Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Skulle effektivisere – tar dobbelt så lang tid

Behandlingstiden er fordoblet i Plan- og bygningsetaten i Oslo de siste fem årene, melder Dagens Næringsliv.

Publisert 3. november 2022
Plan- og bygningsetaten bruker i snitt over fem år på behandling av plansaker. Foto: Hille Melbye Arkitekter

De siste fem årene har Plan- og bygningsetaten i Oslo rullet ut diverse tiltak for å effektivisere treg saksbehandling. Men det motsatte har skjedd – tidsbruken i plansaker er fordoblet til over 2000 dager, skriver Dagens Næringsliv. I 2017 tok det i snitt 928 dager til et planforslag ble gitt et endelig kommunevedtak, mens det i 2021 i snitt tok 2048 dager.

– Vi er ikke fornøyd med at det tar så lang tid. Det bærer vi et ansvar for, selv om det også ligger vel så mye ansvar for forslagsstillere og politikere, sier Kari Andreassen, Oslo-etatens konstituerte direktør, til DN.

Etaten fikk i 2018 kritikk fra Kommunerevisjonen for at behandlingen av reguleringsplaner går for tregt uten at etaten selv gjør nok for å redusere saksbehandlingen. Ellen de Vibe var daværende direktør og varslet en rekke tiltak – å styrke ressursene og gjennomgå rutiner. Etterfølger Siri Gauthun Kielland fulgte opp problematikken med å erkjenne at etaten ikke var kommet i mål og annonserte nye tiltak, blant annet et pilotprosjekt for å effektivisere saksgangen.

– Jeg kan ikke svare for tiltakene som ble gjort i tidligere år, utenom å si at tallene viser at de ikke har fungert. I august satte vi i gang et pilotprosjekt sammen med utbyggere, og det har jeg store forventninger til. I disse pilotene kjører vi konkrete saker hvor vi prøver å forkorte tiden ved å gjøre ting annerledes, sier Andreassen, som er midlertidig etatssjef ettersom Kielland for tiden er sykmeldt, skriver DN.

Støtte til soppbedrift

Doga-midler til prosjekt som undersøker om sopp kan bidra til miljøvennlige byggematerialer. Cook Haffner Architecture Platform får samtidig støtte til ombruk av kapp fra massivtre-produksjon.

Publisert 1. november 2022
David Andrew Quist (t.v.) og Chris Snyder demonstrerer NoMy-forskning til Anne Elisabeth Bull i Doga. Foto: Sverre Jarild

Doga (Design og arkitektur Norge) gir to millioner til fire innovasjonsprosjekter i byggebransjen. De såkalte Dip-midlene (Designdrevet Innovasjonsprogram) går denne gangen blant annet til prosjektet Norwegian Mycelium (Nomy), som jobber med hvordan byggebransjen kan få miljøhjelp fra soppriket.

Hovedtanken til soppbedriften er at «Vi må slutte å produsere, men heller dyrke fram nye materialer». Derfor ønsker de de å utforske hvordan sopp kan hjelpe med å forvandle restråstoffer fra blant annet tre- og ullproduksjon til nye og bærekraftige byggematerialer som tilfredsstiller både tekniske og estetiske krav. I dag er det eksempelvis få miljøvennlige alternativer til brannhemmende og lyddempende byggematerialer.

«Mycelium tar tak i et stort miljøproblem og utforsker nye bærekraftige løsninger på dette problemet. Et velykket prosjekt vil ikke bare gagne byggebransjen, men trolig ha overføringsverdi til en rekke andre bransjer», skriver juryen, ifølge en pressemelding.

Prosjektet får en klar anbefaling fra juryen:

«Mycelium tar tak i et stort miljøproblem og utforsker nye bærekraftige løsninger på dette problemet. Et velykket prosjekt vil ikke bare gagne byggebransjen, men trolig ha overføringsverdi til en rekke andre bransjer.» skriver juryen, som har valgt blant 86 bedrifter som til sammen har søkt om 42 millioner til prosjekter.

