Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Ny avdelingsdirektør for byutvikling i PBE

Plan- og bygningsetaten i Oslo ansetter Hanne Sophie Solhaug i toppstilling.

Publisert 1. juni 2021
Hanne Sophie Solhaug har tidligere blant annet jobbet som byplanlegger i LINK arkitektur og i Norconsult. Nå blir hun avdelingsdirektør for byutvikling i PBE. Foto: Toril Natvig

Hanne Sophie Solhaug kommer fra stillingen som kommunalsjef for by- og tettstedsutvikling i Lillestrøm kommune, og har tidligere vært prosjektsjef for intercity-utbyggingen på Vestfoldbanen i Bane NOR, byplanlegger i LINK arkitektur og i Norconsult. Nå blir hun avdelingsdirektør for byutvikling i PBE.

- Jeg ser det som en stor styrke at Solhaug har bred erfaring fra både stat, kommune og som konsulent, sier Kielland sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i en pressemelding.

– Byutvikling er samarbeid mellom mange aktører, hvor det er nødvendig å få med seg mange perspektiver for å skape fremtidens Oslo. Jeg er trygg på at Solhaug mestrer balansen mellom å se inn i glasskula og sørge for at de praktiske utfordringene blir løst i Oslos egne store områdeplaner, sier Kielland.

Avdeling for byutvikling i Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommuneplanarbeidet, kommunens områdereguleringer og annet overordnet planarbeid. Totalt har avdelingen i overkant av 60 medarbeidere, heter det videre.

- Som leder og planlegger vil jeg at vi skal strekke oss etter løsninger som svarer ut dagens behov og gir god livskvalitet, samtidig som løsningene må tåle fremtidens krav. Klok byutvikling er en nøkkel for å nå FNs bærekraftsmål, sier den ferske avdelingsdirektøren.

Solhaug vil legge til rette for samarbeid på tvers av ulike fag og aktører, og starter i jobben 1. oktober.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Åpner om ett år

Nasjonalmuseet åpner 11. juni, 2022, kunne direktør Karen Hindsbo fortelle på pressekonferanse fredag.

Publisert 11. juni 2021
Foto: Nasjonalmuseet/Ina Wesenberg

– Disse ordene har jeg lenge gledet meg til å si. 11. juni 2022 slår vi endelig opp dørene for det nye Nasjonalmuseet, sier Karin Hindsbo, direktør i Nasjonalmuseet, referert i en pressemelding fredag.

Hindsbo og kulturminister Abid Raja lanserte åpningsdatoen fra Lyshallen på toppen av bygget.

Over 5000 verk fra samlingen, utstillinger, spise- og serveringssteder, museumsbutikk, takterrasse, formidlingsverksteder og Nordens største kunstbibliotek venter publikum når museet åpner i Oslo neste år, skriver museet.

Det nye signalbygget i Oslo sentrum er tegnet av arkitektene Kleihues+Schuwerk.

– 11. juni 2022 blir en merkedag i norsk kulturhistorie. Landet har fått en ny storstue for kunst og kultur, ikke bare for vår generasjon, men for fremtidige generasjoner. Vi er mange som ser frem mot at Nordens største kunstmuseum åpner, og nå kan nedtellingen virkelig begynne, sa kulturminister Raja.

Mikrohus på høring

Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), vil forenkle byggereglene for mikrohus. Oppføring av mikrohus på bebygd eiendom skal ikke kreve bruk av ansvarlig foretak, heter det i høringsforslaget.

Publisert 11. juni 2021
Regjeringen myker opp regelverk for mikrohus. Her illustrasjon av mikrohus fra 2017-planene for Ormsundveien økogrend (Eriksen Skajaa arkitekter). Illustrasjon Eriksen Skajaa arkitekter

– Vi ser at flere ønsker å bo i mikrohus, og at dagens regelverk ikke er tilpasset denne boformen, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), som nå vil forenkle byggereglene for slike hus. Det var bygg.no som først skrev om saken.

Astrup og regjeringens forslag innebærer forenklede regler i byggteknisk forskrift (TEK17) og byggesaksforskriften (SAK10), skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en pressemelding.

