Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Warburg på Blaker

Studenter med Aby Warburg-utstilling på Guttormsgaard arkiv på Blaker.

Publisert 1. juni 2021
«Cottage at Bromley», utenfor London (1935). Tecton designet denne dobbeltboligen for Fritz Saxl og Gertrud Bing, direktør og vise-direktør for Warburg-instituttet. Huset ble aldri bygget, men prosjektet var omhyggelig tilrettelagt rundt de to rennesanseforskernes privatliv og nære samarbeid. Modellbygger: Pernille Ahlgren Foto: Kunstdok/Tor S. Ulstein

Guttormsgaards arkiv på Blaker, utenfor Oslo, viser denne uken seks modeller som gjengir bygningene og interiørene som ble oppført for det legendariske biblioteket til den radikale tyske kunsthistorikeren Aby Warburg (1866–1929). Biblioteket Kulturwissenschaftliche Bibliothek Warburg (1926) var det første hjemmet til Warburgs boksamling.

Utstillingen på Blaker tar for seg seks arkitekturprosjekter. De «hyperdetaljerte» modellene i skala 1:75 er bygget etter originaltegninger og brev fra arkiver i London, og understreker bygningenes teknologiske innretninger. De forskningsbaserte modellene fremstår, ifølge arrangørene, som «monokrome skulpturer, farget etter den modernistiske fargepaletten som Warburg-biblioteket brukte i sitt finurlige kodesystem for boksamlingen».

Biblioteket og Warburgs medarbeidere emigrerte til London i 1933 – fire år etter Warburgs død. Der residerte de på forskjellige adresser før Warburg Institute i London fikk sitt nåværende hjem på Woburn Square i Bloomsbury i 1958. Som forsker konsentrerte Warburg seg «om antikkens etterliv på forskjellige områder av vestlig kultur frem til renessansen». Denne forskningen fant delvis sted i en avantgardistisk arkitektur, blant annet tegnet av det London-baserte kontoret Tecton.

Modellene på Blaker er bygget av AHO-studentene Pernille Ahlgren, Christian Tømmeraas Berg, Amalie Elvegård, Nora Kilstad, Anne Lise Ladegård, Pål Sanchez-Paredes, Silje Seim, Cathrine Sundem, Maximilian Svendsen, Karina Tang og Mara Trübenbach. Utstillingen er en del av forskningsprosjektet Re-inscribing the Warburg Institute ved OCCAS (the Oslo Centre for Critical Architectural Studies), ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO). Kurset «Warburg Models» er ledet av Tim Anstey og Mari Lending, begge professorer ved AHO.

Utstillingen åpnet 29. mai og er åpen onsdag 2. juni (16-19) og 5.-6. juni (12-17). Warburg-modellene skal senere vises i Hamburg, London og New York i perioden 2021 til 2023. I tillegg arbeider Anstey og Lending med en større katalog om Warburg-arkitekturen.

Asplan Viak kjøper Stein Hamre arkitektkontor

Vil styrke sin posisjon i Nord-Norge: Asplan Viak kjøper arkitektkontor med 18 ansatte.

Publisert 28. mai 2021
F.v: Divisjonsdirektør i Asplan Viak, Lise Haaland Eriksen; regionleder nord Asplan Viak, Jon Vidar Jonsson og daglig leder i Stein Hamre arkitektkontor, Stein Hamre.

–Det har lenge vært et ønske for oss å bygge en sterkere posisjon innenfor arkitektur og bygg i Nordland. Vi tror det kommer til å skje mye spennende i denne landsdelen fremover, sier divisjonsdirektør for arkitektur og bygg i Asplan Viak, Lise Haaland Eriksen i en pressemelding.

Stein Hamre arkitektkontor har 18 ansatte fordelt på Leknes i Lofoten og Mo i Rana på Helgeland, og har over tid etablert relasjoner til Asplan Viak gjennom flere samarbeidsprosjekter. Asplan Viak får en bredere kontaktflate mot markedet på Helgelandskysten og i Lofoten, noe som gir et godt grunnlag for videre vekst, skriver selskapet i pressemeldingen.

–Asplan Viak har over 100 prosjekterende arkitekter og dette oppkjøpet vil være et fint tilskudd innen viktige markedsområder som skole, helse og bad. Stein Hamre arkitektkontor har også et verdigrunnlag og en kultur som vi er trygge på vil passe godt inn hos oss, sier Eriksen.

