Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Ny arkitekt hos Hiba

Arkitekt Caroline Håland har master i bærekraftig arkitektur. Nå blir hun arkitekt hos Hiba Hus.

Publisert 19. oktober 2021
Arkitekt Caroline Håland (29) er ansatt i Hiba hus. Foto: Hiba hus

Hiba Hus nyeste ansettelse er arkitekt Caroline Håland (29). Hun har en fersk master i bærekraftig arkitektur Håland har erfaring fra arkitekturprosjektering av både småhus og større bolig- og næringsbygg. Hun «blir en viktig del av Hiba Hus sin videre utvikling», heter det i en pressemelding.

– Jeg ønsker å fremme nytenkende og kreative løsninger som kan bidra til at vi kan redusere det økende klimagass-avtrykket, sier Håland i pressemeldingen.

Hiba Hus-kjeden eies av E.A. Smith AS. Hiba hus og hytter markedsføres, selges og bygges over hele landet.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny sjef i Aspelin Ramm

Styret i Aspelin Ramm har utpekt Ida Aall Gram til ny konsernsjef.

Publisert 9. august 2022
Ida Aall Gram kommer til Aspelin Ramm fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen. Foto: Ellen Johanne Jarli

– Aspelin Ramm er en ambisiøs og ansvarlig byutvikler med langsiktig blikk, bygget på sunne verdier. Jeg deler verdisynet og troen på forretningsmodellen, og det er med stor motivasjon og ydmykhet jeg ser frem til å lede selskapet videre, sier Ida Aall Gram i en pressemelding.

Gram kommer fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen, hvor hun har hatt ansvaret for eiendom, HR og kommunikasjon. Hun tar over for Gunnar Bøyum, som har vært konsernsjef i Aspelin Ramm siden 2014. Han fratrer i januar 2023.

– Det har vært svært givende å se hvordan byutviklingen har endret seg på de åtte årene jeg har ledet Aspelin Ramm. Mitt hjertebarn er utvikling og rekruttering av spennende talenter til vår bransje, så det føles veldig bra å kunne gi fra meg stafettpinnen til Ida Aall Gram og neste generasjon, sier Bøyum.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Statsbygg vil bygge mindre

Vi må bygge mindre og gjenbruke mer, er budskapet Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen tar med seg til Arendalsuka.

Publisert 8. august 2022
– Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, sier Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen. Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa, mener administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg, og tar til orde for en debatt om det reelle behovet for nybygg, og et krafttak for å bli bedre til å utnytte våre eksisterende bygninger.

– Mens vi knytter prestisje til snorklipping i nybygg, er man i andre land opptatt av arealeffektivisering og ny bruk av det som alt er bygd. 50 prosent av alle kontorplasser i Europa står tomme til enhver tid, sier han i en pressemelding.

Det samme gjelder i Norge, påpeker han.

– Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning.

Under Arendalsuka vil Statsbygg-sjefen diskutere temaet på arrangementet«Fremtidens byggeri: Bærekraft i fremste rekke», i regi av Nordisk ministerråd.

Vil skvise ut useriøse

Statsbygg ut mot useriøst arbeidsliv. Direktøren vil ha strengere krav til seriøsitet og kommer med huskeregler for alle innkjøpere.

Publisert 4. august 2022
Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, ut mot useriøst arbeidsliv i forkant av Arendalsuka 2022. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

– Norgesmodellen har gitt oss mange seriøse aktører i bransjen, men den er ikke tilstrekkelig for å sikre et seriøst næringsliv, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, i en pressemelding.

I anledning av at Norgesmodellen står på dagsorden under Arendalsuka midt i august går direktøren ut og erklærer at Statsbygg vil ivareta sikkerhet og seriøsitet i hele sin virksomhet. Målet er «å skvise useriøse og kriminelle aktører ut av bygge-, anlegg- og eiendomsbransjen».

– Det er oppdragsgivernes valg av leverandører, som avgjør dette, sier direktøren.

Han understreker at kampen for et seriøst arbeidsliv dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår, men også om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, svart arbeid, hvitvasking, stråselskaper og i ytterste konsekvens menneskehandel. Seriøsitet arbeidsliv handler også om etisk handel, og det å ha respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden utenfor Norge, mener han.