– Mikrohus skal være gode boliger for folk som ønsker å bo kompakt. Mikrohus skal være et supplement til dagens boligmasse. Dette er en internasjonal trend som også brer seg i Norge. De krever mindre bruk av bygningsmaterialer og tomter. Det kan gi rimeligere og mer miljøvennlige boliger, sier Astrup i pressemeldingen.

Forslaget åpner for at mikrohus kan få unntak fra en rekke krav i TEK17, slik at kravene for mikrohus i hovedsak blir de samme som kravene til fritidsbolig. Dette omfatter blant annet unntak fra krav til tilgjengelighet. Mikrohus må likevel oppfylle grunnleggende krav til helse og sikkerhet.

Høringsforslaget inneholder også en definisjon av mikrohus, slik at det skal bli enklere å vite hvilke regler som gjelder. Forslaget omfatter mikrohus som skal benyttes til boligformål, enten det er fast fundamentert i grunnen, står på hjul eller på tilhenger. Skal et hus eller en vogn benyttes som permanent bolig, må den oppfylle kravene til bolig i TEK17. De forenklede reglene gjelder for frittliggende mikrohus til boligformål, med et maksimalt bruksareal på inntil 30 m2.

De nye reglene innebærer også at oppføring av mikrohus på bebygd eiendom ikke skal kreve bruk av ansvarlige foretak, og å unnta mikrohus fra kravet om uavhengig kontroll. Dette kan åpne for større egeninnsats i byggeprosessen og gi økonomiske besparelser, heter det.

Forslaget sendes på høring fra Direktorat for byggkvalitet (DiBK) med høringsfrist 9. september. Les mer om høringen her.

Ønsker nye komitékrefter

Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) trenger nye folk til flere komiteer. – Et tillitsverv i landsforbundet er både lærerikt og inspirerende, heter det i en uttalelse.

Publisert 9. juni 2021
Generalsekretær i NAL, Kari Bucher, søler aktive medlemmer til flere viktige verv i forbundet. Foto: NAL

Medlemmene og deres engasjement er kjernen og livsgrunnlaget i NAL, sier generalsekretær Kari Bucher.

Anledningen er at NAL søker aktive medlemmer til flere komiteer. Komiteemedlemmene skal helst ha god geografisk spredning og gode nettverk.

Medlemmer som deltar i komiteer, debatter og verv, gjør NAL til en sterk og levedyktig organisasjon – og vi håper flere velger å delta aktiv, og deler din kunnskap og engasjement med organisasjonen, sier Bucher.

De konkrete vervene hvor NAL i år behøver medlemmer er følgende:
Pris og stipendkomiteen – 1 nytt medlem
Kontrollkomiteen – 1 nytt medlem
Komiteen for etikk og tvister – 2 nye medlemmer
Valgkomiteen – 1 nytt medlem

Funksjonstid for vervene er tre år, fra representantskapets møte 24. september.

For mer informasjon om vervene, se her.

Trafikkstøy i boliger

Støy rammer stadig flere, og i 2019 var tallet det høyeste på 20 år. Rundt 38 prosent er utsatt for støy fra veitrafikk, melder Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Publisert 9. juni 2021
Støy fra veitrafikk er et voksende problem i norske hjem, viser nye tall fra SSB. Her motorvei i Spania. Foto: Carabo Spain/Pixabay

Statistisk Sentralbyrå (SSB) offentliggjorde denne uken nye tall for støy i norske boliger. Disse tallene er fra 2019 og viser at stadig flere er utsatt for støy.

Veitrafikk er den desidert største kilden til støyplager i Norge. Tallen viser at om lag to millioner innbyggere var utsatt for støy over 55 desibel fra trafikk i 2019. Det er 800 000 flere enn i 1999.

Antall støyplagede fra jernbane og luftfart var henholdsvis 61 900 og 42 800. Til sammen var rundt 55 000 utsatt for støy fra industri og annen næringsvirksomhet i 2019.

I en pressemelding onsdag påpeker SSB at «støy anses som en forurensning etter forurensningsloven. Den kan påvirke helsen og kan bidra til mistrivsel og mindre velvære». Stortinget har derfor vedtatt at støyplagen i Norge skal reduseres.

Det pekes på flere grunner til at støy fra veitrafikk har eskalert. Generell befolkningsvekst og trafikkvekst er den mest åpenbare grunnen. «På den andre siden vil endringer i fartsgrenser, omlegging av veier og ulike støyskjermingstiltak også kunne bidra til å redusere støy», skriver SSB.

Afags studentpris lansert

Konkurransen for årets Afag-pris er nå lansert. Temaet for 2021 er fellesskap.

Publisert 8. juni 2021
Temaet for årets Afag-pris er «Felleskap». Her glade vinnere av Afagprisen 2020. Trioen Lise Haarseth, Tilde Thorleifsson og Bettina Barlinn (1.plass) til venstre og Elisabeth Dybdahl (3. plass) til høyre. Bas-student Katie Åtland (2. plass) deltok via nett. Foto: Eli Kindervaag/Afag

Etter et år i isolasjon og mangel på nærhet, er behovet vårt for fellesskap synligere enn på lenge. Afag ønsker derfor å framheve hvor viktige fellesskap er og hvordan de påvirker mennesker, miljø og samfunn. Derfor er temaet for Afag-prisen 2021 felleskap.

Temaet er gitt av studentutvalget i Arkitektenes fagforbund, og ønsket er å fokusere på hvordan fellesskap oppleves og kan forstås av arkitektur- og designfagene. Deltaker må være student eller ha vært student i 2021, for å kunne delta.

I utlysningen heter det følgende: «Fellesskap kan oppleves på flere mulige måter og i forskjellige kontekster. Vi har alle et behov for å være en del av et fellesskap, men får tilfredsstilt behovet på ulikt vis. I dagens digitale verden og muligheter for reise, kan vi være del av et fellesskap på tvers av landegrenser og hav, samtidig som vi kan opprette fellesskap i våre nærmeste omgivelser».

Afag-stiller også følgende spørsmål i konkurransen: «Hvordan kan kunst, arkitektur og design se på fellesskap? Kan vi bruke noen av fagkunnskapene våre til å bygge og styrke fellesskap? Hvordan ser et fellesskap ut?»

Konkurransen er åpen fra og med 8. juni. Innleveringsfristen er 1. september.

Bidragene sendes til Kristina Kjønigsen, organisasjonsrådgiver i Afag: kristina@afag.no.

For mer informasjon om prisen og innleveringskriterier. Se her.

Obos selger JM-aksjer

Obos selger alle sine aksjer i svenske JM AB til Samhällsbyggnadsbolaget i Norden. Aksjene selges for 4,6 milliarder kroner.

Publisert 7. juni 2021
Ingunn Andersen Randa, konserndirektør og ansvarlig for aksjeinvesteringer i Obos. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Obos

Obos har frem til nå eid en femtedel av aksjene i svenske JM, men nå er det slutt. Mandag morgen kom meldingen om at alle Obos aksjer i det svenske boligkonsernet er solgt til Samhällsbyggnadsbolaget i Norden. Verdien av salget er på 4,6 milliarder kroner.

Salget gjøres etter en helhetsvurdering, forteller Ingunn Andersen Randa, konserndirektør og ansvarlig for aksjeinvesteringer i Obos, i en børsmelding.

– JM er et solid, fremgangsrikt og veldrevet selskap. De har en sterk markedsposisjon som Sveriges ledende boligutvikler. JM har skapt stor verdi og sterke økonomiske resultater for Obos, sier hun i børsmeldingen.

Likevel velger de å selge seg ut av JM basert på løpende vurderinger av investeringene.

– Dett er de vi mener er det beste for Obos og utviklingen av vår egen virksomet i både Norge og Sverige. Vi ser dessuten at vi i de store byene i stadig større grad møter JM som konkurrent. Salget styrker vår finansielle posisjon og frigjør kapital til å investere i egen virksomhet i Norge og Sverige, med mål om å bygge flere boliger og å tilby enda flere boliger med Obos Bostart og Obos Deleie, sier Randa.

Blir byantikvar i Fredrikstad

Arkitekt og NAL-styremedlem Mari Oline Giske Stendebakken er ny byantikvar i Fredrikstad.

