Arkitektnytt

Skien bystyre bestemte torsdag 5. mars at prosjektet «Trekrone» i Kulturkvartalet vant konkurransen om nytt Ibsenbibliotek. Prosjektet er tegnet av det japanske arkitektkontoret Kengo Kuma & Associates i samarbeid med Mad arkitekter. 

Prosjektet ble av juryen omtalt som «Ibsen i arkitektur» og et plangrep som skaper en «forbindelsene mot byen» og en «flyt og åpenhet» som vil gi god oversikt for både ansatte og publikum. 

På Ibsenbibliotekets prosjektsider er «Trekrone» presentert på følgende måte: «Prosjektet har plassert seg som en bue mot parken og favner rundt de eksisterende park-trærne under trekronene. Bevegelsene i huset, både de arkitektoniske og fysiske er organisk og langstrakte og bibliotekets brukere beveger seg på slake ramper mellom de åpne etasjene, hvor også biblioteksfunksjoner er plassert.  Bygget buer seg rundt de eksisterende trærne og legger seg inntil Ibsenhuset for å skape en sammenheng mellom nytt og gammelt».

Beslutningen ble gjort mot 13 stemmer. Det andre alternativet, «Foranderlige perspektiver», var lokalisert i Meierikvartalet og tegnet av Schmidt Hammer Lassen Architects (Danmark), SLA Landskapsarkitekter og Rambøll.

Skien kommune melder at videre prosjektering og driftsbudsjett for biblioteket skal legges fram for politisk behandling høsten 2020. Foreløpig budsjettramme for biblioteket er 330 millioner kroner. Prosessen med nytt bibliotek til ære for dramatikeren Henrik Ibsen begynte tilbake i 2014. Ibsen er født i Skien i 1828 og bodde i telemarksbyen til han flyttet til Grimstad som 15-åring. 

Ifølge Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo belyser studentens bidrag hvordan en teoretisk og praktisk tilnærming til sosial bærekraft kan arte seg.

Hittil har det ifølge skolen vært et snevert fokus på miljøkonsekvenser i byutviklingen. I tekstsamlingen undersøkes, i motsetning til denne trenden, flere aspekter ved begrepene «sosial» og «bærekraft». Antologien, som er skrevet av studentene på skolens videreutdannings-master i urbanisme, bidrar i følge lærestedet med perspektiver som vil få betydning for fremtidig bypolitikk og byforvaltning.

Antologien er redigert av Erling Dokk Holm og Peter Hemmersam, og lay-out står Sigrun Sætrevik for. Boken er foreløpig kun tilgjengelig digitalt, men skal etter hvert gjøres tilgjengelig på papir.

Klassekampen meldte i går at Brun har mottatt den internasjonale Ivan Juritz-prisen for kortfilmen som er basert på en serie undersøkelser av hjemstedet hennes, Strengelvåg i Nord-Norge:

– Gjennom ulike filmteknikker har jeg utforsket mitt forhold til stedet og topografiene, altså fjell og hav og stedene som betyr noe for meg. Hver gang jeg har dratt tilbake, har jeg funnet nye måter å se stedet på. Argumentet mitt er at det å lage film kan være en måte å tenke topografisk på, sier Brun, som er stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, til avisa. 

Til Arkitektnytt sier filmskaperen om arbeidet sitt at:

– Jeg utforsker betydningen av sted for filmskaping, på samme måte som noen arkitekter gjør i forhold til sitt virke. Jeg undersøker sted som «arkitekturen før arkitekturen».

Bygge bro

Brun forteller videre at hun har fått med arkitekten Dr. Anna Ryan, fra University of Limerick, i bedømmelseskomiteen for den innsendte avhandlingen. Dr. Ryan har også interessert seg for landskapet og havet i sin bok «Where Land Meets Sea» fra 2012, forklarer hun. 

Brun er ifølge Klassekampen glad for at filmen får oppmerksomhet utenfor akademia.

– Jeg vil bygge en bru mellom akademia og filmbransjen. Filmskapere bruker film for å skaffe seg kunnskap, og forskere blir stadig mer interessert i kreative metoder. Hvis det er mulig å forske videre ved å lage film, så er det det jeg ønsker, sier hun. 

Se et klipp av den prisvinnende kortfilmen "3xShapes of Home" her.

Oslobygg KF er et kommunalt foretak opprettet av bystyret i Oslo i januar 2020, og vil bestå av foretakene Kultur- og idrettsbygg, Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og utbyggingsvirksomheten til Boligbygg. Sammenslåingen vil etter planen finne sted i løpet av 2021, og foretaket vil bli en av Norges største byggherrer og eiendomsaktører, med rundt 600 ansatte og en omfattende prosjekt- og eiendomsportefølje.  