­Stein Hamre arkitektkontor dekker tjenester innen arkitektur, plan og landskap og prosjektadministrasjon, og daglig leder, Stein Hamre, mener oppkjøpet blir en naturlig videreføring av et allerede tett samarbeid:

– Samtidig gir det en organisatorisk forutsigbarhet med tilgang til et stort tverrfaglig fagmiljø som vil gi oss større konkurransekraft og fleksibilitet i et stadig presset marked, sier daglig leder i pressemeldingen.

Nye priser for plan- og byggesak i Oslo

Ny gebyrforskrift for Plan- og bygningsetaten i Oslos tjenester gjelder fra 1. juli.

Publisert 25. mai 2021
Ny gebyrforskrift for Plan- og bygningsetatens tjenester vil gjelde fra 1. juli 2021. Foto: Mikael Godø

Den 19. mai vedtok Bystyret i Oslo ny gebyrforskrift for Plan- og bygningsetatens tjenester, som vil gjelde fra 1. juli 2021.

– Prisen skal reflektere den arbeidsinnsatsen vi legger inn i de enkelte sakene. Med den nye forskriften får komplekse saker høyere gebyrer, mens prisen blir holdt nede på de enkle sakene, sier Torge Railo, assisterende direktør i Plan- og bygningsetaten i en pressemelding fra etaten.

Gebyrforskriften fastsetter hvilke gebyrer som gjelder for Plan- og bygningsetatens tjenester etter plan- og bygningsloven, matrikkellova, forurensningsloven og eierseksjonsloven.

- Det var viktig at gebyrforskriften kom i samsvar med den nye eierseksjonsloven, sier Railo.

Med de nye prisene ønsker PBE å premiere klimavennlige prosjekter.

- Vi er glade for at vi nå i større grad kan gi rabatter til klimavennlige prosjekter. Dette støtter opp en grønn og klimavennlig byutvikling, og betyr at vi kan premiere tiltak som bidrar til å nå utslippsmålene i Oslos klimastrategi, fortsetter Railo.

Gebyrforskriften skiller nå mellom de ulike fasene i plan- og byggesaker, noe som innebærer at etaten skal beregne og fakturere fortløpende i de ulike fasene, og ikke fakturere alt til slutt som tidligere, heter det videre.

Tre finalister til Attraktiv by-prisen

Statens pris for bærekraftig by- og stedsutvikling har plukket ut årets finalister.

Publisert 25. mai 2021
— Alle de tre finalistene er gode kandidater som sammen med befolkningen, næringslivet og frivillig sektor har utviklet bærekraftige og attraktive steder, sier statsråd Nikolai Astrup (H), som skal dele ut prisen. Foto: Sturlason/Utenriksdepartementet

Attraktiv by - Statens pris skal belønne planlegging og gjennomføring av bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet, heter det i prisens statutter.

Nå er finalistene til Attraktiv by-prisen 2021 plukket ut, og det er Henningsvær, Skien/Porsgrunn-samarbeidet og bydelen Saupstad/Kolstad i Trondheim kommune som kan juble over å ha nådd siste runde i konkurransen.

— Vi trenger levende og attraktive lokalsamfunn over hele landet. For å vise frem de beste eksemplene, vil vi dele ut en pris til Norges mest attraktive by eller tettsted, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) i en pressemelding fra Regjeringen.

Det er kommet inn 388 nominasjoner til Attraktiv by-prisen i år.

- Et gjennomgående tema blant årets finalister er samarbeid. Samarbeid er en forutsetning for god og bærekraftig byutvikling, både mellom innbyggere og ulike aktører, men også på tvers av tradisjonelle sektorer, sier arkitekt Alexandria Algard, leder for Attraktiv by-juryen i meldingen

- Årets finalister bruker samarbeid til å drive by- og stedsutviklingen på ulike nivåer - i bydelen, i tettstedet og i byområdet. Det er innovasjon i hvordan en samarbeider i praksis og hvordan dette skaper medeierskap og lokalt engasjement, sier Algard.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ser frem til å besøke finalistene.

— Alle de tre finalistene er gode kandidater som sammen med befolkningen, næringslivet og frivillig sektor har utviklet bærekraftige og attraktive steder. Jeg ser frem til å reise på besøk til alle finalistene og til slutt dele ut prisen til vinnerstedet som juryen velger, sier Astrup videre. Juryen skal etter planen besøke de tre finalistene i juni, dersom smittesituasjonen tillater det.

Les juryens omtale av finalistene her.

