Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Nye koster til OAT

Oslo arkitekturtriennale styrker staben med ny kommunikasjonsansvarlig og direktørvikar.
Publisert 27. april 2018
Nye fjes i Oslo Arkitekturtriennale. Foto: OAT

Oslo arkitekturtriennale (OAT) ansetter ny kommunikasjonsansvarlig, samtidig som Martin Braathen trer inn som vikar for direktør Hanna Dencik Petersson i 2018. Eva Amine Wold Engeset kommer fra Nasjonalmuseet, Braathen har tidligere vært redaktør for Arkitektnytt.

– Oslo arkitekturtriennale representerer drømmekombinasjonen for en kommunikasjonsrådgiver i kulturfeltet, med spisset fokus på å utfordre arkitekturfaget, lokalt og internasjonalt nedslagsfelt og kommunikasjonsutfordringer i bøtter og spann. Jeg gleder meg stort til å få være med på å gjøre festivalen bedre kjent for flere i Oslo, Norge og verden, sier Eva Amine Wold Engeset i en pressemelding.  

Oslo arkitekturtriennale (OAT) arrangerer høsten 2019 den syvende arkitekturfestivalen i rekken siden oppstarten i 2000. Nylig møtte Arkitektnytt det London-baserte kuratorteamet, da de lanserte temaet «Degrowth».  

Braathen trer inn for direktør Hanna Dencik Petersson som er i barselspermisjon.  

– Oslo Arkitekturtriennale har på imponerende kort tid vokst seg til en verdensbegivenhet i arkitekturfeltet. Jeg har fulgt triennalen siden begynnelsen i 2000, og det blir utrolig spennende å bli kjent med den fra innsiden, sier Martin Braathen.

Blir arkitektbedrift

Ombruksbedriften Resirqel får to nye medarbeidere. – Vi er på vei til å bli et arkitektkontor på ordentlig, sier daglig leder Lasse Kilvær.

Publisert 23. september 2020
Lene Westeng er nyansatt arkitekt i ombruksselskapet Resirqel. Foto: Resirqel

Ombruksselskapet Resirqel AS presenterte denne uken to nye medarbeidere: Lene Westeng, utdannet ved Manchester i England og NTNU i Trondheim, har tidligere jobbet i Tind Arkitektur, C.F. Møller Arkitekter og Topic Arkitekter. 

Med Lene Westeng på laget er to av fem ansatte i  bedriften arkitekter. Daglig leder i Resirqel Lasse Kilvær er også arkitekt. 

– Med to ansatte arkitekter på fulltid er vi på vei til å bli et arkitektkontor på ordentlig –  i tillegg til alt det andre, sier Kilvær til Arkitektnytt. 

I tillegg ansettes Audun Øyri. Han har mastergrad i global utvikling og samfunnsplanlegging fra Universitet i Agder, og har erfaring fra butikk, produksjon og lager. 

I en pressemelding fra selskapet påpekes det at «en kommersiell ombruksbedrift fortsetter å vokse, selv nå, er et tydelig signal om at ombruk og sirkulærøkonomi er en bransje i vekst».

– Vi er glade for å ønske Lene og Audun velkommen, de er dyktige og engasjerte folk som det er gøy å jobbe med. Sammen styrker de laget i Resirqel og vi får nå utvidet vår kompetanse og evne til å levere, både på prosjekterings- og produktsiden, sier Kilvær.

Resirqel er rådgiver og materialleverandør i det som omtales som den sirkulære delen av byggebransjen. 

Samlet bransje bak ansvarsrettsforslag

Arkitektbransjen står samlet bak høringsinnspillene om rapporten om forsvarlig byggkvalitet.

Publisert 22. september 2020
Foto: NAL

Møtet med kommunal- og moderniseringsdepartementet fant sted i forrige uke, da sentrale aktører i byggebransjen var invitert til et kort, oppsummerende innlegg på minister Nikolai Astrups kontor. 

Høringssvaret Norske arkitekters landsforbund har gitt til kommunal- og moderniseringsdepartementet er jobbet frem i samarbeid med arkitektskolene, bransjen og de andre arkitektorganisasjonene, og Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund, forteller at arkitektbransjen ønsker å bidra i arbeidet med konkretiseringen av et nytt ansvarssystem: 

- Vi mener det må lages et nytt og mer presist ansvarsrettssystem som også sikrer arkitektonisk kvalitet og andre miljøkvaliteter. Ansvar- og kompetansekrav må strekke seg utover rene tekniske krav. Det må bli tydeligere hvilken utdanningskompetanse som skal knyttes til de ulike ansvarsområdene, sier Løkken på forbundets hjemmesider.

