser for toalettene på The Twist. Foto: Einar Aslaksen/Kistefos

- Dere får aldri se Bjarke og meg sammen på et dametoalett flere ganger, skal Christen Sveaas ha fleipet da han viste fram de eksklusive toalettene under åpningen av The Twist på Kistefos i 2019. Det er Ringerikes Blad som følger saken tett.

Partene vil nå uansett treffes igjen i rettsystemet, etter at Bjarke Ingels Group i dag anket dommen fra tidligere i høst.

Bjake Ingels og co ble i august dømt til å betale 9,2 millioner kroner i erstatning for budsjettoverskridelsen av galleriets eksklusive toaletter. I tillegg måtte arkitektkontoret betale 1,95 millioner kroner i saksomkostninger.

Stridens kjerne handler om en garanti arkitekten skal ha gitt Christen Sveaas' stiftelse via e-post om at toalettene ikke ville koste mer enn drøye fire millioner kroner.

Sluttregningen ble på 14 853 200 kroner.

I dommen står det at «Retten konkluderer med at Ingels har svart på Sveaas sine e-poster. Ordlyden i e-postutvekslingen tilsier at Bjarke Ingels gir en garanti om at budsjettet skal holdes».

– Jeg synes Christen bør være en stor mann. Jeg vet at han elsker å fremstå som en stor mann, og han bør betale for sine egne toaletter, sa Bjarke Ingels ifølge DN da han forklarte seg i retten i august.

I dag vil ikke partene, ifølge Ringerikes Blad, si så mye mer enn at dommen er anket.

- Vi kan bekrefte at dommen er anket, sier administrerende direktør og partner i BIG, Sheela Maini Søgaard, til avisen.

Arkitekturpolitikk i ny avtale

Danske politikere enige om ny boligavtale. Utarbeidelse av en ny arkitekturpolitikk og en egen satsing på bærekraft i offentlige bygg er en del av avtalen.

Publisert 26. november 2021
Den danske regjeringen har inngått en ny boligavtale med Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Kristendemokraterne. Foto: News Øresund - Jenny Andersson

Den danske sosialdemokratiske regjeringen har inngått en ny boligavtale med Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten og Kristendemokraterne. Avtalen «Fonden for blandede byer – flere billige boliger og en vej ud af hjemløshed» ble kjent fredag formiddag.

Her kommer det frem at det blant annet skal satses på å utvikle en ny arkitekturpolitikk. Danske Byrummonitor omtaler denne som en «noe mer overraskende» del av avtalen.

I avtalen heter det konkret at det skal settes ned en ekspertgruppe, som blant annet skal utforme en ny, nasjonal arkitekturpolitikk.

«Det er vigtigt, at de fysiske rammer om det levede liv understøtter levedygtige blandede byer i hele landet med plads til fællesskaber, trivsel og tryghed for alle. Parterne er enige om, at den høje almene byggeaktivitet bør ledsages af gennemtænkte arkitektoniske løsninger, hvor der er fokus på bl.a. det levede liv, kvalitet og klima. Boliger og byrum skal kunne omfavne nye familiemønstre og boformer», heter det i avtaleteksten.

Boligavtalen ellers innbefatter også et eget punkt om bærekraftig materialbruk og klimkrav til offentlig byggeri. Det opprettes et fond på 100 millioner som skal avhjelpe i en overgangsfase.

Fondet skal blant annet støtte utvikling av og forsøk med nye bærerkaftige materialer, pilotprosjekter og analyser. Bærekraftighet skal fremmes både i nybygg og renovasjon. Det skal også gjøres forsøk med offentlige gjenbruksprosjekter.

Kåre Dybvad Bek, innenriks- og boligminister, påpeker overfor Byrummonitor, at det er store omkostninger ved å omstille seg til mer CO2-nøytralt byggeri.

– Spesielt på materialesiden har vi en kjempeutfordring. Men den frivillige bærekraftighetsklasse blir obligatorisk innen kort tid, og i forhold til offentlige bygg vil det være en utviklingsomkostninger ved å sikre, at man kan bygge bærekraftig like billig som man bygger vanlige boliger. Jeg tror ikke det om 5-10 år blir dyrere å bygge bærekraftig, men det er klart at det vil være en periode hvor der er noen omkostninger ved å stille om. Dette er et bidrag til den perioden, sier Bek.

Vant i Finland

Bergensbaserte Kaleidoscope vant trehuskonkurranse i Finland.