Krav om godt utstyrte sykkelrom

Oslo kommune vil innføre krav om godt utstyrte sykkelrom i nye kontorbygg. Ny parkeringsnorm kan også gjøre det billigere å bygge i hovedstaden, mener Norsk Eiendom.

Publisert 12. mai 2021
I Nederland er de glade i syklene sine. Kommer Oslo etter? Foto: pxhere

Byrådet i hovedstaden har nylig mottatt det endelige forslaget til ny parkeringsnorm for nybygg fra Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (PBE). Forslaget har vært på høring i vinter, og mottok rundt 100 innspill, ifølge NRK.

– Stadig flere reiser kollektivt og færre husstander har bil, så vi trenger ikke sette av like mye plass til parkering lenger, sier byråd for byutvikling Rasmus Reinvang (MDG) til statskanalen.

Den nye normen rokker ved minimumskravet for antall parkeringsplasser ved nybygg, som nå foreslås fjernet. Minimumskravet for vanlige parkeringsplasser skal erstattes med et maksantall for hvor mange det er lov til å bygge.

Reinvang sier det vil fortsatt være minimumskrav på HC-parkering, som det nå vil bli flere plasser av, men at kommunen opplever at utbyggere faktisk ikke ønsker å bygge flere plasser enn absolutt nødvendig. Kommunen tar også høyde for at tilgangen til byen for håndverkere ivaretas.

Reinvang får delvis medhold fra Vidar Fiskum, fagsjef for bransjeutvikling i Norsk Eiendom, som sier til NRK at dagens krav om nok parkeringsplasser har gjort det dyrere å bygge i Oslo. Fjernes minstekravet vil det bli billigere å bygge, sier han.

– Alt i alt mener vi det er et positivt forslag. Men vi er litt bekymret til den veldig strenge innskjerpelsen av parkering til boligbygg, sier Fiskum.

Med den nye parkeringsnormen blir det derimot høyere krav til sykkelparkering i Oslo. Kommunen vil også at det i store kontorbygg og boligbygg skal gjøres plass for service i form av mulighet for å vaske eller reparere sykkelen, og oppbevaring av ekstrautstyr som verktøy, ekstradeler og lignende.

Når byrådet har gått gjennom forslaget er det opp til politikerne i bystyret å ta den endelige avgjørelsen, skriver NRK.

Vil du jobbe med oss?

Vil du være med å utvikle Norges ledende fagtidsskrift for arkitektur? Arkitektnytt / Arkitektur N søker to journalister og en grafisk designer.

Publisert 12. mai 2021
Vi søker dyktige medarbeidere! Foto: Hanna Maria Van Zijp

Interessen for arkitektur og byutvikling i det norske samfunnet har aldri vært større enn den er i dag. Samtidig finnes det nesten ingen medier der de bygde omgivelsene våre blir underlagt kvalifisert journalistikk og faglig debatt. Dette vil vi gjøre noe med!

Norske arkitekters landsforbund slår nå sammen redaksjonene for tidsskriftene Arkitektur N og Arkitektnytt med mål om å utvikle et nytt kraftsenter med styrket satsning på både nett og papir.

Vi skal nå ut til norske arkitekter som jobber med bygninger, interiør og landskap, og i tillegg sette dagsorden og bidra til at det brede offentlige ordskiftet rundt arkitektur og byutvikling styrkes.

Vi søker derfor en journalist med faglig tyngde; en nettansvarlig journalist med greie på sosiale medier og nettpublisering; samt en grafisk designer til å hjelpe oss.

Stillingsannonsen finner du i lenkene under. Søknadsfrist er 1. juni.

Vi håper å høre fra dere!

Grafisk designer søkes til Arkitektur N (1 års vikariat med mulighet for forlengelse)

Journalist søkes til Arkitektnytt/Arkitektur N (100 prosent)

Nettansvarlig journalist søkes til Arkitektur N/ Arkitektnytt N (100 prosent)

Nordens største parkeringsanlegg for sykler

Syklistenes Landsforening og KLP vil etablere sykkelparkeringsanlegg til minst 2270 sykler ved høyhusprosjekt i Oslo sentrum.

Publisert 11. mai 2021
Går det som Syklistenes Landsforening vil, kan du etter hvert parkere sykkelen din i Nordens største sykkelparkering ved Oslo S. Illustrasjon: Kristin Jarmund/C.F. Møller/Rodeo arkitekter

Sammen med Kommunal Landspensjonskasse (KLP) planlegger Syklistenes Landsforening (SLF) Nordens største sykkelanlegg. Parkeringsanlegget for tohjulinger blir en integrert del av høyhusprosjektet BG14B i Schweigaards gate ved Oslo S.

