Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Oslo bys arkitekturpris stiller ut

Se årets ni nominerte og avsløringen av de tre finalistene til Oslos arkitekturpris.

Publisert 5. september 2019
Badstuflåten i Oslofjorden er blant de nominerte til Oslo bys arkitekturpris 2019. Foto: Becky Zeller

Oslo bys arkitekturpris vil hedre ny arkitektur som er et tilskudd til byen og den utviklingen. Målet med prisen er å stimulere til økt interesse for arkitektur og byutvikling i Oslo. Nylig ble de 25 kandidatene til prisen i 2019 offentliggjort, og nå skal 25 kandidater bli til ni nominerte. Kommunen byr dermed inn til utstilling av de utvalgte, der også de tre finalistene vil bli avslørt.

Utstillingen åpner på Fridtjof Nansens plass den 13. september kl. 16.00, og er gratis for alle. Utstillingen varer til 27. oktober 2019.

- Skamplett på Obos

Obos fikk rekordrask kommunal tillatelse til å demontere historisk kiosk på Vålerenga. Venstres Hallstein Bjercke reagerer.  

Publisert 12. februar 2020
Ved Sota-hjørnet på Vålerenga, 1946. F.v: Rolf Grønby, Stein Mangseth, ukjent, Knut "Biri" Wikerholmen, Tor Larsen, Roger Perets, Ingvald "Kinger'n" Larsen, "Tippen" Johansen, ukjent, ukjent, Finn Hugo Skoglund, "Jarlen", Reidar "Reier'n" og Erling "Murer'n" Knutsen. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Wikimedia Commons

I Etterstadgata øst i Oslo ligger en blårød kiosk med tette bånd til både nabolaget og fotballklubben Vålerengas historie. Sotahjørnet kiosk står imidlertid på eiendommen hvor Obos planlegger et større leilighetsbygg. 

Søknad om rivning av ble levert 5. februar. Allerede den 7. februar ble den ferdigbehandlet av Oslo kommune, melder lokalavisen Vårt Oslo. Dette er rekordraskt, skriver avisa. Det er Link Arkitektur som har søkt om tillatelse på vegne av Obos. 

I etterkant av behandlingen ble det i tillegg lovet av Obos, overfor samme avis, at innbyggere i området skulle bli involvert i prosessen. Likevel går det nå mot rivning. «Det er formelt sett ingenting som hindrer Obos i å demontere og flytte kiosken i deler til en lagringsplass», skriver Vårt Oslo.

Både byantikvaren og plan- og bygningsetaten har sagt de godtar prosessen forutsatt at Sotakiosken settes opp igjen i nærheten av dagens plassering. 

Beslutningen får Hallstein Bjercke, Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, til å reagere. Han mener Obos nå må besinne seg og avvente demonteringen av kiosken til etter et beboermøte i mars.

- Jeg må si at jeg synes det er en skamplett på Obos sin historie at de ikke tar vare på slike kulturminner på sine eiendommer, sier Bjercke til Vårt Oslo.

- Venstre kjempet mot rivning av Sotakiosken da vi satt i byråd frem til høsten 2015. Og lyktes med å hindre rivning på vår vakt. Vi fremmet den første saken for bystyret der Sotakiosken ble foreslått lagt under såkalt midlertidig forbud mot tiltak for å hindre rivning, fortsetter Venstre-politikeren til avisen. 

Obos lover imidlertid at kiosken, som i vinter for øvrig har blitt utsatt for branntilløp en rekke ganger, skal opp igjen i etterkant av byggeprosjektet. Om enn ikke på nøyaktig samme sted. 

- Vårt fokus er å ta vare på kiosken. Slik den står i dag mener vi det er det best å demontere og flytte den, sier Geir Graff-Kallevåg, utviklingsdirektør i Obos, til Vårt Oslo.

Ny dagslysveileder krever forskriftsendringer

Veileder konkluderer med behov for endringer i de gjeldende regler for dagslys i Norge.

