Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

White satser på landskapsarkitektur

Silje Heggdal og Mads Engh Juel er ansatt som landskapsarkitekter ved White arkitekters Oslo-kontor.

Publisert 9. juni 2022
Den nye landskapsavdelingen i White arkitekter, fra venstre: Kjetil Torgrimsby, Silje Heggdal, Mads Engh Juel og Pål Dixon Sandberg. Foto: White arkitekter

To nye landskapsarkitekter er ansatt ved Oslo-kontoret til White arkitekter, og med Silje Heggdal og Mads Engh Juel på laget teller kontoret nå fire landskapsarkitekter. Heggdal er nyutdannet fra NMBU, mens Engh Juel har ti års erfaring fra Lala Tøyen og Tag landskap i Bergen.

Landskapsavdelingen hos White i Oslo består ellers av Kjetil Torgrimsby og Pål Dixon Sandberg, som leder den daglige satsingen på landskap.

-Jeg er svært stolt av landskapsarkitektene ved kontoret og hvordan samtlige av våre disipliner samarbeider tett og godt i prosjekt,sier Sofie Galåen Bentzen, daglig leder i White arkitekter Oslo, i en pressemelding.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Åpent eller lukket landskap?

Arbeidstilsynet med ny veileder for utforming av kontoret.

Publisert 8. juni 2022
Celle eller åpent landskap? Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet, er aktuell med ny veileder for valg av kontorløsninger.

«Åpent landskap, cellekontor, hjemmekontor eller frie plasser? Hvilken kontorløsing bør arbeidsplassen din gå for?» Spørsmålene stilles i en pressemelding fra Arbeidstilsynet i anledning deres nye nettside med retningslinjer for ulike kontorløsninger.

– Den nye nettsiden og rettledningen gir ingen fasit, men den synliggjør kravene og hvilke følger kontorløsningen kan ha for arbeidsmiljøet. Slik ligger den et godt grunnlag for valg, seier Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet.

Nettsiden med det informative navnet «Hvordan utforme kontoret?» tar utgangspunkt i de arbeidsoppgavene som skal gjøres og de menneskene som arbeider der. For, som tilsynet understreker: «Arbeidsmiljøet skal ikke utsette arbeidstakerne for fysiske eller psykiske belastninger».

En nøkkel for lykkes med valget er derfor å ta arbeidstakerne med på råd, mener Vollheim.

– Vi vet at valget av kontorløsning utløser mye engasjement på arbeidsplassen. Derfor er det også viktig å ta de tilsette med på råd, seier hun i pressemeldingen.

Millionøkning for Ibsen

Ibsenbiblioteket og formidlingssenteret «Sølvåren» blir 149 millioner dyrere enn planlagt. Prisen for prosjektet er nå oppe i en halv milliard kroner.

Publisert 8. juni 2022
Prosjektet «Trekrone» vant i 2020 konkurransen om nytt Ibsenbibliotek i Skien. Nå blir prosjektet 149 millioner kroner dyrere en planlagt. Generell prisstigning får skylden. Illustrasjon: Kengo Kuma og MAD

Det var det japanske arkitektkontoret Kengo Kuma og norske Mad arkitekter, som i 2020 vant konkurransen om det nye Ibsenbiblioteket i Skien. Biblioteket med prosjekttittelen «Trekrone» blir nå 149 millioner dyrere, melder Skien-avisen Varden.

– Tallene og prisene som lå i arkitektkonkurransen er nå oppjustert som følge av kraftig prisøkning. Prisøkningen er jo ikke noe som bare rammer dette prosjektet, men gjelder alle byggeprosjekt nå, sier prosjektleder for Ibsenbiblioteket, Gunn Marit Christenson til avisen.

Biblioteket er fremdeles i en prosjekteringsfase og formannskapet i Skien kommune tar onsdag stilling til om forberedelsene fortsetter til høsten. Samtidig jobbes det med å finne alternative løsninger for å redusere prisen. Prosjektet er en felles satsing med kommune, fylke og stat, med på laget.

Endelig beslutning om reguleringsplan og prosjektering er ventet i 2023, og beslutning om byggestart i 2025. Målet er å ha biblioteket ferdig til 2027 – ett år før 200-årsjubileet for Henrik Ibsens fødsel i 2028.