Publisert 25. november 2021
Kaleidoscope architects skal bygge pilotprosjekt for boligblokker i tre som del av Finlands nasjonale boligutstilling 2024. Prosjektet med navn «Piiri» gjøres i samarbeid med finske Tommila Architects. Illustrasjon: Kaleidoscope/Kvant-1

Kaleidoscope architects skal bygge pilotprosjekt for boligblokker i tre som del av Finlands nasjonale boligutstilling 2024. Prosjektet «Piiri» utgjør første trinn av en ny bydel for 2000 innbyggere i byen Kerava, helt sør i Finland.

– Tre er en viktig brikke i overgangen til det grønne skiftet, og den finske boligutstillingen gir oss en unik visningsarena til å demonstrere treets mange egenskaper med prosjektet «Piiri», sier Silje Klepsvik, arkitekt, partner og daglig leder i Kaleidoscope, i en pressemelding.

Bergenskontoret Kaleidoscope har utviklet «Piiri» (det finske ordet for sirkel) sammen med finske Tommila Architects. Med seg i teamet hadde de også landskapsarkitekter fra Nomaji, akustikere fra Akukon, treeksperter fra Omtre, og illustrasjoner utarbeidet av Kvant-1.

– Vårt kontor er bygget på samarbeid både lokalt og internasjonalt. Denne seieren viser at mindre kontorer gjennom samarbeid kan hevde seg konkurranse mot de store, sier Klepsvik.

Konkurransen, utlyst av Kerava kommune, har som mål å øke innovasjonsgraden i byplanlegging, samt skape en modell for bærekraftige boliger i tre. Prosjektet skulle finne metoder som er sosialt og økonomisk gunstige, er tilpasset kulturlandskapet og gir stor overføringsverdi til den videre utbyggingen i området.

Grøss og heder utdelt

Arkitekturopprøret har talt: Nygaardsplassen i Fredrikstad er vakrest i landet.

Publisert 25. november 2021
Trond Elverum fra Mad arkitekter og Sander Grundvig fra Cityplan mottar Arkitekturopprørets hederspris. Foto: Arkitekturopprøret

Arkitekturopprørets nye «Grøss-medalje» og hederspris ble utdelt i går, onsdag 24. november, i Oslo Gamle Rådhus. Med mer enn 10 000 stemmer avgitt på nett ble vinnerne henholdsvis Munchmuseet og Mad arkitekters Nygårdsplassen i Fredrikstad.

Til å ta imot Hedersprisen var Trond Elverum fra Mad og eier og utbygger Sander Grundvig fra Cityplan. I takketalen tok Grundvig til orde for det han og Cityplan kaller «vennlig arkitektur».

– For oss dreier det seg om å reise bygg som skaper trivsel, og da spesielt på gateplan. For det er på gata folk møter bygg og by, sa Grundvig.

Ingen fra Oslo kommune eller Estudio Herreros møtte opp for å motta den lite ærefulle Grøss-medaljen. I begrunnelsen for prisen heter det at museet «utmerker seg med sin ignoranse for Oslo som by og landskap».

– Munchmuseet er så stygt at det vekker følelsesmessig ubehag. Det er helt utrolig at et så frastøtende, stort offentlig bygg skal romme kunsten til Norges mest folkekjære kunstner, sa Arkitekturopprørets Saher Sourouri til Aftenposten.

Stenger skogutstilling

75 trær har vært utstilt som en del av AHOs 75årsjubileum. Torsdag avsluttes utstillingen med omvising og gjesteforelesning.

Publisert 24. november 2021
AHO-utstillingen «Skogglimt» stenger torsdag. Avslutningen markeres med omvisning og gjesteforelesning. Foto: AHO

Studentene fra landskapsarkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) inviterer til omvisning på utstillingen «Skogglimt» torsdag 25. november klokken 17.00.

I anledning AHOs 75årsjubileum, har studenter fra landskapslinjen gått sammen med det kommunale initiativet Oslotrær og skapt installasjonen «Skogglimt».

På selve jubileumsdagen, fredag 12. november, dro studentene skogen inn i AHO-skolegården. «75 særegne trær, for 75 særegne år, omringet av duftende bark, mose og mystisk tåke», heter det i skolens egen beskrivelse. Skogen etableres for å feire skolens jubileum, men etterpå skal hvert av de 75 trærne gis i gave til Oslo, og «bidra til en enda grønnere by».

Etter omvisning blir det forelesning med den franske arkitekten Alexandre Chemetoff. Han er kjent for sitt tverrfaglige arbeid, på tvers av fagene arkitektur, landskapsarkitektur og byplanlegging.