Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Sanden+Hodnekvam i Wallpaper* Architects' Directory

Norsk arkitektkontor på eksklusiv liste over noen av verdens fremste arkitekter akkurat nå.

Publisert 11. juni 2020
Faksimilie: Wallpaper

«John Sanden og Ingvild Hodnekvams verk representerer den perfekte, den rene, naturinspirerte, humanistiske estetikken som har preget det beste av norsk arkitektur - men likevel med en frisk, tidsriktig vri som gir den et konkurransefortrinn.» skriver magasinet Wallpaper. 

Det er nå 20. gang magasinet lanserer sin årlige liste over ti av verdens fremste arkitektkontorer, som tidligere har inkludert Pritzker-pris vinnerne Grafton Architects samt MAD Architects, Vincent Van Duysen, Brian MacKay-Lyons, Deborah Berke og Claesson Koivisto Rune. I år er blant andre sveitsiske DF_DC og Naso fra Mexico med på den eksklusive listen. 

Sanden+Hodnekvam er representert med prosjektet «House in Red Concrete» på Lillehammer. «Den særegne fargen skyldes rødt jernoksid,» skriver Wallpaper, som mener at «den enkle konstruksjonen, med prefabrikkerte elementer, sørger for et interiør som lett kan tilpasses av kundene.» 

Wallpaper* Architects’ Directory finnes i bladkioskene denne uken.

Vil ha byarkitekt

Drammen MDG vil at byen kaster seg på byarkitektbølgen. – Vi ønsker at byen skal bli grønnere og vakrere, og derfor vil vi få på plass en byarkitekt, sier gruppeleder Cathrin Janøy (MDG).

Publisert 8. desember 2022
Cathrin Janøy, gruppeleder for MDG i kommunestyret i Drammen, ønsker seg byarkitekt. Foto: MDG Drammen

Lokallaget til Miljøpartiet de Grønne i Drammen vil at byen følger andre norske byer og får sin en egen byarkitekt.

- Vi ønsker at byen skal bli grønnere og vakrere, og derfor vil vi ha kommunestyret med på å få på plass en byarkitekt, sier gruppeleder Cathrin Janøy til Drammens Tidende.

Hun legger fram forslaget for kommunestyrets budsjettmøte i desember. Janøy påpeker overfor avisen at «arkitektonisk ro er viktig for opplevelsen, for å se helheten og skape gode byrom og bomiljøer».

– Vi kan ikke bare stille krav til høyder og utnyttelse, men i langt større grad til hvordan det ser ut, fortsetter hun og viser til at Bergen og Trondheim allerede har byarkitekt, mens Stavanger og Oslo er i gang med å etablere lignende stillinger.

FrP-politiker Hilde Hovengen er i samme avis skeptisk til forslaget.

- Det kan bli mer unødvendig byråkrati, jeg ser et lite faresignal med det, sier hun og peker på at Drammen nylig (2020) fikk en byantikvar, som hun mener bør få virke litt før det også planlegges for en byarkitekt.

A-lab kartlegger barnevennlig by

Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten har valgt A-lab til å kartlegge hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge.

Publisert 7. desember 2022
Lekeplassen Kirsebærlunden på Tøyen i Oslo har kostet 11 millioner. Nå skal det kartlegges hvordan man ytterligere kan forbedre Oslos byrom for barn og unge. Foto: Grape Architects

Oslo bystyre har tidligere vedtatt at det skal gjennomføres en kartlegging av hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge. Kartleggingen skal samles i en rapport som sendes til byrådsavdeling for byutvikling for videre behandling.

Kartleggingen skal gi kommunen ny og oppdatert innsikt hvordan byrom er tilrettelagt for barn og unge, og hva unge selv mener er viktig, heter det i en pressemelding fra PBE.

De to etatene mottok syv tilbud innen fristen, i anskaffelsen der de søkte etter konsulentteam med kompetanse innen fagfeltene landskapsarkitektur og samfunnsfag/antropologi, og som hadde erfaring fra medvirkningsarbeid med barn og unge.

– Unge er eksperter på eget sted, og antagelig bruker de byrom på måter det tradisjonelt ikke har vært designet eller planlagt for, sier senior landskapsarkitekt Gunn Helen Hansen fra A-lab i pressemeldingen.

Hun og kollega og samfunnsgeograf Petter Hiis Bergh i A-lab mener innsikten de kan få i dette prosjektet vil kunne bidra til å gjøre Oslo til en grønnere, mer taktil og sanselig by, hvis den endelige rapporten fører til byromstiltak som forbedrer vilkårene for barn og unge.

– Tiltak av denne typen vil gjøre byen til et bedre sted å være for hele befolkningen. En by som er god for barn er en by som er god for alle, sier Bergh i A-lab.

Kartleggingen skal omfatte alle 15 bydeler foruten om bydel sentrum og noen deler av indre by som allerede er kartlagt eller som kartlegges gjennom en ny bylivsundersøkelse.

– Den erfaringen A-lab viser til i referanseprosjektene gjør oss trygge på at de har den erfaringen og kompetansen vi trenger til at kartleggingen blir vellykket, sier seniorarkitekt og prosjektleder Liv Marit Dønnem Søyseth i Plan- og bygningsetaten i pressemeldingen.

Tvisten om The Twist fortsetter

Bjarke Ingels Group og Kistefos-museet møttes denne uken i lagmannsretten, etter at Ingels anket toalettdommen fra i fjor.

Publisert 7. desember 2022
Trappen til toalettanleggene på Kistefos-museet skal minne om en frossen elv, og konseptet fikk navnet «Frozen River». Foto: Einar Aslaksen/Kistefos

Tirsdag møttes Bjarke Ingels og Kistefos-eier Christen Sveaas igjen i retten. Bjarke Ingels Group (BIG) ble i fjor dømt til å betale over 9 millioner i erstatning for store overskridelser under byggingen av toalettanlegget i Kistefos-museet, men anket. Nå møtes partene igjen i lagmannsretten.

Ringerikes Blad har fått innsyn i advokatenes sluttinnlegg, og BIG hevder fortsatt at det ikke var inngått noen avtale om at de skulle betale for eventuelle budsjett-overskridelser.

- Arkitekter påtar seg aldri risikoen for hva byggekostnadene vil komme til å bli, framholder advokat Øystein Myre Bremset i sluttinnlegget, skriver avisen.

Stridens kjerne handler om en garanti Ingels skal ha gitt Sveaas' stiftelse via e-post om at toalettene ikke ville koste mer enn drøye fire millioner kroner. Sluttsummen ble 14 853 200 kroner.

Ifølge BIGs advokat Bremset jobbet arkitektene for å få budsjettet til å holde og foreslo en rekke kostnadsbesparende løsninger.

- Det ønsket ikke Kistefos, som ønsket seg toaletter i verdensklasse, sier Bremset, ifølge Ringerikes blad.

Mad vant i Drammen

Kontoret skal gjøre den gamle Osram-tomten til Drammens «grønne visittkort».

Publisert 1. desember 2022
Mads vinnerforslag kombinerer transformasjon av den gamle fabrikken med nybygg mot E18. Illustrasjon Mad arkitekter

Mad arkitekter er kåret til vinner av konkurransen om videreutvikling av Osram-tomten i Drammen. Osram-bygget, den tidligere lyspærefabrikken, ligger som et landemerke langs E18 og utbygger AG Eiendomsinvest har som ambisjon at tomten skal bli «Drammens grønne visittkort».

– Vi vet at det mest bærekraftige vi kan gjøre er å ta vare på og videreutvikle de byggene som allerede er bygget, sier Georg Reitan, arkitekt og prosjektleder hos Mad arkitekter.

Mads konsept tar vare på eksisterende bygg og transformerer dem, i kombinasjon med en rekke med nybygg i varierende høyde mot motorveien.

– Ved å transformere og tilbakeføre byggene beholder området tidsdybden også i en fremtidig utvikling. De nye byggene er formet slik at siktlinjene til «lyspæren» på toppen av Osram-bygget opprettholdes, sier Kyrre Sundal, arkitekt og partner i Mad arkitekter.

Området rundt Brakerøya stasjon gjennomgår en større transformasjon. Nye Drammen sykehus, på den andre siden av toglinjen, skal stå klart i 2025. Konkurransen ble bedømt av en jury bestående av to medlemmer oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund og lokale utviklere.

Viser frem Rosenholm

Fem arkitektmiljøer har levert sine forslag til stort Obos-prosjekt på Rosenholm i Oslo.

Publisert 29. november 2022
Rosenholm skal ifølge Obos «bli et urbant og sosialt bærekraftig nabolag med variert arkitektur og boligtyper for beboere i ulike livsfaser». Her illustrasjon fra Ghilardi Hellsten/Veni. Illustrasjon: Ghilardi Hellsten/Veni

Ved Rosenholm stasjon, en kort togtur sør fra Oslo S, skal industribebyggelse omgjøres til et nabolag for 4-5000 mennesker med boliger, arbeidsplasser og tjeneste- og kulturtilbud.

Obos er byggherre og har nå fått fem arkitektmiljøer, i et parallelloppdrag, til å utvikle planer for den nye bydelen. Det er team fra Asplan Viak/ Dyrvik Arkitekter, A-lab, Ghillardi + Hellsten Arkitekter, Norconsult og Rodeo arkitekter som nå har levert sine prosjekter. Intensjonen med parallelloppdraget er å få best mulig innspill fra flere fagmiljøer før planprosessen kan starte for fullt.

– Endelig er vi i gang. Nå skal vi gå i tett dialog med Obos-medlemmer i Oslo Sør og Nordre Follo, naboer, politikere og planmyndigheter for å skape et bærekraftig nabolag med høye arkitektoniske kvaliteter. Vi ønsker at Rosenholm skal bli et attraktivt område med store og små møteplasser, butikker, spisesteder og kulturtilbud. Vi går bredt ut og skal lytte til alle innspill for å skape et best mulig nabolag, sier prosjektleder Mario Vahos i Obos, i en pressemelding.

Prosjektet har allerede fått lokal kritikk for blant annet å være overdimensjonert. Forslagene vil nå bli utstilt på Holmlia senter i hele desember.

Østlandets beste uterom

Slettaparken i Sørumsand og Tiedemannsparken i Oslo er kåret til Østlandets beste uterom.

Publisert 28. november 2022
I Slettaparken har Lark Landskap prosjektert en park og lekeplass kun med naturmarialer, uten plast og gummidekke. Foto: Lark Landskap

Tiedemannsparken i Oslo, tegnet av Bjørbekk & Lindheim, vant klassen for byområder, mens Lark Landskap-tegnede Slettaparken på Sørumsand i Lillestrøm kommune, vant klassen for tettsteder og friområder.

- Det har vært gøy å samarbeide med Lillestrøm kommune, som har hatt høye ambisjoner om gode kvaliteter i uterommet hele veien. Vi er også stolte av å ha prosjektert en park og lekeplass uten plast og gummidekke – her er det kun naturmaterialer, åpen overvannshåndtering og frodig beplanting som bidrar til økt biologisk mangfold, sier Yvonne Dengin, daglig leder i Lark, i en pressemelding.

Tiedemannsparken omtales av juryleder Stein Wikholm som et enormt prosjekt.

– Gjenåpning av bekkeløp og mulighet for håndtering av overvann er et viktig element i dette prosjektet. Kombinasjonen gangveier og grusstier kombinert med elveåpningen gir ett løft for folkehelsen, sier Wikholm.

Prisen deles ut av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norske anleggsgartnere miljø og landskapsentreprenører (NAML).

Rammeavtale med Lillestrøm

Arkitema og Cowi inngår avtale som skal dekke kommunens behov for tjenester arkitektur, interiørarkitektur og landskapsarkitektur.

Publisert 24. november 2022
Lillestrøm kommune har inngått rammeavtale med Arkitema og Cowi. Foto Christian Wangberg / Lillestrøm kommune

Lillestrøm kommune har inngått rammeavtale med Arkitema og Cowi. Avtalen skal gå over to år med opsjoner på ett pluss ett år. Oppdragene vil variere i størrelse og omfang og kan omfatte både nybygg, ombygging og utvidelse av eksisterende bygg.

– Lillestrøm er en kommune i vekst, og vi håper å kunne bidra til interessante prosjekter i alle faser, innen både plan- og landskap, bygnings- og interiøroppgaver. Vi ser frem til et godt samarbeid, og gleder oss til å jobbe med innovative og grønne planer, som vil gjøre Lillestrøm mer attraktiv for innbyggere og besøkende, sier Per-Olav Hagen, assosiert partner og forretningsområdesjef i Arkitema i en pressemelding.

Lillestrøm kommune er en kommunene i landet med høyest befolkningsvekst. I 2021 var den på 2,46 prosent og kommunen har i dag cirka 90.000 innbyggere.

– I planstrategien til Lillestrøm kommune står det at vi skal redusere klimagassutslippene og ha en god ressursforvaltning, samtidig som kommunen skal håndtere forventet befolkningsvekst. Vi ser frem til å samarbeide med COWI og Arkitema for å utvikle løsninger innenfor eiendomsområdet som understøtter disse målsetningene, sier Axel Hauge, avdelingsleder i byggherreavdelingen i Lillestrøm kommune.

Kjøper Romfarer arkitekter

Odin Prosjektering kjøper 100 prosent av aksjene i arkitektkontoret Romfarer.

Publisert 22. november 2022
Daglig leder i Odin Prosjektering, Ragnhild Forslund, og daglig leder i Romfarer arkitekter, Einar Hjorth Høivik. Foto: Odin Prosjektering

Romfarer arkitekter AS ble etablert i 1986 og det Oslo-baserte kontoret består i dag av ni ansatte. Sammen med eksisterende arkitektavdeling i Odin Prosjektering vil man framover være rigget for å konkurrere om de store prosjektene, heter det i en pressemelding.

- Vi vet at morgendagens løsninger krever godt samarbeid på tvers av fagdisipliner. Som del av Odins tverrfaglige miljø vil vi kunne tilby et større spekter av tjenester gjennom alle prosjektfaser. Samtidig skal vi fortsette å være nære og tilgjengelige for våre samarbeidspartnere og kunder. Vi gleder oss til å komme i gang med å utforme vår felles identitet, og vi er glade for tilliten Odin viser oss, sier Einar Hjorth Høivik, daglig leder i Romfarer i meldingen.

Videre heter det at oppkjøpet er også en del av satsningen på bærekraft i utvikling av nye prosjekter, og i transformering og forvaltning av eksisterende bygningsmasse.

- Oppkjøpet er en del av vår vekstsatsning, og vi er svært glade for å kunne ønske Romfarer velkommen til oss. Deres erfaring og kompetanse vil styrke oss ytterligere og samtidig tilføre vår arkitektavdeling nødvendig kapasitet, sier daglig leder i Odin Prosjektering, Ragnhild Forslund.

Allerede i januar 2023 flytter Romfarer inn i Odin Prosjekterings lokaler på Ensjø. Ved samlokalisering vil selskapet ha 25 ansatte, med hovedkontor på Ensjø i Oslo og en avdeling i Brumunddal. På sikt er planen at selskapene vil fusjonere, og at Odin Prosjektering og Romfarer arkitekter får en ny, felles identitet.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ny leder av BAE-rådet

Arkitektbedriftenes Steinar Skjerdingstad overtar som leder i BAE-rådet.

Publisert 21. november 2022
– – Næringen har en avgjørende rolle for at Norge skal oppfylle klimamål og andre kritiske bærekrafts mål, sier Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene. Foto: Arkitektbedriftene / Geir Lindhjem

Steinar Skjerdingstad overtok som administrerende direktør i Arkitektbedriftene i september. Det gjør at han også har overtatt ledervervet i BAE-rådet etter Egil Skavang.

– Det er viktig med en felles møteplass for bransjeorganisasjonene i BAE-næringen. Gjennom dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre næringens viktighet og verdiskaping samt å styrke dens konkurransekraft, sier Steinar Skjerdingstad i en pressemelding.

BAE-rådet er et felles kontaktpunkt for næringen overfor myndighetene og er et uformelt samarbeidsorgan. En viktig oppgave er å fronte felles næringspolitiske interesser i bygg, anlegg og eiendomsnæringen. Ledelsen av BAE-rådet går på rundgang blant medlemsorganisasjonene.

– Næringen har en avgjørende rolle for at Norge skal oppfylle klimamål og andre kritiske bærekrafts mål, sier Skjerdingstad.

BAE-rådet ble stiftet i 1998, og har følgende åtte organisasjoner som medlemmer: Arkitektbedriftene (AiN), Byggenæringens Landsforening (BNL), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF), Norsk Eiendom, Norsk Teknologi, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og Virke Byggevarehandel.

Norsk kontor i europeisk finale

Brendeland og Kristoffersen i finale i European prize for Urban Public Space 2022.

Publisert 17. november 2022
Prosjektet «Hage» i Lund i Sverige, av Brendeland & Kristoffersen arkitekter, var én av fem finalister til European Prize for Urban Public Space 2022. Foto: Geir Brendeland

European Prize for Urban Public Space 2022 ble tirsdag denne uken delt ut i Barcelona. Med blant de fem finalistene var Brendeland & Kristoffersen arkitekters prosjekt «Hage» i Lund i Sverige.

