Arkitektnytt

Skien bystyre bestemte torsdag 5. mars at prosjektet «Trekrone» i Kulturkvartalet vant konkurransen om nytt Ibsenbibliotek. Prosjektet er tegnet av det japanske arkitektkontoret Kengo Kuma & Associates i samarbeid med Mad arkitekter. 

Prosjektet ble av juryen omtalt som «Ibsen i arkitektur» og et plangrep som skaper en «forbindelsene mot byen» og en «flyt og åpenhet» som vil gi god oversikt for både ansatte og publikum. 

På Ibsenbibliotekets prosjektsider er «Trekrone» presentert på følgende måte: «Prosjektet har plassert seg som en bue mot parken og favner rundt de eksisterende park-trærne under trekronene. Bevegelsene i huset, både de arkitektoniske og fysiske er organisk og langstrakte og bibliotekets brukere beveger seg på slake ramper mellom de åpne etasjene, hvor også biblioteksfunksjoner er plassert.  Bygget buer seg rundt de eksisterende trærne og legger seg inntil Ibsenhuset for å skape en sammenheng mellom nytt og gammelt».

Beslutningen ble gjort mot 13 stemmer. Det andre alternativet, «Foranderlige perspektiver», var lokalisert i Meierikvartalet og tegnet av Schmidt Hammer Lassen Architects (Danmark), SLA Landskapsarkitekter og Rambøll.

Skien kommune melder at videre prosjektering og driftsbudsjett for biblioteket skal legges fram for politisk behandling høsten 2020. Foreløpig budsjettramme for biblioteket er 330 millioner kroner. Prosessen med nytt bibliotek til ære for dramatikeren Henrik Ibsen begynte tilbake i 2014. Ibsen er født i Skien i 1828 og bodde i telemarksbyen til han flyttet til Grimstad som 15-åring. 

Det er forskningsminister Henrik Asheim (H) som torsdag 4. mars klipper snoren rundt det nye bygget i Trondheim. Nullutslippslaboratoriet inneholder høyspesialisert forskningsutstyr og undervisningslokaler hvor byggherrene NTNU og Sintef skal teste ut ny nullutslippsteknologi.

Link arkitektur har stått for arkitektur, landskapsarkitektur og arbeidsplassutforming, i tillegg til å ha ansvar for klimaregnskapet og energikonseptet i forprosjektet.

I en pressemelding fra sistnevnte heter det at bygget blir verdens første nullutslippsbygg med dokumentert klimaregnskap som viser totalt Co2-utslipp med tilsvarende kompensasjon av energiproduksjonen.

ZEB-laboratoriet er finansiert av NTNU, SINTEF, Norges forskningsråd og Enova, som mener bygget er et godt eksempel på samskaping mellom FoU-miljøer, offentlige aktører og ledende entreprenører.

Bygget består av 1800 kvadratmeter over fire etasjer og er gitt en form som er basert på funksjon ut fra kravet om produksjon av energi som skal motsvare alle CO2-utslipp fra produksjon av materialer, frakt av materialer til byggeplass, drift av byggeplass, bygging av bygg og drift av bygget. Fasader og tak er kledd med solcellepaneler, og taket luter 42 grader mot sør for optimal energiproduksjon, heter det i pressemeldingen.

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og omtales som «verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft». 258 norske bedrifter og organisasjoner er allerede medlem, og denne uken meldte Norconsult at de har forpliktet seg til å følge UN Global Compacts ti prinsipper og jobbe mot FNs bærekraftsmål.

– Medlemskap i UN Global Compact forplikter. Vi skal følge opp og årlig rapportere på hvordan vi jobber med FNs 17 bærekraftsmål og UN Global Compacts ti prinsipper for bærekraftig forretningsdrift. Medlemskapet forsterker vårt arbeid med bærekraft, både i oppdrag og internt i egen drift, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult, i en pressemelding. 

De ti prinsippene skal sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Sammen med FNs bærekraftsmål skal prinsippene fungere som rettesnor for medlemsbedriftenes arbeid med bærekraft. Når et selskap melder seg inn, forplikter det seg til å følge og rapportere i henhold til disse ti prinsippene.

– Vi ønsker Norconsult hjertelig velkommen som medlem. Det er bra at de slutter seg til prinsippene for ansvarlig næringsliv, og at de ønsker å styrke sitt bærekraftsengasjement, sier Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge. 

Fra før er blant annet arkitektkontorene White og Nordic medlem fra arkitektbransjen, det samme er Grønn Byggallianse. Bygg- og anleggsnæringen står for 40 prosent av utslippene og energibruken globalt. 

Mange av prosjektene Norconsult er involvert i har stor påvirkning på klima og miljø.

– Som en stor aktør ønsker vi å være en del av løsningen på globale bærekraftsutfordringer. Ikke bare i klima- og miljøspørsmål, men også innen viktige tema som antikorrupsjon, menneskerettigheter og ansvarlig arbeidsliv. Gjennom rådene vi gir våre kunder har vi stor påvirkningskraft, og ved å styre etter bærekraftsmålene og prinsippene for ansvarlig forretningsdrift, kan vi bidra til en positiv utvikling i samfunnet, sier Janicke Garmann, konserndirektør for bærekraft i Norconsult.

