Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Sintef-råd om betong

Dette må du ta hensyn til ved rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

Publisert 12. oktober 2021
Drager på undersiden av en bro er klargjort for montering av forskaling for utstøping med ny mørtel. Den eksisterende konstruksjonen er meislet, dårlig betong er fjernet, og armeringen er rengjort og påført korrosjonsbeskyttelse. Foto: Stærk & Co /Sintef

Gjenbruk av betongbygg er viktigere enn noen gang. Nå kommer Sintef med fem nye anvisninger om betongrehabilitering i Byggforskserien. Disse skal gi oversikt over krav og anbefalinger som gjelder prosjektering og utførelse av rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

– Betong brytes ned over tid, i likhet med alle andre bygningsmaterialer. Det er viktig å velge riktige metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Sintef har nå publisert de fem første av en gruppe på i alt 11 anvisninger om betongrehabilitering, sier Sissel Hjorth-Hansen, prosjektleder og seniorrådgiver, i en pressemelding fra Sintef.

Anvisningene gir generell kunnskap om metodene. I tillegg gir de retningslinjer for når man bør vurdere å benytte de ulike metodene. Formålet med de nye anvisningene er å gi en samlet oversikt over de mest relevante metodene og forutsetningene for betongrehabilitering.

De fem anvisningene er:

720.105 Nedbrytningsmekanismer i betongkonstruksjoner

720.125 Beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – prinsipper, metoder og kvalitetssikring

720.423 Mekanisk reparasjon av betong

720.427 Overflatebehandling av betongkonstruksjoner som beskyttelse mot nedbrytning

720.431 Elektrokjemisk realkalisering og elektrokjemisk kloriduttrekk av betong

De øvrige, planlagte anvisningene vil omtale tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner, undersøkelsesmetoder for kartlegging av betongens tilstand, forbehandling av betong, reparasjon av riss og sprekker i betong, katodisk beskyttelse av stål i betong og kulturminner/antikvarisk rehabilitering.

Ny partner i Spinn

Randi Austlid Fjeldtvedt blir ny partner i Spinn arkitekter.

Publisert 24. januar 2022
Randi Austlid Fjeldtvedt blir partner hos Spinn arkitekter. Foto: Spinn arkitekter

Spinn arkitekter utvider sin partnergruppe med Randi Austlid Fjeldtvedt. Hun har jobbet i Spinn siden 2016 og er spesialist på tidligfase, programmering og skoleutvikling.

– Randi har bidratt sterkt til å styrke vår skoleutviklingsavdeling og hun er etterspurt av oppdragsgiverne våre. Det er derfor både velfortjent og hyggelig at hun nå tas opp som partner i Spinn, uttaler kontoret i en pressemelding.

Fjeldtvedts viktigste oppgaver vil være å videreutvikle avdelingen og styrke Spinns satsning på tidligfase, med mål om å skape gode rammer for fremtidens skolebygg.

Spinn er et et arkitektkontor som har spesialisert seg på skolearkitektur, akademisk forskning og offentlige prosjekter. De har kontorer i Oslo, Tromsø, Stavanger og Trondheim.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Peter Cook-utstilling på Louisiana

Archigram-grunnleggeren Peter Cooks tegninger stilles ut på Louisiana Museum of Modern Art.

Publisert 24. januar 2022
Peter Cooks tegninger er preget av neo-futuristiske visjoner. Nå stilles tegningene ut på danske Louisiana. Foto: Peter Cook / Louisiana Museum of Modern Art

Fredag åpnet utstillingen «Peter Cook – City Landscapes» på danske Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk utenfor København.

Britiske Peter Cook er blant vår tids viktigste arkitekturteoretikere, med stor tegningsproduksjon men få oppførte bygninger. Utstillingen viser hvordan Peter Cook, med tegningen som sitt viktigste verktøy, gjennom seks tiår har preget av inspirert arkitekturen med sine visjonære idéer om nye by- og livsformer, skriver museet i en pressemelding.

