Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Sintef-råd om betong

Dette må du ta hensyn til ved rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

Publisert 12. oktober 2021
Drager på undersiden av en bro er klargjort for montering av forskaling for utstøping med ny mørtel. Den eksisterende konstruksjonen er meislet, dårlig betong er fjernet, og armeringen er rengjort og påført korrosjonsbeskyttelse. Foto: Stærk & Co /Sintef

Gjenbruk av betongbygg er viktigere enn noen gang. Nå kommer Sintef med fem nye anvisninger om betongrehabilitering i Byggforskserien. Disse skal gi oversikt over krav og anbefalinger som gjelder prosjektering og utførelse av rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

– Betong brytes ned over tid, i likhet med alle andre bygningsmaterialer. Det er viktig å velge riktige metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Sintef har nå publisert de fem første av en gruppe på i alt 11 anvisninger om betongrehabilitering, sier Sissel Hjorth-Hansen, prosjektleder og seniorrådgiver, i en pressemelding fra Sintef.

Anvisningene gir generell kunnskap om metodene. I tillegg gir de retningslinjer for når man bør vurdere å benytte de ulike metodene. Formålet med de nye anvisningene er å gi en samlet oversikt over de mest relevante metodene og forutsetningene for betongrehabilitering.

De fem anvisningene er:

720.105 Nedbrytningsmekanismer i betongkonstruksjoner

720.125 Beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – prinsipper, metoder og kvalitetssikring

720.423 Mekanisk reparasjon av betong

720.427 Overflatebehandling av betongkonstruksjoner som beskyttelse mot nedbrytning

720.431 Elektrokjemisk realkalisering og elektrokjemisk kloriduttrekk av betong

De øvrige, planlagte anvisningene vil omtale tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner, undersøkelsesmetoder for kartlegging av betongens tilstand, forbehandling av betong, reparasjon av riss og sprekker i betong, katodisk beskyttelse av stål i betong og kulturminner/antikvarisk rehabilitering.

Glassprisen til Hølmebakk

Carl-Viggo Hølmebakks utvidelse av Bjerkebæk besøkssenter på Lillehammer har vunnet glassprisen 2021.

Publisert 22. oktober 2021
Jurymedlemmene (fra venstre) arkitekt Jonas Gunerius Larsen og Christine Petersen, Glassprisen-vinnere Halvard Amble og Carl-Viggo Hølmebakk fra arkitektkontoret Carl-Viggo Hølmebakk og jurymedlem og redaktør Harald Aase i Glass & Fasade, under utdelingen av Glassprisen 2021. Foto: Sindre Sverdrup Strand / Byggeindustrien

– Vi er stolte og glade for denne gjeve prisen. Spesielt sett i lys av hvilke arkitekter som har mottatt prisen tidligere. Glasset egenskaper gjøre materialet spennende å jobbe med. For enkelte er kanskje glass bare noe som kan knuse, men transparensen og refleksjonene er med på å gjøre glass til et veldig rikt og spennende medium for en arkitekt, sa Carl-Viggo Hølmebakk etter prisutdelingen.

Ifølge juryleder Christine Petersen er glasset mesterlig detaljert i utvidelsen av besøkssenteret, som stod ferdig i 2019.

– Innglassingen av uteområdet er gjort på en slik måte at omgivelsene fortsatt føles tett på. Samtidig, sett fra utsiden, brytes speilingen av naturen opp i fasetter med den foldete fasaden som består av mange vertikale glasspaneler. Sånn sett kan den nye fasaden leses som en gardin av glass som omsvøper det tidligere uteområdet, sa i forbindelse med prisutdelingen.

Glassprisen hedrer fremragende arkitektonisk eller teknisk bruk av glass i norsk arkitektur. Prisen deles ut av Glass og Fasadeforeningen i Norge og tidsskriftet Glass & Fasade.

Bygger med ladepunkt

Nytt logistikkbygg i Oslo får bikuber og integrerte hurtigladere for varebiler.

Publisert 20. oktober 2021
Moteks nye lagerbygg på Alna i Oslo er tegnet av Nordic og eies av Aspelin Ramm. Bygget får sedumtak, bikuber og elektriske ladepunkter for varebiler.

I tredje kvartal 2022 flytter firmaet Motek, leverandør av verktøy og festemidler til byggeindustrien, til et nytt lagerbygg på Alna i Oslo. Bygget blir eid av Aspelin Ramm og tegnet av Nordic. Det får sedumtak, bikuber og elektriske ladepunkter for varebiler. Dermed kan lastebilene lades, mens de laster og losser varer.