I dag ble det klart at Eli Grimsby blir første direktør i Oslobygg KF. Grimsby kommer fra stillingen som administrerende direktør i Kultur- og idrettsbygg Oslo KF der hun har hatt ansvar for prosjekter som Deichman Bjørvika og det nye Munchmuseet. 

- Ansettelsen av ny direktør er en milepæl i realiseringen av Oslobygg. Ved å samle all byggkompetanse i ett foretak får vi sterke fagmiljøer som kan håndtere og se byens behov i sammenheng og som har prosjekter som er spennende og store nok til å beholde de beste folka. Ett stort foretak vil også ha større påvirkningskraft i markedet innen miljø, teknologi, arbeidslivskriminalitet og andre politisk prioriterte områder, sier Victoria Marie Evensen (Ap), byråd for næring og eierskap i en pressemelding.  

Med Grimsby på plass, vil arbeidet med å utvikle og etablere Oslobygg starte for fullt fra 1. august 2020. Foretaket vil være operativt i løpet av 2021, heter det videre.

– Med etableringen av Oslobygg forenes flere virksomheter, og sammen skal vi bli faglig sterkere og mer ressurseffektive. Muligheten til å bygge en organisasjon til beste for byens innbyggere med kompetanse og ferdigheter som spenner over teknologi, digitalisering, bærekraft og alle byggfagets fasetter, motiverer og inspirer meg, sier den nybakte direktøren, Eli Grimsby.

32 team fra hele landet var påmeldt den digitale idekonkurransen i regi av Byarkitekten i Bergen i forrige uke. Bopilot Hackathon hadde som mål å skape et nytt digitalt verktøy hvor utbygger og arkitekt kan møte fremtidens boligeier. 

Begrepet Hackathon er satt sammen av ordene “hacking” og “marathon” og handler om
kreativ problemløsning innenfor en gitt tidsramme. I Bopilot hackathon varmålet å skape en konkret og realiserbar løsning på 24 timer.

Blant fem finalister i den digitale konkurransen gikk Team Smart by Bergen Montana til topps og kunne motta prisen på 50 000 kroner.

Mer av mindre

-Vårt forslag er basert på et konkret prosjekt på Montana, der vi vil lage Bergens mest klimavennlige nabolag. Vi mener vi også må utnytte effekten av at du og jeg samarbeider om å bruke mindre, sa en glad vinner Ørjan Kongsvik på vegnet av Team Smart by Bergen Montana til Byarkitekten. Smartby Bergen Montana består av Sweco, 3RW og BKK.

-Det var veldig jevnt i toppen, nyanser og detaljer skiller bidragene. Vinnerbidraget skilte seg ut ved at bidraget har et verdibasert utgangspunkt, og ikke bare behov utfra alder, sa juryleder Endre Berntzen om vinnerbidraget.

Se finalist- og vinnerforslagene her.

Utemøbelprodusenten Vestre AS kunne notere seg for et nytt toppår i 2019, mye takket være et raskt økende eksportmarked i USA. Selskapet leverer nå møbler til 20 stater i USA, med hovedmarked i New York, Texas og California. 

– USA er det eksportmarkedet som vokser raskest. Så langt i år har vi tredoblet omsetningen i det amerikanske markedet, forteller daglig leder, Jan Christian Vestre, til E24. 

Omsetningen på konsernnivå økte 20,7 prosent fra fjoråret til 202,5 millioner kroner, mens resultatet før skatt steg 18,55 prosent til 35,27 millioner kroner, skriver avisen.

I smørøyet

I 2017 ble Vestre plukket ut til å levere utemøbler til Times Square i New York City. 

– Vi ønsker å være ambassadører for en byutvikling preget av likhet, allemannsrett og demokrati, sa Jan Christian Vestre til Arkitektnytt i den anledning. 

Nå har selskapet fått det ærefulle oppdraget å levere benker utenfor det amerikanske utenriksdepartementet i Washington D.C. 

– Suksessen i USA skyldes at skandinavisk design er populært, og det er miljøvennlige produkter med lang levetid. I tillegg er vi konkurransedyktige på pris, sier Vestre til E24.

Koronatider 

Selskapets ambisjon om å erobre en større del av det europeiske markedet har derimot støtt på uventede utfordringer på grunn av koronapandemien:

– Det er å forvente med koronasituasjonen som rammer økonomien nå. Per nå ligger vi litt bak fjoråret. Vi har vokst kraftig hvert år, slik at vi skulle etter planen ha vært foran fjoråret, men situasjonen tatt i betraktning er det ikke så verst, forteller Vestre til E24.

– Vi har unngått permitteringer og ikke opplevd noen spesielle situasjoner knyttet til koronasituasjonen, sier han.

Vestre forteller videre at selskapet nå fokuserer på å lage møbler i høy kvalitet, der andre produsenter flytter produksjonen til lavkost-land.