Som en av grunnleggerne av den avantgardistiske gruppen Archigram, har Cook siden 60-tallet vært med og skape nye og provoserende måter å se fremtidens by på. Med Cooks egne ord er tegningene i utstillingen en slags fotnoter til de arkitektoniske temaene som har opptatt ham. Utstillingen består av tegninger fra 60-tallet og helt fram til i dag.

Det er i tegningen at idéene om fremtidens arkitektur best kan uttrykkes og føre til diskusjon, mener Cook. Det er her, på papiret, at sjansen er størst for å rykke ut av de vante forestillingene om byer og livsformer, løsrevet fra de kravene og forpliktelsene som ligger i å tenke på konkrete løsninger og materialer.

Utstillingen står til 8. mai 2022.

Nei til Munch

Oslo kommune vil ikke tillate påbygg av kjølesystem på det nye Munchmuseet i Bjørvika.

Publisert 21. januar 2022
Munchmuseet i Oslo får ikke lov å bygge midlertidig kjøleanlegg på taket. Foto: Einar Aslaksen / Munch

Det skapte medieoppmerksomhet i fjor da det ble kjent at Munchmuseet, allerede måneder før åpning, ønsket å oppgradere det nye bygget med et mer omfattende kjølesystem. Museet er bekymret for temperaturen i bygget ved mange besøkende på sommerhalvåret.

I et brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune sendte museet en forespørsel om et midlertidig kjøletårn på taket, noe som krevde midlertidig dispensasjon fra to paragrafer i reguleringsbestemmelsen. Denne uken ble det kjent at søknaden ble avslått.

Avslaget begrunnes blant annet med at kjølesystemet vil gi økt takhøyde. «Tillatt maksimumshøyde på bebyggelse er vist med koter på plankartet. Takoppbygg tillates ikke», heter det i avslaget.

I tillegg handler avslaget om krav til et helhetlig arkitektonisk utrykk. Det påpekes at området skal fremstå som et helhetlig område med høy arkitektonisk kvalitet og at de andre husene i området, med unntak av Munchmuseet, har krav om å ha enkle bygnings- og takvolumer, få materialer og dempede farger for å danne «visuelt rolige omgivelser for Operaen».

Spesifikt om takene skriver PBE at de skal vurderes som en del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. «Alle tekniske anlegg skal integreres i den arkitektoniske utformingen og plasseres tilbaketrukket og skjermet fra bygningens fasade. Tekniske anlegg skal bygges inn og tillates ikke som frittstående elementer på takflaten», spesifiserer etaten.

Også Rådet for byarkitektur har kommet med en høringsuttalelse i saken. De vektlegger også hvordan museets silhuett er en «vesentlig del av det estetiske utrykket og at bygget ikke bare sees fra bakken men også fra andre bygg og Ekebergåsen.

Selv om museet påpeker at kjøletårnene er midlertidige, stoler ikke Rådet på en slik lovnad: «Rådet er, på bakgrunn av erfaringer med andre provisoriske bygg i sentrum, tvilende til om man bør ha tillit til at midlertidige tiltak faktisk fjernes etter f. eks to år. Det synes som om det er en del usikkerhet knyttet til endelig og permanent løsning».

Vurderer brannkravene til norske trehus

Regjeringen har gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppgave å vurdere brannkravene til ytterkledninger til vegg i trehus.

Publisert 21. januar 2022
​– Det skal være trygt å bo i norske trehus, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Nå ber han Dibk om å se på brannkravene til norske trehus. Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

– Det skal være trygt å bo i norske trehus. Jeg har derfor gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppgave å vurdere brannkravene til ytterkledninger til vegg. En sentral del av arbeidet er å vurdere om det er forsvarlig å gjøre endringer i kravene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.

Oppdraget til Dibk kommer etter et år der stadig flere har stilt spørsmål ved om brannkravene for boliger med trekledning er på riktig nivå. Tester viser at trekledninger som etterbehandles på byggeplass, ikke tilfredsstiller dagens brannkrav i byggteknisk forskrift. Andre tester sier det motsatte. Dette skaper stor usikkerhet, både i byggebransjen og for boligeiere, heter det i pressemeldingen.