– Etablering av infrastruktur for lynlading av varebiler ved lagerportene er et viktig ledd i Motek sitt arbeid med bærekraft, og gir oss en unik mulighet til å elektrifisere store deler av vår distribusjon – samtidig som vi opprettholder minst like godt servicenivå på transporttjenester til kundene våre, sier Jørn Sæbø, finans- og logistikkdirektør i Motek, i en pressemelding.

Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling og samfunn hos huseier Aspelin Ramm, supplerer med å påpeke at produksjon og logistikk vil alltid være en viktig del av byene våre, og at vi må ha like høye miljø- og bærekraftsambisjoner for disse byggene, som boliger og kontor.

– Dette har også Aspelin Ramm lang erfaring med, så i dette prosjektet er det gjenbruk av betong i fyllmasser, bruk av miljøvennlige materialer, grønt tak med overvannshåndtering og i tillegg legger vi til rette for lading av både tung og lett transport for å nevne noe. Og ikke minst er det høyt prioritert at dette ikke kun skal være et miljøvennlig og effektivt bygg, det skal også legge til rette for gode og helsebringende arbeidsplasser, sier Dahlgren om nybygget.

Støtte til ombruk

Ressurssentral for lønnsomt ombruk i byggebransjen mottar 500 000 kroner i innovasjonsstøtte fra Doga.

Publisert 20. oktober 2021
Resirqel og Pådriv Oslo får midler fra Doga til å utvikle Sirkulær Ressurssentral i Oslo. Her bilde fra et annet Resirqel-prosjekt. Foto: Resirqel AS

Sirkulær Ressurssentral, en ideell virksomhet eid av Pådriv Oslo og ombruksspesialisten Resirqel, skal bygge en sentral for ombruk av byggematerialer på Økern i Oslo. Nå får de 500 000 i såkalte Dip-midler av Doga.

Designdrevet innovasjonsprogram (Dip) deler ut økonomisk støtte til virksomheter for at designere kan involveres i idéfasen av innovasjonsprosjekter.

Sammen med Siri Warren Studios og Klimaantropologen skal Sirkulær Ressurssentral nå sette i gang en designdrevet prosess. Målet er å utvikle og teste ut en sirkulær forretningsmodell for ressurssentralen og på sikt få til lønnsomt ombruk i byggebransjen

Ifølge en pressemelding mener juryen at prosjektet har «potensial til å være en arena der de store byggaktørene kan eksperimentere med ombruk og bærekraft. For å lykkes med det grønne skiftet må bransjen finne nye og bærekraftige forretningsmodeller, og her kan designdrevet innovasjon spille en nøkkelrolle. En vellykket forretningsmodell for Sirkulær Ressurssentral vil ha stor overføringsverdi til andre ombruksprosjekter over hele landet».

– Dette er nyskaping tuftet på brukernes behov. Designdrevet innovasjon danner utgangpunkt for mer lønnsomme og bærekraftige produkter og tjenester, og kan spille en viktig rolle i omstillingen av norsk næringsliv, sier statssekretær Halvard Ingebrigtsen (Ap) i Næringsdepartementet, i samme pressemelding.

Prosjektleder Anne Elisabeth Bull i Doga har mottatt svært mange søknader om innovasjonsmidler i år.

– Vi merker et høyt trykk fra bedrifter og organisasjoner over hele landet. Denne gangen er det 21 mottakere, og vi måtte si nei til mange gode søknader. Jeg er imponert over kvaliteten og modenheten i prosjektene, sier hun.

Klimasmart å bevare

Dansk eiendomsutvikler har undersøkt klimagevinst ved bevaring og ombygging av egne eksisterende hus. Konklusjonen er igjen at bevaring er bra for klimaregnskapet.

Publisert 20. oktober 2021
Dansk eiendomsutvikler har undersøkt CO2-utslipp i egen drift. Konklusjonen bekrefter at bevaring og ombygging lønner seg i klimaregnskapet. Foto: Creative Commons/Piqsels

I ett år har den danske eiendomsutvikleren Realdania By & Byg undersøkt 60 av sine egne bygninger. Målet med undersøkelsene var å finne ut klimagevinsten ved å ta vare på, og bygge om bygingene, kontra å rive ned og bygge nytt. De har også undersøkt hvor mye CO2 som slippes ut ved restaurering av eldre bygninger.

Undersøkelsen er omtalt i Politiken Byrum. Her uttaler Anne Mette Rahbæk, utviklingssjef i By & Byg og ansvarlig for undersøkelsen, at det nå må være slutt på at bevaring blir et spørsmål om man liker gamle hus eller ikke.