Også Cook Haffner Architecture Platform (CHAP) får støtte. De skal se nærmere på hvordan produksjonsrester, altså kapp, fra massivtre-industrien kan få nye bruksområder. Målet er å redusere både miljøbelastningen og kostnadene ved å bruke massivtre.

AAK Safety (prosjekt om brukervennlig trygghet for arbeid i høyden) og Usbl (medvirkning i boligutvikling) fikk også Dip-midler i denne runden.

EU-kompromis om energisparing

EU-landene med kompromiss om fremtidig energisparing i bygg.

Publisert 27. oktober 2022
Under et energiminstermøte i Luxembourg ble det denne uken inngått et kompromis om energisparing i bygg. Foto: Wikimedia/Flickr

EU-landene har samlet seg om det som omtales som «et skjørt kompromiss» om energisparing i bygg, melder nettavisen Energi og Klima. Nå gjenstår det at Ministerrådet i EU forhandler med parlamentet om den endelige lovteksten.

Kompromisset ble gjort under et energiministermøtet i Luxembourg tirsdag denne uken. Nå skal alle nye offentlig eide bygg i EU være utslippsfrie fra 2028. For alle nybygg gjelder de samme reglene fra 2030.

Samtidig er man for eksisterende bygg enige om å innføre strengere minimumsstandarder for energibruk. Dette gjøres for å utløse en mer omfattende renovering av eksisterende bygningsmasse. Målet er at den dårligste delen av bygningsmassen skal utfases.

Ny faglig leder i Dark Drammen

Arkitekt Sebastian Gulliksen Stokkebokjær blir faglig leder i Dark Drammen.

Publisert 26. oktober 2022
Sebastian Gulliksen Stokkebokjær blir faglig leder i Dark Drammen. Foto: Dark arkitekter

Den 1. november tiltrer arkitekt Sebastian Gulliksen Stokkebokjær som faglig leder i Dark Drammen.

– Med Sebastian Stokkebokjær på laget i Drammen styrker vi kontorets faglige kompetanse ytterligere, sier daglig leder i Dark arkitekter, Arne R. Myklestad, i en pressemelding.

Drammenskontoret ble etablert i 2019 og teller i dag ni ansatte. Kontoret er lokalisert i det Dark-tegnete trebygget Spor X ved Drammen stasjon. Dark Drammen tegner kontor-, næring- og boligprosjekter.

– Stokkebokjær har blant annet vært prosjektleder i Spor X, og det blir bra å få han tettere på våre kunder og prosjekter i Drammensområdet. Det skjer mye god utvikling i regionen nå, og vi har høy aktivitet. Dermed er det helt riktig at vi styrker kompetansen i regionen, sier Myklestad.

Stokkebokjær har jobbet i Dark Oslo siden 2014.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Flere studenter sliter psykisk

En ny undersøkelse av studenters helse viser en økning i psykiske plager og seksuell trakassering.

Publisert 25. oktober 2022
Studentleder i Afag Guro Håvik påpeker at studenttilværelsen i dag innebærer mer omfattende eksponering, mer digitalisering og økonomisk stress. Foto: privat

Flere studenter enn før sliter med psykiske plager. Det viser resultatene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022, som ble publisert i september.

Siden 2010 har det vært en betydelig økning i rapporterte psykiske plager. I 2022 rapporterte 42 prosent av studentene om psykiske plager, og 35 prosent har plager som kan betegnes som alvorlige, mot 18 prosent i 2010.

– Resultatene fra SHoT-undersøkelsen viser en alvorlig situasjon, sier Guro Håvik, studentleder i Arkitektenes fagforbund (Afag), på fagforeningens hjemmesider.

– Rammene rundt studenttilværelsen er ikke gode nok. Som også andre studentrepresentanter har uttalt så håper vi helseministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren vil jobbe sammen med oss for å finne gode løsninger. Det handler om alle enkeltmenneskene og framtidens samfunn, sier Håvik.

