Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Oslo reviderer kommuneplanens arealdel

– Klimavennlig byutvikling og økt boligbygging står i fokus i arbeidet, og alle skal få gi innspill tidlig i prosessen, sier byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad.

Publisert 30. oktober 2020
Byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad (MDG). Foto: Sturlason

Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi ble vedtatt av bystyret i januar 2019. Nå skal den juridiske arealdelen revideres og tilpasses den vedtatte samfunnsdelen, heter det i en pressemelding fra Oslo kommune. Kommuneplanens arealdel er en langsiktig plan for hvordan byutviklingen i Oslo skal foregå. Arealdelen inneholder kart, bestemmelser og retningslinjer som skal legges til grunn for den mer detaljerte byutviklingen.

– Arbeidet starter nå. Vi har laget et forslag til planprogram som sier noe om hvordan arbeidet med ny arealdel skal organiseres. I denne tidlige fasen har publikum mulighet til å gi innspill til temaer og problemstillinger kommunen bør se nærmere på, hvordan medvirkningsprosessene organiseres og foreslå konkrete områder som kommunen bør vurdere nærmere i arbeidet, sier Hermstad.

Byen skal, ifølge byråden, vokse innenfra-og-ut og langs banenettet der det er god kollektivdekning, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling. Det skal legges til rette for at det kan bygges flere tusen nye boliger i Oslo hvert år og hovedvekten skal realiseres innenfor tidligere næringsareal. I boligbyggingen skal det legges vekt på variasjon og kvalitet og på å ivareta befolkningens ulike behov, slik at det sikres plass i byen for alle. Det skal også legges til rette for et allsidig og innovativt næringsliv og gode bymessige og grønne kvaliteter.

Medvirkning

Kommunen legger stor vekt på medvirkningen i arbeidet med kommuneplanens arealdel, og det vil bli arrangert folkemøte, bydelsvise møter, verksteder og fagseminarer med mer, slik at det vil bli flere muligheter for å påvirke arbeidet med den nye arealdelen.

– Medvirkning står sentralt gjennom hele prosessen. Publikum skal få delta flere ganger underveis, men det er viktig for oss at folk får komme med innspill allerede nå. Det gjør oss bedre rustet til å utarbeide en god arealdel, sier byråden i pressemeldingen.

Planprogram for kommuneplanens arealdel ligger på høring fra 9. november 2020 til 9. februar 2021.

L2 og HUS i samarbeid

L2 Arkitekter AS i Oslo og HUS arkitekter AS i Trondheim ønsker å bygge et slagkraftig arkitektmiljø gjennom et strategisk samarbeid. 

Publisert 23. november 2020

- Sammen vil vi møte fremtidens utfordringer i et stadig mer spennende og komplekst marked, sier Jon Flatebø, daglig leder i L2 og Øyvind Hegvik, daglig leder i HUS i en pressemelding.

De nevner FNs bærekraftmål og ambisjoner om fysiske omgivelser av høy kvalitet og sier: «Vi mener at arkitektfaget og arkitektrollen er sentrale i prosessen med å utvikle mange av svarene på disse utfordringene, og at vi må ta en større rolle i prosjektene og prosessene vi deltar i – og ikke minst i samfunnsdebatten. Helhet og prosess er to kjerneområder i vår fagkompetanse som arkitekter, som vi styrker gjennom vårt samarbeid.»

Samarbeidet innebærer at de to kontorene vil ha 60 arkitekter fordelt på Oslo og Trondheim.


Europa søker ideer

Europeisk idékonkurranse er åpen for bidrag. – Dette er en fantastisk mulighet til å vise seg frem og utvikle ideer og prosjekter, sier OAT-direktør Hanna Dencik Petersson. 