– Historiske bygninger har bevist deres verdi, fordi de har stått i mange år. De fleste av dem kan fortsatt leve videre som både holdbare, brukbare og vakre bygninger. Å bevare eksisterende bygninger er derfor som utgangspunkt en bærekraftig tilnærming. Når alt regnes med, kan man bygge svært mye om på eksisterende bygninger, før man kommer på nivå med de store CO2-utslippene fra nybygg, sier Rahbæk til Politiken Byrum.

I 2020 kom norske Sintef med en rapport med lignende funn, og gradvis er bransjen blitt mer opptatt av dette. Likevel rives det fremdeles mange bygg til fordel for nybygg.

Rahbæk håber projektet kan gi flere data og utvikle en ny praksis. Funnene vil bli en en integrert del av By & Bygs arbeid.

– Hele diskusjonen om bærekraft er stort sett knyttet til nybygg, men størstedelen av hus er jo bygget allerede. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at hvis vi skal oppføre oss bærekraftig, skal vi vedlikeholde. CO-utslipp for vedlikehold er nesten betyndingsløse, sammenlignet med å bygge nytt. Det har bare ikke eksistert så mye data på det, forklarer Rahbæk, til Politiken Byrum.

Snarlig Stikk-frist

Søknadsfrist for reisestøtte fra Utenriksdepartementet er 1. november. Doga oppfordrer arkitekter og designere til å søke. Også digital deltagelse gis nå støtte.

Publisert 19. oktober 2021
Doga gir tilskudd, finansiert av Utenriksdepartementet, til designere og arkitekter som vil profilere seg på en internasjonal arena.

Er du arkitekt eller landskapsarkitekt og har blitt spurt om delta på en utstilling eller holde et foredrag i utlandet? Da kan du få støtte til reise og frakt fra Utenriksdepartementet.

Oppfordringen kommer fra sivilarkitekt Andreas Grøntvedt Gjertsen i Dogas nye promovideo for såkalte Stikk-midler fra Utenriksdepartementet. Doga gir tilskudd, finansiert av Utenriksdepartementet, til designere og arkitekter som vil profilere seg på en internasjonal arena.

På grunn av pandemien kan du nå også få støtte til å delta på digitale plattformer. Du kan søke om støtte til følgende digitale prosjekter:

  • Forberedelse til digital utstilling/show – foto, film, grafisk presentasjon, oversettelse
  • Deltakeravgift på digitale utstillinger
  • Kampanjer på sosiale medier
  • Støtte til egenpresentasjoner på nett, egen nettside mot internasjonalt publikum

– De nye retningslinjene stiller litt andre krav både til søkerne, og til utvalget som behandler søknadene. Jeg vil derfor oppfordre deg som søker til å være tydelig på hva støtten skal brukes til, hvilken internasjonal målgruppe du retter deg mot og hva du ønsker å oppnå med prosjektet. Da får utvalget et godt grunnlag å vurdere søknadene på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Doga, i et informasjonsskriv.

Han oppfordrer også søkerne til å levere et detaljert og oversiktlig budsjett.

Stikk står for Støtteordninger for internasjonalt kunst- og kultursamarbeid. Neste søknadsfrist er 1. november. Les mer om Stikk-midler her.

Ny arkitekt hos Hiba

Arkitekt Caroline Håland har master i bærekraftig arkitektur. Nå blir hun arkitekt hos Hiba Hus.

Publisert 19. oktober 2021
Arkitekt Caroline Håland (29) er ansatt i Hiba hus. Foto: Hiba hus

Hiba Hus nyeste ansettelse er arkitekt Caroline Håland (29). Hun har en fersk master i bærekraftig arkitektur Håland har erfaring fra arkitekturprosjektering av både småhus og større bolig- og næringsbygg. Hun «blir en viktig del av Hiba Hus sin videre utvikling», heter det i en pressemelding.

– Jeg ønsker å fremme nytenkende og kreative løsninger som kan bidra til at vi kan redusere det økende klimagass-avtrykket, sier Håland i pressemeldingen.

Hiba Hus-kjeden eies av E.A. Smith AS. Hiba hus og hytter markedsføres, selges og bygges over hele landet.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Åpen konkurranse om Urnes verdensarvsenter

Fortidsminneforeningen offentliggjør åpen plan- og designkonkurranse om verdensarvsenter ved Urnes stavkirke.