– Med all produksjon i Norge og Sverige er det en god mulighet til å vise at det går an å drive industriproduksjon i Norge. Forhåpentligvis kan det inspirere andre til å satse, sier han.

Filmfestivalen i Oslo ble utsatt i mars, da pandemien brøt ut. Nå har den planlagte festivalen på ROM for kunst og arkitektur og Cinemateket fått nye datoer, og kan gå som planlagt mellom 8. - 11. oktober.

"Film og arkitektur har til felles sin evne til å utforske rom," står det på festivalens hjemmeside, og Arkitekturfilm Oslo er en arena for å diskutere arkitektur både som byutvikling og kunst, og en døråpner til samtalen for de som liker å se film på kino, skriver de.

Årets festival er den femte i rekken siden starten i 2016 og er organisert av ROM for kunst og arkitektur. Samarbeidspartnere i 2020 er Oslo arkitekturtriennale og FINNO.

Programrådet består av Gjertrud Steinsvåg (leder, ROM for kunst og arkitektur), Per Henrik Svalastog (arkitekt og styremedlem på ROM), og Morten Ragnøy Ednes (arkitekt/byutvikler og seniorrådgiver på DOGA).

For mer informasjon og program, trykk her.

Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) feirer 75 år i 2020, og har i den anledning slått på stortrommen. Jubileumsutgaven av årboken, en årlig publikasjon siden 1988, kommer denne gangen ut i en stor og utvidet utgave som inneholder nytt historisk stoff, lederartikler, fagartikler, presentasjon av utdanningsinstitusjonene og prosjektpresentasjoner.

Prosjektene er inndelt i kategorier – og i anledning 75-årsjubileet innledes hver kategori med et historisk tilbakeblikk, fra forskjellige fagutøvere. Signalprosjektene er gitt mer plass enn de øvrige prosjektene og går derfor mer i dybden, skriver NIL på sine hjemmesider.

Tekstene som presenterer prosjektene gir innsikt i prosessene som ligger bak det endelige resultatet, både når det gjelder interiørarkitektens/møbeldesignerens bidrag og samhandling med andre faggrupper. Det er ofte i det tverrfaglige samspillet at de beste resultatene oppstår, skriver NIL.

Innholdet velges ut etter en juryert konkurranse med klare kriterier, og prosjektene representerer de beste prosjektene NIL-medlemmene var ansvarlig for siste år.

Nytt av jubileumsåret er en satsning på nett, der man kan oppleve årboken digitalt. Adressen er: interiørogmøbler.no.

Villere og våtere klima kombinert med mer asfalt, skaper problemer i tettbebygde strøk. Men forskere jakter på en løsning, skriver gemini.no – nettstedet med forskningsnyheter fra NTNU og Sintef, som sammen med Vikaune Fabrikker (Asak Miljøstein), Nordland Betong, Asak AS, Lintho Steinmiljø og Storm Aqua er i gang med forskningsprosjektet Drensstein. De ser på hvordan gjennomtrengelige dekker med belegningsstein klarer å drenere bort overvann. 

– Klimaendringene gjør at drenerende dekker blir mer og mer etterspurt, både til bruk på parkeringsplasser, torg og bygater. Det er essensielt å løse utfordringen med overvann i urbane strøk, og drenstein kan være en viktig del av løsningen, sier seniorforsker Edvard Sivertsen i Sintef til Gemini. 

Han mener det er et viktig poeng å måle den drenerende effekten over tid, og hvordan forurensning og bruk virker inn. Forskerne undersøker også hvordan dekket drenerer ved frost og snømengder, i tillegg til heftig regn. 

– Tradisjonelt har man fanget opp regnvann i byer og tettsteder via sluk og rørsystemer under bakken. Men rørsystemene er utdatert og har ikke kapasitet til å ta unna stadig større mengder vann, slik som styrtregn. En oppgradering av rørene er alt for kostbart – derfor prøver vi nå å finne løsninger som gjør at overvannet kan håndteres åpent og lokalt, sier professor Tone Muthanna ved NTNU til Gemini.  

Testanlegget i Malvik er bygd i tilknytning til et helt nytt produksjonsanlegg hos Vikaune Fabrikker som åpner i august, melder nettstedet.

Norske arkitekters landsforbund har invitert Ole Christian Apeland, spesialist på omdømme- og merkevarebygging, til å dele sin kunnskap om hvordan du bruker dine styrker på best mulig måte for å bli synlig i markedet, og hvordan du posisjonerer seg for å sikre deg oppdrag.

Apeland er administrerende direktør i kommunikasjonsbyrået Apeland, som blant annet står for den store, årlige omdømmemålingen RepTrak Norge, i samarbeid med Reputation Institute – hvor Tine og Ikea gikk seirende ut i år.