I høringssvaret mener bransjen at dagens kvalifikasjonssystem må oppdateres ved å differensiere ulike utdanningsnivå for ulike tiltak og fagområder. 

- Det må stilles høye kompetansekrav til komplekse bygg, formålsbygg og større boligbebyggelse. Krav til kompetanse bør øke i takt med tiltakets påvirkning på omgivelsene og skadepotensialet for samfunn og miljø, sier NAL-presidenten.

Arkitekturbransjen mener også at et offentlig tilsyns- og kontrollsystem må opprettholdes.

– Det er etter vårt skjønn bare myndighetene som nøytralt kan kontrollere bransjen og føre tilsyn, sier Løkken til arkitektur.no.

Gratis webinar for eksportklare arkitekter

Ut i verden? Eksportprogrammet «Arkitektur ut i verden» inviterer til gratis webinar om bedriftsutvikling og internasjonalisering for arkitekter.

Publisert 15. september 2020
Illustrasjon: Pixabay

Eksportprogrammet «Arkitektur ut i verden» er drevet av Doga og Innovasjon Norge, og forlenger nå den bransjerettede delen av programmet selv om bedriftsstøttedelen av programmet ble avsluttet i 2019. Sammen med Generation Global inviterer de nå til webinar den 21. september. 

«En av hovederfaringene fra «Arkitektur ut i verden» så langt er at eksport begynner hjemme,» skriver arrangørene i en pressemelding. En av ekspertene fra «Arkitektur ut i verden»-kompetanseprogrammet, Jack Renteria, er derfor hentet inn i utviklingen av et forretningsutviklingsprogram for arkitekter. 

Programmet vil bestå av en seminarrekke gjennom høsten, men innledes med en introduksjonswebinar der man vil oppsummere noen av erfaringene fra «Arkitektur ut i verden», presentere den kommende seminarrekken, og få tilbakespill fra interesserte arkitektbedrifter hvor de mener skoen trykker når det gjelder forretningsutvikling og internasjonalisering. 

«Seminaret er ikke bare for arkitektbedrifter som vil jobbe internasjonalt – dette er for alle som tenker de kanskje kunne jobbe mer målrettet,» heter det i pressemeldingen. 

Webinaret finner sted på Zoom mandag 21. september fra 13.30 til 15.00.  

Påmelding og mer informasjon her.

Vinner Aspelin Ramm-prisen

Hugo André Mowinckel Nilsen vant Aspelin Ramm-prisen 2020 for masteroppgave om kunstig intelligens og arkitektur.

Publisert 11. september 2020
Hugo André Mowinckel Nilsen, vinner av Aspelin Ramm-prisen 2020. Foto: Nicki Twang

«Vinneren viser at ved å digitalisere deler av OBOS sitt tegningsarkiv kan kunstig intelligens bidra til å utvikle et nytt kunnskapsgrunnlag for å bedre forstå samspillet mellom boligbygging og lovverk. [...] Juryen er overbevist om at årets vinner vil gjøre seg gjeldende i denne utviklingen og berømmer hans imponerende, og dessuten nyvinnende arbeid. Her tråkker han ikke i andres spor!» skriver juryen i sin begrunnelse. 

Prisen på 30 000 kroner ble delt ut under byutviklingskonferansen Oslo Urban Arena fredag 11. september. 

– Dette var moro! Det er utrolig gøy å få en slik bekreftelse på arbeidet. Det oppleves som en stor kilde til motivasjon for fortsettelsen, og jeg gleder meg til å se hvor veien går videre, sier Hugo André Mowinckel Nilsen i en pressemelding fra Aspelin Ramm. 

Vinneroppgaven er skrevet i forbindelse med Mowinckel Nilsens masterstudier i arkitektur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). De to andre finalistene var Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen med sin oppgave om storindustriens plass i byer ved NTNU og Henriette Crook for sine undersøkelser om kulturminner i kompakt byutvikling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

Eiendomsutvikler Aspelin Ramm deler ut prisen for sjette året på rad til masteroppgaver innenfor eiendomsutvikling, arkitektur, landskapsarkitektur, samfunnsgeografi, ingeniørfag, økonomi og planlegging. Prisen har som mål «å løfte frem unge byutviklere i jakten på bærekraftige og fremtidsrettede løsninger for by- og stedsutvikling,»heter det i pressemeldingen.

