Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Priser til lysende ideer

Lindesnes-restauranten Under, Kaizersplass på Bryne, Ulstein arena i Ulsteinvik, gulvlampen Tangent, lysinstallasjonen Light Pressure i Oslo og lyskonseptet Skjærgårdslys fra Bærum er vinnerne av Norsk lyspris 2019.

Publisert 21. november 2019
Kaizersplass på Bryne utenfor Stavanger fikk prisen for beste utendørsprosjekt. Foto: Lyskultur

Norsk lyspris er den gjeveste hedersutmerkelsen for lysdesign og belysningsprodukter i Norge, ifølge den ideelle organisasjonen Lyskultur, som deler ut prisen. Det skriver Lyskultur i en pressemelding. Vinnerne av Norsk lyspris 2019 ble kåret i går under lysets dag på DOGA i Oslo. Vinnerne strekker seg fra Lindesnes til Ulsteinvik, fra lysdesign og produkter til lysinstallasjoner, fra anerkjente aktører til unge talenter. Juryens vurdering av søknadene resulterte tidligere i høst i 19 nominerte. Prisen ble delt ut for første gang i 2001, ifølge Lyskultur. 

Vinnerne av Norsk lyspris 2019

Beste utendørsprosjekt: Kaizersplass på Bryne
Lysdesign: Halvor Næss Belysningsdesigner AS
Landskapsarkitekt: Dimensjon

Beste innendørsprosjekt: Under
Lysdesign: ÅF Lighting
Arkitekt: Snøhetta

Beste produkt: Tangent
Produktdesign: Thomas Jenkins og Sverre Uhnger

Beste spesialdesignet produkt til prosjekt: Ulstein arena
Lysdesign: ECT AS
Arkitekt: Lund+Slaatto Arkitekter og Arkitektkontoret Nils Tveit AS

Åpen klasse: Light pressure
Lysdesign: Kunstner Anders Sletvold Moe
Bruker/leietaker: Oslo Kommune, kulturetaten

UNG: Skjærgårdslys
Prosjekteiere: Tor Einar Sandvik, Kim J. L. Jordemann & Regina von Koch

Mur får pris

Etter fire års pause vekkes Murverksprisen til live igjen. - Bør være mange gode kandidater der ute, sier Norsk murforum.

Publisert 28. januar 2020

Murverksprisen ble første gang utdelt i 1979, men har etter 2016 ikke blitt utdelt. Den 22. september skal imidlertid fremragende tegl, blokk og puss hedres på nytt under arrangementet Norsk murdag i Trondheim. Nå søker Norsk murforum nominasjoner, skriver bransjeorganet Byggutengrenser.

— De siste årene er det ferdigstilt mange lekre bygg hvor murverk spiller en vesentlig rolle, så det bør være mange gode kandidater der ute. Vi ønsker derfor at byggherrer og arkitekter eller andre nominerer bygg de mener fortjener prisen, så kan juryen ta dette til vurdering, sier Øyvind Buset, leder i Norsk murforum til Byggutengrenser.

Murverkprisen deles ut til «bygg i Norge med fremragende arkitektur der murverk også er anvendt på en håndverksmessig og teknisk god måte». Prisvinner i 2016 var Furulundsveien 1 i Oslo av R21 arkitekter.

— Vi har stolte murverkstradisjoner å ta vare på, og det er ikke mange materialer som så tydelig viser hvordan håndverk kan resultere i strålende bygg. Murverk, enten det er tegl, blokk eller puss, er dessuten tidløse materialer og en god investering for byggherren. Det er ikke rart at vi gjerne vil vise fram de beste eksemplene slik vi gjør med utdelingen av Murverksprisen, sier Buset.

Murverksprisen er et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund, Norsk Murforum og Byggutengrenser.

Færre kommunale priser

Indre Østfold kommune skal avgjøre hvilke priser som overlever kommunereformen. Tidligere ordførere vil beholde byggeskikkpris.

Publisert 27. januar 2020

Hva skjer med kommunale priser etter kommunereformen? Spørsmålet stilles i Indre Østfold denne uka. 

Kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad ble 1. januar til storkommunen Indre Østfold. Til sammen hadde de fem kommunene 16 årlige priser. Disse ble utdelt til alt fra kultur- og idrettspersonligheter til næringsliv- og frivillighetsaktør - samt god byggeskikk og arkitektur. Denne uka skal kommunen bestemme hvilke priser som skal beholdes, slås sammen eller avvikles, skriver Smaalenenes Avis. De har spurt gammelordførerne hvilke priser de ønsker å bevare i den nye sammenslåtte kommunen. 