Først på nyåret skal politikerne ta endelig beslutning om biblioteket, med formidlingssenteret «Sølvåren», går videre med reguleringsplan og prosjektering. I etterkant av dette vil politikerne, i 2025, endelig avgjøre om det blir byggestart.

Stiller krav om demontering

Regjeringen vil kreve at nye bygg skal kunne demonteres og at materialer skal bli kartlagt for ombruk.

Publisert 7. juni 2022
Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) vil kreve at nye bygg skal kunne demonteres. Foto: Ragne B. Lysaker/ Senterpartiet

– Vi innfører nå krav om at nye bygg skal bygges slik at de senere kan demonteres, og at materialer skal bli kartlagt for ombruk ved større arbeid i eksisterende bygg, sier kommunal og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Regjeringen øker også kravet til sortering av avfall på byggeplass fra 60 til 70 prosent, og innfører krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg.

– Hurdalsplattformen slår fast at vi må skjerpe kravene til byggenæringen. Samtidig er det også et mål å holde byggekostnadene så lave som mulig. Vi setter nå i gang et arbeid med å vurdere aktuelle virkemidler for å balansere disse to hensynene, sier Gjelsvik.

I mai annonserte regjeringen at de ville forenkle regelverket knyttet til ombruk av byggevarer. Nye regler i forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK) innebærer at nasjonale dokumentasjonskravene, som retter seg mot den som skal selge byggevaren, i hovedsak fjernes.

Endringene gjelder fra 1. juli 2022, med en overgangsperiode på et år.

Nye skisser for Akvariet

Akvariet i Bergen blir verdenshavssenter i Snøhettas nye konseptskisse.

Publisert 7. juni 2022
Nye Akvariet i Bergen omtales som et nasjonalt prosjekt og skal bli et et «verdensledende kunnskaps- og formidlingssenter for havet». De konkrete skissene levert til prosjektet er ikke slik det vil bli, presiserer både Snøhetta og Akvariet. Illustrasjon: Snøhetta

Seler, sei og flyndre skal på flyttefot i Bergen. I forbindelse med arbeidet med utbyggingsplaner på Dokken i Bergen skal også Akvariet flyttes fra Nordnes til den nye bydelen. En ny konseptskisse for Nye Akvariet fra Snøhetta ble nylig lansert med ambisiøse ord fra grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen.

– Nye Akvariet må ta mål av seg å bli noe mye mer enn det er i dag. Hit skal folk komme selv om de ikke har planer om å se seien svømme i en kumme. Jeg mener Bergen her har en unik mulighet til å skape noe som knapt finnes andre steder i verden, sier Thorsen til Bergens Tidende.

Akvariet i Bergen åpnet dørene første gang i 1960 og viser i dag fisk, pingviner, seler, slanger og edderkopper. Det nye prosjektet omtales som «et verdensledende kunnskaps- og formidlingssenter for havet».

Senteret skal bygges «i, under, over og på siden» av bygget som i dag kjennes som Havnelageret og blir dermed også et gjenbruksprosjekt. Målet er at det skal bli en «storstue og møteplass for konserter/underholdning, restauranter og et bredt folkeliv». I skissen dukker det også opp en undersjøisk vandretunell under Puddefjorden.

Trædal i Snøhetta har følgende beskrivelse av prosessen med skissen:

– Det dreier seg om å gå litt ut av sitt gode skinn, tenke alternativt og utenfor boksen, før man eventuelt havner på mer tradisjonelle løsninger. Vi har levert en del skisser i studien vår, men det er ikke slik det vil bli. Når folk ser på tegningene, må de sette sine kreative sider i sving og lage sine egne bilder av hvordan dette kan utvikles.

Naboprogram klart for juni

«Bofelleskaps-battle», kollektivkveld og klyngetunforedrag. Nabokveld-programmet for juni i Bergen er klart.

Publisert 2. juni 2022
«Nabo: Hvordan kan vi bo sammen?» og arrangementsrekken Nabokveld fortsetter for fullt ved Kode i Bergen. Foto: Tina Larsen

Arrangementene i forbindelse med utstillingen «Nabo: Hvordan kan vi bo sammen?» på Kode i Bergen fortsetter. Nå er programmet for juni klart.