Tretten nominerte til Oslo bys arkitekturpris

Kandidatene til Oslo bys arkitekturpris er klare, og stilles ut på Fridtjof Nansens plass.

Publisert 11. september 2020
Illustarsjon: Plan- og bygningstaten i Oslo

- Det har vært en ubetinget fryd å jobbe med Oslo bys arkitekturpris. Det er bygget mye fint, og det er fantastisk gøy å få anledning til å se byen på en ny måte, gjennom disse prosjektene, sier Tanja Lie, ny leder av Rådet for byarkitektur, i en pressemelding fra Plan- og bygningsetaten i hovedstaden. 

Juryen har syklet nesten fem mil for å se på utvalgte prosjekter. 26 av 40 påmeldte bygninger og anlegg er kandidater, og antall påmeldte har steget med fjorten prosjekter siden 2019. Av disse er tretten nominert til prisen og blir stilt ut på Fridtjof Nansens plass fra den 11. september.

Tanja Lie sier i pressemeldingen at bevissthet rundt- og interesse for arkitektur er økende blant folk, og at den har vært det i flere år:

- En viktig tendens i det siste er at det offentlige føler et større ansvar for mer enn bare overordnet planlegging, og uttrykker engasjement for arkitektonisk kvalitet og nyskapning. Det blir spennende å se hva den nylig vedtatte Arkitekturpolitikk for Oslo vil føre til, om ambisjonene får fysiske følger, sier Lie.

De 13 nominerte avsløres på utstillingsåpningen på Fridtjof Nansens plass den 11. september. Det gjør også årets tre finalister. Vinneren blir kåret 15. oktober.

Mer informasjon her.

Munchmuseet utsetter åpningen

Munchmuseet i Bjørvika utsetter åpningen til våren 2021. "Forsinket overtakelse fra entreprenør," skriver Oslo kommune.

Publisert 10. september 2020
Foto: Adrià Goula

Det nye Munchmuseet i Bjørvika skulle åpne høsten 2020, men må nå utsette til våren 2021 på grunn av noe gjenstående arbeider og endelig overtakelse av bygget fra entreprenør.

Utsatte leveranser av brann- og sikkerhetsdører, sentrale driftssystemer samt Covid 19 har medført en forsinket overtakelse av det kontroversielle bygget.

- Vi er forsinket, men samtidig godt i gang med å løse de utfordringene vi har opplevd med stabil drift knyttet til klimasystemene i bygget, sier prosjektdirektør i Kultur- og idrettsbygg, Per Egil Steen, i en pressemelding.

"Det nye Munchmuseet har et avansert klimasystem for å ivareta kravene til oppbevaring og utstilling av kunst. Klimasystemene er ikke ferdigstilt, og kontraktens krav til stabil drift er per nå ikke oppfylt," skriver kommunen.

- Vi følger opp leverandøren tett, og samarbeider for å finne gode løsninger, sier Per Egil Steen, og understreker at Kultur- og idrettsbygg vil overta bygget fra entreprenør når klimasystemene er dokumentert stabile.

Flyttingen av kunst til det nye museet kan først igangsettes når klimasystemene er dokumentert og bekreftet driftssikre.

- Vi forstår godt at nyheten om at nye MUNCH må utsette åpningen er skuffende for mange. Det er den også for oss. Samtidig er det helt avgjørende at temperaturer og luftfuktighet er iht. kravene for oppbevaring og utstilling av kunst, sier direktør Stein Olav Henriksen ved Munchmuseet.

Ny direktør i AT Plan & Arkitektur

AT Plan & Arkitektur har ansatt arkitekt Sissel Engblom som ny administrerende direktør.

Publisert 10. september 2020
Foto: AT Plan & Arkitektur

– Jeg ser fram til å jobbe med og videreutvikle AT Plan & Arkitektur sitt høyt kvalifiserte team innenfor arkitekturfaget. Etter mange år med erfaringer fra Oslo, Sverige og Danmark passer selskapets norske profil, med sømløse kreative prosesser i prosjektene, veldig godt. Vi utvikler Norges bærekraftige ryggrad med ATs unike kompetanse på stedsforståelse og lokal kultur», sier en nyansatt administrerende direktør, Sissel Engblom, i en pressemelding.