– Hvis jeg fikk beholde kun tre priser, så ville jeg velge en næringspris, en arkitekt – og byggeskikkpris og en frivilligpris, sier Thor Hals (H), mangeårig Askim-ordfører til avisa. 

Både Hobøl og Spydeberg hadde egne byggeskikkpriser. I tillegg hadde Eidsberg kommune en egen Arkitektur- og byutviklingspris for Mysen sentrum. Også Petter Schou (H), tidligere ordfører i Spydeberg, vektlegger byggeskikkprisen: 

– Det var to [priser], som jeg delte ut, som det vil være hyggelig å beholde. Miljøprisen – til personer eller organisasjoner innen frivillighet og Byggeskikkprisen.

Tidligere ordfører i Eidsberg Erik Unaas (H) mener det trengs en diskusjon om alle prisene skal samles og gjelde for hele kommunen, eller om noen av dem fortsatt skal ha utspring i og omfatte bare en del av kommunen. 

– Skal vi for eksempel ha en byutvikling-/byggeskikkpris for hver av de to byene Askim og Mysen og en for de tre andre tettstedene, spør Unaas. 

Årets beste byggverk søkes

Nå kan du sende inn forslag til Statens pris for byggkvalitet. Årets tema er «en god bolig gjennom hele livet».

Publisert 23. januar 2020
Fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet, ved juryleder Erling Lae (i midten), søker kandidater til prisen.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) søker gode boligprosjekter som kan være forbilder for boligbyggingen, boliger og boligområder som retter seg mot alle aldersgrupper, som er sosialt bærekraftige og som folk flest kan ha råd til, skriver de i en pressemelding.

Bomiljøer bør være blandet

Kandidatene til prisen vurderes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

– Et levende bomiljø bør ha en blandet alderssammensetning, og boligene bør ikke bare innrettes for én aldersgruppe, sier juryleder Erling Lae.

2016-modell eller senere

Juryen er på jakt etter boligprosjekter som er ferdigstilt i 2016 eller senere. Kostnadseffektive prosjekter som tar høyde for et mangfold av livssituasjoner, vil være de heteste kandidatene til årets pris, skriver direktoratet i meldingen. Prosjektene må i tillegg ha gode kvaliteter knyttet til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk.

Medlemmene i fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 er:

  • Erling Lae, tidligere fylkesmann, Oslo
  • Mari Bergset, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Tromsø
  • Heidi Bjøru, byplanlegger, sivilarkitekt MNAL, Tromsø
  • Eli-Kirstin Eide, professor, interiørarkitekt MNIL, Bergen
  • Bård Kåre Flem, sivilingeniør, Trondheim
  • Tor Inge Hjemdal, adm.dir., sivilarkitekt MNAL, Oslo
  • Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver, PhD, Oslo
  • Cecilie Bjerke Skjømming, avd.leder arkitektur, sivilarkitekt MNAL, Kristiansand (vara)
  • Arne Smedsvig, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Bergen (vara)

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 1. mars 2020. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen. Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen på Doga 2. september.

Les mer om prisen på nettsidene til DiBK

Norges første sirkulære næringsbygg med vernestatus

50 prosent av materialer og bygningsdeler skal ombrukes eller være ombrukbare når ærverdige Kristian Augusts gate 23 i Oslo skal rehabiliteres.

Publisert 22. januar 2020
Foto: FutureBuilt

Med utgangspunkt i FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg skal 50 prosent av materialer og bygningsdeler ombrukes eller være ombrukbare når Kristian Augusts gate 23 i Oslo skal rehabiliteres. Det legges opp til å beholde mest mulig av byggets særegenhet, heter det i en pressemelding.

Birgit Rusten, programleder i FutureBuilt, er glad for at Kristian Augusts gate 23 blir et FutureBuilt-prosjekt.

– Endelig har vi fått et vernet bygg som forbilde i FutureBuilt-porteføljen! Her handler det om å bevare mest mulig av materialene som er der, foredle kvalitetene og samtidig energieffektivisere bygget innenfor de rammer som er hensiktsmessige i et vernet bygg. Vi trenger flere gode forbilder på hvordan rehabilitere og oppgradere eksisterende bygningsmasse, og her gir Kristian Augusts gate et viktig bidrag, sier Rusten i pressemeldingen.