Publisert 20. november 2020
Future Architecture Call for Ideas 2021 ble utlyst denne uken. Her fra såkalt «Matchmaking Conference» i Ljubljana, Slovenia i februar, hvor 25 utvalgte fra 2020-utlysningen og Future Architecture Platform-institusjonene møttes. Foto: Iztok Dimc / FAP

For det europeiske samarbeidet Future Architecture platform er idékonkurransen Future Architecture Call for Ideas 2021 mer enn en konkurranse: «Det er en platform, som gir praktikere og konseptuelle tenkere en mulighet til uttrykke ideene sine og få dem sett og hørt,» skriver de i sin presentasjon. 

Fra og med 17. november og frem til 6. januar 2021 er det mulig å sende inn bidrag til konkurransen, som i år er gitt tittelen «Landscapes of Care». Temaet favner svært bredt og arkitekter, landskapsarkitekter, byplanleggere, designere, ingeniører, kunstnere, kuratorer og alle som jobber med formidling av arkitektur, eller som i noen som helst form jobber med arkitektur, er invitert til å bidra. 

Future Architecture Platform er et nettverk av 27 europeiske formidlingsinstitusjoner som jobber med å styrke den offentlige samtalen om arkitektur og byer på tvers av landegrensene. Oslo Arkitekturtriennale (OAT), som er det norske medlemmet av Future Architecture platform, jobber med formidlingen av konkurransen i Norge. 

–  Denne åpne utlysningen er en sjelden mulighet for uetablerte stemmer i feltet. Unge norske arkitekter, planleggere, kuratorer, forskere og andre med høye ambisjoner om å påvirke faget, utvide nettverket sitt og knytte kontakter utenfor landegrensene, har her en fantastisk mulighet til å vise seg frem og utvikle ideer og prosjekter i samarbeid med toneangivende arkitekturinstitusjoner i Europa. Vi ser at bidragsyterne som OAT og de andre medlemmene inviterer inn i sine programmer har stort utbytte av samarbeidene og ofte får nye oppdrag på bakgrunn av prosjektene, sier Hanna Dencik Petersson, direktør i Oslo arkitekturtriennale.

Ark-Tellus vant byggeskikkspris

Ark-Tellus har mottatt Larvik kommunes byggeskikkpris 2020 for Hytte Skaare på Lamøya ved Viksfjorden.

Publisert 17. november 2020
Foto: Ark-Tellus

Tønsberg-kontoret Ark-Tellus vant i helgen Larvik kommunes byggeskikkpris for 2020. Hytteprosjektet på Lamøya ved Viksfjorden ble bygget på resttomt i et etablert hytteområde, og ble plassert på toppen av en knaus. Arkitektene får likevel skryt for at hytta er tegnet slik at glir inn i naturen, og at silhuetten ikke bryter med horisonten i landskapsprofilen, sett fra sjøen. 

En krevende, men artig jobb, ifølge arkitektene: 

– Vi var opptatt av å plassere den slik at den skulle være minst mulig synlig og gjøre minst mulig ut av seg. Fra Viksfjord er det nesten ikke mulig å se den, sier Eivind Hanch-Hansen i Ark-Tellus til Østlands-Posten. 

I sin begrunnelse skriver juryen blant annet at «arkitektens filosofi er at man skal finne det fineste stedet på tomta og IKKE bygge der. Derfor er store deler av hytta bygget slik at den henger over den skrånende delen av terrenget. Resultatet er mange gode uteplasser på begge sider av hytta, både solrike og skyggefulle».    

– Det er veldig hyggelig å få denne oppmerksomheten fra kommunen. Det viser at arbeidet vårt har betydning utover vår egen virksomhet, og at kommunen ser på arkitektur som viktig. Vi ble veldig glade for å prisen, sier arkitekt Hanch-Hansen i til avisen. 

I tillegg til hytta på Lamøy ble Bergene Holm AS sitt byggeprosjekt i Gamle Ravei 321 hedret med byggeskikkpris under den publikumsløse utdelingen i kulturhuset Bølgen i Larvik lørdag formiddag. 