Saken omhanler også byggevarer, og spesielt kravene til dokumentasjon av dem. Dette er underlagt felleseuropeiske regler, heter det. Departementet peker videre på at

byggevareforordningen og bruken av harmoniserte standarder oppleves av mange som komplisert.

Når store norske trekledningsprodusenter ikke har vært klar over at det er krav til testing av behandlet trekledning, kan vi ikke utelukke at produsenter i andre europeiske land også selger sine produkter uten at de er testet i tråd med standarden.

Siden testkravene også kan være misforstått av produsenter i andre land, vil vi nå ta kontakt med EU-kommisjonen. Jeg ønsker dialog om disse problemstillingene og at vi sammen ser hvordan vi kan løse dette, sier statsråd Bjørn Arild Gram.

Dark åpner i Polen

Dark Design Group åpner kontor i Gdansk. – Mange spennende mulighet i det polske markedet, sier konsernsjef Geir Gustav Hantveit.

Publisert 20. januar 2022
Sebastian Grzesiak og Barbara Olejniczak-Grzesiak, begge arkitekter og ansatte i Dark Arkitekter, avsluttet sin mastergrad i arkitektur i Polen i 2014 og flyttet samme år til Norge for å jobbe. Til nå har de vært ansatt ved Dark-kontoret i Oslo og Drammen. Nå flytter de hjem for å starte Dark-kontor i Polen. Foto: Dark Design Group

To av Dark Design Groups arkitekter, Barbara Olejniczak-Grzesiak og Sebastian Grzesiak, flytter tilbake til hjemlandet Polen. Med seg på hjemferden får de oppdraget med å etablere Darks første kontor utenlands.

– Å kunne flytte tilbake til Polen, og samtidig kunne fortsette i Dark-familien, hadde vi ikke engang turt å drømme om. Dette blir på mange måter nytt for oss, men vi er veldig motiverte til å hjelpe selskapet med å ta sitt første steg utenfor Norge. Vi er innstilte på en bratt, men svært spennende læringskurve, sier Sebastian Grzesiak i en pressemelding.

De to bestemte seg i 2021 for å flytte tilbake til Polen grunnet familieforhold. Nå skal de lede etableringen av det nye kontoret, der de allerede er i gang med å rekruttere arkitekter med lokalkunnskap.

For ledelsen er etableringen i Gdansk en viktig milepæl. Dark design group er et tverrfaglige arkitekt- og designhuset, bestående av Dark arkitekter, Zinc interiørarkitekter og Lark landskapsarkitekter. Det nye kontoret i Gdansk er lokalisert i Garnizon, et historisk byområde som anses å være blant landets mest vellykkede transformasjonsprosjekter. Det åpner for drift denne måneden.

– Det er mange spennende muligheter i det polske markedet. Gdansk er en by i vekst – der innovasjon og bærekraftig arkitektur blir stadig viktigere. Våre kolleger i Gdansk vil kunne ta del i vårt tverrfaglige miljø, jobbe på både norske og polske prosjekter og dermed bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving på tvers, sier Hantveit.

Afag vil ha byarkitekt i Oslo

Arkitektenes fagforbund er svært positive til å få på plass en byarkitekt i Oslo, men er skeptiske til de foreslåtte modellene.

Publisert 19. januar 2022
Afag er positive til opprettelsen av byarkitekt, og mener det er et klart behov for et ombud for de bygde omgivelsene. Fra venstre: generalsekretær Per Christian Opsahl, forhandlingsrådgiver Hege Wiik, advokat Robert Kjøsnes og advokatfullmektig Helene Margrethe Stang. Foto: Mette Svensen

Byarkitekten bør ha størst mulig uavhengighet overfor øvrige aktører og myndigheter, uten faglige bindinger til skiftende politisk styre i byen, mener Afag, som har levert sitt høringssvar i saken om byarkitekt i Oslo.

