Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Nytt styre i NIL

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening har avholdt landsmøte. Nytt styre ble valgt.

Publisert 29. april 2021
Monica Heck fortsetter som president i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening.

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) gjennomførte i forrige uke sitt landsmøte, der det blant annet ble valgt nye styremedlemmer til foreningen. Det deltok 68 stemmeberettigede med 27 fullmakter, til sammen 95 stemmer.

Visepresident Lene Utbjoe og styremedlem Henrikke Roll Heirung ble takket av etter innsats i styret gjennom henholdsvis tre og to år, mens Beata Brzoza fra Bergengruppen (tidligere vara) og Kaja Kosonen Geiran fra Oslogruppen ble valgt inn som nye styremedlemmer sammen med varamedlem Synnøve Sandøy fra Agdergruppen.

Disse går inn i styret sammen med gjenvalgt president Monica Heck og de gjenvalgte styremedlemmen, Urd Schjetne og Fredrik Torsteinsen.

Landsmøtet godkjente også en Strategi og handlingsplan 2021-2023, med fokus på politisk påvirkning, bærekraft, å støtte medlemmene og fremme profesjonen.

Sak om direkte medlemskap i NIL for søkere med bachelorgrad - og håndheving av NILs regelverk i forbindelse med bruk av varemerket MNIL®, ble diskutert i egne grupper, og et stort flertall (91) stemte for å opprettholde dagens opptakskrav. Blant annet for å sikre at NIL likestilles med NAL og NLA - og fortsatt fokus på å opprettholde profesjonens rettmessige posisjon i bransjen. Innspillet om automatisk opptak i NIL etter bachelor-studie og utredning på valg av tittel ble derfor ikke behandlet.

I innspill til landsmøtet 2021 ble det krevd at NILs styre skal håndheve vedtektene og retningslinjene for bruken av merkevaren MNIL konsekvent. Da vedtekter og retningslinjer ikke kan ha tilbakevirkende kraft ble det på årets landsmøte vedtatt at NILs retningslinjer av januar 2018 opprettholdes, heter det på NILs hjemmesider.

Større nordisk samhold

Byggevareleverandøren Cembrit vil lage møtepunkt for arkitekter fra de fire nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Publisert 5. mai 2021
To ganger i året vil Nordic Architect Panel samle bransjefolk fra Norden i en felles undersøkelse som avdekker den nyeste kunnskapen om arkitektur, design og byggeprosjekter i Norden. Foto: Cembrit

Nordic Architect Panel heter initiativet som tar sikte på å sette fokus på den nyeste arkitektkunnskapen og arkitektfagets rolle i byggenæringen. To ganger i året vil Nordic Architect Panel samle bransjefolk fra Norden i en felles undersøkelse som avdekker den nyeste kunnskapen om arkitektur, design og byggeprosjekter i Norden:

- Med Nordic Architect Panel ønsker vi å skape en fellesnordisk platform, hvor fagfolk fra alle deler av arkitektfaget får mulighet til å dele sitt syn på trender og tendenser i bransjen. Det kommer til å gi verdifull innsikt i arkitektbransjen på tvers av de nordiske landene, til nytte for hele byggebransjen, forteller Anne-Berit Gjerdingen, daglig leder i Cembrit i en pressemelding.

Ifølge Cembrit er oppgaven viktig fordi det vil skape bedre forståelse for den samlede nordiske arkitektbransjes behov og dermed gi inspirasjon til nordisk arkitektur:

- Når arkitekter i stigende grad føler seg forbigått i byggebransjens beslutningsprosesser, så tydeliggjør det behovet for en plattform som kan gjøre oss klokere på arkitektbransjen og nordisk arkitektur. Med Nordic Architect Panel får hele Nordens arkitektbransje en felles stemme og et sted for kunnskapsdeling og inspirasjon, som forhåpentligvis kan skape gjenklang i alle kriker og kroker av byggebransjen, sier Key Account Manager og arkitektrådgiver Linda Larsson-Levin, som til daglig ivaretar arkitektfagets interesser hos Cembrit i Norden.