Publisert 4. juni 2021
Marie Oline Giske Stendebakken, arkitekt og NAL-styremedlem, er ny byantikvar i Fredrikstad kommune. Foto: Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune fikk 1. juni ny byantikvar. Mari Oline Giske Stendebakken kommer fra stillingen som antikvar hos Byantikvaren i Oslo. Hun er arkitekt MNAL og har en doktorgrad i arkitektur på forvaring av vernede bygninger.

Stendebakken sitter også i landsstyre til Norske arkitekters landsforbund (NAL) og underviser i arkitekturvern ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Hun har tidligere jobbet som arkitekt i Forsvarsbygg – avdeling for kulturminner og hos Rambøll.

Den nye byantikvarens prioriterte oppgave den første tiden blir å jobbe fram en kulturminneplan for Fredrikstad kommune. Byantikvar beskrives som en «rådgiverstilling som skal gi faglig råd og veiledning i saker som omhandler bevaring og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer».

Beskytter småhus i Oslo

Arbeidet med å revidere småhusplanen i Oslo, har startet. Planen omfatter mer enn 28 000 eiendommer og 40 000 boliger i 13 bydeler.

Publisert 4. juni 2021
Revisjonen av småhusplanen for Oslo kommune sendes ut på høring. Her småhus i bydelen Grefsen i Oslo. Foto: Oslo kommune

– Vi har nå sendt ut 83 000 brev, til eiere i småhusområdene, om at arbeidet med å revidere planen er i gang. Dette er sannsynligvis én av Norges største planvarslinger noen gang, sier Siri Gauthun Kielland, direktør i Plan- og bygningsetaten (PBE), i en pressemelding fra Oslo kommune.

Småhusplanen omfatter eiendommer i de 13 bydelene Alna, Bjerke, Frogner, Gamle Oslo, Grorud, Grünerløkka, Nordre Aker, Nordstrand, Stovner, Søndre Nordstrand, Ullern, Vestre Aker og Østensjø. Det vil i hovedsak være de samme områdene i den nye planen som i den eksisterende planen.

Målet med revisjonen er, ifølge kommunen, dobbelt: «Fortsatt utbygging, og et sterkere søkelys på vern av grønne verdier».

– Byrådet reviderer småhusplanen for i større grad å skjerme småhusområdene og blant annet ta vare på grønne og historiske kvaliteter. Det er et stort behov for å se på en justering av bestemmelsene vi har i dag. Det gjør vi for å styrke karakteren og kvalitetene i disse områdene. Utbygginger bør skje med sterkere vern av grønne verdier i områdene, sier Hanna Marcussen, byråd for byutvikling (MDG).

Småhusplanen ble første gang vedtatt i 1997. Den har blitt revidert flere ganger, sist i 2013 og stadfestet av departementet i 2016.

Den nye revisjonen kan få betydning for byggesaksbehandlingen fremover.

– Vi skal også se på om det er mulig å forenkle og klargjøre reguleringsbestemmelser slik at behandlingen av byggesaker kan bli enklere, raskere og billigere, forteller Kielland i PBE.

Hun har også en rekke spørsmål hun ønsker innspill på i denne runden.

  • Hvilke kvaliteter er viktig å bevare i småhusområdene?

  • Hvilke kvaliteter mangler i dagens småhusområder?

  • Hva betyr de private hagene?

  • Hvordan kan ny utbygging bidra positivt?

  • Hvordan kan det bli tilrettelagt for fellesløsninger for overvann?

Andre tema som kommunen nå skal se nærmere på er:

  • Forslag om redusert utnyttelsesgrad

  • Endringer som i større grad ivaretar vern av trær og vegetasjon, og reduserer terrenginngrep ved utbygginger.

  • Hvordan forslag til endring i parkeringsnorm, blant annet fjerning av minimumskrav til parkering på tomt, vil påvirke tillatt utnyttelse.

  • Hvordan det kan legges til rette for mer klimavennlig utbygging.

Frist for innspill er 16. august 2021. Mer informasjon om småhusplanen finnes her.

Smarte valg av linolje

Linoljemaling er miljøvennlig og det smarteste valget for gamle trehus, men hvilken maling er best? Riksantikvaren lanserer nå den største kjente gjennomgangen av linoljemaling som finnes på markedet

Publisert 3. juni 2021
Foto: Jon Brænne, Riksantikvaren

I løpet av en åtteårsperiode er 20 forskjellige linoljemalinger testet ut utendørs, for å finne ut hvor godt malingene står seg mot nedbryting, slitasje og svertesopp. Rapporten fra prosjektet er enestående i sitt slag og omhandler kvalitetsbedømmelse av alle skandinaviskproduserte linoljemalinger som var å få kjøpt i Norge i 2012. I perioden 2012 til 2020 er det gjennomført til sammen 25 452 enkeltevalueringer av prøvene.

Prosjektet er finansiert av NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) og Riksantikvaren. Prosjektleder har vært Jon Brænne, tidligere malerikonservator og seniorforsker ved NIKU. De linoljemalingene som kom best ut av testen var Beckers Tradition, Møretyri Linomal og Pro Arte Äkte Linoljefärg.

- Interessen for bruk av linoljemaling er økende hos eiere, brukere og forvaltere av eldre trehusbebyggelse i Norge. Med denne rapporten vil forbrukerne kunne gjøre et godt og kvalifisert valg av riktig linoljemaling, sier Harald Ibenholt, fagkoordinator hos Riksantikvaren, i en pressemelding.

Linolje er laget av linfrø og beskrives av Store Norske Leksikon som en «fet olje som brukes i store mengder til fremstilling av bindemidler for maling og lakker, trykkfarger, linoleum og kitt». Den brukes også av og til som matolje.

Linoljemaling er en av de eldste og mest utprøvde malingstypene brukt for å beskytte treverk utendørs. Den trenger godt inn i treverket, og beskytter uten å bli for tett. Derfor er det viktig å fortsette å bruke linoljemaling på fredete trebygninger og -kirker. De siste tiårene er det registrert et økende problem med svertesopp på maling, beis og andre typer overflatebehandlinger. Det har derfor lenge vært etterlyst kunnskap om kvaliteten på de ulike linoljemalingene.

I åtte år har 131 prøvepaneler med 20 ulike linoljemalinger vært utplassert på prøvefeltet til Norsk Treteknisk Institutt i Sørkedalen i Oslo. Rød, gul og hvit maling både på høvlet og uhøvlet panel er brukt som testgrunnlag i prosjektet. Prøvene stod eksponert for vær og vind, og med jevne mellomrom har tilstanden på prøvepanelene blitt evaluert av fire fagpersoner.

Modernisme på ArchFest

Paul Tunges film «Mind of modernism», med musikk av Kim Hiorthøy, får verdenspremiere under arkitekturfilmfestivalen ArcFest i Haugesund.

Publisert 3. juni 2021
Fimtriologien «Mind of Modernism», av regissør Paul Tunge, får verdenspremiere under ArchFest i Haugesund i august. Foto: «Mind of Modernism»

Mandag 23. august blir det verdenspremiere på Paul Tunges «Mind of Modernism», melder Den norske filmfestivalen i Haugesund. Tunges film beskrives som »et vakkert portrett av brutalistiske kirker, modernistiske offentlig bygg og praktfulle arkitektvillaer».

Mind of Modernism er et tredelt portrett av norsk modernistisk arkitektur. Tunge har tidligere laget «Ad Astra», en film om norske kirker og «Bauta» om offentlige bygg. Disse er nå satt sammen med et helt nytt segment om eneboliger, til langfilmen «Mind of Modernism», lydsatt av multikunstneren Kim Hiorthøy. Filmen vises i Rossabø kirke i Haugesund.

Rushprint påpeker at Tunge er inne i en svært produktiv periode som filmregissør. Tunge har skrevet og regissert fire spillefilmer, tre dokumentarer og er vist på flere av verdens mest anerkjente filmfestivaler. Mest kjent er filmene «Demning», «Fountain of youth» og «Du». Han jobber nå med flere nye prosjekter under utvikling.

På bloggen til Oslo Fotokunstskole sier regissøren følgende om hvorfor han interesserer seg for modernismen: «Jeg har lenge hatt en stor interesse for modernismen. Jeg blir tent rett og slett – vil lage noe. Formspråket, innen flere segmenter fra denne tiden snakker til meg. Jeg vil ta del, eie, forstå, gjenskape og re-aktualisere».

Norwegian ArchFest arrangeres i regi av Haugesund kommune og Den norske filmfestivalen, og er både arkitekturfilmfestival og byutviklingskonferanse. Årets tema er «levende byer» og programmet begynner å bli klart.

– Filmene er mer eller mindre avklart og foredragene fylles opp. Noen filmer vil utfordrer oss til å føle og mene noe om både den fysiske og sosiale siden i byutviklingen, sier Kent Håkull,ledere av planavdelingen i enhet for byutvikling i Haugesund, i en pressemelding.

ArchFest starter søndag 22. august om ettermiddagen og varer til tirsdag 24. august om kvelden. Det vil vises filmer fra USA/Brasil, Canada, UK, Frankrike, Japan og Norge.

Ny konsernsjef i Nordic Bim Group

Jörgen Nylund er utnevnt til konsernsjef i Nordic Bim Group fra og med 1. august.

Publisert 1. juni 2021
Jörgen Nylund tar over rollen som konsernsjef 1. august 2021. Foto: Nordic Bim Group

Jörgen Nylund har over femten års erfaring fra ulike lederroller innen IT- bransjen, nasjonalt og internasjonalt. Han tar over for Halvor Sandbu, som etter planen blir med videre i en sentral styrerolle i Nordic Bim Group.

Nordic Bim Group består av Graphisoft Norge, Nolliplan i Sverige og M.A.D i Finland og har som ambisjon er å være førstevalget som digitaliseringspartner for aktører innen arkitektur, bygg og eiendom i Norden.

– Vi er veldig glade for å ha fått Jörgen Nylund med på laget som ny Konsernsjef. Jörgen har lang erfaring fra programvare- og byggebransjen og har et ekte engasjement for den digitale transformasjonen av eksisterende bygg. Han har solid erfaring som vekst- og endringsleder fra et internasjonalt miljø og har de lederegenskapene som Nordic Bim Group trenger for å fortsette sin vekst, sier Erik Flodin, styreleder i Nordic Bim Group i en pressemelding.

Jörgen Nylund tar over rollen som konsernsjef 1. august 2021.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny avdelingsdirektør for byutvikling i PBE

Plan- og bygningsetaten i Oslo ansetter Hanne Sophie Solhaug i toppstilling.

Publisert 1. juni 2021
Hanne Sophie Solhaug har tidligere blant annet jobbet som byplanlegger i LINK arkitektur og i Norconsult. Nå blir hun avdelingsdirektør for byutvikling i PBE. Foto: Toril Natvig

Hanne Sophie Solhaug kommer fra stillingen som kommunalsjef for by- og tettstedsutvikling i Lillestrøm kommune, og har tidligere vært prosjektsjef for intercity-utbyggingen på Vestfoldbanen i Bane NOR, byplanlegger i LINK arkitektur og i Norconsult. Nå blir hun avdelingsdirektør for byutvikling i PBE.

- Jeg ser det som en stor styrke at Solhaug har bred erfaring fra både stat, kommune og som konsulent, sier Kielland sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland i en pressemelding.

– Byutvikling er samarbeid mellom mange aktører, hvor det er nødvendig å få med seg mange perspektiver for å skape fremtidens Oslo. Jeg er trygg på at Solhaug mestrer balansen mellom å se inn i glasskula og sørge for at de praktiske utfordringene blir løst i Oslos egne store områdeplaner, sier Kielland.

Avdeling for byutvikling i Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommuneplanarbeidet, kommunens områdereguleringer og annet overordnet planarbeid. Totalt har avdelingen i overkant av 60 medarbeidere, heter det videre.

- Som leder og planlegger vil jeg at vi skal strekke oss etter løsninger som svarer ut dagens behov og gir god livskvalitet, samtidig som løsningene må tåle fremtidens krav. Klok byutvikling er en nøkkel for å nå FNs bærekraftsmål, sier den ferske avdelingsdirektøren.

Solhaug vil legge til rette for samarbeid på tvers av ulike fag og aktører, og starter i jobben 1. oktober.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no