Kristian Augusts gate 23 ble oppført i 1950 og var opprinnelig hovedkvarter for Norsk Arbeidsgiverforening. Kontorbygget er lokalisert midt i Oslo sentrum på Tullinløkka og var tidligere eid av Entra, men ble kjøpt opp av Höegh Eiendom høsten 2019. Bygget er tegnet av Bjercke & Eliassen, og fasaden er vernet etter plan- og bygningsloven. Bygget er oppført i stål og betong, med Solvågstein som fasadeplater og originale teak-karmer. Innvendig er 8. etasje og noen av hjørnekontorene originale med unike og karakteristiske teak- og marmorvegger.

Det er Höegh Eiendom som sammen med Seltor AS, Arcasa og Multiconsult rehabiliterer bygget i Oslo sentrum.

– Et sirkulært bygg betyr at vi skal rehabilitere, modernisere og benytte de gode kvalitetene som allerede finnes i bygget. Det høres enkelt ut, men det krever et nytt tankesett og nye arbeidsmetoder. Det kan sammenlignes med å oppgradere og restaurere en klassisk veteranbil. Enkelte har mistolket konseptet med sirkulære bygg og trodd at utleiere kommer til å bruke konseptet til å leie ut slitne gamle lokaler for å spare penger. Det er slett ikke hensikten. Sirkulære bygg, som Kristian Augusts gate 23, skal fremdeles tilfredsstille dagens krav og forventinger til et moderne bygg, samtidig som miljøaspektet og veien vekk fra bruk og kast samfunnet skal komme høyt på agendaen, sier bærekraftansvarlig Jennifer Lamson i Höegh Eiendom i pressemeldingen.

Nordisk Kunstnarsenter i Dale lyser ut opphold

Kunstnere, designere, arkitekter og kuratorer kan nå søke opphold ved Nordisk Kunstnarsenter i 2021.

Publisert 21. januar 2020
Foto: NKD

Nordisk Kunstnarsenter i Dale tilbyr et sted for ettertanke, konsentrasjon og arbeid, står det på senterets hjemmeside. Hvert år utlyser de fem personlige kunstneropphold, der profesjonelle kunstnere, designere, arkitekter og kuratorer kan søke. Kunstnarsenteret ligger i Sunnfjord på Vestlandet og er tegnet av Stavanger-arkitektene Haga & Grov, i samarbeid med Knut Hjeltnes og Ivar Egge.

Søknadsfrist er 1. mars, 2020.

For mer informasjon og søknadsskjema, se her.

Surnevik blir instituttleder

Arkitekt Espen Surnevik skal lede Institutt for Arkitektur ved AHO i 2020.

Publisert 21. januar 2020
Foto: Michel Vo

Arkitekt Espen Surnevik tar permisjon fra sin professorstilling ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo for å lede Institutt for Arkitektur gjennom 2020. I en pressemelding sier han:

– Jeg anser Instituttleder-oppdraget som en spennende mulighet til å, også, utvikle meg gjennom andre oppgaver enn det jeg vanligvis arbeider med. Samtidig vil oppdraget forhåpentligvis gi et godt bidrag til det store arbeidet som gjøres med forskning og utdanningen innen Arkitekturfeltet ved skolen. AHO er inne i en innovativ utvikling samtidig med at 75års-jubileum i 2020 markerer en milepæl i skolens historie. I lys av dette ser jeg frem til å få arbeide tett sammen med alle de dedikerte lærekreftene ved Instituttet, øvrige Institutter samt med hele skolens drift, ledelse og studenter.

Surneviks arkitekturpraksis står blant annet bak PAN-Tretopphytter som mottok European Steel Design Awards høsten 2019.

«Vinn eller forsvinn»: Debatt om Y-blokka

Avisa Klassekampen og Kulturhuset på Youngstorget i Oslo inviterer til Y-debatt med tungvekterne Ellen de Vibe, Lisbeth Halseth og Ulf Grønvold i kveld. 

Publisert 16. januar 2020
Foto: Nasjonalmuseet / Bjørn Winsnes

Klassekampen og Kulturhuset på Youngstorget i Oslo inviterer til Y-debatt med følgende panel:

Ellen de Vibe

Arkitekt og tidligere byplansjef Ellen de Vibe skrev nylig en kronikk i Morgenbladet der hun kritiserte statens håndtering av klagen på rivetillatelsen for Y-blokka i regjeringskvartalet.

Ulf Grønvold

Ulf Grønvold er arkitekturhistoriker og tidligere leder for Nasjonalmuseet – Arkitektur og redaktør for Byggekunst. Han har uttalt seg kritisk til Y-blokka, og uttalte blant annet til Aftenposten i høst at: "Y-blokken var mislykket fra dag én."

Lisbeth Halseth

Halseth er arkitekt og administrativ leder i LPO arkitekter. Hun mener Y-blokka må bevares, og skrev i en kronikk i Klassekampen at sist uke at:

«Jeg har gjennom LPO arkitekter vært involvert i alle stadier av prosessen, med unntak av reguleringsplanen. Underveis i denne prosessen har det skjedd endringer som betyr at det ikke lenger er noen grunn til å rive Y-blokken. Den er et unikt kulturminne som sammen med Høyblokka er et sterkt dokument fra etterkrigstiden og gjenoppbyggingen av Norge.»

Ifølge Halseth argumenterer regjeringen for riving av Y-blokka «basert på et utdatert beslutningsgrunnlag».

Du kan følge debatten om Y-blokka og regjeringskvartalet i dag klokka 18.00 på Kulturhuset i Youngs gate 6, Oslo. Ordstyrer for debatten med navnet «Vinn eller forsvinn» er journalist Torbjørn Tumyr Nilsen, som for tiden har et vikariat i Arkitektnytt.

Relaterte saker

Søk eiendomsbransjens stipendordning nå

Med formål om å inspirere til nytenkning om eiendomsbransjens samfunnsroller fremover bes norske studenter om å søke stipend.

Publisert 15. januar 2020
Foto: Pixabay

Eiendomsbransjens stipendordning har i år søknadsfrist den 30. januar kl 10:00. Formålet med fagstipendene er å øke kunnskapsnivået om offentlig og privat by- og stedsutvikling i praksis samt å inspirere til nytenkning om eiendomsbransjens samfunnsroller fremover.

Stipendordningen finansieres av ulike arbeidsgivere innen eiendom, og for 2020 vil det bli utdelt tre stipender á kr 25.000 hver.

Fagstipend kan søkes av studenter som innleverer Master- eller Bacheloroppgave ved norsk universitet eller høyskole i løpet av våren for den aktuelle utlysningen.

Juryen for eiendomsbransjens stipendordning 2020 består av følgende ledere i eiendomsbransjen:

  • Mari Skjærstad, adm. direktør i BoligPartner
  • Rolf Thorsen, adm. direktør i Selvaag Bolig
  • Erling Langeland, adm. direktør i Oxer Eiendom
  • Kristin Fagerhaug, eiendomsdirektør i Bærum kommune Eiendom
  • John Skogen, eiendomsdirektør ved Universitetet i Oslo Eiendomsavdelingen
  • Anders Gregersen, adm. direktør i Neptune Properties

Søknad sendes til karriere@eiendomsbransjen.no. Se retningslinjer her: www.eiendomsbransjen.no/stipend.

Manthey Kula i London

Arkitektkontoret Manthey Kula debuterer i England med soloutstilling i London.

Publisert 14. januar 2020
Akkarvik No 5 Ink Paper Collage Illustrasjon: Manthey Kula

Oslo-kontoret Manthey Kula er kjent for sine verk i skjæringspunktet mellom kunst, arkitektur og landskapsarkitektur, og stod nylig bak den norske paviljongen under bokmessen i Frankfurt. Kontoret ble etablert av Beate Hølmebakk og Per Tamsen i 2004 og jobber for tiden med minnesmerket ved Utøya. 25. januar åpner de sin første soloutstilling i Storbritannia, med en utstilling hos Betts Project i London.

«Utstillingen Postlude henter tittelen fra det siste og avgjørende elementet man kan legge til i en konstruksjon, og trekker oppmerksomhet mot naturen til og etterpotensialet i arkitektonisk tegning,» heter det i en tekst fra galleriet.

Manthey Kula: Postludes 

25. januar — 7. mars, 2020

Betts Project, 100 Central Street London EC1V 8AJ

Se til Canada?

Doga og Innovasjon Norge ser etter norske kontorer med internasjonale ambisjoner for markedsbesøk til Vancouver.