Vinneren ble nederlandske «Catharijnesingel» i Utrecht, hvor en seksfelts motorvei er fjernet, og erstattet med restaurerering av et naturlig kanalområde, med tilrettelegging for gående og syklende.

«Hage»-prosjektet til Brendeland & Kristoffersen fikk hederlig. Byrommet er første steg i et saktegående byutviklingsprosjekt igangsatt av Lund domkirke, før bybebyggelsen rundt er bygget.

Det norske arkitektkontoret ble kuratert inn til å gjennomføre prosjektet, som ble påbegynt i 2017.

– Dette er et prosjekt med et tusenårsperspektiv, hvor utvikler har svært god tid. Det er et objekt i det åpne landskapet, en hage omgitt av murer bygget av femti tusen resirkulerte murstein med et tak bygget i solid cortenstål, sier arkitekt Geir Brendeland til Arkitektnytt, som er svært stolt over å bli finalist til prisen.

– Det er enorm faglig anerkjennelse å bli med i denne sluttfinalen. Prosjektene er levert inn av svært seriøse nasjonale fagjuryer og pristematikken angår noe av det viktigste vi kan drive på med som arkitekter – fremtidens offentlige rom. Alle de fem finalistene var supre forbildeprosjekter og vinneren suveren, sier Brendeland videre.

European Prize for Urban Public Space deles ut annethvert år av Centre de Cultura Contemporània de Barcelona. I år var det 326 prosjekter påmeldt fra 35 land.

Kårer vakrest og styggest

Arkitekturopprørets hederspris og den lite ærefulle Grøssmedaljen skal deles ut. Her er de nominerte.

Publisert 14. november 2022
Badstueanlegget Bademaschinen, tegnet av Borhaven Arkitekter og Act Studio, er blant de nominerte til Arkitekturopprørets hederspris. Foto: Rebecca Zeller

Arkitekturopprøret inviterer deg til å stemme på årets styggeste og vakreste nybygg. For andre gang skal Grøssmedaljen og Arkitekturopprørets hederspris deles ut.

Hvem som helst har kunnet foreslå bygg til begge prisene, og 11 bygg er nominert til hver av prisene.

De nominerte til hedersprisen er blant annet Håpets katedral i Fredrikstad, Hotel Union Øye i Ørsta, Granli vannverk i Kongsvinger, Ramme fjordhotell i Vestby og havnebadstua Bademaschinen i Oslo.

Til Grøssmedaljen, som tildeles et nybygg som skjemmer sine omgivelser, har opprøret nominert blant annet Fylkeshuset i Bergen, «The Storm» i Bodø og «Skir» i Tromsø, Dovrekvartalet i Lillestrøm, kontorbygget «Quadrum» i Kristiansand, og Nasjonalmuseet i Oslo.

Man kan stemme på det bygget man liker best og minst fram til og med 20. november 2022. Prisene deles ut 23. november.

Stem, og se alle de nominerte på Arkitekturopprørets nettsider.

Størst i Tromsø

Bjørnådal Arkitektstudio har tegnet en 30 meter lang tretribune laget ved hjelp av parametrisk design, den største kunstinstallasjonen i Tromsø.

Publisert 10. november 2022
Tribunen ved Grønnåsen skole i Tromsø er laget i trematerialet Duraply, ved hjelp av parametrisk design. Foto: Bjørnådal Arkitektstudio

- Tribunen er plassert med skreddersøm inn i terrenget, slik at den blir en del av naturen, sier arkitekt Hans-Petter Bjørnådal i Bjørnådal Arkitektstudio, som står bak installasjonen, på oppdrag fra Tromsø kommune.

Grønnåsen skole fikk nylig en ny kunstinstallasjon: En 30 meter lang trekonstruksjonen, som bukter seg mellom trær og natur. Tribunen er laget i trematerialet Duraply, ved hjelp av parametrisk design.

- Med denne teknikken kan vi forme fritt, og skape organiske, menneskelige former på en standardisert måte. I stedet for tradisjonelle metoder med stenderverk, bruker vi her printere og fresere til å skape den unike formen. Og siden dette er et kunstprosjekt, kunne vi strekke det visuelle enda lenger, sier Bjørnådal i en pressemelding.

Han håper at dette skal bli et samlingssted i nabolaget.

– Fordi den kunsten og arkitekturen som virkelig betyr noe for folk, er den som blir brukt i hverdagen, sier Bjørnådal.