Direktøren setter opp følgende huskeregler som alle innkjøpere bør forholde seg til:

  • Vit hvem du avtaler med: Kontroller at virksomheten er registrert i offentlige registre.
  • Vit hvem som utfører arbeidet: Er det samsvar mellom det som står i kontrakten og det som faktisk skjer der arbeidet utføres?
  • Vit hvem du betaler til: Kommer regningen fra det firmaet du skrev avtale med og er det virksomhetens kontonummer du betaler til?

Snøhetta i Tokyo

Snøhetta med høyhus i Tokyo. Prosjektet Shibuya Upper West Project lover høy bærekraft og skal være en hyllest til Fuji-fjellet.

Publisert 4. august 2022
Shibuya Upper West Project, på 117.000 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2027. Bygget blir det største Snøhetta har tegnet noensinne i Japan. Illustrasjon: Snøhetta

Snøhetta tegner nå sitt største prosjekt i Japan noen sinne. Det nye Shibuya Upper West Project, på 117.000 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2027 og huse kjøpesenter, kulturvirksomheter, luksushotell og leiligheter.

Snøhetta lover også at prosjektet skal oppnå høyest mulig grad av bærekraft.

– Vi sikter mot å designe for fremtiden og prøver å finne de mest bærekraftige løsningene, slik at vi kan bidra til målet om å gjøre Japan karbonnøytral innen 2050, sier Robert Greenwood, partner og direktør for Snøhetta Hong Kong, i pressemeldingen.

Bygningen ligger i et område hvor rikmanns-bydelen Shoto møter «kultur-nabolagene» Kamiyamacho and Tomigaya, heter det videre i meldingen. I et travelt område omtales bygningen som et «urbant tilfluktsted» for «fred og avslapping» i den japanske hovedstaden.

Målet er også at stedet skal bli et landemerke i millionbyen, og i beskrivelsen av formen på bygget går arkitektkontoret nærmest over i poesien: «Bygningen er designet som en landform. Stigende opp fra bakkenivå, i terrasserte steg, hyller den foten av Fuji-fjellet i det fjerne».

Barth til eiendomsbransjen

Benjamin Barth går fra NAL til Linstow og nyopprettet stilling som senior by- og områdeutvikler hos eiendomsutviklerne.

Publisert 4. august 2022
Arkitekt Benjamin Barth er ansatt som senior by- og områdeutvikler i Linstow. Foto: Linstow

Benjamin Barth, arkitekt med utdannelse fra Bergen Arkitekthøgskole og Oxford Brookes University, blir senior by- og områdeutvikler Linstow. Barth kommer fra Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL) og har tidligere jobbet med bærekraftig by- og stedsutvikling for A-lab og Plan- og bygningsetaten i Oslo.

– Som arkitekt og planlegger er jeg opptatt av prosjekter som «bygger samfunn» i et større perspektiv, ved å bidra til attraktiv by- og stedsutvikling og skape merverdi for egne brukere, besøkende og byen omkring. Linstow har mange spennende byutviklingsprosjekter i bagasjen og på tegnebordet, og jeg ser fram til å ta del i dette arbeidet, sier Barth i en pressemelding fra selskapet, som omtaler seg selv som «et av Norges ledende eiendomsselskaper».

Barth har blant annet kompetanse innenfor planarbeid og reguleringsprosesser, urban transformasjon, områdeutvikling og strategier for bærekraftig by- og stedsutvikling i privat og offentlig regi.

Linstow eier, utvikler og forvalter eiendom i Norge og i utlandet. Nyansettelsen er, ifølge selskapet, et ledd i Linstows satsinger innenfor «by- og områdeutvikling, sosial bærekraft og helsefremmende stedsutvikling».

– Vi er opptatt av samfunnsansvar og spørsmål knyttet til sosial bærekraft og denne ansettelsen tilfører moment til vår satsing på bærekraftig by- og stedsutvikling, sier Terje Lorentzen, utviklingsdirektør i Linstow, i pressemeldingen.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Skifer fikk pris

Nasjonalmuseet fikk tysk natursteinpris for sin bruk av skiferstein.