Publisert 8. januar 2020
Foto: Tourism Vancouver

Doga og Innovasjon Norge drar nå i gang et nytt eksportprogram for arkitektbransjen, denne gang rettet mot Canada. «Vestkysten av Canada har mange likheter med mye av Norge. Den kanadiske storbyen Vancouver gjennomgår for tiden en arkitektonisk renessanse, og norske arkitekter har nå en unik mulighet til å utveksle erfaringer med kanadiske markedspartnere på områder som bærekraft, menneskesentrert arkitektur og trekonstruksjoner,» heter det i invitasjonen.

Det er Jack Renteria, fagekspert fra det tidligere eksportprogrammet Arkitektur ut i verden og tidligere internasjonal businessmanager for 3XN i København, som står bak opplegget og som har hovedkontakten.

Under det kuraterte markedsbesøket vil deltakerbedriftene få mulighet til å delta med presentasjoner og i paneldebatt på 100-årsjubileet til AIBC (Architects’ Institute of British Columbia), møte lokale eiendomsutviklere og mulige lokale samarbeidspartnere samt oppleve introduksjoner og presentasjoner på arkitektskoler, i media, hos lokale myndigheter og så videre.

I tillegg vil det være et internasjonalt kompetanseprogram der man i forberedelse til besøket vil kunne delta på en rekke seminarer i Norge med fokus på internasjonal markedsinngang for norske arkitektbedrifter.

Informasjonsmøtet for programmet holdes på Doga i Oslo, fredag 17. januar. Der vil man bli presentert for opplegget for markedsbesøk og forberedelser. Etter introduksjonen kan interesserte bedrifter søke om plass i programmet. NB! Knapp søknadsfrist: 31. januar 2020.

Mer informasjon finner du her.

Store dansker slår seg sammen

Rambøll kjøper arkitektkontoret Henning Larsen, som fortsetter under eget navn.

Publisert 2. desember 2019
De to danske selskapene har samarbeidet i en rekke prosjekter, blant annet Operaen på Holmen i København, som åpnet i 2005. Foto: Adam Mørk/Henning Larsen

Kjøpet trer i kraft 2. januar 2020, skriver selskapene i en pressemelding. Det danske arkitektfirmaet Henning Larsen, som ble etablert i 1959, har 300 arkitekter fordelt på seks kontor, hvorav ett i Oslo. Rambøll har rundt 16 000 medarbeidere over flere kontinenter. De to selskapene har tidligere samarbeidet om en rekke prosjekter, som Harpa konsert- og konferansesenter i Reykjavik og operaen i København.

Det kommende året skal Rambøll etablere en global forretningsenhet innen arkitektur, med rundt 800 arkitekter og landskapsarkitekter fra begge selskaper. Denne vil ledes av Mette Kynne Frandsen, som nå er CEO og partner i Henning Larsen.

─ Ved å gå sammen med Henning Larsen styrker vi vår satsing innen arkitektur både her i Norge og globalt, tror Ole-Petter Thunes, direktør i Rambøll Norge.  

Snøhetta blir karbon-negativ

Frå nå av skal arkitektkontoret Snøhetta berre designa karbon-negative bygg.

Publisert 28. november 2019
Etter Powerhouse på Brattørkaia i Trondheim, ønskjer Snøhetta nå at alle deira prosjekt blir like utsleppsvennlege. Foto: Synlig.no

Det betyr at bygga arkitektkontoret teiknar, skal generera meir energi enn dei brukar i løpet av si livstid. Det skriv arkitektur- og designmagasinet Dezeen.

─ Det hastar

Snøhetta planlegg å gjera dette skiftet i løpet av dei neste tjue åra. Partner i Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, seier til magasinet at arkitektkontoret gjer desse tiltaka fordi det hastar å respondera på klimaendringane.

I etterkant av Powerhouse

─ I løpet av dei neste ti åra vil Snøhetta fokusera på å gjera alle prosjekt på designnivå i prosjektporteføljen karbonnøytral. Innan dei neste tjue åra skal me sørgja for at alle dei realiserte bygga våre er karbonnøytrale, seier Thorsen til Dezeen.

Snøhetta erklærer dette i etterkant av Powerhouse-suksessen på Brattørkaia i Trondheim, som er designa for å vera karbon-negativ i dei 60 åra bygningen etter planen skal stå. Powerhouse-prosjektet i Porsgrunn er nå under oppføring.