Allerede fredag 3. juni blir det samtale om kollektivliv. Da forteller Martin Braathen fra Nasjonalmuseet om kollektive boformer i et historisk perspektiv, mens arkitekt og beboer Susanne Urban dele fra Livet i Cort Piilssmau boligfelleskap.

Onsdag 8. juni blir det historisk foredrag om klyngetunet med, Mads Langnes, historiker og førstekonservator ved Romsdalsmuseet. Tirsdag 21. juni blir det «Bofelleskapsbattle» hvor studenter fra Bergen Arkitekthøgskole (BAS) og Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) viser studentprosjekter og får vurderinger av lærere fra motsatt skole.

I tillegg blir det en egen kveld viet til nabohistorier fra bofelleskapet Friis gate i Oslo – fra 1987 til i dag. Her deltar beboerne Thao Nguyen og Rønnaug Hartz og arkitekt Bård Isdahl. Disse intervjues av Arild Eriksen fra Fragment arkitekter.

Utstillingene og arrangementene er et samarbeid mellom Byarkitekten i Bergen, Kode, Nasjonalmuseet og caféen Smakverket. For mer informasjon og program se her.

Stiller ut unge arkitekter

OAF vil løfte fram unge, uetablerte arkitekter i utstillingen «Unge stemmer», som åpner torsdag.

Publisert 2. juni 2022
Hanna Dencik Petersson, Siri Jæger Brudvik og Sigrún Sumarliðadóttir i Oslo Arkitektforening (OAF) inviterer til utstilling i Hagestuen i Josefines gate.

Torsdag åpner Oslo arkitektforening (OAF) utstillingen «Unge stemmer» i Hagestuen i Arkitektenes hus.

OAF har invitert unge norske arkitekter, kontorer og grupper, til å ta i bruk OAF som plattform til å presentere seg selv, hva som interesserer dem, og reflekterer rundt hva begrepet «nye former» betyr for dem. Deltakerne på utstillingen er ACT!, Atelier Particular, Etyde, Fly Collective, Mads Øiern med Peter Kveseth, Søstra 100, Waelgaard Salim og ØSA og Sandland. Arkitektene stiller ut egne arbeider.

– Vi tenker det er viktig å vise frem arbeidet til de yngste medlemmene av OAF, slik at de mer etablerte kan se hva de nye kontorene holder på med. Det handler også om å skape en bedre dialog mellom etablert og uetablert, mener Sigrún Sumarliðadóttir, leder for programkomiteen i OAF.

Utstillingen står fra 2. til 19. juni.For mer informasjon, trykk her.

Fangeøy blir hotell

«Vestlandets Alcatraz» blir turistmål. Hemmelig kjøper med boutique-hotellerfaring tar over Ulvsnesøy.

Publisert 2. juni 2022
Ulvsnesøy ligger i Sørfjorden mellom Vaksdal og Osterøy. Foto: Frode H. Korneliussen/Wikicommons

Ulvsnesøy var benyttet som lavrisikofengsel frem til 2018. Siden den gang er det blitt jobbet med en ny bruk av øyen mellom Vaksdal og Osterøy i Sørfjorden, øst for Bergen. Nå ser det ut til at investorene Rune Aasegg og Allan Freddy Karlsen, som eier øyen, har funnet en ny eier.

Investorene kjøpte den 95 mål store øyen i 2019 for 12,1 millioner kroner fra Stiftelsen Ulvsnesøy skolehjem. Den nye eieren er imidlertid foreløpig hemmelig.

– Først nå føler vi oss sikre på at salget er i boks. Vi har gjort en innsats for å få til dispensasjoner og omregulering for den nye eieren. Jeg kan røpe at det er et boutique-hotell som driver andre steder i verden. Eiendommen har blant annet ligget ute for salg på britiske og amerikanske nettsteder, sier investor Karlsen til Bergens Tidende.

Det var Osterøy-avisen Bygdanytt som først omtalte saken. Også Osterøy-ordfører er fornøyd med nyheten om nye eier av fangeøyen.