Forbundet mener at byarkitekten bør være folkets faglige ombud, fristilt fra både det offentlige og det private, samtidig være en brobygger og faglig objektiv stemme mellom utbyggere, befolkning, politikk, og Plan- og bygningsetaten (PBE).

Afag mener at det er særlig viktig for opplevelsen av byarkitekten som et uavhengig organ, at den organiseres utenfor Plan- og bygningsetaten, og er dermed skeptiske til den ene modellen foreslått av Byrådsavdelingen.

Forslaget om å legge byarkitekten til det allerede eksisterende Rådet for byarkitektur er bedre, mener Afag, men også dette forslaget har klare svakheter i tilknytning til ønsket om et uavhengig organ for utviklingen av de bygde omgivelsene i Oslo, skriver forbundet i høringssvaret.

Rådet for byarkitektur har tidligere gjort det klart at de ønsker å se til Bergen, og få en byarkitekten som er etatsdirektør med egen stab. Også Afag mener at denne modellen er interessant, og ønsker en nærmere vurdering av denne løsningen.

Afag påpeker også at man i Bergen i år planlegger å gjøre en evaluering etter fem års virksomhet, og at resultatene fra evalueringen bør tas i betraktning når man skal planlegge opprettelsen av Byarkitekten i Oslo.

Pagh: Arkitektur i krise

Triennaledirektør Christian Pagh ut mot norske boliger: – På mange måter er norsk boligarkitektur i krise.

Publisert 18. januar 2022
Christian Pagh, direktør for Oslo arkitekturtriennale (OAT), går hardt ut mot norsk boligarkitektur. Foto: Jan Khur/OAT

2022 er triennaleår i hovedstaden. Temaet for Oslo Arkitekturtriennale (OAT), som arrangeres til høsten, er «nabolag», og denne uken fikk vi et frempek på debatten vi kan vente oss på arkitekturfestivalen. Triennaledirektør Christian Pagh retter skarp kritikk mot norsk boligarkitektur i et utspill til NTB.

– Jeg mener at norsk boligarkitektur på mange måter er i krise. Sammenlignet med andre moderne nasjoner skiller Norge seg ut i negativ forstand, sier Pagh i utspillet, som blant annet er gjengitt av Avisa Nordland og Demokraten.

Pagh er utdannet i moderne kultur og filosofi, og «har hatt en karriere hvor relasjonen mellom mennesker og omgivelser er en fellesnevner», heter det i artikkelen. Han sammenligner Norge med Danmark, et land som «får skryt for sin miljøbevisste og kreative boligutvikling».

- Danmark, Finland, deler av Tyskland og Nederland - altså land som Norge vanligvis ville sammenlignet seg med - ligger langt bedre an. Man finner mange dårlige boligprosjekter over alt, men bunnivået og gjennomsnittet er merkbart lavere i Norge, sier Pagh, som nevner manglende kulturell kompetanse og et kapitalisert boligmarked som to av årsakene.

Også Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL), er intervjuet av NTB. Hun trekker frem at gjennomført boligarkitektur ofte må konkurrere med andre hensyn.

- Særlig leiligheter får mye kritikk for tiden. Der målet er å ha flest mulig boliger på tomten, samtidig som kostnadene skal holdes nede, blir det ofte vanskelig å beholde alle kvaliteter, sier Moneta.

Statsministeren er Mad about Dugnad

Mad arkitekter åpner utstillingen «Mad About Dugnad» i Berlin denne uken og får besøk av statsminister Jonas Gahr Støre.

Publisert 18. januar 2022
Berlin-prosjektet Woho omtales som Europas høyeste trebygg, og skal vises fram i Mad arkitekters utstilling «Mad About Dugnad». Illustrasjon: Mad arkitekter

– Utstillingen er vår invitasjon til en global dugnad for bærekraftige samfunn. At statsministeren legger turen innom ved sitt Berlin-besøk, er en ære og et signal om at dugnad for bærekraft er viktig, sier konsernsjef i Mad, Nicolai Riise, i en pressemelding.