Publisert 2. august 2022
De 22.000 kvadratmeterene med skifer fra Oppdal har nå vunnet en egen steinpris. Deutscher Natursteinpreis ble delt ut under steinmessen Stone+tec​ i Nürnberg i sommer Foto Børre Høstland / Nasjonalmuseet

I konkurranse med 80 andre bygninger gikk Statsbygg og Klaus Schuwerk/Kleihues + Schuwerk til topps da Deutscher Natursteinpreis ble delt ut under steinmessen Stone+tec i Nürnberg i sommer.

– Vi er svært stolte over å motta denne prisen. Det å ta ut, kutte og mure 22.000 kvadratmeter med skiferstein til fasaden er et arbeid som krever presisjon og dyktighet, sier Jon Morten Mo, tidligere prosjektleder i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, i en pressemelding fra Statsbygg.

Også arkitekt Klaus Schuwerk var takknemlig for prisen.

– Alle nordmenn går i fjellet som barn, så det å bringe skifer ned til byen og sjøen, handler om historie, kultur og identitet, sa Schuwerk under prisutdelingen.

Skifersteinen på nasjonalmuseet er tatt ut i Oppdal, men kuttet hos Hofmann Naturstein utenfor Frankfurt. Steinen til den utvendige fasaden og innvendig er kuttet på tvers. 6000 kvadratmeter på takterrassen er imidlertid kuttet på langs, slik det tradisjonelt gjøres i Norge. Dette arbeidet har Oppdal Naturstein selv utført.

Les mer om Nasjonalmuseets skiferstein her.

Norge: Dårligst på ombruk

Norge er dårligst på å ombruke ressurser. Regjeringen lover nå prioritert satsing på bygg og byggevarer.

Publisert 1. august 2022
Norge ombruker bare 2,4 prosent av ressursene som brukes i løpet av ett år. Foto Circle Bank

Like før månedsskifte markerte verden Earth Overshoot Day. Dette er dagen hvor verdens ressurser i prinsippet er oppbrukt, dersom man hadde forholdt seg til hvor mye ressurser planten egentlig klarer å produsere i løpet av ett år.

I en lengre reportasje setter nrk.no søkelyset på hvor dårlig Norge gjør det om man måler verdens ressursforbruk og satsing på ombruk og sirkulærøkonomi. For der verden totalt sett markere overforbruksdagen 28. juli, har norsk forbruk allerede «brukt opp» ressursene 12. april.

Dermed er Norge over tre måneder foran verdensgjennomsnittet, og vi har kun 25 land foran seg på listen over de værste ressurssløserne. Dårligst i klassen er for øvrig omstridte Qatar (10.februar), mens Jamaica er det landet på listen som når overforbruksdagen seinest på året (20. desember).

Våren 2021 la den nå avgåtte Solberg-regjeringen frem det som omtales som «Norges første nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi».

– Mange synes Solberg sin strategi var slapp. Men den er basert på den relativt ambisiøse sirkulære strategien i EUs nye Green Deal. Om den etterleves så er det et kjempeskritt i riktig retning. Men en strategi uten handlingsplan betyr lite, sier Ellen Anette Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway, til NRK.

Samtidig vises det til at en rekke miljøorganisasjoner ber den nye regjeringen om konkrete tiltak som kan innføres raskt:

  • Natur- og klimabudsjett så vi kommer innenfor planetens tålegrenser.
  • Myndigheter og næringsliv må rapportere på hvor sirkulære de er.
  • Krav om at bedrifter må samle inn, resirkuleres, reparere og gjenbruke varer de selger.
  • Miljøavgifter på jomfruelige (nye) ressurser vil gjøre resirkulering og gjenbruk billigere.
  • Momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg.
  • Statlige støtteordninger for å utvikle ny teknologi og løsninger for sirkulær økonomi.

Aleksander Øren Heen, statssekretær i Klima og Miljødepartementet, lover blant annet å prioritere nytt regelverk på byggevarer.

– Regjeringen er klar for å ta ansvar gjennom utviklingen av nytt produktregelverk, som skal sikre at vi kan stille like krav som EU, sier statssekretæren, sier Heen til NRK.

NSW tar sats

NSW Arkitektur utvider den faglige ledelsen og gjør flere nyansettelser.

Publisert 1. august 2022
NSW med flere nyansatte. Foran fra venstre: Andreas Stokstad Hellum og Pernille Mørch Kleppan. Bak fra venstre: Gustav Poppelman, Alexia Kondyliou og Anaïs de Massey.