Nordic Architect Panel gikk nylig ut med den første undersøkelsen på tvers av Norge, Danmark, Finland, og Sverige. Alle arkitekter, ingeniører eller rådgivere som ønsker å være en del av Nordic Architect Panels undersøkelser har mulighet for å bli en del av panelet, og planen er å få minimum 400 deltakere allerede i første runde.

Mer informasjon her.

Nytt styre i NIL

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening har avholdt landsmøte. Nytt styre ble valgt.

Publisert 29. april 2021
Monica Heck fortsetter som president i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening.

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) gjennomførte i forrige uke sitt landsmøte, der det blant annet ble valgt nye styremedlemmer til foreningen. Det deltok 68 stemmeberettigede med 27 fullmakter, til sammen 95 stemmer.

Visepresident Lene Utbjoe og styremedlem Henrikke Roll Heirung ble takket av etter innsats i styret gjennom henholdsvis tre og to år, mens Beata Brzoza fra Bergengruppen (tidligere vara) og Kaja Kosonen Geiran fra Oslogruppen ble valgt inn som nye styremedlemmer sammen med varamedlem Synnøve Sandøy fra Agdergruppen.

Disse går inn i styret sammen med gjenvalgt president Monica Heck og de gjenvalgte styremedlemmen, Urd Schjetne og Fredrik Torsteinsen.

Landsmøtet godkjente også en Strategi og handlingsplan 2021-2023, med fokus på politisk påvirkning, bærekraft, å støtte medlemmene og fremme profesjonen.

Sak om direkte medlemskap i NIL for søkere med bachelorgrad - og håndheving av NILs regelverk i forbindelse med bruk av varemerket MNIL®, ble diskutert i egne grupper, og et stort flertall (91) stemte for å opprettholde dagens opptakskrav. Blant annet for å sikre at NIL likestilles med NAL og NLA - og fortsatt fokus på å opprettholde profesjonens rettmessige posisjon i bransjen. Innspillet om automatisk opptak i NIL etter bachelor-studie og utredning på valg av tittel ble derfor ikke behandlet.

I innspill til landsmøtet 2021 ble det krevd at NILs styre skal håndheve vedtektene og retningslinjene for bruken av merkevaren MNIL konsekvent. Da vedtekter og retningslinjer ikke kan ha tilbakevirkende kraft ble det på årets landsmøte vedtatt at NILs retningslinjer av januar 2018 opprettholdes, heter det på NILs hjemmesider.

Gulløve til Rafael Moneo

Den spanske arkitekten får «The Golden Lion for lifetime achievement» når Venezia-biennalen åpner i mai.

Publisert 29. april 2021
Rafael Moneo får «The Golden Lion for lifetime achievement» i Venezia. Foto: Germán Saiz

Arkitekten, pedagogen, kritikeren og teoretikeren Rafael Moneo ble anbefalt til den gjeve utmerkelsen av biennalens kurator Hashim Sarkis, som sier i en pressemelding at «Moneo er en av de mest transformerende arkitektene i sin generasjon». Biennalen trekker frem bygninger som Kursaal Auditorium, Prado-museet, Atocha togstasjon og Los Angeles Cathedral som sentrale verker i arkitektens virke.

«Moneo fremhever ethvert arkitektonisk prosjekts evne til å svare på situasjoner og programforutsetninger, mens han samtidig overskrider dem», skriver biennalen. Credoet passer godt overens med den 17. biennalens tema, «How will we live together», og Sarkis har selv satt opp en liten hyllest-utstilling til Moneo i paviljongområdet, Giardini. Biennalen åpner for publikum den 22. mai.

AHO trenger nye lokaler

Doblet studentantall krever mer plass. Nå skal Statsbygg hjelpe Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med å finne egnede lokaler.