– Tenk deg at du ruller av gårde på sykkelen mot jobb og har en egen innkjøring til et tørt, trygt og varmt parkeringshus bare for sykler. Der har du servicestasjoner for mekking og sykkelkafé med folk som kjenner attraktive sykkelruter herfra til Roma. Hadde ikke det vært bra? sier Morgan Andersson, generalsekretær i SLF, i en tekst på foreningens hjemmeside.

I KLPs prosjekt er det lagt opp til rundt 1250 nye plasser i et offentlig sykkelhotell for reisende ved Oslo S, resten er for de som skal ha arbeidsplassen sin i bygget.

– En sentral del av dette prosjektet handler om å legge til rette for gående og syklende i det som i dag er en trist del av byen. Vi gir halvparten av tomten til nettopp dette. Samarbeidet med SLF er derfor veldig spennende fordi det bringer viktig kompetanse inn i prosjektet, sier Eskild Rolstad, utviklingsdirektør i KLP, som står bak høyhusprosjektet.

Syklistenes Landsforening vant (sammen med Norsk Friluftsliv) i 2020 «Tidenes idékonkurranse», som gir ti års gratis husleie i toppetasjen på BG14B med konseptet Allemannsrettens hus.

– En viktig del av Allemannsrettens hus handler om hvordan vi kan lage mer helsefremmende og attraktive byer. Og her er selvsagt sykkelen viktig. Sykling er effektivt, pålitelig og lite arealkrevende. I mange byer er snitthastigheten for sykling omtrent den samme som for bilkjøring, men syklisten trenger ikke å lete etter parkering og kan i mange tilfeller sykle helt til døra – stadig oftere også inn døra. Dette er noe av det vi ønsker å få til her, sier Andersson i SLF.

Nylig ble det klart at det ikke blir noe av en ny bussterminal over sporene til Oslo S, noe arkitekt Henning Sunde i Rodeo arkitekter mener åpner for nye muligheter i området:

– Nå må vi virkelig benytte muligheten til å få til en god helhetsløsning i dette støvete området av byen. Målet bør være at vi får ned biltrafikken såpass mye at Nylandsbroen på sikt kan rives ned til sporene og Akerselva åpnes i sin helhet. Den resterende broen over sporene kan bli til en grønn park, en «Highline» slik du finner i New York, sier Sunde som som jobber med prosjektet.

Prosjektet skal nå ut på en ny begrenset høring før den havner hos politikerne i Rådhuset, og KLP er ifølge utviklingsdirektøren klare til å sette i gang med en gang planen er godkjent.

– Nyttige avklaringer om rekkefølgebestemmelsene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tapte saken mot Selvaag Bolig, men mener dommen kan gi nyttige avklaringer om rekkefølgebestemmelsene.

Publisert 11. mai 2021
– Et rekkefølgekrav er ikke det samme som at alt kan pålegges utbygger, sier statssekretær Heidi Karin Nakken til Byggeindustrien. Foto: Torbjørn Tandberg/KMD

I forrige uke kom Høyesterett med dom i saken mellom Selvaag Bolig og staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Der ga de utbygger medhold i at Oslo kommune ikke kunne pålegge dem å utbedre en turvei i nærheten av tomten de skulle regulere, skriver Byggeindustrien.

«Kommunen kan bare oppstille rekkefølgebestemmelser for å dekke reelle behov som utløses eller forsterkes av utbyggingen, eller for å avhjelpe ulemper denne fører til. I dette ligger at det må være en slik relevant og nær sammenheng mellom tiltaket og utbyggingsprosjektet at det er berettiget å kreve at utbyggingen gjennomføres i en bestemt rekkefølge. Det er ikke i seg selv tilstrekkelig at infrastrukturtiltaket anses formålstjenlig eller ønskelig hvis tiltaket ikke står i en slik sammenheng med det nye prosjektet», heter det i dommen.

I et svar til Byggeindustrien sier statssekretær Heidi Karin Nakken (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet at dommen nå tas til etterretning:

- Regjeringen er opptatt av at regelverket skal være forutsigbart, og denne dommen vil trolig gi nyttige avklaringer om hvordan rekkefølgebestemmelsene skal praktiseres. Det er viktig å vise sammenhengen mellom rekkefølgebestemmelser og en aktuell utbygging. Samtidig vil kommunene fortsatt ha et handlingsrom innenfor lovens rammer, sier Nakken til Byggeindustrien.