Kontoret stiller ut fire eksempler på bærekraftig arkitektur, blant annet Berlin-prosjektet Woho, et vertikalt bykvartal i tre som skal bli Tysklands høyeste trehus. Det mye omtalte ombruksbygget Kristian Augusts gate 13, som fikk Statens pris for byggkvalitet i fjor, skal også vises fram for utlandet. Utstillingen åpner denne uken i Aedes Architekturforum, og står til 10. mars.

– I Mad tror vi at god norsk dugnadsånd er et viktig verktøy for å skape et mer bærekraftig samfunn og nå ønsker vi å inspirere hele bygg- og eiendomsnæringen og viktige stakeholdere i Berlin og Europa til å bli med på dugnaden, forklarer arkitekt og partner i Mad arkitekter, Jonny Klokk, som leder arbeidet med utstillingen, og er ansvarlig partner for prosjektet Woho.

Bjørbekk & Lindheim tegner turistveg

Landskapsarkitektene Bjørbekk og Lindheim skal tegne tre rasteplasser langs Nasjonal turistveg på Hardangervidda, etter å ha vunnet en avgrenset plan- og designkonkurranse i regi av Statens vegvesen.

Publisert 17. januar 2022
De tre rasteplassene langs Hardangervidda er utformet etter samme mal og vil ligge som tre perler på en lang snor, sier landskapsarkitektene i Bjørbekk & Lindheim. Foto: Bjørbekk & Lindheim

Dette er første gang Nasjonale turistveger lyser ut en konkurranse kun for landskapsarkitekter, og det er en bevisst satsning, ifølge Silje Myhre Amundsen, ansvarlig for turistveien langs Hardangervidda.

– Vår ambisjon er å gi landskapsarkitekturen et større spillerom enn hva den tradisjonelt kanskje har, ikke minst i et statlig prosjekt som Nasjonale turistveger som bygger på tradisjonen arkitektur i natur, sier hun i en pressemelding.

Vinnerforslaget «La vere» skal oppføres ved tre stopp langs turistvegen: Vardestopp, Ørteren/Veahovda og Våkavadet. Ifølge juryen viste forslaget den riktige forståelsen av og respekten for det særegne landskapet på Hardangervidda, Norges største nasjonalpark og det største sammenhengende urørte naturområdet vi har igjen i landet.

– Vi ønsker å tilføre et nytt nennsomt, poetisk og respektfullt lag som løfter fram det unike landskapet på Hardangervidda, samtidig som det skaper et nært og sterkt møte med naturen for hvert enkelt menneske. De tre rasteplassene er utformet etter samme mal og vil ligge som tre perler på en lang snor, skriver landskapsarkitektene Nuno Almeida, Katrine Brekke Ellingsen and Svein Erik Bergem i en pressemelding.

Boligkonsern kjøper arkitektkontor

BP Gruppen kjøper arkitektkontoret Leite og Howden.

Publisert 17. januar 2022
Gunnar Wedvik, konsernsjef i BP Gruppen, er fornøyd med oppkjøpet av Leite og Howden Arkitekt- og Ingeniørkontor. Foto: BP Gruppen

BP Gruppen Norge har overtatt eierskapet i Leite og Howden Arkitekt- og Ingeniørkontor. Oppkjøpet tilfører, ifølge en pressemelding fra BP Gruppen, viktige prosjekteringstjenester knyttet til ferdighus og tjenester knyttet til rehabilitering, ombygging og tilbygg.

– Vi har gjennom en årrekke bygget opp et tett og godt samarbeid med Leite og Howden. Dette ønsker vi nå å utvikle videre og ser potensialet til store synergier for begge parter, sier konsernsjef Gunnar Wedvik i BP Gruppen.

Leite og Howden ble grunnlagt i 1982 og har ti ansatte i Ålesund og Brumunddal. Selskapet har hatt Boligpartner, et datterselskap av BP Gruppen og en av landets største boligprodusenter, som kunde. Boligpartner har, i perioder med stor ordreinngang, kjøpt prosjekteringstjenester fra Leite og Howden. Konsernet er i vekst, og tok valget om oppkjøp da eierne av Leite og Howden ønsket å selge.

Leite og Howden vil bestå som selvstendig firma. Kontoret har gjennom 2021 utviklet et konsept som de har kalt «Bygg med hjertet» for rehabilitering, ombygging og tilbygg. Ved siden av å levere arkitekttjenester vil Leite og Howden ha fokus på å videreutvikle dette konseptet.

– Med høyt fokus på strømpriser og miljø, er dette et spennende marked å jobbe med og vi har forventinger om høy aktivitet i 2022. Det er rundt to millioner potensielle kunder for dette konseptet i landet og gjør det derfor meget attraktivt for både håndverkere og sluttkunder, sier Roger Howden i Leite og Howden.

Ansetter egen klimastrateg

Holon arkitektur har ansatt Ørjan Kongsvik Aall i stillingen som klimastrateg.

Publisert 14. januar 2022
Ørjan Kongsvik Aall har tidligere jobbet som bærekraftsjef og klimastrateg for Sweco. Nå blir han klimastrateg i Holon arkitektur. Foto: Holon arkitektur

– Vi er trygge på at en satsing på denne kompetansen i eget «hus» er et viktig grep, både for eget firma, men også for kunder og samarbeidspartnere som vil være med på reisen mot å gjøre byggebransjen mer klimavennlig, skriver daglig leder i Holon, Pål Stolt-Nielsen Reksten, i en pressemelding.

Ørjan Kongsvik Aall er utdannet sivilingeniør Energi og miljø ved NTNU og har tidligere jobbet som bærekraftsjef og klimastrateg for Sweco, hvor han har hatt ansvaret for utviklingen av klimastrategien for Sweco Norge og vært bidragsyter til konsernet sin klimastrategi. I Holon vil han få ansvaret for videreutviklingen av firmaets egen bærekraftstrategi i tillegg til å være fagansvarlig for klima- og miljøutviklingen i prosjektene deres.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Bergenskontor konkurs

Arkitektkontoret Fortunen er konkurs etter 25 års drift. – Den korte versjonen er at koronaåret gjorde det umulig for oss, sier daglig leder Nils Johan Mannsåker

Publisert 13. januar 2022
Daglig leder i konkursrammede Fortunen, Nils Johan Mannsåker, lover at engasjementet vil leve videre i andre former. Foto: Fortunen

Fortunen Arkitektur AS ble tirsdag begjært konkurs, melder Bergens Tidende. Kontoret med 25 ansatte har slitt under koronapandemien, forklarer daglig leder Nils Johan Mannsåker til avisen.

– Den korte versjonen er at koronaåret gjorde det umulig for oss. Omsetningen sank til nesten det halve, sier Mannsåker, som forklarer at Fortunen hadde noen tap i 2018 og 2019, men at det var prosjekter på gang som ville sørget for god inntjening.

– Da korona kom 13. mars 2020 bråstoppet det. Alt ble satt på vent på grunn av usikkerheten. Det har vi strevd med siden. Vi hadde sterkt ønske om å komme videre uten at noen ble skadelidende, men nå ble dessverre det umulig, forklarer han.

Fortunen ble først startet som et kontorfellesskap i 1985. Fra 1997 har det vært drevet som i dag, med Nils Johan Mannsåker, Odd Sørhus og Petter Bergerud som eiere. De har hatt prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og har de siste årene tegnet en rekke skole- og barnehagebygg. Samtidig har de også engasjert seg i lokale debatter og initiativer.

– Vi har stått for 25 år med engasjert faglig aktivitet og lagt ned mye mer i arbeidet vårt enn bare å være en produserende bedrift. Vi har så mange faglige verdier som vi ønsker å bringe videre. Det vil skje i en annen form. Ånden og engasjementet vil bli opprettholdt, sier Mannsåker til Bergens Tidende.