Jostein Rønsen Arkitekter vant Rud vgs

Oslo-kontor vant konkurransen om nye Rud skole i Bærum. Brobygging er stikkordet.

Publisert 12. november 2020
Illustrasjon: Jostein Rønsen Arkitekter

Over 1,3 milliarder kroner er satt av i budsjettet til Viken fylkeskommunen for å gjøre om Rud videregående skole i Bærum til en av landets største. Dagens elevantall på 800 skal økes til 1300, som skal fordeles på en rekke yrkesfag og studieforberedende fag. Jostein Rønsen Arkitekter vant den inviterte konkurransen for skolen med forslaget «Brobygging».

Til Budstikka forteller Rønsen at den arkitektoniske opplevelsen på Rud vil bli noe helt spesielt, og at mangfoldet og størrelsen ved fremtidens Rud gjorde at arkitektene ble tvunget til å tenke nytt. 

- Å ta vare på den menneskelige skalaen ved en så stor og sammensatt skole ble helt avgjørende for oss, forteller Rønsen til avisen. 

Skolen vil bestå av sju bygninger, der fire er helt nye og tre renoverte. Byggene bindes sammen av sju broer, noe arkitekten mener blir unikt i norsk skolesammenheng. Rektor Geir Lindblad er også strålende fornøyd med vinnerprosjektet: 

- Tanken er at broene skal binde elever og fag sammen. Skolen vår blir mye mer enn et skolebygg. Dette blir en arena for kultur og idrett for hele nærmiljøet, sier Lindblad til Budstikka. 

Skolen vil til sammen dekke 30 000 kvadratmeter av tomten på nærmere 55 000 kvadratmeter, og hvert av husene skal ha ulikt preg og forskjellig funksjoner. Budsjettet fra fylkeskommunen er på 1,31milliarder NOK, men tidspunkt for riving, bygging og ferdigstillelse er ennå ikke bestemt, ifølge Budstikka. 

Jostein Rønsen Arkitekter står også bak den pågående ombyggingen av Bleiker videregående skole i Asker.

Nedgang i ledigheten blant arkitekter

Afag rapporterer om en svak nedgang i ledighetstallene i oktober.

Publisert 11. november 2020

Det totale antallet ledige arkitekter og landskapsarkitekter i oktober var 448, melder Afag (Arkitektenes fagforbund) på sine nettsider. Det totale antallet ledige har sunket fra 499 i september til 448 i oktober.

«Vi ser positivt på utviklingen tross fortsatt høye ledighetstall blant arkitekter i Norge,» heter det.

Tilbake til før pandemien
Antallet helt ledige arkitekter har gått fra 210 i september til 217 i oktober. I samme tidsrom har antallet delvis ledige gått fra 273 til 220.

Landskapsarkitektene hadde i oktober syv helt ledige og fire delvis ledige. Det betyr at de nå er tilbake på samme nivå som før koronautbruddet.

Tallene for oktober 2020 viser allikevel en økning i det totale antallet ledige arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter, sammenlignet med samme tid i fjor. I oktober 2019 var det 129 helt ledige, mot 448 i år.

Afag mottar månedlige ledighetstall fra Nav, nyutdannede er ikke inkludert.  

Holon vant friluftsbygg utenfor Haugesund

Holon Arkitektur vant invitert konkurranse for Friluftsrådets nye hovedkontor på Karmøy med konseptet «Tarpe Diem».

Publisert 10. november 2020
Illustrasjon: Holon Arkitektur

Friluftsrådet skal bygge nytt hovedkontor for Friluftsrådet Vest på Lindøy i Karmøy kommune. Nå er det klart at Holon Arkitektur vant den inviterte konkurransen med «Tarpe Diem», et konsept som ifølge en pressemelding tar «aktiv stilling til at det vi bygger skal gi mer tilbake enn det vi tar».    