Hun påpeker at studenters hverdag innebærer å måtte håndtere mer omfattende eksponering, mer digitalisering og økonomisk stress.

Den mentale helsen og opplevelsen av god livskvalitet er avgjørende for at arkitekturfaget står sterkt, mener Håvik.

– Vi trenger nyutdannede med tro på seg selv og prosjektene sine. Nyutdannede som tør å stille spørsmål og gjøre motstand. Det er de som skal ivareta og bringe samfunnet videre. Studenttiden bør på sikt bygge deg opp, ikke bryte deg ned, sier hun.

Undersøkelsen ble sendt ut til 169.572 norske heltidsstudenter. Med nesten 60.000 svar, er SHoT-undersøkelsen Norges største studenthelseundersøkelse.

Ramstad tegner boliger i Bjørvika

Reiulf Ramstad Arkitekter skal tegne et av de siste boligprosjektene i Bjørvika.

Publisert 21. oktober 2022
Der det nye boligprosjektet skal ligge er markert i grått, bak Munchmuseet, sør for Vannkunsten syd. Illustrasjon: OSU/Vianova

Eiendomsselskapet Oslo S Utvikling (OSU) står bak store deler av utbyggingen av Bjørvika i Oslo, blant annet Barcode-rekka og boligprosjektene Vannkunsten og Clemenskvartalet. Nå skal et av de siste boligprosjektene i område bygges, og OSU har valgt Reiulf Ramstad Arkitekter til oppdraget.

– Vi har fått mange henvendelser fra både internasjonale og norske arkitektkontorer om å få jobbe med dette prosjektet. Vi har vurdert mange av dem, men vi ønsket Reiulf Ramstad og hans team. Derfor er vi veldig fornøyde med at han han takket ja til oppdraget. Vi har stor respekt for det arbeidet de gjør og ser frem til samarbeidet, sier Karl Jon Sørli, sjef for prosjektet i OSU.

Det nye boligprosjektet i Bjørvika med rundt 140 leiligheter kommer bak Munchmuseet, mellom grøntarealet Kongsbakkealmenningen og boligene i Vannkunsten Syd, og med fjorden rett foran seg. Bygget skal etter planen stå ferdig i 2027.

– Dette er en av Oslos flotteste tomter, og vi gleder oss til å jobbe med prosjektet. Det er et stort faglig ansvar, å jobbe med et bygg som blir så synlig i byen og som kommer til å prege inntrykket folk har av Bjørvika, sier Ramstad.

OAF-stipend utlyses

Oslo Arkitektforenings stipend for videreutdanning kan søkes frem til 30. november.

Publisert 19. oktober 2022
Forrige gang OAF-stipendet ble utdelt var det arkitekt Pavlina Lucas som mottok pengene. Her bilde fra hennes prosjekt om autentisk arkitektur – hvor hun utforsket gårdshus på Island.

Oslo Arkitektforenings stipend for videreutdanning kan nå søkes på. Stipendet er på 50.000 kroner og deles ut til et medlem av OAF annethvert år. Midlene «skal anvendes til videreutdanning, studieturer, som fremmer personlig arkitektfaglig kompetanse, og som i tillegg har interesse for et større fagmiljø».

I 2020 var det åtte søkere til stipendet, som ble tiIdelt Pavlina Lucas som tilskudd til et forskningsprosjekt om autentisk arkitektur.

Søknaden til OAF skal redegjøre for hvordan midlene skal anvendes og begrunne hvorfor en slik anvendelse vil kunne inspirere et større fagmiljø. I løpet av to år etter at stipendet er mottatt må stipendiaten innberette til OAF enten i form av en skriftlig rapport eller en muntlig fremleggelse i et av OAFs medlemsmøter.