Hun påpeker at Plan- og bygningsloven i lang tid har åpnet for at kommunene kan gi bestemmelser om rekkefølge ved utbygginger.

- Rekkefølgekrav kan være viktig for å sikre at et område har nødvendige infrastruktur, som for eksempel at barnehage, veinett, fortau er på plass før et boligområde tas i bruk. Det har hele tiden vært krav om at slike rekkefølgebestemmelser må være relevant for en utbyggingen, og være nødvendig. Et rekkefølgekrav er ikke det samme som at alt kan pålegges utbygger, sier statssekretæren til Byggeindustrien.

Venter på tiltak

Arkitektbedriftene ber om øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i revidert nasjonalbudsjett.

Publisert 10. mai 2021
Myndighetene må gripe muligheten til å bruke arkitekturen og byggenæringen som et strategisk verktøy for å bygge et bærekraftig samfunn, sier Egil Skavang i Arkitektbedriftene. Foto: Arkitektbedriftene

«Gjennom en lang koronakrise har næringen ventet på tiltak fra regjeringen som kan sikre oppdragsflyt og unngå alvorlig nedgang i byggenæringen, en nedgang som vil kunne gi arbeidsledighet og redusere oppføringen av verdiskapende bygg», skriver organisasjonen i en pressemelding.

AiN ber nå Regjeringen om øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i revidert nasjonalbudsjett, penger som må gå til finansiering av prosjektene og til å styrke plan- og byggesaksbehandlingen, slik at planlagte og nødvendige byggeprosjekter blir realisert.

«Tilstrekkelig kapasitet i saksbehandling av byggesak og reguleringsplaner er avgjørende for å kunne realisere prosjekter innen rimelig tid, skriver AiN.

Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, mener offentlige anskaffelser må opp på en ny standard:

– Nye prosjekter må understøtte bærekraftmålene som Norge har forpliktet seg til å nå innen 2030. Det er det som bygges, eller ikke bygges, nå som hjelper oss å nå disse målene. Innovasjon og forskning er nødvendig og må finansieres. Myndighetene må gripe muligheten til å bruke arkitekturen og byggenæringen som et strategisk verktøy for å bygge et bærekraftig samfunn, sier Skavang.

Spisser fagområdene

Nordic omstrukturerer ledelsen som ledd i en strategisk videreutvikling av firmaets satsningsområder.

Publisert 6. mai 2021
- Vi spisser fagområdene våre ytterligere for å kunne tilby et enda bedre sluttprodukt til kundene våre, sier daglig leder i Nordic, Eskild Andersen. Foto: Nordic – Office of Architecture

Nordic – Office of Architecture har det siste året jobbet med struktureringen av ledelsen i selskapet, og skriver i en pressemelding at de vil spisse fagområdene sine.

Samtlige av de nye lederne er partnere i selskapet, og har hatt ledende roller innen sine markedsområder i lang tid.

- Vi spisser fagområdene våre ytterligere for å kunne tilby et enda bedre sluttprodukt til kundene våre. Vi har alltid vært opptatt av å levere kvalitet i alle ledd og ser at fremtiden vil kreve mer spesialisering og utvikling innen hvert enkelt felt. Denne omstruktureringen er et grep vi tar for å sikre at vi fortsetter å være frempå, sier Eskild Andersen, arkitekt og daglig leder i Nordic.

Bjørn Olav Susæg går nå inn som leder for infrastruktur i Nordic; Johannes Eggen er valgt til å lede Nordics helsesatsing; Diana Cruz blir leder for firmaets urbansimeavdeling; John Arne Bjerknes skal lede de samlede satsningsområdene bolig, næring og interiør og Thomas Fagernes trer inn i stillingen som leder for konkurranse, som også innbefatter markedsføring og kommunikasjon.

Grunnlegger av Nordic, Gudmund Stokke, trer ut av ledergruppen, men fortsetter faglig arbeid og som styremedlem.

- At vi spisser oss enda mer betyr ikke at det er slutt på internt samarbeid på tvers av markedsområdene våre. Dette er noe vi alltid har sett som veldig verdifullt og som vi kommer til å oppfordre til videre. Vi beholder fleksibiliteten, men sørger for en klar lederstruktur på toppen som får ansvar for å drive den strategiske satsningen i hvert sitt markedsområde fremover, sier Eskild Andersen i Nordic.