– Et fantastisk initiativ. Det er utrolig positivt at denne perlen av en øy kan åpnes opp for omverdenen. Vi trenger aktivitet og ny næring til kommunen, sier Osterøy-ordfører Lars Fjeldstad (Sp).

Nye partnere i Nordic

Kristin Jarmund og Knut Ramstad blir partnere i Nordic. I tillegg får selskapet tre nye assosierte partnere fra Islands-kontoret.

Publisert 2. juni 2022
Kristin Jarmund Arkitekter ble tidligere i år kjøpt av Nordic, hvor Jarmund nå selv blir partner. Foto: Jan Khür

– I mars ble Kristin Jarmund Arkitekter en del av Nordic, og med hennes omfattende kompetanse og solide erfaring var det helt naturlig at Kristin også skulle komme inn som partner i Nordic, sier Eskild Andersen, daglig leder i Nordic – Office of Architecture, i en pressemelding.

Jarmund har tidligere fortalt Arkitektnytt at hun i Nordic også vil bli en av selskapets kreative ledere, og at hun nå ser fram til å kunne konsentrere seg fullt og helt om det faglige, og slippe å ha personal- og driftansvar.

Nordics teknologileder, Knut Ramstad, blir også partner. Han har jobbet i Nordic siden 2013 og har mer enn 30 års erfaring med 3D-modellering, visualisering og simulering i store bygge- og utviklingsprosjekter. Han er også foredragsholder nasjonalt og internasjonalt, og professor ved NTNU.

– Knut har vært helt sentral for oppbygging av kontorets teknologistrategi for prosjektering, beslutningsstøtte og kommunikasjon, og fortsetter å ta på seg flere lederroller, sier Andersen.

I tillegg får Nordics Islandskontor tre nye assosierte partnere: Jóhanna Helgadóttir, Hjalti Brynjarsson og Sturla Ásgeirsson.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Nye instituttledere på AHO

Ana Betancour og Hanna Dencik Petersson er ansatt som nye instituttledere ved AHO.

Publisert 1. juni 2022
Hanna Dencik Petersson er en av to nye instituttledere ved AHO. Hun kommer fra stillingen som rådgiver og koordinator for Oslo arkitektforening. Foto: Eirik Evjen

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har ansatt Ana Betancour som leder for institutt for arkitektur, og Hanna Dencik Petersson som leder for institutt for urbanisme og landskapsarkitektur.

Betancour kommer fra Arkitekthögskolan på Umeå Universitet, hvor hun er professor, og også tidligere har vært rektor. Hun er utdannet arkitekt fra KTH i Stockholm, ETSAB i Barcelona og Bartlett, UCL i London.

– Jeg ser virkelig fram til å bli en del av AHO og få inngå i et så dynamisk og kreativt miljø, sier Betancour i en pressemelding.

Hun har lang erfaring med å utvikle og drive forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning.

– Det finnes det en sterkt tradisjon for ved AHO, og det gleder meg å kunne bidra til skolens videre utvikling og lange historie for innovativ undervisning og forskning, sier Betancour.

Hanna Dencik Petersson er arkitekt, utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har vært med og bygget opp Oslo arkitekturtriennale, hvor hun også har vært direktør. Hun kommer fra jobben som rådgiver og koordinator i Oslo arkitektforening.

– Med min bakgrunn fra arkitekturformidling vil jeg også jobbe for å sikre bred formidling av både forskning og undervisning og til å åpne skolen opp ytterligere mot byen og det samfunn som omgir den, både faglig og fysisk, sier Petersson i en pressemelding.

Ap stiller krav til Fornebubanen

Arbeiderpartiet mener Oslo betaler for mye for Fornebubanen, og vil ha en rekke krav innfridd for å gå videre med prosjektet.

Publisert 31. mai 2022
Zaha Hadid Architects og A-labs vinnerforslag til Fornebuporten stasjon. Illustrasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab

Etter stadig økende prisanslag har Oslo Ap bestemt seg for å stille en rekke krav for fortsatt støtte til prosjektet. Det kom fram på en pressekonferanse mandag.

Fornebubanen er isolert sett et godt kollektivprosjekt og bør bygges, mener byrådsleder Raymond Johansen, men bare på visse betingelser.