«Bygget forsterker de stedsegne kvalitetene, samtidig som det i utstrekt grad understreker friluftsrådets visjon,» heter det videre. Konseptet kombinerer den gamle kåten, gammen og potetkjelleren, med teltet og tarpen, og som en gammel torvtekket gravhaug ligger den plassert på kollen med utsikt utover stranden og fjorden. 

- Vi ble forelsket i oppgaven og konseptet. Prosjekter som dette ligger vårt hjerte nært, sier arkitekt Roald Bø hos Holon til Haugesunds Avis. 

Bø og Holon har tidligere tegnet Flokehyttene på Ryvarden, som beskrives som unike overnattingsopplevelser i havgapet.  

Juryen har bestått av seks medlemmer, med styreleder Astrid Larsen i spissen, og mener at vinnerkonseptet er et «tydelig konsept forankret i et kjent friluftslivs-bygge-prinsipp, og kan karakteriseres som et signalbygg som fanger stedets topografi, forsterker det og utnytter tomtens potensialer».

Veileder for bærekraftige næringsbygg

Link arkitektur har i samarbeid med Grønn byggallianse forfattet en kunnskapspakke for bærekraftige leiearealer i næringsbygg.  

Publisert 5. november 2020
Kirkegata 4 renoveres med mål om å bidra til et mer bærekraftig leiemarked, skriver Link arkitektur. Foto: Hundven Clements Photography

Link arkitektur er hovedforfatter av kunnskapspakken, eller veilederen, som er utført for Grønn byggallianse, med støtte fra Enova.

Arkitektkontoret jobber for et bærekraftig samfunn i tråd med Achitects Declare, et opprop der arkitekter skriver under på at det nå er klima- og biomangfoldskrise. Arkitektene forplikter seg også til å styrke arbeidsmetoder for å skape arkitektur som har en mer positiv effekt på omgivelsene.

Link skriver i en pressemelding at de med veilederen følger opp Architects Declares målsetninger. Arbeidet med veilederen skal bane vei for et mer bærekraftig leiemarked.

Les mer om Architects Declare i vår tidligere sak om oppropet her.

Stimulere for å redusere
Formålet med kunnskapspakken er å redusere negative miljøbelastninger ved å stimulere markedet til å ta i bruk leietakerspesifikasjoner med økt fokus på bærekraft.

– Et bærekraftig næringsbygg skal være bra for både helsa, miljøet og lommeboka. Det innebærer at både utleier og leietaker i samarbeid må bestemme og balansere bærekraftmål og -krav. Denne kunnskapspakken vil kunne være et nyttig verktøy i prosessen, sier Arne Førland-Larsen, leder for Bærekraft i Link arkitektur. Sammen Anne Solgaard og Linn Palm fra Grønn byggallianse har han utviklet og forfattet kunnskapspakken. 

Veileder med definerte krav
Kunnskapspakken vil, ifølge arkitektene, være en nyttig veileder for næringsmegler, utleier og leietaker for å definere krav til helse og miljø ved utleie av kontorarealer. Dokumentet inneholder også et funksjonelt metodeverktøy som gjør det lettere å stille krav og få rett dokumentasjon på ønsket kvalitet innen områdene:

·      Inneklima og helse
·      Driftskostnader
·      Miljøprofil
·      Adkomstmuligheter og lokalisering
·      Sirkulære bygg og komponenter
·      Felleskap og inkludering
·      Mulighet for oppgradering / reparasjon under leieperioden
·      Sikkerhet

Se veilederen for bærekraftige leiearealer her.

Relaterte saker

Framtidsbilder av Trondheim

Byplankontoret i kommunen har presentert sentrumsstrategi frem mot 2050.

Publisert 4. november 2020
Illustrasjonen viser forslag til en ny bydel på Brattøra. Illustrasjon: Team Pir II

Trondheim kommune har en visjon om et mer attraktivt og levende bysentrum, og en felles strategi med byens næringsliv for en miljømessig god og økonomisk vital Midtby. Målet er å få mer folk i sentrum, der flere skal bo og jobbe, flere skal besøke og oppholde seg lengre og flere skal gå, sykle og ta kollektivtransport, ikke personbil til og fra. 

Arbeidet med en plan for sentrumsutvikling har pågått siden januar 2017, og sentrumsstrategien som nå foreligger skal være et av de viktigste virkemidlene kommunen har for å skape et diskusjonsgrunnlag for det videre arbeidet med Trondheim sentrum. 

Underveis i arbeidet har det vært bred medvirkning med interne og eksterne, og strategien har vært presentert i ulike politiske komiteer og råd, for innbyggere og næringsliv, og i regionalt planforum. Det tverrfaglige forskningsprosjektet 3c – «Samskaping av fremtidens byer» – har fulgt og medvirket i prosessen.

Tidligere i høst skrev Arkitektnytt om uenigheten angående bil vs. fotgjengere i Midtbyen. 

Trondheim kommunes fremtidsplaner for sentrum kan ses i sin helhet her. 

Fjerde krafthus klart

Snøhetta-gründer Kjetil Trædal Thorsen mener klimakrisen er akutt og at arkitektene må bidra til å beskytte bebygde og ubebygde miljøer. Nå har kontoret hans levert nok et energipositivt bygg, i Porsgrunn.

Publisert 30. oktober 2020
Kjetil Trædal Thorsen i Snøhetta, mener arkitekter må ha et kritisk blikk på hvordan egen praksis påvirker både menneskelig og ikke menneskelige habitat.

Snøhettas fjerde Powerhouse skal produsere 256 000 kilowatt timer i året i den sørøstlige fasaden og taket. Det elleve etasjer høye nybygget leverer dermed strøm tilsvaredet omtrent 20 ganger det en typisk norsk husholdning bruker i løpet av et år, ifølge en pressemelding fra arkitektkontoret.

Byggets årlige netto energiforbruk reduseres med 70 prosent, sammenlignet med lignende, nye kontorbygninger. Bygningen skal også produsere mer energi enn det selv bruker, regnet over 60 år.

Skalerer eget behov
Med standardiserte interiørløsninger og egne områder for samarbeid, kan leietakerne selv skalere kontorområdet sitt etter behov. Slik fleksibilitet er det økt etterspørsel etter i en verden der ulike løsninger for fjernarbeid øker, ifølge pressemeldingen.

Kritisk blikk på egen praksis
I en verden der befolknings- og klimakrisens alvor fortsetter å øke, og hvor energi- og byggsektoren til sammen står for over 40 prosent av den globale industriens varmeutslipp, utfordres arkitekter til å arbeide på tvers av bransjer for å bygge mer ansvarlig, ifølge Snøhetta.

Snøhettagründer Kjetil Trædal Thorsen mener dessuten at arkitekter, i en streben etter å holde planeten så sunn som mulig, må prioritere bærekraftige designmetoder.

Videre må arkitektene sørge for et kritisk blikk på hvordan egen praksis påvirker både menneskelig og ikke menneskelige habitat.

Akutt klimakrise
– Den gradvise volden som følge av klimakrisen kan virke mindre akutt sammenlignet med den raske effekten av virus som covid-19, særlig for de som lever i verdens nordlige områder, advarer Thorsen.

Og med klimakrisens alvor i mente, ber han arkitektene ta sitt ansvar for å beskytte både bebygde og ubebygde miljøer.

For bransjen framover, mener han det blir viktig med flere tverrindustrielle allianser, slik deres Powerhouse kan vise til, for å presse fram høyere bransjestandarder for bærekraftige bygg og byer, både på en økonomisk, sosial og miljømessig skala.

Materialpyramiden – et digitalt verktøy

Materialvalg er klimavalg, og nå har danske Vandkunsten sammen med arkitektskolen i København gjort valgene enklere med en ny vri på matpyramiden.

Publisert 30. oktober 2020
– Vi tror at Byggeriets Materialepyramide, akkurat som matpyramiden, kan bli en avgjørende rettesnor og pedagogisk guide til alle, sier idemakeren bak pyramiden, Pelle Munch-Petersen, PhD og adjunkt ved Det Kongelige Akademi – CINARK. Illustrasjon: Skjermdump fra Materialpyramiden.dk

Materialepyramiden.dk er et digitalt redskap for beregning og forbedring av co2-avtrykk i byggeprosjekter, skriver Det Kongelige Akademi – arkitektur, design, konservering på sine nettsider.

«Super oppmerksom»
Pelle Munch-Petersen, PhD og adjunkt ved Det Kongelige Akademi – CINARK (Center for industriel arkitektur), er idémakeren bak materialpyramiden. Tanken er at man enkelt ser hvilke materialer man kan bruke med liten eller ingen bekymring for klimaet, og hvilke materialer man skal være «super oppmerksom» på bruken av.  

– Vi tror at Byggeriets Materialepyramide, akkurat som matpyramiden, kan bli en avgjørende rettesnor og pedagogisk guide til alle, Munch-Petersen.

Materialer, mer enn vakre overflater
Utviklerne bak pyramiden håper at verktøyet tas i bruk tidlig i prosjektene. Det kan endre hvordan arkitekten tenker om konstruksjon og arkitektur, ifølge Munch-Petersen:

– Vi forsøker med materialpyramiden å skape en bevissthet om at materialer ikke bare er noe som skal være vakkert og manifestere våre konsepter, men i virkeligheten i høyere grad er noe som er med til å føde våre konsepter og hele måten vi tenker konstruksjon og arkitektur på.  

Utfordrende analyser lekende lett
Pyramiden, som først ble lansert i boken «Cirkulært Byggeri» i 2019, er nå gjort om til et digitalt verktøy i samarbeid med det danske arkitektkontoret Vandkunsten, ved Jan S. Kauschen. Materialvurderingene som ligger til grunn, er basert på fritt tilgjengelige miljøvaredeklarasjoner (EPD), skriver akademiet.

Kauschen mener livssyklusanalyser og beregning av klimapåvirkning er kommet for å bli, men hans erfaring med beregninger av materialer og sammenheng mellom blant annet ressursforbruk, miljøpåvirkning, helserisiko, er at det kan være utfordrende arbeid for alle parter i et prosjekt.

– Med materialpyramiden kan man, på en nesten lekende måte, få en fornemmelse av hvilke materialer som normalt står for hvilken påvirkning. En kunnskap det ellers kreves mange livssyklusanalyser å tilegne seg.

Ifølge Kauschen blir man ofte overrasket over hvor de ulike materialene befinner seg i pyramiden. Og det kan gi et godt grunnlag for å diskusjoner om materialer og bærekraft, mener han. 

Oslo reviderer kommuneplanens arealdel

– Klimavennlig byutvikling og økt boligbygging står i fokus i arbeidet, og alle skal få gi innspill tidlig i prosessen, sier byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad.

Publisert 30. oktober 2020
Byråd for byutvikling i Oslo, Arild Hermstad (MDG). Foto: Sturlason

Kommuneplanens samfunnsdel med byutviklingsstrategi ble vedtatt av bystyret i januar 2019. Nå skal den juridiske arealdelen revideres og tilpasses den vedtatte samfunnsdelen, heter det i en pressemelding fra Oslo kommune. Kommuneplanens arealdel er en langsiktig plan for hvordan byutviklingen i Oslo skal foregå. Arealdelen inneholder kart, bestemmelser og retningslinjer som skal legges til grunn for den mer detaljerte byutviklingen.