Publisert 12. februar 2020
Foto: Flabber DeGasky/Flickr

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) lanserte i går en ny veileder, for etter sigende å bøte på byggenæringens erfaringer med at kravene til dagslys i TEK blir behandlet ulikt i byggeprosjekter. «Veilederen konkluderer med at det er behov for endringer i gjeldende regler for dagslys,» heter det i en pressemelding fra RIF.

Det er en arbeidsgruppe med representanter fra Norconsult, Erichsen & Horgen, Multiconsult, WSP Norge, NTNU, NMBU, NAL, EBA, Arbeidstilsynet, Grønn Byggallianse, Norske Lysdesignere, Lyskultur og Skanska Teknikk, som står bak veilederen. 

- Vi har et håp om at veilederen kan føre til endringer i myndighetenes krav og veiledninger til dagslys i bygg, og med det bidra til bygninger med totalt sett bedre dagslyskvalitet, hvor fornuftige betraktninger mht. brukstid og totalitet blir vektlagt, sier leder av arbeidsgruppen, Ingve Ulimoen i Norconsult, i pressemeldingen. 

Ulik bruk av metode, forutsetninger og dokumentasjon gir forskjellige kvalitetsnivåer i prosjektene, mener RIF.

«Dagens forskriftskrav (TEK17), med tilhørende veiledning (vTEK17), oppfattes svært forskjellig av de aktuelle aktørene. Det er blant annet usikkerhet knyttet til definisjonen av «rom for varig opphold» og det er usikkerhet om de preaksepterte ytelsene, både om hvordan de skal tolkes, men også om de må følges siden de kvantitative nivåene ikke står i selve forskriftsteksten,» heter det videre.

Veilederen kan lastes ned på RIFs hjemmesider.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå bestilt en rapport fra Sweco, som skal vurdere situasjonen i Norge. 

Trondheims byggeskikkpris søker kandidater

Prisen skal deles ut for 15. gang. Nå er tiden inne for å foreslå kandidater til prisen.

Publisert 11. februar 2020
Fjorårets vinner ble Heimdal videregående skole og flerbrukshall, ved Trøndelag Fylkeskommune, Rambøll AS og Skanska Norge AS.

Prisen deles ut til et bygg, byrom eller anlegg hvor utførelse, materialbruk, utforming og samspill med omgivelsene bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Prosjektet må være ferdigstilt i løpet av de siste fem årene, og bør være et prosjekt som er knyttet til folks dagligliv og bidrar til et godt nærmiljø. For første gang er Klæbu med som en del av den nye storkommunen Trondheim!

Send ditt forslag på mail til ellen.aga.kildal@trondheim.kommune.no
eller via denne linken.   

Frist er satt til 15. mars

Kommuner spør om hjelp

Krødsherad og Utsira ber om hjelp til å skape bærekraftige lokalsamfunn. Kan din bedrift bidra? 

Publisert 10. februar 2020
Utsira kommune, drøye 70 minutter med båt vest for Haugesund, er sammen med Krødsherad kommune med i Dogas innovasjonskonkurranse om smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Foto: Utsira kommune

Utsira og Krødsherad inviterer til innovasjonskonkurranse i samarbeid med Design og Arkitektur Norge (Doga). Utsira er Norges minste kommune, drøye 70 minutter med båt vest for Haugesund. Utfordringene i havgapet er først fremst å øke folketallet i kommunen og å få til et mer variert næringsliv. Krødsherad, en turistkommunen med blant annet skidestinasjonen Norefjell, ønsker bærekraftige løsninger for økt mobilitet i kommunen - sommer som vinter. 

Utsira ønsker å utvikle et konsept for etablering av hele Utsira kommune, både øy og havområder, som et levende testsenter. Dette skal ta utgangspunkt i naturgitte fordeler basert på rike og ekstreme naturressurser, og bidra til at Utsira blir mer attraktiv overfor næringsliv, beboere og besøkende. I kommunens konkurranseinvitasjon heter det blant annet at: «Vi sirabuer stiller oss til disposisjon for prosjekter som handler om utprøving, forskning og innovasjon i vid forstand - gjennom konkrete prosjekt i et reelt småskala-samfunn og miljø».