Publisert 28. april 2021
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo holder til i det som en gang var Oslo Lysverkers lokaler i Maridalsveien, tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter. Nå trenger skolen mer plass. Foto: Geir Dokken/Statsbygg

Antallet studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har nesten doblet seg siden 2001, og nå trenger studentene mer plass. Kapasiteten oppleves i dag som sprengt og AHO er derfor i dialog med Statsbygg om å leie midlertidige lokaler i nærheten, heter det i en pressemelding.

– Studiene krever fysisk tilstedeværelse av både studenter og lærere, og nærhet til ulike funksjoner og fasiliteter. Dagens lokaler er nærmest uendret siden AHO flyttet inn for 20 år siden. For å kunne legge til rette for at AHO løser sitt samfunnsoppdrag, er det nå behov for bedre tilrettelagte lokaler, sier prosjektleder Gunnhild Goffeng i Statsbygg.

AHO har per i dag om lag 720 studenter, og høgskolen forventer økning i antall studenter og ansatte fram til 2025, samt økning i etter- og videreutdanning. Målet med utarbeidelsen av et konseptvalgnotat er å finne en varig løsning der man unngår innleie i spredte lokaler.

Det var Statbygg som bygde om den fraflyttede eiendommen i Maridalsveien i Oslo, tegnet av Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, til høgskolens behov i 2001, og som siden har fungert som utleier av lokalene.

Nytt styre i NLA

Norske landskapsarkitekters forening valgte nytt styre under sitt årsmøte.

Publisert 27. april 2021
Pål Dixon Sandberg er ny president i NLA. Foto: privat

President Rainer Stange gikk av etter åtte år i styret, derav fire av dem som president. Ny president er Pål Dixon Sandberg, som har vært visepresident i de to foregående årene og blant annet aktiv i arbeidet med en felles arkitekturpolitikk.

Ny visepresident blir Birgitte Hellstrøm, mens Åsfrid Fagervik (gjenvalg) og Amir Hassanbeygi ble valgt som styremedlemmer for to år.

Valget ble gjennomført under NLAs årsmøte i forrige uke, som av naturlige årsaker ble avholdt digitalt. 51 deltakere stilte.

I tillegg til godkjenning av regnskap og styrets årsmelding, sto blant annet statusgjennomgang av en ny kommunikasjonsstrategi og Landskapsarkitekturprisen på agendaen, heter det på NLAs hjemmesider.

Ny OAF-styreleder

Siri Jæger Brudvik blir ny styreleder i Oslo Arkitektforening.

Publisert 26. april 2021
Siri Jæger Brudvik, arkitekt hos Mad Arkitekter, blir 1. juli ny styreleder i Oslo Arkitektforening (OAF). Foto: Mad Arkitekter

Torsdag 1. juli tiltrer Siri Jæger Brudvik som ny styreleder etter Tone Selmer-Olsen. Jæger Brudvik er arkitekt MNAL, utdannet ved Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (AHO) og jobber i dag i MAD arkitekter. Hun har vært nesteleder i OAF det siste året, vært OAF-styremedlem i to styreperioder, og deltatt i andre komiteer og utvalg i foreningen. Hun sitter også i styret til Oslo arkitekturtriennale (OAT), og er styremedlem i Arkitektenes Hus Eiendom.

«Hun er en brennende fagperson på vegne av arkitekturen og arkitekturens rolle i samfunnet, og med stort engasjement og kunnskap om foreningen», skriver OAF på sine nettsider om valget.

Bygningsrådet sier ja til NTNU

NTNUs campusønsker går i oppfyllelse etter avgjørelse i Bygningsrådet i Trondheim.

Publisert 22. april 2021
Bygningsrådet i Trondheim tok tirsdag to prinsippavgjørelser for hvordan NTNU får bygge ny campus. Foto: Erik Børseth/NTNU Info

Tirsdag denne uken stemte politikerne i Bygningsrådet i Trondheim gjennom NTNUs alternativer til utbygging av områdene Høyskoleveien og Grensen samt vestskråningen av Høyskoleparken. Høyre, AP og FRP sikret et knapt flertall for NTNUs ønsker for utbygging av det storstilte campusprosjektet, melder Adresseavisen.