Publisert 18. oktober 2021
Urnes, sett fra fjorden. Foto: Fortidsminneforeningen

I 2019 autoriserte Miljødirektoratet Urnes som verdensarvsenter med planer for bygging av et nytt besøkssenter, i tråd med Regjeringens ambisjoner for verdensarven i Norge.

Sammen med lokalsamfunnet har Fortidsminneforeningen valgt en tomt ved ankomsten til Ornes der det nye senteret skal fungere som inngangsporten til området og til Urnes stavkirke. «Senteret skal være en kombinasjon av et museumsbygg og en lokal samlings- og kulturarena, og ha gode løsninger for sambruk, heter det i konkurranseteksten.»

Verdensarvsenteret har et stipulert funksjonsprogram på 700 m2, og det er satt av 1 500 000 NOK til premier. Innleveringsfrist er 22.12.2021.

«Bygget skal binde sammen formidling av kultur- og naturarv i en helhetlig opplevelse, utendørs og innendørs, og speile UNESCOs idégrunnlag om et globalt felleskap og ansvar for bevaring av verdens kultur- og naturarv. Senteret skal tilføre kvaliteter, men først og fremst bidra til å forsterke de som allerede er», heter det videre.

Se kunngjøringen her.

Dyrere regjeringskvartal

Den nye totalprisen for Regjeringskvartalet kan bli opptil 40,7 milliarder kroner. Nå varsler Nikolai Astrup (H) en mulig nedskalering.

Publisert 12. oktober 2021
Regjeringskvartalet blir enda dyrere enn først antatt. For første gang passerer nå prisen 40 milliarder kroner.

Som en liten avskjedsgave, fra den gamle regjeringen til den nye, leveres det nye kalkyler for Regjeringskvartalet. Her kommer det frem at regjeringskvartalet nå kan bli 4,2 milliarder dyrere, melder blant annet Aftenposten. Fra før har det vært anslått en totalpris på 36,5 milliarder kroner.

Økningen skyldes generell prisstigning, dyrere energiløsninger og økte utgifter til 22. juli-senteret. Avtroppende kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup (H), sier til Aftenposten tirsdag formiddag at ambisjonen nå er en mulig nedskalering av byggetrinn 2 og 3.

– Vi vet at selv om man er på jobb, sitter man ikke nødvendigvis på plassen sin hele tiden. I tillegg vil vi nok se en økt bruk av hjemmekontor. Derfor vil det være naturlig å se på om det er nødvendig å dimensjonere for at alle skal være på jobb samtidig, sier Astrup.

Han vil heller ikke utelukke at det kan bli aktuelt å kutte enkelte planlagte nybygg fra prosjektet.

Sintef-råd om betong

Dette må du ta hensyn til ved rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

Publisert 12. oktober 2021
Drager på undersiden av en bro er klargjort for montering av forskaling for utstøping med ny mørtel. Den eksisterende konstruksjonen er meislet, dårlig betong er fjernet, og armeringen er rengjort og påført korrosjonsbeskyttelse. Foto: Stærk & Co /Sintef

Gjenbruk av betongbygg er viktigere enn noen gang. Nå kommer Sintef med fem nye anvisninger om betongrehabilitering i Byggforskserien. Disse skal gi oversikt over krav og anbefalinger som gjelder prosjektering og utførelse av rehabilitering av gamle betongkonstruksjoner.

– Betong brytes ned over tid, i likhet med alle andre bygningsmaterialer. Det er viktig å velge riktige metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. Sintef har nå publisert de fem første av en gruppe på i alt 11 anvisninger om betongrehabilitering, sier Sissel Hjorth-Hansen, prosjektleder og seniorrådgiver, i en pressemelding fra Sintef.

Anvisningene gir generell kunnskap om metodene. I tillegg gir de retningslinjer for når man bør vurdere å benytte de ulike metodene. Formålet med de nye anvisningene er å gi en samlet oversikt over de mest relevante metodene og forutsetningene for betongrehabilitering.

De fem anvisningene er:

720.105 Nedbrytningsmekanismer i betongkonstruksjoner

720.125 Beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – prinsipper, metoder og kvalitetssikring

720.423 Mekanisk reparasjon av betong

720.427 Overflatebehandling av betongkonstruksjoner som beskyttelse mot nedbrytning

720.431 Elektrokjemisk realkalisering og elektrokjemisk kloriduttrekk av betong

De øvrige, planlagte anvisningene vil omtale tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner, undersøkelsesmetoder for kartlegging av betongens tilstand, forbehandling av betong, reparasjon av riss og sprekker i betong, katodisk beskyttelse av stål i betong og kulturminner/antikvarisk rehabilitering.

Vil lage arealregnskap

Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil sette en verdi på naturen og lage arealregnskap.

Publisert 5. oktober 2021
Ulike former for ødeleggende naturinngrep er et stort miljøproblem i Norge. Her kjørespor i forbindelse med hogst på Hovdetoppen ved Gjøvik.. Foto: Øyvind Holmstad/Wikimedia

For mye natur ødelegges i Norge. Å sette en verdi og pris på naturtap kan demme opp for ødeleggelsene. I et høringsinnspill til Skattedirektoratet om avgift på vindkraft, kommer Statistisk Sentralbyrå (SSB) med ideen om et eget arealregnskap, melder Klassekampen.

– Me ser at naturen i Noreg blir bygd ned over tid, og at det ikkje nødvendigvis er ein systematisk tanke som sikrar heilskapen, sier forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå (SSB) Linda Nøstbakken, til Klassekampen.

SSB mener direktoratet, i arbeidet med ny avgiftsmodell for vindkraft, ikke har vurdert de negativene sidene av vindkraftutbygging. «Prissetting av miljøødeleggelser er en viktig forutsetning for en samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av naturressurser, og dermed også for valg av avgiftsmodell», skriver SSB i sin uttalelse.

Nøstbakken forteller til Klassekampen at SSB er i gang med et arbeid som vil skape oversikt over status for nedbygging av natur i Norge.

– I SSB ønsker me å utvikla ein arealrekneskap for Noreg. Det ville ha vore ein start på å få betre oversikt over korleis ein bruker areala i Noreg, sier hun til avisen.

Strømkrav til Støre

21 bransjeorganisasjoner ber en ny regjering om milliard til energieffektivisering av norske boliger.

Publisert 5. oktober 2021
Jonas Gahr Støre (Ap) får krav fra miljøbevegelsen og byggebransjen inn i regjeringsforhandlingene. De krever blant annet én milliard årlig til energieffektivisering av boliger. Foto: Arbeiderpartiet

Enda sitter Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Hurdalsjøen hotell og forhandler om ny regjeringsplattform. Nå kommer 21 miljø- og bransjeorganisasjoner innen bygg og anlegg med et direkte innspill til forhandlingene, som ledes av de to partilederne Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Kravet fra blant annet Naturvernforbundet, Bellona, Byggenæringens Landsforening (BNL) og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er å bruke én milliard kroner i året på energieffektivisering i boliger og næringsbygg, melder NRK.

– Energisparing er jo det største, billigste og mest miljøvennlige kraftverket vi har, men det er dessverre ikke bygd ut. Men dessverre skjer det ikke av seg selv. Vi trenger en aktiv politikk for å hjelpe folk og næringsdrivende til å investere for å spare energi, sier Truls Gullowsen, leder i Norges Naturvernforbund, til NRK.

I et brev fra organisasjonene heter det blant annet følgende: «Når vi skal løse både naturkrisen og klimakrisen, er energieffektivisering av våre boliger og bygg en viktig del av løsningen. Energieffektivisering kan gjennomføres uten naturinngrep, og skaper aktivt klimaengasjement hos eiere og brukere».

Følgende forslag kommer fra de 21 organisasjonene:

• En milliard i støtte årlig til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i boliger og bygg.

• Spissede støtteordninger mot borettslag og sameier.

• Sårbare grupper må hjelpes med å gjennomføre enøktiltak eksempelvis gjennom Husbanken

• Tilbud om gratis kommunal energirådgivning

• Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som gjennomfører energieffektiviseringstiltak

• Høyere avskrivningssatser ved investeringer i energirenovering i næringsbygg

Verdens arkitekturdag

International Union of Architects markerer Verdens arkitekturdag, med tema «rent miljø for en sunnere verden».

Publisert 4. oktober 2021
4. oktober er Verdens arkitekturdag. Illustrasjon: International Union of Architects

Mandag 4. oktober er i år Verdens arkitekturdag. Dagen ble grunnlagt i 1985 av International Union of Architects (UIA) og sammenfaller med FNs internasjonale dag for by- og bosettingsspørsmål som inntreffer første torsdag i oktober hvert år.

Årets tema er «rent miljø for en sunnere verden», som skal sette fokus på boligbygging, offentlige steder og miljø i skyggen av Covid-19-pandemien.

«Arkitekter er i stand til å svare på de komplekse utfordringene i våre bygde miljøer», melder UIA ifølge Architectural Digest. UIAs kommisjon for bærekraftige utviklingsmål arbeider for å bygge bro mellom FN-prosjekter og praktiserende arkitekter over hele verden.