For Krødsherad kommune er hovedmålet å lage «grønne mobilitetsløsninger, som tar deg fra der du er til dit du skal på en enkel og attraktiv måte». De vil ha nye sømløse og miljøvennlige transportsystemer som gjør at «fritidsinnbyggere kan bevege seg til og rundt i området uten bruk av privat bil, og som også blir et gode for de fastboende i et distrikt hvor kollektivtransporten er begrenset».

Doga søker spesielt fremoverlente næringslivsaktører innen teknologi, IKT, innovasjon, design, arkitektur, konstruksjon, byplanlegging/stedsutvikling, transport/mobilitet, miljø/klima, energi, kunst og sosialt entreprenørskap til å delta i konkurransen. Den innledes med såkalte samhandlingsworkshops 17. og 19. februar. Leveringsfrist til konkurransen er 29. mars. Alle finalister premieres med 50.000 kroner. 

Sikrer skating og ballspill

Ny veileder vektlegger barn og unges rettigheter i plan- og byggesaker. 

Publisert 3. februar 2020
Hvordan sikre barn og unges rettigheter i planprosesser og byggesaker? Ny veileder fra regjeringen prøver å gi et svar. Foto: Wikicommons

Veilederen «Barn og unge i plan og byggesak» ble lansert av kommunal- og moderniseringsdepartmentet i januar. Målet er å svare på hvordan man kan «sikre og skape gode oppvekstvilkår for barn og unge gjennom planlegging og byggesaksbehandling».

Her vektlegges det at barn og unge er umyndige og uten stemmerett. Derfor trengs deres interesser og sikres særskilt i planprosesser. Det understrekes blant annet at barnetråkk og uttalelser fra barn selv, elevråd, ungdomsråd og ungdommens bystyre brukes som dokumentasjon i saker som angår barn og unge.

I veilederen heter det blant annet følgende: «Det må være enkelt og trygt å gå og sykle til skole, venner og fritidsaktiviteter, og det må finnes områder for fysisk utfoldelse. Det innebærer blant annet å legge til rette for gode og trygge møteplasser og aktivitetsfremmende omgivelser som gir varierte muligheter for sosialt samvær, lek og utfoldelse». 

Det påpekes også at ulike aldersgrupper har ulike behov: «Noen trenger større områder der de kan sykle, skate, drive med ulike typer ballspill eller andre aktiviteter. Andre vil ha rolige og litt beskyttede møteplasser der de kan snakke eller leke sammen». 

Det 48 sider lange veilederdokumentet finnes blant annet på departementets nettsider og skal etter hvert suppleres med eksempler på bruk av planer, arealformål, planbestemmelser og medvirkning.

Mur får pris

Etter fire års pause vekkes Murverksprisen til live igjen. - Bør være mange gode kandidater der ute, sier Norsk murforum.

Publisert 28. januar 2020
Foto: Byggutengrenser

Murverksprisen ble første gang utdelt i 1979, men har etter 2016 ikke blitt utdelt. Den 22. september skal imidlertid fremragende tegl, blokk og puss hedres på nytt under arrangementet Norsk murdag i Trondheim. Nå søker Norsk murforum nominasjoner, skriver bransjeorganet Byggutengrenser.

— De siste årene er det ferdigstilt mange lekre bygg hvor murverk spiller en vesentlig rolle, så det bør være mange gode kandidater der ute. Vi ønsker derfor at byggherrer og arkitekter eller andre nominerer bygg de mener fortjener prisen, så kan juryen ta dette til vurdering, sier Øyvind Buset, leder i Norsk murforum til Byggutengrenser.

Murverkprisen deles ut til «bygg i Norge med fremragende arkitektur der murverk også er anvendt på en håndverksmessig og teknisk god måte». Prisvinner i 2016 var Furulundsveien 1 i Oslo av R21 arkitekter. (Bildet)

— Vi har stolte murverkstradisjoner å ta vare på, og det er ikke mange materialer som så tydelig viser hvordan håndverk kan resultere i strålende bygg. Murverk, enten det er tegl, blokk eller puss, er dessuten tidløse materialer og en god investering for byggherren. Det er ikke rart at vi gjerne vil vise fram de beste eksemplene slik vi gjør med utdelingen av Murverksprisen, sier Buset.

Murverksprisen er et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund, Norsk Murforum og Byggutengrenser.

Færre kommunale priser

Indre Østfold kommune skal avgjøre hvilke priser som overlever kommunereformen. Tidligere ordførere vil beholde byggeskikkpris.

Publisert 27. januar 2020
Hobøl prestebolig fikk Hobøl kommunes byggeskikkpris i 2013. Foto: Opplysningsvesenets fond / Anne Lise Norheim

Hva skjer med kommunale priser etter kommunereformen? Spørsmålet stilles i Indre Østfold denne uka. 

Kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad ble 1. januar til storkommunen Indre Østfold. Til sammen hadde de fem kommunene 16 årlige priser. Disse ble utdelt til alt fra kultur- og idrettspersonligheter til næringsliv- og frivillighetsaktør - samt god byggeskikk og arkitektur. Denne uka skal kommunen bestemme hvilke priser som skal beholdes, slås sammen eller avvikles, skriver Smaalenenes Avis. De har spurt gammelordførerne hvilke priser de ønsker å bevare i den nye sammenslåtte kommunen. 

– Hvis jeg fikk beholde kun tre priser, så ville jeg velge en næringspris, en arkitekt – og byggeskikkpris og en frivilligpris, sier Thor Hals (H), mangeårig Askim-ordfører til avisa. 

Både Hobøl og Spydeberg hadde egne byggeskikkpriser. I tillegg hadde Eidsberg kommune en egen Arkitektur- og byutviklingspris for Mysen sentrum. Også Petter Schou (H), tidligere ordfører i Spydeberg, vektlegger byggeskikkprisen: 

– Det var to [priser], som jeg delte ut, som det vil være hyggelig å beholde. Miljøprisen – til personer eller organisasjoner innen frivillighet og Byggeskikkprisen.

Tidligere ordfører i Eidsberg Erik Unaas (H) mener det trengs en diskusjon om alle prisene skal samles og gjelde for hele kommunen, eller om noen av dem fortsatt skal ha utspring i og omfatte bare en del av kommunen. 

– Skal vi for eksempel ha en byutvikling-/byggeskikkpris for hver av de to byene Askim og Mysen og en for de tre andre tettstedene, spør Unaas. 

Årets beste byggverk søkes

Nå kan du sende inn forslag til Statens pris for byggkvalitet. Årets tema er «en god bolig gjennom hele livet».

Publisert 23. januar 2020
Fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet, ved juryleder Erling Lae (i midten), søker kandidater til prisen.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) søker gode boligprosjekter som kan være forbilder for boligbyggingen, boliger og boligområder som retter seg mot alle aldersgrupper, som er sosialt bærekraftige og som folk flest kan ha råd til, skriver de i en pressemelding.

Bomiljøer bør være blandet

Kandidatene til prisen vurderes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

– Et levende bomiljø bør ha en blandet alderssammensetning, og boligene bør ikke bare innrettes for én aldersgruppe, sier juryleder Erling Lae.

2016-modell eller senere

Juryen er på jakt etter boligprosjekter som er ferdigstilt i 2016 eller senere. Kostnadseffektive prosjekter som tar høyde for et mangfold av livssituasjoner, vil være de heteste kandidatene til årets pris, skriver direktoratet i meldingen. Prosjektene må i tillegg ha gode kvaliteter knyttet til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk.

Medlemmene i fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 er:

  • Erling Lae, tidligere fylkesmann, Oslo
  • Mari Bergset, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Tromsø
  • Heidi Bjøru, byplanlegger, sivilarkitekt MNAL, Tromsø
  • Eli-Kirstin Eide, professor, interiørarkitekt MNIL, Bergen
  • Bård Kåre Flem, sivilingeniør, Trondheim
  • Tor Inge Hjemdal, adm.dir., sivilarkitekt MNAL, Oslo
  • Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver, PhD, Oslo
  • Cecilie Bjerke Skjømming, avd.leder arkitektur, sivilarkitekt MNAL, Kristiansand (vara)
  • Arne Smedsvig, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Bergen (vara)

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 1. mars 2020. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen. Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen på Doga 2. september.

Les mer om prisen på nettsidene til DiBK

Norges første sirkulære næringsbygg med vernestatus

50 prosent av materialer og bygningsdeler skal ombrukes eller være ombrukbare når ærverdige Kristian Augusts gate 23 i Oslo skal rehabiliteres.

Publisert 22. januar 2020
Foto: FutureBuilt

Med utgangspunkt i FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg skal 50 prosent av materialer og bygningsdeler ombrukes eller være ombrukbare når Kristian Augusts gate 23 i Oslo skal rehabiliteres. Det legges opp til å beholde mest mulig av byggets særegenhet, heter det i en pressemelding.

Birgit Rusten, programleder i FutureBuilt, er glad for at Kristian Augusts gate 23 blir et FutureBuilt-prosjekt.

– Endelig har vi fått et vernet bygg som forbilde i FutureBuilt-porteføljen! Her handler det om å bevare mest mulig av materialene som er der, foredle kvalitetene og samtidig energieffektivisere bygget innenfor de rammer som er hensiktsmessige i et vernet bygg. Vi trenger flere gode forbilder på hvordan rehabilitere og oppgradere eksisterende bygningsmasse, og her gir Kristian Augusts gate et viktig bidrag, sier Rusten i pressemeldingen.

Kristian Augusts gate 23 ble oppført i 1950 og var opprinnelig hovedkvarter for Norsk Arbeidsgiverforening. Kontorbygget er lokalisert midt i Oslo sentrum på Tullinløkka og var tidligere eid av Entra, men ble kjøpt opp av Höegh Eiendom høsten 2019. Bygget er tegnet av Bjercke & Eliassen, og fasaden er vernet etter plan- og bygningsloven. Bygget er oppført i stål og betong, med Solvågstein som fasadeplater og originale teak-karmer. Innvendig er 8. etasje og noen av hjørnekontorene originale med unike og karakteristiske teak- og marmorvegger.

Det er Höegh Eiendom som sammen med Seltor AS, Arcasa og Multiconsult rehabiliterer bygget i Oslo sentrum.

– Et sirkulært bygg betyr at vi skal rehabilitere, modernisere og benytte de gode kvalitetene som allerede finnes i bygget. Det høres enkelt ut, men det krever et nytt tankesett og nye arbeidsmetoder. Det kan sammenlignes med å oppgradere og restaurere en klassisk veteranbil. Enkelte har mistolket konseptet med sirkulære bygg og trodd at utleiere kommer til å bruke konseptet til å leie ut slitne gamle lokaler for å spare penger. Det er slett ikke hensikten. Sirkulære bygg, som Kristian Augusts gate 23, skal fremdeles tilfredsstille dagens krav og forventinger til et moderne bygg, samtidig som miljøaspektet og veien vekk fra bruk og kast samfunnet skal komme høyt på agendaen, sier bærekraftansvarlig Jennifer Lamson i Höegh Eiendom i pressemeldingen.

Nordisk Kunstnarsenter i Dale lyser ut opphold

Kunstnere, designere, arkitekter og kuratorer kan nå søke opphold ved Nordisk Kunstnarsenter i 2021.

Publisert 21. januar 2020
Foto: NKD

Nordisk Kunstnarsenter i Dale tilbyr et sted for ettertanke, konsentrasjon og arbeid, står det på senterets hjemmeside. Hvert år utlyser de fem personlige kunstneropphold, der profesjonelle kunstnere, designere, arkitekter og kuratorer kan søke. Kunstnarsenteret ligger i Sunnfjord på Vestlandet og er tegnet av Stavanger-arkitektene Haga & Grov, i samarbeid med Knut Hjeltnes og Ivar Egge.

Søknadsfrist er 1. mars, 2020.

For mer informasjon og søknadsskjema, se her.

Surnevik blir instituttleder

Arkitekt Espen Surnevik skal lede Institutt for Arkitektur ved AHO i 2020.

Publisert 21. januar 2020
Foto: Michel Vo

Arkitekt Espen Surnevik tar permisjon fra sin professorstilling ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo for å lede Institutt for Arkitektur gjennom 2020. I en pressemelding sier han:

– Jeg anser Instituttleder-oppdraget som en spennende mulighet til å, også, utvikle meg gjennom andre oppgaver enn det jeg vanligvis arbeider med. Samtidig vil oppdraget forhåpentligvis gi et godt bidrag til det store arbeidet som gjøres med forskning og utdanningen innen Arkitekturfeltet ved skolen. AHO er inne i en innovativ utvikling samtidig med at 75års-jubileum i 2020 markerer en milepæl i skolens historie. I lys av dette ser jeg frem til å få arbeide tett sammen med alle de dedikerte lærekreftene ved Instituttet, øvrige Institutter samt med hele skolens drift, ledelse og studenter.

Surneviks arkitekturpraksis står blant annet bak PAN-Tretopphytter som mottok European Steel Design Awards høsten 2019.

«Vinn eller forsvinn»: Debatt om Y-blokka

Avisa Klassekampen og Kulturhuset på Youngstorget i Oslo inviterer til Y-debatt med tungvekterne Ellen de Vibe, Lisbeth Halseth og Ulf Grønvold i kveld. 

Publisert 16. januar 2020
Foto: Nasjonalmuseet / Bjørn Winsnes

Klassekampen og Kulturhuset på Youngstorget i Oslo inviterer til Y-debatt med følgende panel:

Ellen de Vibe

Arkitekt og tidligere byplansjef Ellen de Vibe skrev nylig en kronikk i Morgenbladet der hun kritiserte statens håndtering av klagen på rivetillatelsen for Y-blokka i regjeringskvartalet.

Ulf Grønvold

Ulf Grønvold er arkitekturhistoriker og tidligere leder for Nasjonalmuseet – Arkitektur og redaktør for Byggekunst. Han har uttalt seg kritisk til Y-blokka, og uttalte blant annet til Aftenposten i høst at: "Y-blokken var mislykket fra dag én."

Lisbeth Halseth

Halseth er arkitekt og administrativ leder i LPO arkitekter. Hun mener Y-blokka må bevares, og skrev i en kronikk i Klassekampen at sist uke at:

«Jeg har gjennom LPO arkitekter vært involvert i alle stadier av prosessen, med unntak av reguleringsplanen. Underveis i denne prosessen har det skjedd endringer som betyr at det ikke lenger er noen grunn til å rive Y-blokken. Den er et unikt kulturminne som sammen med Høyblokka er et sterkt dokument fra etterkrigstiden og gjenoppbyggingen av Norge.»

Ifølge Halseth argumenterer regjeringen for riving av Y-blokka «basert på et utdatert beslutningsgrunnlag».

Du kan følge debatten om Y-blokka og regjeringskvartalet i dag klokka 18.00 på Kulturhuset i Youngs gate 6, Oslo. Ordstyrer for debatten med navnet «Vinn eller forsvinn» er journalist Torbjørn Tumyr Nilsen, som for tiden har et vikariat i Arkitektnytt.

Relaterte saker