I området Høyskoleveien og Grensen har NTNU støtt på problemer med verneverdige hus som nå kan bli revet eller bygget inn, mens det i Høyskoleparken har vært motstand mot planene om en bro over parken mellom et nybygg på Gløshaugen-platået og det planlagte innovasjonssenteret på dagens parkeringsplass Hesthagen, skriver avisen.

NTNU og utbygger Statsbygg har i forkant av vedtaket uttalt at de har vært bekymret for at Bygningsrådet skulle legge for mange begrensninger på prosjektet:

- For strenge føringer kan gjøre det utfordrende for oss å løse prosjektet, sa prosjektdirektør Helga Loholt i Statsbygg til Adresseavisen før avstemningen.

Flere politikere i Trondheim mener også at man må strekke seg for å imøtekomme utbyggernes behov i storprosjektet med en samlet investering på nesten tolv milliarder kroner.

– Hvis vi ikke klarer å imøtekomme arealbehovene, er det mulig at prosjektet ikke blir realisert i dette området, sa Arbeiderpartiets Jørn Arve Flått under diskusjonen i Bygningsrådet. Han mener det bør være mulig både å bevare og bygge tett inntil det gamle trehusområdet, Grensen.

Sp, SV, MDG og Venstre stemte for mer forsiktige utbyggingsalternativer, og Marte Løvik fra Senterpartiet var, ifølge Adresseavisen, ikke spesielt imponert over NTNUs alternativ:

– Det blir ikke en bedre verden av å bygge ned grøntområder, sa hun og viste til NTNUs visjon om «kunnskap for en bedre verden».

Stille åpning i Venezia

Flere land avlyser vernissagene ved den forestående biennalen i Venezia.

Publisert 20. april 2021
«Det vi deler. En modell for bofellesskap» av Helen & Hard går foreløpig etter planene i den nordiske paviljongen i Venezia. Illustrasjon: Helen & Hard

Arrangørene bak arkitekturbiennalen i Venezia sa under en pressekonferanse i forrige uke at de ser for seg å åpne som planlagt for publikum fra lørdag 22. mai til søndag 21. November, 2021, men samtidig melder flere land om at de velger «stille åpninger» under verdens største arkitekturbiennale.

Arrangørene bak den sveitsiske, nederlandske og singaporske paviljongene velger enten å avlyse eller erstatte de populære vernissagene i forkant av åpningen med virtuelle arrangementer.

Det er nettstedet Dezeen som melder om beslutningene, som kommer midt i en gjenoppblomstring av virussaker i Italia og med fremdeles begrensede reisemuligheter i Europa. Flere land følger situasjonen nøye frem mot åpning, skriver nettstedet.

«British Council følger nøye de britiske og italienske regjeringsretningslinjene angående reiser til og fra Venezia», sier en representant for den britiske paviljongen til Dezeen.

De nevnte landene vurderer å holde fysiske begivenheter i Venezia på sensommeren eller tidlig på høsten.

Også Nasjonalmuseet, som i år står bak utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» av Helen & Hard i den nordiske paviljongen, har tidligere uttalt at de tar sine forholdsregler med tanke på ordinær gjennomføring i Venezia, og satser derfor på et godt digitalt tilbud rundt utstillingen.

A-lab kjøper Kåmmån

A-lab har kjøpt opp «Oslo-ekspertene» i Kåmmån. Sosiokulturelle stedsanalyser, brukermedvirkning og byforskning er ekstremt verdifull for satsningene til A-lab fremover, heter det.