Apeland er også styremedlem, foredragsholder, lørdagsspaltist i Dagens Næringsliv og vert for podcasten Lederliv.

Digitalt medlemsseminar: Hvorfor en oppdragsgiver skal velge akkurat deg

Dato: Tirsdag 16. juni Kl. 13.00 – 13.45
Foredragsholder: Ole Christian Apeland
Sted: Zoom – lenke sendes deg i forkant av seminaret

Facebook-event her.

«John Sanden og Ingvild Hodnekvams verk representerer den perfekte, den rene, naturinspirerte, humanistiske estetikken som har preget det beste av norsk arkitektur - men likevel med en frisk, tidsriktig vri som gir den et konkurransefortrinn.» skriver magasinet Wallpaper. 

Det er nå 20. gang magasinet lanserer sin årlige liste over ti av verdens fremste arkitektkontorer, som tidligere har inkludert Pritzker-pris vinnerne Grafton Architects samt MAD Architects, Vincent Van Duysen, Brian MacKay-Lyons, Deborah Berke og Claesson Koivisto Rune. I år er blant andre sveitsiske DF_DC og Naso fra Mexico med på den eksklusive listen. 

Sanden+Hodnekvam er representert med prosjektet «House in Red Concrete» på Lillehammer. «Den særegne fargen skyldes rødt jernoksid,» skriver Wallpaper, som mener at «den enkle konstruksjonen, med prefabrikkerte elementer, sørger for et interiør som lett kan tilpasses av kundene.» 

Wallpaper* Architects’ Directory finnes i bladkioskene denne uken.

Ombruksbankene er containere som plasseres på byggeplasser i samarbeid med entreprenører som er opptatt av gjenbruk. Containerne fungerer som midlertidige lagringsplasser for byggevarer som kan brukes igjen, skriver Resirqel på sine nettsider.

Ifølge Resiqel leverer norsk byggebransje hvert år mange millioner tonn med avfall. Det rives cirka 20 000 bygg hvert år. I tillegg rapporterer de om cirka 30 prosent overskuddsmaterialer fra byggeprosessen og cirka 15 prosent avfall fra rehabilitering og oppussing.

– Ombrukte produkter har 90-99 prosent mindre utslipp enn nye produkter fordi de ikke krever nye råvareuttak. I tillegg genereres lokale jobber, fordi verdiskapningen og verdikjeden skjer lokalt, sier Martin Eid, gründer og partner i Resirqel.

Ombruksbanken deres skal sørge for innsamling av overskuddsmaterialer fra bygg- og anleggsprosjekter. Konseptet er utviklet av Resirqel med støtte fra Innovasjon Norge og lanseres med Ragn-Sells som pilotpartner.

Ombruksbank skal testes i utvalgte byggeprosjekter med miljøambisjoner i Oslo og omegn i år og neste år. De utvalgte byggeprosjektene skal ha fokus på avfallsreduksjon, ren byggeplass, og Co2-minimering. Blant de første som har fått etablert en ombruksbank er Økern portal.

Situasjonen i uke 22, det vil si 25. til 31. mai, viste både positiv og negativ utvikling for arkitektkontorene som er medlemmer bransjeorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge (AiN). Med sitt bransjetermometer, som de legger ut nettsidene sine, rapporterer de tilbakemeldinger fra egne medlemmer. Tallene bruker de blant annet bruker som grunnlag for innspill og krav til myndighetene i forbindelse med koronakrisen.

Om oppdragssituasjonen oppgir AiN at antallet medlemer som melder om normal drift, går opp fra 46,5 til 52,1 prosent.

Arkitektkontor som melder at pågående prosjekter går normalt, men at det er vanskelig å få inn nye oppdrag, går ned fra 26,6 til 22,3 prosent.

Andelen som melder om en veldig utfordrende situasjon, går opp et halvt prosentpoeng fra 4,1 til 4,6 prosent. 

Permitteringer og oppsigelser

Antallet bedrifter som melder at de ikke har permittert er fortsatt høy, men har gått litt ned, fra 66,8 til 64,1 prosent. Antallet som melder at de har sagt opp ansatte går ørlite opp fra 2,5 til 3 prosent, melder AiN. 

Økt framtidsoptimisme

AiN melder om en svak økning i medlemmenes forventninger til markedet framover. Antallet som melder at tror de vil klare å komme seg tilbake til samme nivå som før pandemien inntraff, går opp fra 54,4 til 56,2 prosent.

Samtidig melder de som ser for seg å være svekket sammenliknet med før koronakrisen, går ned fra 39,7 til 35,3 prosent.

Antallet som melder at de ser for seg å måtte legge ned er 1,7 prosent, en svak økning fra deres forrige bransjemåling.

Se alle tallene i rapporten for uke 22 her.