NSW Arkitektur styrker fagmiljøet innen by- og stedsutvikling, plan, interiør og bærekraft med fasadedesign, BIM-teknologi, digitalisering og transformasjon av bygninger.

Som en del av dette styrker NSW blant annet staben med fem unge medarbeidere: Andreas Stokstad Hellum, Pernille Mørch Kleppan, Gustav Poppelman, Alexia Kondyliou og Anaïs de Massey. Disse er også med på «å styrke firmaets internasjonale og faglige profil» heter det i en pressemelding.

Samtidig får en rekke ledere økt fagansvar. Dette gjelder Anne Kirsti Krogvig Karlsen, Live Serck-Hanssen, Kristine Mellbye, Marco Orlandi, Thomas Berge Andersen, Kjell Vidar Andersen, Geir Klefstad, Christoffer Hagen, Rasmus Steen Pettersen og Morten Hosen.

«Vi har stor tro på at denne satsningen bidrar til at vi går fremtiden i møte som et fortsatt sterkt og uavhengig arkitektmiljø», skriver NSW i pressemeldingen.

Også kontorets overordnede lederteam blir styrket med Anne Kirsti Krogvig Karlsen og Rasmus Steen Pettersen. Samtlige av de nye lederne er også gått inn på eiersiden i NSW.

Omfattende satsning på kirker

Riksantikvaren har fått oppdraget med å lage et forslag til bevaringsprogram for norske kirker. – Vi foreslår et omfattende arbeid, sier Hanna Geiran.

Publisert 29. juni 2022
Barne- og familiedepartementet har gitt Riksantikvaren i oppdrag å lage et forslag til bevaringsprogram for kirker. Riksantikvaren foreslår et omfattende arbeid for å sette i stand både middelalderkirkene, kirker etter reformasjon 1537 og kirkene fra etter 1850. Foto: Lene Buskoven/Riksantikvaren

– Kirkene er blant landets viktigste kulturminner, og vi vet at tilstanden er dårlig for en del av kirkene vår. Med beløp i størrelsesorden 10 milliarder i forbindelse med deling av verdiene i Opplysningsvesenets fond, vil regjeringen, i samarbeid med kommunene, prioritere å sette i stand kirkene i årene som kommer.e, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe i en pressemelding.

Riksantikvaren foreslår å lage én overordnet bevaringsstrategi med tre parallelle programmer for middelalderkirker, kirker bygget etter reformasjonen i 1537 og kirker bygget etter 1850. Til hvert program ligger det felles innsatsområder som går på tvers av programmene for tiltak som bevaring, kunnskap og kompetanse, opplevelse og formidling, og engasjement og deltakelse, heter det videre.

Analysen som er gjennomført beregner volumet på dagens marked for tradisjonshåndverk til 1000 mill. kr per år. Denne summen gjelder både kirker og andre typer bygninger. Riksantikvar Hanna Geiran mener undersøkelser viser at deler av markedet er presset.

- Det betyr at en viktig del av oppdraget blir å bygge opp kapasitet og kompetanse på tradisjonshåndverk i årene som kommer. Forslaget til strategi og program tar tak i denne utfordringen med eget innsatsområde for kunnskap og kompetanse, sier hun i pressemeldingen.

Hele utredningen skal være ferdig før jul, og Riksantikvaren skal løse oppdraget i tett samarbeid med Den norske kirke og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Lanserer arkitekturpris

Bodø kommune og Bodø næringsforum lanserer bebudet arkitekturpris. God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, sies det.

Publisert 27. juni 2022
F.v: Annelise Bolland (leder byutvikling i Bodø kommune), Marianne Siiri (arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune), Håkon Andreas Møller (leder for plan- og miljøutvalget i Bodø kommune og juryleder for prisen) og Merete Nordheim (direktør Bodø Næringsforum). Foto: Aleksander Ramberg/Bodø kommune

- Bodø er i sterk vekst og det oppføres mange bygg og anlegg med ulike arkitektoniske uttrykk og kvalitet. Det er viktig å framheve og øke forståelsen av god arkitektur og kvalitet i de bygde omgivelsene fordi dette er med på å skape gode rammer for alle som bor og besøker byen, sier arkitekt og byplanlegger i Bodø kommune, Marianne Siiri, til kommunens hjemmesider.