Publisert 9. april 2021
Astri Margareta Dalseide (t.v) og Tomas Aassved Hjort i Kåmmån. Foto: Kåmmån

Kåmmån ble startet av de to arkitektene Astri Margareta Dalseide og Tomas Aassved Hjort i 2014. Erfaringen de har fra arbeidet med sosiokulturelle stedsanalyser, brukermedvirkning og byforskning er ekstremt verdifull for satsningene til A-lab fremover, heter det i en felles pressemelding.

Kåmmån regnes, ifølge pressemeldingen, for å være rene Oslo-eksperter gjennom blant annet samarbeid med forskere fra Oslo Met. Noe av det kontoret har sett på er flyttemønsteret for majoritetsnorske middelklassepar som har flyttet fra Tøyen etter at barna deres kommer i skoleklar alder. «I hvilken grad oppfattes et heterogent og endringsutsatt område som et passende oppvekststed av middelklasseforeldre», ble studert sammen med Vanessa Kadeisa og Bengt Andersen i en rapport for AFI.

– Vi har sett at resultatene blir helt annerledes når vi aktivt henter innsikt fra ulike brukergrupper, og gir dem mulighet til å bidra på et adekvat nivå. Vår teori er at folk vil få en større tilhørighet til stedet hvis de får muligheten til å medvirke i planprosesser. En positiv konsekvens kan bli at vi bytter det «perfekte» prosjektet mot et nabolag som folk kan elske fra dag en, sier Astri Margareta Dalseide.

Kontoret har tidligere gått hardt ut mot prosedyrene rundt brukermedvirkning, og vil jobbe for at dette skal bli mer enn et punkt man bare krysser av på i prosjektet fordi det er lovpålagt. De har selv aktivt gått inn og involvert brukergrupper som vanligvis ikke blir hørt, som eksempelvis barn og unge, for å sikre at prosjekter får verdi for et bredere lag av samfunnet.

A-lab er et internasjonalt orientert arkitektkontor med hovedbase i Oslo og over 100 ansatte. Kontoret har som mål å «påvirke stedsutvikling gjennom innovativ og bærekraftig arkitektur, samt å tilføre hvert eneste prosjekt sterk egenart og identitet», skriver A-lab på sine hjemmesider.

Vil fornye Youngstorget

Arkitekter og bylivsentusiaster vil blåse liv i et dødt torg etter pandemien. I september arrangeres egen Torguke.

Publisert 6. april 2021
Youngstorget i Oslo er nedslitt og trenger liv mener bylivsentusiastene i Torginitiativet. I bakgrunnen Folketeatret, tegnet av Morgenstierne & Eide, i art deco-stil. Foto: Kjetil Ree

Den 21. mars presenterte Torginitiativet planene om en Torguke på Youngstorget for Oslos politikere. Mellom 6. til 12. september, skal det ærverdige torget i Oslo sentrum fylles med kortreist mat og aktiviteter. Tanken at Torguka skal fungere som en test før prosjektgruppen skal legge en strategi for sitt arbeid med å revitalisere Youngstorget, heter det i Aftenposten.

– Torget er nedslitt og bærer preg av lite kjærlighet. Kommunen har hatt for lave ambisjoner og er ikke gode nok på å samarbeide med aktører fra grasrota, sier arkitekt og medlem i prosjektgruppen Stian Schjelderup i Schjelderup Trondahl arkitekter til avisen.

Han har følge med fagfolk fra blant andre Rodeo arkitekter, Dark arkitekter, Fragment, NSW Arkitektur i den frivillige interessegruppen som står bak løftet.

– Det er sagt mye om hva man skal gjøre med Youngstorget. Vi etterlyser at ting skal skje, sier prosjektleder for Torginitiativet, Øystein Aurlien i Yte Sammen, til Aftenposten.

Å styrke bylivet på Youngstorget står som et sentralt punkt i Oslo kommunens handlingsplan for økt byliv, skriver avisen. Byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), som har ansvaret for bylivssatsingen i Oslo, er svært positiv til Torginitiativet:

– La det ikke være noen tvil: Jeg er innstilt på å jobbe sammen med alle gode krefter for å skape mer byliv på Youngstorget og i Oslo, sier Reinvang til Aftenposten.

Torginitiativet har budsjettert med at Torguka vil koste fire millioner kroner, men har foreløpig ikke fått økonomisk drahjelp fra Oslo kommune til gjennomføringen. Byrådet har dog besluttet å gi gratis leie av gategrunn og gratis skjenkebevillinger ut året, som en støtte til utelivsbransjen og handelsstanden.

Skole blir til sponplater

Treavfall fra byggingen av Tiller videregående gjenvinnes til produksjon av nye sponplater. Prosjektet er det første som sender ren-sortert byggeavfall til sponplateproduksjon i Norge, mener initiativtagerne.

Publisert 6. april 2021
Tømrer Victor Skansen gjør klart returvirke fra Tiller VGS før det sendes til resirkulerings- og renseanlegg på Skogn. Foto: Hent

– Vi ønsker å bidra til at byggebransjen går foran og tar ansvar for gode sirkulære løsninger. Det er helt nødvendig for at Norge skal nå den nasjonale målsettingen om 70 prosent materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall, sier Lars Lægran, leder for bærekraft i Hent, som står bak prosjektet sammen med Eco Materials AS, Retura IR, Arbor og Trøndelag fylkeskommune.

Rent trevirke som tidligere ble sendt til avfallsmottak for forbrenning, blir nå omgjort til en fornybar ressurs med nasjonal verdikjede, heter det i en pressemelding.

Første container med returtrevirke fra Tiller videregående skole er allerede sendt til Retura IR sitt nye resirkulerings- og renseanlegg på Skogn, der trevirket kvernes opp til ny resirkulert flis, som videre ble levert til sponplatefabrikken til Arbor.

– Det mangler ikke på gode initiativ og hensikter for sirkulær økonomi, men problemet er ofte at løsninger ikke er skalerbare opp på et industrielt nivå, eller at tiltak kun kan tas i bruk i veldig spesielle prosjekter. Bruk av returtrevirke til sponplateproduksjon er et skalerbart, praktisk gjennomførbart, og økonomisk bærekraftig tiltak, sier Frode Thun i Eco Materials.

Erfaringene fra Tiller viser ifølge initiativtagerne at det er relativt enkelt å etablere nye sirkulære løsninger i byggebransjen. Løsningen krever ikke ekstra arbeid fra dem som jobber på prosjektet og er heller ikke fordyrende.

Snart frist for USA-stipend

Fristen for årets Alf og Bergljot Kolflat-stipend er 1. april.

Publisert 24. mars 2021
Reisestipend til USA har frist 1. april. Foto: Pxhere

Til tross for global pandemi deles det fremdeles ut stipend til studiereise til USA. Torsdag 1. april går fristen ut for å søke på Alf og Bergljot Kolflat-stipend, melder Norge-Amerika Foreningen.

Stipendet er basert på en gave til Norge-Amerika Foreningen fra Alf og Bergljot Kolflat fra Wilmette i Illinois. Stipendfondet som ble opprettet i 1976, fikk en grunnkapital på 100.000 dollar, og stipendet har en øvre individuell beløpsgrense på 40.000 kroner.

Tildelinger går til norske ingeniører og arkitekter med minimum tre års yrkeserfaring etter fullført utdannelse. Søkere må være norske statsborgere. Personer med dobbelt statsborgerskap må ha bodd sammenhengende i Norge i minst fem år.

Stipendpengene skal heller ikke brukes til vanlige studier ved universiteter eller høyskoler, men til opphold for praktisk orientering og erfaring. Stipend kan anvendes til deltagelse på kurs, konferanser og seminarer så vel som til rundreiser til industrianlegg og bedriftsbesøk.

Alf Kolflat var født i Kabelvåg i 1896 og emigrerte til USA i 1923. Her jobbet han som maskiningeniør, blant annet med kraftverk i selskapet Sargent & Lundy. Han døde i 1987, 90 år gammel.