Stipendkomiteen utgjøres i år av Matthew Anderson, Håkon Vigsnæs, Ingvild Hodnekvam og Bodil Reinhardsen.

Stipendsøknad sendes til oaf.koordinator@arkitektur.no, merket «OAFs stipend for videreutdanning», innen 30. november, klokken 12:00.

Ny daglig leder i Ratio

Solveig Strand blir ny daglig leder i Ratio arkitekter.

Publisert 19. oktober 2022
Solveig Strand tiltrådte 1. oktober som ny daglig leder i Ratio arkitekter. Foto: Ratio arkitekter

- Solveig er en svært dyktig og kompetent leder med stor faglig integritet. Hun har lang erfaring med å lede arkitektteam i komplekse prosjekteringsoppgaver, blant annet nybygg for Medisin og Helsefag ved Universitetet i Tromsø og Livsvitenskapsbygget for Universitetet i Oslo. Med Solveig Strand får vi en daglig leder med bred kunnskap om arkitektfaget og med solid forankring i vår organisasjon, sier styreleder i Ratio, Anette Svarliaunet, i en pressemelding.

Strand er sivilarkitekt og partner i kontoret hvor hun har jobbet i de siste 16 årene, og sier selv at hun ser frem til å ivareta og videreutvikle Ratios posisjon som et ledende arkitektkontor med høy kompetanse på komplekse formålsbygg.

– Vi skal fortsette å fremme god arkitektonisk kvalitet i kombinasjon med effektive prosjekterings- og byggeprosesser. Kontoret har lenge hatt stort engasjement for miljø og bærekraft, og vi skal fortsette å styrke dette for å kunne levere det kundene og samfunnet vil være på jakt etter i fremtiden.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Nasjonalmuseet blir legevakt-gulv

Steinrester fra Nasjonalmuseet blir terrazzogulv i den nye legevakten ved Aker sykehus.

Publisert 19. oktober 2022
Den nye legevakten blir bygget som passivhus og prosjektet blir gjennomført med fossilfri byggeplass. Bygget skal miljøsertifiseres til Breeam Excellent, melder Nordic. Foto: Nordic – Office of Architecture

Mottaksområdet på den nye legevakten ved Aker sykehus i Oslo får et helt spesielt og vakkert gulv: Steinrester fra Nasjonalmuseet som ellers hadde blitt kastet er støpt sammen til en gigantisk terrazzo. Det melder Nordic - Office of Architecture i en pressemelding.

- At byggeprosjektene i Oslo deler materialer gir merverdi for byen, skaper interessante historier og bærekraftige resultater av høy kvalitet som både er miljøvennlige og rimelige, forteller Nordic-arkitekt, Anders Doser.

Hulldekke-elementer fra det gamle regjeringskvartalet (R4-bygget) har også fått nytt liv i den nye legevakten. Hulldekker er den største kilden til utslipp i nybygg – de står ofte for 10 prosent av klimagassutslipp fra materialer.

Den nye legevakten skal etter planen ferdigstilles til våren og åpnes i løpet av 2023.

Usikkert for boligstiftelser

Regjeringen vil gi kommunene kontroll over boligstiftelsene. Stiftelsene har vært sett på som sentrale i arbeidet med tredje boligsektor.

Publisert 17. oktober 2022
Regjeringen vil gi kommunene kontroll over boligstiftelsene. Dette kan skade «rommet for nybrottsarbeid i boligpolitikken» mener Boligstiftelsen i Trondheim. Her Eksperimentboligene til Nøysom arkitektur i Trondheim. Foto Nøysom arkitekter

Regjeringen ønsker å gi kommunene kontroll på boligstiftelser. Dette for å hjelpe kommunenes økonomi, men nå advares det mot forsalget.

– Vi er ikke bundet av det trange nåløyet kommunen har for at folk skal ha rett på kommunal bolig. Vi hjelper folk som har det vanskelig, men ikke får bolig fra kommunen. Går forslaget gjennom, vil det ramme mange hardt, sier Kathrine Standal, leder i Boligstiftelsen i Trondheim, til Klassekampen.