Ap vil at en mindre andel av bompenger fra Oslo skal brukes på prosjektet, de mener utbyggere må bidra mer, at fordelingen av utbyggerinntekter må komme både Oslo og Viken til gode, og at Viken må ta et klart større ansvar for fremtidige kostnadsøkninger, utover den prisen som nå er kjent. I tillegg krever Oslo Ap økt kapasitet på Grorudbanen, gjennom ombygging av Majorstua stasjon, realiseres innenfor budsjettet for Oslopakke 3.

Fornebubanens fremtid er nå uviss. Høyre, Venstre, KrF og MDG i Oslo vil fortsatt bygge, mens Sp og Frp har gått inn for å skrote prosjektet. Mandag ble det klart at Rødt også sier nei, mens SV, i likhet med Ap, vil forhandle fram en bedre avtale før byggingen fortsetter.

– SVs bystyregruppe vil at Oslo skal forhandle med Viken på nytt med mål om en bedre avtale med Viken enn den fra 29. april. Målet må være større trygghet for at Oslos prioriteringer blir ivaretatt, og en mer rettferdig byrdefordeling mellom Oslo og Viken, samtidig som Fornebubanen kan gjennomføres, skriver Oslo SV i en pressemelding.

Prisanslaget før byggestart i 2020 var 18,5 milliarder kroner. I januar hadde dette økt til 21,5 milliarder, og mens den forventede kostnaden i april ble oppjustert til 23,3 milliarder.

Etter planen skulle Fornebubanen stå ferdig i 2027, men er nå utsatt til juni 2029. Årsaken skal være at Skøyen stasjon viser seg å være mer komplisert å bygge enn antatt.

Danske arkitekter ikke klare for klimamål

Nesten halvparten av danske arkitekter er ikke klare for de nye bærekraftsmålene som innføres fra årsskiftet.

Publisert 27. mai 2022
Det er de små arkitektvirksomhetene som sliter med å forberede seg til nye klimamål. De store er klare. Her fra byggingen av Bjarke Ingels Groups boligprosjekt AArhus, i Aarhus. Foto: Mikkel Houmøller/Wikimedia Commons

1. januar 2023 innføres det nye bærekraftsmål for dansk byggebransje. Det blir blant annet krav om livsløpsvurderinger på alle nybygg, og det innføres trinnvis et tak på CO2-utslipp, fra 2023 til 2029.

Nå gjelder det bare å få mer arkitektene. Ifølge en medlemsundersøkelse gjort av Danske arkitektvirksomheder sier 46 prosent av medlemmene at de ikke er klare for de nye bærekraftsmålene.

– Nå har vi endelig fått de klimakravene som vi har etterspurt i så mange år, da må vi være klare. Derfor må vi, sammen med medlemmene, finne ut av hvor klare de er og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem, sier Peter Andreas Sattrup, Danske Arkitektvirksomheders sjefskonsulent for bærekraft, til det danske nettstedet Byrummonitor.

Det er i stor grad de mange små arkitektkontorene som mangler den nødvendige kompetansen, mener Sattrup.

En vesentlig årsak til at mange ikke er klare mener han er at de ikke opplever særlig stor etterspørsel etter bærekraftstiltak fra byggherrer.

– I undersøkelsen kommer det fram at kontorene egentlig gjerne vil jobbe med en mer bærekraftig arkitektur. Men så lenge byggherrene ofte er helt uinteressert i det, er det ikke noe marked. Du kan ikke selge noe som byggherrene ikke ser verdien i, og det er virkeligheten, særlig for de mindre aktørene, sier Peter Andreas Sattrup.

En annen nyere undersøkelse viser at danske arkitekter skiller seg fra deres nordiske kolleger når de får spørsmål om hva som er viktigst av pris og bærekraft når man velger byggematerialer, skriver danske Dagens byggeri. Der 90 prosent av finske arkitekter mener bærekraft er viktigst, mens tallet er 73 og 67 prosent hos svenske og norske, mener kun 46 prosent av danske arkitekter at bærekraft er viktigst. Det viser en undersøkelse gjort blant i underkant av 300 nordiske arkitekter, utført av Nordic Architect Panel.