Engblom erstatter Mette Hoel, som fortsetter i selskapet som HR/Administrasjonssjef, og har bakgrunn som yrkesaktiv arkitekt i piloter for bærekraftig byutvikling i Norge, Sverige og Danmark, med spesialfelt innenfor urban transport-, bolig-, næring- og tidligfase utvikling.

AT Plan & Arkitektur er en totalleverandør av arkitekttjenester, med kontorer i Tromsø og Oslo, og styreleder i AT Plan & Arkitektur, Kjell-Are Vassmyr, er godt fornøyd med ansettelsen:

– Sissel har en unik bakgrunn og kompetanse som passer utmerket for vår strategiske retning om å videreutvikle vårt selskap både i sør og i nord, sier Vassmyr.

Transborder studio øker på

Med en partnerutvidelse konsoliderer det oslobaserte arkitektkontoret sin kompetanse på gjennomføring og prosjektstyring, ifølge gründerne Espen Røyseland og Øystein Rø. 

Publisert 8. september 2020
– Siri og Maja skaper god stemning rundt prosjektene både blant oppdragsgivere, samarbeidspartnere og ansatte, sier Transborder Studios grunnleggere, Espen Røyseland og Øystein Rø, om de nye partnerne. Fra venstre: Espen Røyseland, Øystein Rø, Maja Egge Šipuš og Siri Lundestad. Foto: Jeton Kacaniku

Arkitektkontoret Transborder Studio melder at de siden etableringen i 2013 har hatt en økende oppdragsmengde med blant annet byplanprosesser, transformasjons- og byggeprosjekter. Derfor styrker de nå partnergruppen med Siri Lundestad og Maja Egge Šipuš. De to går inn som medeiere i firmaet.

Lundestad er prosjektansvarlig for Transborders boligprosjekter, blant annet Obos’ miljøflaggskip Nansenløkka på Fornebu. Šipuš har spilt en sentral rolle i arbeidet med utviklingen av Oslo Hospital til Nye Kirkens hus og Transborder Studios arbeid for NRK på Marienlyst-tomten.

– Det er med glede vi kan presentere en partnerutvidelse som konsoliderer kontorets kompetanse på gjennomføring og prosjektstyring, sier Transborder Studios grunnleggere Espen Røyseland og Øystein Rø.

Kontoret jobber for tiden med byggingen av HL-senterets (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters) utvidelse, på oppdrag fra Statsbygg. De er også i gang med regulering og prosjektering av et nytt Kirkens hus på Oslo Hospital, detaljregulering av Landbrukskvartalet i Schweigaards gate i Oslo og Verket i Moss, samt prosjektering av første kvartal på Nansenløkka på Fornebu, for Obos. 

Skajaa på museet

Askøyværingen Joakim Skajaa blir kurator for arkitektur på Nasjonalmuseet. Han kommer fra stillingen som prorektor ved Bergen Arkitekthøgskole. 

Publisert 3. september 2020
Joakim Skajaa går fra Bas til kurator for arkitektur ved Nasjonalmuseet. – Som vestlending og stril har jeg hjerte for å løfte frem bygninger, arkitekter og historier utenfor Oslogryten, sier han. Foto: Cecilie Klem

Joakim Skajaa blir ny kurator for arkitektur på Nasjonalmuseet. Han kommer fra stillingen som prorektor ved Bergen Arkitekthøgskole der han har vært siden 2017. 

Skajaa drev tidligere arkitektkontoret Eriksen Skajaa Arkitekter og har tidligere vært leder av Oslo Arkitektforening. Han kommer til å kombinere kuratorstillingen med privat praksis som arkitekt i Skajaa arkitekter.

– Nasjonalmuseet er inne i en veldig spennende periode og jeg er utrolig glad for å kunne være med på en fortsatt satsing på samling, utstilling og formidling av den norske arkitekturhistorien og samtidsarkitekturen, sier han til Arkitektnytt. 

Han vil spesielt jobbe for å vise frem andre perspektiver på arkitekturhistorien og løfte fram arkitekter og problemstillinger som tidligere har falt utenfor den etablerte kanonen.

– Som vestlending og stril har jeg også et hjerte for å løfte frem bygninger, arkitekter og historier utenfor Oslogryten.

Nytt fra organisasjonene på nett

Månedens nyheter og oppdateringer fra NAL, NIL, NLA, Afag og Arkitektbedriftene er kun et tastetrykk unna.

Publisert 3. september 2020

I hver papirutgave av Arkiteknytt bidrar arkitektorganisasjonene med eget stoff om meninger, nyheter, aktuelle spørsmål og viktig informasjon. Nå tilgjengliggjør vi store deler av stoffet på nett også, kun ett tatstetrykk unna.

Følg lenkene til de repektive organisasjonene under:

Norske arkitekters landsforbund (NAL)

Norske landskapsarkitekters forening (NLA)

Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforening (NIL)

Arkitektenes fagforbund (Afag)

Arkitektbedriftene i Norge (AiN)

God lesning!

Relaterte saker

​​Norsk kraftverkhistorie fredes

Ni sentrale kraftverk og -anlegg vernes av Riksantikvaren. – Arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Publisert 3. september 2020
Hylen kraftstasjon i Suldal kommune er ett av kraftverkene som nå vernes. Anlegget er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og er et eksempel på modernisme fra 1980-tallet. Foto: Statkraft

Kraftverkene i Norge har vært helt sentrale for framveksten av norsk industri og velferdssamfunn. Nå freder Riksantikvaren en rekke kulturminner fra nær og fjern kraftverkshistorie.

Det er derfor en fornøyd klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som har sett fredningsvedtaket gå gjennom. 

– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter.  Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, sier Sveinung Rotevatn i en pressemelding fra Riksantikvaren.

Også riksantikvar Hanne Geiran påpeker viktigheten av denne fredningen.  

- Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier Geiran.

De utvalgte anleggene som fredes er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell.

Fredningen ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020, og vil bli markert med et arrangement våren 2021 ved Glomfjord kraftverk.

Disse utvalgte anleggene fra krafthistorien er nå fredet:

Aura kraftverk (1956), Sunndal kommune, Møre og Romsdal

Sauda III kraftverk (1930), Sauda kommune, Rogaland

Glomfjord kraftverk (1920), Meløy kommune, Nordland

Tokke kraftverk (1961), Tokke kommune, Vestfold og Telemark

Nedre Røssåga kraftverk (1955), Hemnes kommune, Nordland

Hakavik kraftverk (1922), Øvre Eiker kommune, Viken

Hylen kraftverk (1980) og Saurdal pumpekraftverk (1985) i Suldal kommune, Rogaland

Dalsfos kraftverk (1907), Kragerø kommune, Vestfold og Telemark

Kraftledning Fykan-Haugvik - Master i Glomfjord (1920), Meløy kommune, Nordland

I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000.

Spinn kjøper Kaels

Spinn arkitekter kjøper samtlige aksjer i interiørarkitektkontoret Kaels Studio. 

Publisert 1. september 2020
James Dodson, partner i Spinn arkitekter og Morten Kaels i Kaels Studio er tydelig fornøyd med oppkjøpet. Foto: Spinn Arkitekter

I dag ble det kjent at Spinn arkitekter kjøper samtlige aksjer i Kaels studio. Morten Kaels blir samtidig partner og avdelingsleder i Spinn interiør. Samtlige av dagens fire medarbeidere blir med på reisen for å danne kjernen i interiøravdelingen. 

Samtidig fortsetter Kaels studio drift som et heleid datterselskap med samme organisasjonsnummer som før. Kontorene samlokaliseres hos Spinn i Rådhusgata i Oslo sentrum. 

Pågående prosjekter i Kaels studio vil fortsettesom før med samme team og administrasjonsrutiner. 

– Vi ser fram til fortsettelsen av dagens prosjekter og muligheten til å samarbeide på nye prosjekter med både eksisterende og nye kunder, heter det i en pressemelding fra selskapene. 

Kaels studio er et interiørarkitektkontor etablert i 1996 med kompetanse på interiørprosjektering og analyse. Spinn arkitekter siden etablering i 2012 vokst til å være Norges største spesialistkontor med ekspertise på undervisningsbygg. De har 44 ansatte i fire avdelinger i Oslo, Tromsø, Stavanger og Trondheim.