Prisen ble vedtatt i byens kommunestyre allerede i 2019, men deles første gang ut i 2022 grunnet pandemiforsinkelser. Formålet med prisen er å hedre byggverk og bygde omgivelser i kommunen, og er et samarbeid mellom kommunen og Bodø næringsforum.

- God arkitektur skaper samfunnsverdier for mangfoldige millioner, og er av stor betydning for hvor mennesker velger å tilbringe sine liv. God arkitektur er uten tvil en attraksjonsbygger som vil være med på å tiltrekke ny arbeidskraft til regionen, sier Merete Nordheim, direktør Bodø Næringsforum.

Alle skal kunne foreslå kandidater til den årlige prisen, og den kan i tillegg til nybygg tildeles tilbygg, rehabilitering og transformasjon av bygg og anlegg.

Arkitektonisk uttrykk, materialbruk, detaljering, universell utforming, gjenbruk, miljøfokus og samspill med omgivelsene skal være kriterier for bedømming av prosjektene, heter det videre.

Håkon Andreas Møller (MDG) er første juryleder for prisen, og mener arkitektur påvirker oss mer enn vi tenker over til daglig:

– Jeg håper arkitekturprisen kan gi økt fokus på kvalitet i byutviklingen, både blant innbyggere og utbyggere, og at den bidrar til en levende og nysgjerrig debatt rundt hva som faktisk kjennetegner et godt bymiljø i Bodø, sier Møller til bodo.kommune.no.

Stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk startes

Kommunal- og distriktsdepartementet begynner arbeidet med en melding til Stortinget som skal drøfte utfordringene på boligmarkedet.

Publisert 24. juni 2022
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp)​ varsler ny stortingsmelding om boligpolitikk, våren 2024. Foto: Ragne B. Lysaker/ Senterpartiet

– Det er ikke tvil om at den sterke veskten i boligpriser gjennom mange år er en utfordring mange steder i landet, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.

Regjeringen ønsker seg nå en aktiv boligpolitikk, og har satt seg fire hovedsatsinger for boligpolitikken:

  • at flere skal få muligheten til å eie egen bolig
  • utvikle gode bomiljøer
  • legge til rette for å bygge flere boliger
  • ha en klimavennlig byggenæring

– Flere politikkområder spiller inn på hvordan boligmarkedet virker, og en helhetlig boligpolitikk krever at vi ser disse i sammenheng, sier Gjelsvik.

Meldingen skal etter planen først legges frem våren 2024, og departementet vil nå invitere til tematiske innspillsmøter som samler ulike aktører og fagmiljø fra hele landet, skriver Regjeringen.

– Bergens største parkmøbel

Bas-studenter med gigantisk utemøbel ved Solheimsvannet i Bergen.

Publisert 22. juni 2022
Utemøbelet «Svev», utarbeidet av studenter ved Bergen arkitekthøgskole (Bas), står nå ferdig ved Solheimsvannet i Bergen. Foto: Espen Folgerø

«Ved første øyekast minner «Svev» om en UFO-lignende gjenstand som nettopp har landet», skriver Bergensavisen om det nye prosjektet til andreklassestudentene ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas).

Utemøbelet «Svev» inneholder både bålpanne, solsenger og sittebenker og er laget som et sluttprodukt i kurset «klimakammer». Prosjektet er blitt til i samarbeid med Bergen kommune.

– Vi ønsket oss noe som kan være åpent hele tiden – en eller annen form for parkmøbel. Og vi er vel kommet frem til at dette må være byens største parkmøbel!, sier Tord Brudvik, arkitekt og prosjektleder i Bymiljøetaten, til Bergensavisen.

Student Trine Hansen er samme sted fornøyd med at det var nettopp hennes idé som ble valgt og bygget.

– Resultatet er veldig lik tegningen min, men mange detaljer er jo ikke tegnet - og disse måtte vi finne ut av sammen. Vil dette fungere, vil den kunne falle ned osv.... mange slike tekniske spørsmål har vært utrolig lærerikt å finne løsningene på. Jeg ser konsekvensene av min egen pennestrek på papiret, forteller Trine Hansen til avisen.