Stiftelsene har blitt sett på som en viktig aktør i arbeidet med en tredje boligsektor.

– Det vi har sett gjennom arbeidet i Trondheim er at boligstiftelser er en god ikke-kommersiell modell for en mer langsiktig uteleiesektor. Stiftelser gir mange muligheter, sa Eli Støa, arkitekt og professor ved NTNU og leder for det nylig avsluttede Bopilot-prosjektet, til Arkitektnytt for to uker siden.

Standal i Boligstiftelsen i Trondheim, gir uttrykk for at hun tror rommet for nybrottsarbeid i boligpolitikken blir borte hvis stiftelsene slukes av kommunene. Hun er redd pengene i stiftelsene vil da kunne brukes til helt andre formål, samtidig som stiftelsene, som frie ikke-kommersielle boligaktører svekkes.

– Nesten 20 prosent av befolkningen er på leiemarkedet. I Trondheim enda flere. Mange bor dårlig, dyrt og utrygt fordi de er prisgitt utleiere. Den gruppa trengs det en ny boligpolitikk for, sier Standal til Klassekampen.

Gamle dører kan bli brannsikre

Gamle dører er ofte lite brannsikre. En ny Sintef-veileder viser hvordan de kan oppgraderes i stedet for byttes ut.

Publisert 17. oktober 2022
Typisk original trapperomsdør i eldre bygård i mur med kulturminneverdi. Foto: NIKU

En ny veileder utarbeidet av forskningssenteret FRIC viser hvordan glass, beskyttelsesplater, tetningslister, beslag og dørkarmer kan monteres på gamle dører for å oppnå en brannmotstand på cirka 30 minutter. FRIC jobber med å utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet.

Veilederen er tiltenkt brukt når bytte av dør ikke er mulig eller ønskelig av antikvariske grunner.

– Branntesting har gitt oss ny og verdifull innsikt i hvordan slike dører kan oppgraderes. I tillegg er det miljøvennlig å oppgradere og gjenbruke dørene i stedet for å kaste dem og erstatte dem med nye, sier Sintef-forsker Anne-Marit Haukø i en pressemelding.

Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom Rise Fire Research, Sintef og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har i dette prosjektet hatt et tett samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT).

Doga-støtte til inkluderende design

Å gjøre det lettere for eldre å bo i en vinterby er blant målene for Dogas støtte til inkluderende design, som nå er delt ut.

Publisert 12. oktober 2022
Vestre får Doga-støtte for å utvikle nye møbler som tilfredsstiller kravene som stilles til universell utforming i de viktigste eksportmarkedene. Foto: Vestre

Siden 2020 har Doga hvert år delt ut støtte til ulike prosjekter som jobber med inkluderende design. For 2022 er 18 prosjekter utvalgt, og får 125.000 kroner hver.

Blant prosjektene som har fått støtte i år er AT Arkitektur, som i tett dialog med ulike fagdisipliner og ansvarsområder vil jobbe med å gjøre vinteren enklere for eldre.

Pengene går til et forprosjekt i Bodø, hvor målet er å utvikle kunnskap om hva eldre selv synes er de største utfordringene med å bo i en vinterby. Med på prosjektet er arkitekter, designere, og planleggere samt kommuneoverlegen i Bodø og en allmennlege som har spesialisert seg på skrøpelighet og samfunnsmessig forebygging.

Også møbelprodusenten Vestre får designstøtte, blant annet for å utvikle nye møbler som tilfredsstiller kravene som stilles til universell utforming i de viktigste eksportmarkedene. Kravene til universell utforming varierer fra land til land, og målet til Vestre er å få bedre oversikt for å unngå kostbare spesialtilpasninger.

Pengene er øremerket bruk av profesjonell designkompetanse. Støtten deles ut på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet, og er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming med tittelen «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge».