Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Bevarer skorstein-krav

Regjeringen vil ikke fjerne kravet om at småhus må ha skorstein fra byggteknisk forskrift.

Publisert 6. januar 2022
Skorsteinskravet for småhus opprettholdes, forteller regjeringen i en pressemelding. Foto: Pixabay

Høringsforslaget Klimabaserte energikrav til bygg inneholder blant annet et forslag om å fjerne dagens krav i byggteknisk forskrift om at boenhet i småhus må ha skorstein.

Departementet går fortsatt gjennom høringen og innspillene til denne, men kan allerede nå si at skorsteinkravet består.

− Det viktig at folk kan holde varmen hvis det skjer en naturkatastrofe eller annen stor hendelse. Ved å beholde kravet om pipe, legger vi til rette for at flere kan fyre med ved, sier Bjørn Arild Gram (Sp), kommunal- og distriktsminister, i en pressemelding.

«Norske» bygg på prestisjeliste

Snøhetta-bygg i New York og Nasjonalmuseet i Oslo på liste over viktige bygg i 2022.

Publisert 6. januar 2022
Snøhettas Far Rockaway Library i Queens, New York, havnet på Architectural Digests liste over viktige nybygg i 2022. Illustrasjon: Snøhetta & Doug and Wolf

Det amerikanske arkitekturmagasinet Architectural Digest har plukket opp 12 nybygg å se opp for i 2022. På listen finner vi Nanjing, São Paulo og Jerusalem, men også to «norske» bygg dukker opp på listen.

Snøhettas Far Rockaway Library i Queens, New York, blir nevnt først. Biblioteket er bygget på samme tomt som det forrige og blir dobbelt så stort. Et av målene med nybygget er å revitalisere området. Siden byggestart i 2018 har innbyggerne i bydelen Far Rockaway, Queens studert, lest og møttes i en midlertidig bygning. Nå kan de glede seg over over 1600 kvadratmeter stor tumleplass i det nye triangelformete og opake biblioteket, som blant annet har hentet fargepalett fra himmelen over Long Island. Prosjektet har allerede mottatt New York-prisen Annual Award for Excellence in Design.

Også det nye Nasjonalmuseet i Oslo, som åpner 11. juni, havnet på listen til det over hundre år gamle arkitekturmagasinet. Nasjonalmuseet er tegnet av arkitekt Klaus Schuwerk og åpner to år etter opprinnelig planlagt åpning. Magasinet fremhever bruken av norsk skifer på fasaden og eik i interiøret, samt at bygningen er Futurebuilt-sertifisert.

Designmesse avlyst

Oslo Design Fair avlyses i januar. Avlysningen skjer grunnet pandemien.

Publisert 5. januar 2022
Januarutgaven av messen Oslo Design Fair avlyses grunnet pandemi. Her bilde fra tidligere messe. Foto: Oslo Design Fair / Inger Marie Grini

Onsdag kom meldingen om at Oslo Design Fair avlyses. Messen skulle egentlig vært avholdt 26. - 28. januar.

– Vi har i det lengste hatt troen på at vi skulle gjennomføre messen i slutten av januar, og har jobbet for fullt mot dette frem til i dag. Bransjen har et stort behov for å møtes, og vi har ønsket å imøtekomme den så langt det lot seg gjøre. De siste varslene fra Folkehelseinstituttet om en ny smittetopp i slutten av januar tilsier dessverre at det ikke er forsvarlig, heter det i en pressemelding.

Oslo Design Fair håper og tror imidlertid at de fortsatt holder ut i berg- og dalbanen og at interessen og engasjementet holder seg frem mot høstens messe som er planlagt 31. august – 2. september. De har store ambisjoner for høstens Oslo Design Fair.

– Bransjen vår har jobbet seg gjennom opp- og nedturer de siste årene og vi har stått i spagater vi ikke trodde var mulig. Nå tar vi med oss erfaringene inn i fremtiden. Der venter en ny æra uten pandemi, med omsorg og respekt for mennesker og natur, heter det i pressemeldingen.

Bøter for bygging i strandsone

Økokrim har ilagt tre selskaper forelegg på til sammen en million kroner for overtredelse av plan- og bygningsloven.

Publisert 5. januar 2022
Økokrim gir tre bedrifter straffesanksjoner i forbindelse med byggesak i gamle Tjøme kommune. Saken er en del av sakskomplekset som gjelder ulovlige inngrep i strandsonen. Foto: Brage Aronsen/Wikimedia

Tre bedrifter mottar nå straffesanksjoner i forbindelse med byggesak i gamle Tjøme kommune. I en pressemelding fra Økokrim heter det at tre selskaper mottar forelegg på til sammen én million kroner. Samtidig ilegges to av selskapene en inndragning av vinning på til sammen 250.000 kroner.

Straffen kommer fordi det, slik Økokrim ser det, blant annet ble «revet og så bygget og oppført et nytt basseng, og samt utført terrenginngrep, uten at det forelå tillatelse fra kommunen». I dag er dette Færder kommune.

«Ulovlig bygging i strandsonen fører til inngrep i naturen og begrenser allmennhetens tilgang til ferdsel langs kysten. Det påvirker også naturmangfoldet og kan også være økonomisk motivert. Økokrim håper at straffen som er ilagt, kan være et viktig signal til andre virksomheter om at de må sette seg inn i gjeldende regelverk, ha gode rutiner og være årvåkne slik at det ikke foretas inngrep i strandsonen uten at det foreligger nødvendig tillatelse», sier Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat i Økokrim, i pressemeldingen.

Ifølge foreleggene skal to av selskapene i perioden fra sommeren 2017 til høsten 2018 på en fritidseiendom i Færder kommune utført rivning av et svømmebasseng og oppføring av et nytt svømmebasseng med tilhørende teknisk rom med et samlet bebygd areal på cirka 75 kvadratmeter. Alt er gjort i 100-metersbelte mot sjø og i et område avsatt til LNF-formål, til tross for at det ikke var sendt søknad til kommunen og tillatelse var gitt. For dette er det ene selskap ilagt forelegg på 300.000 kroner og inndragning av vinning på 200.000 kroner.

I tillegg har det ene selskapet på fritidseiendommen også latt utføre terrenginngrep ved utfylling av 150- 200 kubikkmeter sprengstein og ca. 200 kubikkmeter jordmasser på fritidseiendommen. For disse forhold er selskapet ilagt et forelegg på 500.000 kroner.

Det tredje selskapet er ilagt et forelegg på 300.000 kroner og inndragning av vinning på 50.000 kroner for å ha utført rivning av det eksisterende svømmebassenget og grunnarbeider til oppføring av et nytt svømmebasseng og teknisk rom.

Saken er en del av sakskomplekset som gjelder ulovlige inngrep i strandsonen i tidligere Tjøme kommune og ble anmeldt til Økokrim av Færder kommune i desember 2019. Selskapene har fått frist til 15. januar 2022 til å ta stilling til om de vedtar foreleggene.

Positiv til byarkitekt

NAL med høringssvar: Positiv til byarkitekt i hovedstaden.

Publisert 5. januar 2022
NAL og president Adnan Harambasic ønsker seg en mest mulig fristilt byarkitekt i Oslo. Foto: NAL

NAL har gitt høringssvar til Plan- og bygningsetaten i Oslo om plan for byarkitekt. - Vi ønsker en byarkitekt i en mest mulig fristilt rolle, sier NAL-president Adnan Harambasic, i en uttalelse.

Det var i fjor vår Oslo kommune offentliggjorde at også de ønsker å opprette en stilling som byarkitekt. Bergen har hatt en slik stilling i fem år, mens Trondheims nye byarkitekt har sine første arbeidsdager nå i januar. Stavanger jobber også med å få på plass en byarkitekt.

I Oslo er man i ferd med å utrede hvordan en byarkitekt-rolle skal utformes. Det er en høring til denne utredningen Norske arkitekters landsforbund nå har gitt sitt svar. De ønsker en byarkitekt som ikke er ansatt i Plan- og bygningsetaten, og mener dette vil gi større faglig handlingsrom som konstruktiv kritiker overfor etaten og andre aktører i kommunen.

– Dette begrunner vi med erfaringene fra Bergen, der byarkitekten som en fri rådgiver har fått rom til å være en tydelig pådriver og formidler, sier Harambasic.

NAL ønsker også en klarhet i hierarkiet mellom dagens råd for byarkitektur og den nye byarkitekten. «Vi ønsker en tydelig rolleavgrensning og hierarki mellom rådet og den nye byarkitekten og mener at byarkitekten bør kunne ha beslutningsmyndighet overfor rådet for byarkitektur», heter det i høringssvaret.

En byarkitekt i Oslo er noe fagavdelingen i NAL lenge har jobbet for. For NAL har det vært viktig å kartlegge den historiske rollen byarkitekten har hatt, forklarer Harambasic.

– Stillingen ble avviklet i 1968 og i 2022 skal den gjenopprettes. Slikt sett er dette slutten på en prøveperiode på over 50 år uten byarkitekt, sier han.

NALs foreløpige innstilling er at byarkitekten bør tilknyttes Byrådsavdeling for byutvikling, og at det er klokt at den som ansettes får et åremål på seks år.

Skal sikre bevaring av kirker

Riksantikvaren har fått i oppgave å lage en plan for sikring og bevaring av landets kulturhistorisk viktige kirker.

Publisert 4. januar 2022
Kinsarvik kirke i Hardanger er fra 1100-tallet, og er bygget med jordgravne trestolper i hjørnene og steinmurer mellom, som en av få kirker det er funnet spor av i Norge. Foto: Ole Brastad/Wikimedia Commons

Regjeringen har gitt Riksantikvaren, i samarbeid med Den norske kirke, i oppdrag om å lage forslag til nasjonale bevaringsprogram eller vernestrategier for våre kulturhistorisk viktige kirkebygg. Oppdraget skal bli ferdig i 2022, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

– Kirkebyggene er blant de fremste kulturminnne vi har her i landet. De forteller om både materialbruk, håndverkstradisjoner, ritualer, forestillinger og arkitektonisk utvikling fra middelalderen og fram til i dag. Å sikre disse byggene for framtidige generasjoner er derfor en viktig nasjonal oppgave, sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe.

Som «kulturhistorisk viktige kirkebygg» regnes alle fredete og listeførte kirker i landet, uavhengig av hvem som eier dem. Oppdraget er en oppfølging av vedtak i Stortinget, og regjeringen har bedt Barne- og Familiedepartementet om å utarbeide en plan for utbedring av verneverdige kirkebygg.

– Bevaringsprogrammet skal først og fremst ta for seg utvendig istandsetting, som yttervegger, grunnmur, tak, men vi skal også vurdere interiører. Vi skal også vurdere sikringstiltak es som en del av oppdraget, og det samme gjelder fremtidig bruk av kirkene, sier Geiran.

Det er kommunene som i dag har ansvaret for kirkebyggene. Den økte statlige innsatsen skal ikke avløse kommunenes økonomiske ansvar eller komme til erstatning for andre tiltak eller ordninger som finnes på området. Riksantikvaren skal legge 10 mrd. kroner til grunn som den totale rammen for bevaringsprogrammene.

AHO søker ny rektor

Etter åtte år trer Ole Gustavsen av som rektor ved AHO. Nå leter skolen etter en ny arkitekt, designer eller landskapsarkitekt som kan lede skolen.

Publisert 3. januar 2022
AHO trenger ny rektor til et fireårig åremål. Foto Solveig Rodland / AHO

Til sommeren er Ole Gustavsen ferdig med sin andre periode som rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Skolen søker nå ny rektor til et fireårig åremål fra 1. august 2022, med mulighet for forlengelse i ytterligere fire år.

For å bli vurdert som kvalifisert søker til stillingen kreves det at kandidaten har høy vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse innenfor ett av AHOs fagfelt, arkitektur, landskapsarkitektur og design, presiseres det i stillingsannonsen.

«Ny rektor vil lede AHO i en spennende tid med vekst, utvikling av organisasjonen, en sektor i endring og med store muligheter for påvirkning. Dette krever en faglig sterk og fremtidsrettet ledelse» heter det i stillingsutlysningen.

Fristen for å søke stillingen er 11. januar.

Tjøme-saken til Høyesterett

Arkitekt Rune Breili ble frifunnet for grov korrupsjon. Nå anker Økokrim saken til Høyesterett.

Publisert 3. januar 2022
Økokrim mener frifinnelsen av Tjøme-arkitekt Rune Breili skyldes at lagmannsretten har tolket vilkår i korrupsjonsbestemmelsen uriktig. Foto: Brage Aronsen/Wikimedia

Arkitekt Rune Breili ble frifunnet for grov korrupsjon i Agder lagmannsrett i desember. Økokrim anker nå frifinnelsen til Høyesterett, over lovanvendelsen under skyldspørsmålet.

«Vi mener lagmannsretten har tolket vilkåret ‘i anledning stilling’ i korrupsjonsbestemmelsen uriktig når de har frifunnet de tiltalte. Vi har derfor anket dommen til Høyesterett», sier sjef for Økokrim Pål Lønseth i en pressemelding.

Vilkåret «i anledning stilling» er i liten grad belyst og presisert i tidligere rettsavgjørelser, mener Økokrim. «Saken reiser særlig spørsmål om vennskapsforhold har betydning i relasjoner som kan være korrupte. Det er grunn til å tro at slike problemstillinger ikke sjelden forekommer særlig i tilknytning til kommunal forvaltning i Norge» skriver de videre i pressemeldingen.

Retten la til grunn at arkitekten har gitt vederlagsfrie tegnetjenester til en kommunal byggesaksleder, men at det ikke ut fra det strenge beviskravet i strafferetten kan utelukkes at tjenestene ble gitt byggesakslederen som privatperson. Arkitekten og byggesakslederen er på denne bakgrunn begge frifunnet for grov korrupsjon. Byggesakslederne ble domfelt for tjenestefeil.

Saken var en ankesak, etter at Breili i mars ble dømt i Vestfold tingrett for de samme forhold. Han fikk da åtte måneders fengsel, men anket dommen på stedet. Han har hele tiden nektet for å ha gjort noe straffbart.

Tomme kommunale bygg

Oslo har 106 kommunale bygg stående tomme. De fleste av dem vet ikke kommunen hva de skal gjøre med.

Publisert 20. desember 2021
Innerst i Maridalen i Oslo står Skar leir tom og forlatt. Oslo kommune kjøpte den gamle militærleiren for 6,3 millioner kroner i 2007 Foto: Wikimedia Commons

En gjennomgang Aftenposten har gjort viser at Oslo kommune har 106 bygg, til sammen cirka 81 600 kvadratmeter, stående ubrukt.

– Jeg er ikke fornøyd med at kommunen har tomme bygg, selv om det utgjør en liten andel av kommunens bygningsmasse. Det er ikke bra at bygg blir stående tomme over lengre tid, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) til avisen.

En viktig årsak til at kommunen har ledige bygg, og at det tar tid å finne ut hva man skal gjøre med dem, er at mange av byggene er lite egnet for bruk, sier byråden.

Den gamle militærleiren Skar innerst i Maridalen er et av dem. Da kommunen kjøpte leiren i 2007 var planen å bygge den om til barnehage. Den planen ble imidlertid forlatt, og siden har leiren stått tom, og kostet kommunen 35 million å vedlikeholde.

På grunn av fare for forurensning av Maridalsvannet er det strenge begrensninger for hvor mange som kan være i leiren samtidig. Kommunen har planer om å etablere fire eneboliger, 26 arbeidsplasser, 15 lærlingplasser og en varmestue i leiren. Dette vil imidlertid ta «flere år», mener kommunen.

Richard Rogers er død

Stjernearkitekt Richard Rogers, som regnes som en av de fremste i sin generasjon, er død 88 år gammel.

Publisert 20. desember 2021
Pritzkerprisvinnende ​Richard Rogers, kjent blant annet for Pompidou-senteret i Paris, er død. Foto: Wikimedia Commons

Richard Rogers sovnet stille inn lørdag kveld, opplyser en talsmann for familien. Han ble 88 år gammel.

Rogers ble tildelt Pritzker-prisen i 2007, for å «gjennom sin fremragende karriere i over førti år ha etterstrebet de høyeste mål innen arkitekturen». Han er kjent for alt fra Millennium-domen og Lloyds-bygningen i London, i tillegg til flyplassterminal i Madrid og ved Heathrow, samt et av gjenreisningsbyggene I World Trade Center i New York.

Aller best kjent er han imidlertid for Pompidou-senteret i Paris, som åpnet i 1977, tegnet sammen med Renzo Piano. Kunstmuseet var kontroversielt i sin tid, og Rogers ble beryktet for sin høyteknologiske tilnærming til arkitektur, der et byggs strukturelle elementer er eksponert i fasaden.

Richard Rogers ble født i Firenze i 1933 i en britisk-italiensk familie. Familien flyktet fra fascismen i 1938 og bosatte seg deretter i England. Han utdannet seg til arkitekt ved Architectural Association i London og Yale i USA. I 1977 startet han praksisen Richard Rogers Partnership, som etterhvert fikk kontorer i London, Barcelona, Madrid og Tokyo. Kontoret byttet i 2007 navn til Rogers Stirk Harbour + Partners. Rogers gikk av med pensjon i 2020.

Skal forske på lavutslipp

Asplan Viak leder 3-årig innovasjonsprosjekt om fremtidens nullutslippssamfunn.

Publisert 15. desember 2021
Asplan Viak skal lede forskningsprosjekt på fremtidige nullutslippssamfunn. Foto: Åse Holte/Asplan Viak

Sammen med elleve andre aktører har Asplan Viak fått forskningsmidler til et innovasjonsprosjekt som tilrettelegger for bedre planlegging og realisering av lavutslippssamfunn. Prosjektet har fått navnet Into Zero.

Forskningsprosjektet er, ifølge Asplan Viak, det første i sitt slag og «har som formål å utvikle en ny og integrert prosess med tilhørende metodikk, verktøy og forretningsmodeller for planlegging og design av byer og områder med minimalt klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv».

Samarbeidet er tverrfaglig og skal se på løsninger innenfor bygg og materialbruk, mobilitet, infrastruktur og energiforsyning. Prosjektet kan bidra til å minske avstanden mellom det som finnes av forskningsdata og kompetanse og dagens praksis.

– Dette er et banebrytende prosjekt som vil gi betydelige verdiskaping for bedrifter, samtidig som det vil gi en samfunnsøkonomisk nytteverdi. Det vil også være et viktig bidrag til regjeringens klimaplan og deres ambisjoner om en mer bærekraftig samfunnsutvikling, hevder Elisabeth Tørstad, administrerende direktør i Asplan Viak, i en pressemelding.

Partnerne i prosjektet står for ulike tjenester, produkter og fagkompetanse, som hver for seg adresserer viktige utfordringer innenfor bygg, energisystem, mobilitet og arkitektur/plan. Partnere i prosjektet er Asplan Viak, Kaldnes, Trønderenergi, Statskraft, Tensio, Bodø Energi, Energima, Optiview, Sintef/Zen og kommunene Trondheim, Bodø og Mehus.

Tjøme-arkitekt frifunnet

Tjøme-saken: Arkitekt Rune Breili frifunnet for grov korrupsjon.

Publisert 13. desember 2021
Anken korrupsjonssaken i tidligere Tjøme kommune er avgjort. Arkitekt Rune Breili ble frifunnet for grov korrupsjon. Foto: Brage Aronsen/Wikimedia

Arkitekt Rune Breili er frifunnet av Agder lagmannsrett for grov korrupsjon. Det var Agder lagmannsrett som, mandag 13. desember, avsa dom i saken.

Saken var en ankesak, etter at Breili i mars ble dømt i Vestfold tingrett for de samme forhold. Han fikk da åtte måneders fengsel, men anket dommen på stedet. Han har hele tiden nektet for å ha gjort noe straffbart.

Retten har nå lagt til grunn at arkitekten har gitt vederlagsfrie tegnetjenester til en kommunale byggesaksleder, men at det ikke ut fra det strenge beviskravet i strafferetten kan utelukkes at tjenestene ble gitt byggesakslederen som privatperson. Arkitekten og byggesakslederen er på denne bakgrunn frifunnet for grov korrupsjon.

– Det var en utrolig stor lettelse og veldig følsomt for Rune Breili, sier forsvarer, Thomas Skjelbred til NRK, som mener dommen viser at man kan gi vennetjenester til hverandre på fritiden.

Også Økokrim har kommentert saken:

– Saken reiser viktige og til dels vanskelige spørsmål om forholdet mellom vennetjenester, habilitet og korrupsjon, og det har vært viktig å få saken belyst gjennom offentlig rettergang. Vi vil nå gå igjennom lagmannsrettens dom og vurdere om det er grunnlag for anke til Høyesterett, sier Elisabeth Harbo-Lervik, førstestatsadvokat ved Økokrim, i en pressemelding.

Også Harald Svendsen, byggesaksleder i tidligere Tjøme kommune, blir frikjent for de samme forhold som arkitekt Breili. Svendsen dømmes imidlertid for tjenestefeil sammen med en annen byggesaksleder. De to får straffereaksjon i form av bøter, for å ha behandlet en eller flere saker, om byggetiltak i strandsonen, i strid med reglene i plan- og bygningsloven.