Ny lederduo i Arcasa

Arcasa arkitekter gjennomfører godt planlagt generasjonsskifte. Anne Cathrine Lund-Steigedal blir daglig leder og Frode Smørdal blir kreativ leder.

Publisert 6. mai 2021
Anne Cathrine Lund-Steigedal blir daglig leder og Frode Smørdal blir kreativ leder, når (f.v) Per Einar Knutsen og Per Erik Martinussen går over i nye roller i Arcasa Arkitekter. Foto: Katrine Lunke/Apeland

Etter 35 år med tospannet Per Einar Knutsen og Per Erik Martinussen i ledelsen, tar Anne Cathrine Lund-Steigedal og Frode Smørdal over som daglig leder og kreativ leder på arkitektkontoret Arcasa arkitekter, med rundt 70 ansatte. Samtidig vil selskapet øke spesialiseringen innen større utviklingsprosjekter, byutvikling og urbanisme, for å møte fremtidens muligheter og behov, heter det i en pressemelding fra Oslo-kontoret.

– Etter å ha ledet selskapet siden oppstarten i 1986, ønsker Per Einar og jeg å gå inn i nye roller. Med en erfaren partnergruppe var det enkelt å finne en ny duo som vil sikre videre drift og utvikling. Denne løsningen blir veldig bra både for selskapet og oppdragsgiverne våre, sier tidligere daglig leder Per Erik Martinussen.

Arcasa arkitekter står blant annet bak prosjekter som Rolfsbukta på Fornebu, Eufemias Hage, Millskvartalet, Karenslyst allé 49, Oslo K i Kværnerbyen og Parallell på Løren.

– Vi ser at både behovene og kravene til nye utviklingsprosjekter endres raskt og blir mer omfattende. For å bistå våre oppdragsgivere med å møte denne utviklingen og være i front, spisser vi vår satsing ytterligere. Vi vil fremover ha flere dedikerte medarbeidere som jobber med større utviklingsprosjekter, byutvikling og urbanisme. Vi er allerede et av kontorene i Oslo-regionen med flest reguleringssaker. Denne kompetansen, ytterligere spesialisering og fortsatt tett samarbeid mellom denne delen av selskapet og alle dem som realiserer prosjektene på bolig og næring, skal løfte kontoret vårt videre. Slik sikrer vi at våre oppdragsgivere fortsatt får gode løsninger med høy arkitektfaglig kvalitet, sier ny daglig leder Anne Cathrine Lund-Steigedal.

Lund-Steigedal er utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og har jobbet i Arcasa i 15 år. Frode Smørdal er utdannet ved NTNU Trondheim, og har jobbet i selskapet siden 2000.

Mens daglig leder selv tar ansvar for spesialisering innen næring, vil tre andre partnere gå inn som ledere for ytterligere tre spesialiseringer: Torill Solberg Wikstrøm blir leder for Bolig, Eivind Bing blir leder for Urban, mens Karsten Hammer Hansen vil lede spesialiseringen Konsept.

Når organisasjonsendringene trer i kraft fra 1. juni, vil selskapet også få flere nye assosierte partnere.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Norconsult kjøper dansk

Norconsult kjøper Rubow arkitekter i Danmark. Konsernet teller nå rundt 850 arkitekter.

Publisert 6. mai 2021
Norconsults konsernsjef Egil Hogna Foto: Johnny Syversen

Oppkjøpet av danske Rubow arkitekter vil føre til at Norconsult har over 170 arkitekter i Danmark, og blir dermed en av de største arkitektvirksomhetene i landet.

– Oppkjøpet betyr at vi rykker opp i øverste divisjon i dansk arkitektbransje. Jeg er sikker på at dette vil styrke oss internt og samtidig gi våre kunder økt verdi i form av høy arkitektonisk kreativitet og kvalitet, sier administrerende direktør Thomas Bolding Rasmussen i Norconsult Danmark i en pressemelding.

Rubow arkitekter vil beholde sitt eget navn, men de cirka 100 medarbeiderne blir en del av Norconsult-konsernet, som nå teller cirka 850 arkitekter totalt.

– Danmark er et viktig marked for Norconsult. Med de dyktige medarbeiderne fra Rubow arkitekter styrker vi oss ikke bare i Danmark, men i hele Norden. Dette vil skape positive synergier i hele konsernet, og oppkjøpet er helt i tråd med vår strategi om å utvide vårt nordiske fotavtrykk. Vi ser frem til å følge utviklingen videre, sier Norconsults konsernsjef Egil Hogna i meldingen.