– Arbeidet starter nå. Vi har laget et forslag til planprogram som sier noe om hvordan arbeidet med ny arealdel skal organiseres. I denne tidlige fasen har publikum mulighet til å gi innspill til temaer og problemstillinger kommunen bør se nærmere på, hvordan medvirkningsprosessene organiseres og foreslå konkrete områder som kommunen bør vurdere nærmere i arbeidet, sier Hermstad.

Byen skal, ifølge byråden, vokse innenfra-og-ut og langs banenettet der det er god kollektivdekning, i tråd med prinsipper for arealeffektiv og klimavennlig byutvikling. Det skal legges til rette for at det kan bygges flere tusen nye boliger i Oslo hvert år og hovedvekten skal realiseres innenfor tidligere næringsareal. I boligbyggingen skal det legges vekt på variasjon og kvalitet og på å ivareta befolkningens ulike behov, slik at det sikres plass i byen for alle. Det skal også legges til rette for et allsidig og innovativt næringsliv og gode bymessige og grønne kvaliteter.

Medvirkning

Kommunen legger stor vekt på medvirkningen i arbeidet med kommuneplanens arealdel, og det vil bli arrangert folkemøte, bydelsvise møter, verksteder og fagseminarer med mer, slik at det vil bli flere muligheter for å påvirke arbeidet med den nye arealdelen.

– Medvirkning står sentralt gjennom hele prosessen. Publikum skal få delta flere ganger underveis, men det er viktig for oss at folk får komme med innspill allerede nå. Det gjør oss bedre rustet til å utarbeide en god arealdel, sier byråden i pressemeldingen.

Planprogram for kommuneplanens arealdel ligger på høring fra 9. november 2020 til 9. februar 2021.

BOBY-prisen til Haugesund kommune

Bolig- og byplanpris til kommunens områderegulering av Flotmyr.

Publisert 28. oktober 2020
Foto: Idar Høviskeland Pedersen/Haugesund kommune

Bolig- og byplanprisen er blitt delt ut av Norsk Bolig- og Byplanforening (Norsk BOBY) siden 1978, til planprosjekter som har vist fremragende arbeid innen samfunnsplanlegging. I år var det Haugesund kommune som trakk det lengste strået, for deres områdeplan for Flotmyr i Haugesund sentrum. 

Områdereguleringen av Flotmyr ble startet opp med innledende arbeider og åpen konkurranse om utvikling av området i 2011, via medvirkning og utredninger, til en ferdig vedtatt områdeplan i 2019. Juryen mener kommunen har jobbet «strategisk godt» gjennom hele prosessen. 

Juryen berømmer dessuten kommunen for ha å ha brukt «den innovasjonen som en arkitektkonkurranse for unge arkitekter medfører og la den være sentral i utviklingen av planen».    

«På den måten har det blitt en plan som ikke bare lager en ramme for den videre utviklingen men en helhetlig visjon for fremtidig utvikling,» heter det videre i et innlegg på BOBYs Facebook-side. 

Haugesund kommune får skryt for både designhåndboken, som de mener peker på viktige problemstillinger som prosjektet berører og hvordan overordnede målsettinger om bokvalitet, mobilitet, bærekraft, folkehelse og byutvikling kan løses i praksis, samt meget godt presenterte, helhetlige og forståelige plandokumenter. 

«Plangrepet viser et godt eksempel på hvordan man kan skape en bymessig opplevelse i møtet mellom småbyen og det omkringliggende eneboligområde og den nye bebyggelsen er overbevisende løst, ikke bare som typologi men med løsninger for lokalt økosystem og klima og en strategi for ulike boformer. De planlagte byrommene har store kvaliteter som vi håper kan gjennomføres,» skriver BOBY. 

De andre finalistene var Verket i Moss, Vervet i Tromsø, NTNU Campus Trondheim, Martodden i Hamar og FMV Vest i Fredrikstad.  

Juryen har bestått av Tove Hellem, Aslaug Tveit, Terje Pettersen, Charlotte Helleland, Elin Børrud og juryleder Joakim Skajaa.