–  Kulturmiljøer og kulturminner er en verdifull samfunnsressurs. Mange eiere gjør en stor innsats for å ta vare på vår felles kulturarv. Denne innsatsen er mye av grunnlaget for den mangfoldige kulturarven vi har i Norge i dag, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Det er Riksantikvaren som nå skal fordele tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, som viderefordeler tilskuddet til eiere som har søkt om tilskudd til prosjekter og tiltak. Både fredete bygninger i privat eie, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner er blant tilskuddsmottagerne i fordelingen.

– Tilskuddene til fredete hus i privat eie har fylkene og Sametinget i en årrekke forvaltet på en god måte. I etterkant av regionreformen og oppgaveoverføring får nå fylkene ansvaret for fordeling av tilskudd på enda flere områder. Vi er sikre på at fylkeskommunene prioriterer godt og at deres lokalkunnskap vil bidra til svært gode prosjekter for både sikring og istandsetting, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren har fått inn søknader fra fylkeskommunene og Sametinget på i overkant av 708 millioner kroner, og har til nå fordelt 308,8 millioner.

I fordelingen har Riksantikvaren valgt å styrke noen områder spesielt, der enkelte fylkeskommuner og Sametinget har særlige behov. Innlandet fylke har svært mange bygninger i privat eie, og de får i år en økning i tilskuddene sammenliknet med tidligere år. For posten tekniske og industrielle kulturminner har Vestland og Innlandet blitt særlig prioritert, med tanke på store behov ved henholdsvis Odda Smelteverk og Klevfos Cellulose- og Papirfabrik, heter det i pressemeldingen.

Midt i bydelen Kreuzberg i Berlin skal et 29-etasjers bygg i tre snart reise seg. Bygget blir det høyeste trehuset i Tyskland og tegnes av Mad arkitekter. 

– Dette er stort og et internasjonalt gjennombrudd for Mad, sier Nicolai Riise, konsernsjef i Mad AS, i en pressemelding. 

Mad vant i konkurranse med 14 andre europeiske kontorer. Oppdragsgiver er eiendomsutviklerne UTB Projektmanagement GmbH.

- Berlin er en spennende by, og har vært en viktig inspirasjonskilde for oss som arkitekter og kontor. Det å få lov til være med på å utvikle et prosjekt her er fantastisk, sier Jonny Klokk, arkitekt og ansvarlig partner i Mad arkitekter. 

Prosjektet skal ifølge Klokk gjenspeile den «Mangfoldige og ukonvensjonelle» bydelen Kreuzberg, og bygget er «en tolking av et typisk Kreuzberg-kvartal, i et vertikalt format».

I Mads pressemeldingen siteres også ros og begrunnelse fra juryen: 

- Mad arkitekter imponerte juryen med sitt design, som i sin utforming og orientering passer inn i den urbane konteksten og samtidig løser kravene i det spesielle WoHo-programmet. De differensierte bygningsvolumene, som består av fire individuelle volumer, er inspirert av den typiske kvartalstrukturen i Kreuzberg, og er konsekvent videreutviklet og foredlet i hvordan programmet er løst innvendig.

I desember 2019 ble det kjent at arkitektfirmaet Henning Larsen ble en del av Rambøll Gruppen. Ambisjonen for enheten globalt er å bli verdensledende innen bærekraftige løsninger for arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme. Ut over disse fagområdene vil interiørarkitektur, lysdesign og plan også være viktige satsingsområder i Norge. 

Etter to år som administrerende direktør for WSP Norge, er Hilde Nordskogen tilbake hos Rambøll. Nordskogen har i tillegg til sine fem tidligere år hos Rambøll, hatt flere ledende stillinger blant annet hos Statsbygg, Oslo kommune og Statens vegvesen. 

- Det er fint å være tilbake i Rambøll igjen. Jeg kjenner medarbeiderne i Rambøll som meget kompetente og fremoverlente, og gleder meg til å bli kjent med det anerkjente selskapet Henning Larsen og de dyktige medarbeiderne der. Sammen skal vi skape en ny enhet som jobber for bærekraftig samfunnsutvikling til det beste for mennesker der de bor og oppholder seg, sier Hilde Nordskogen i en pressemelding. 

– Når vi i løpet av året har fullført integrasjonen mellom Rambøll og Henning Larsen, vil vi, i tillegg til å styrke markedsposisjonen vi allerede har innen arkitektur, landskapsarkitektur og planområdet, også være bedre rustet for en konstruktiv dialog med kundene i de tidlige fasene av prosjektene. Spesielt med vekt på konsept- og ideutvikling. Slik kan vi bidra til at forutsetningene for bærekraftig design tas med fra begynnelsen. Sammen står vi sterkere i konkurransen om de mest spennende og krevende prosjektene, og øker internasjonaliseringen vår med et tydelig skandinavisk avtrykk, sier Nordskogen, som hadde sin første dag i ny jobb 18. januar.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Våren 2020 ble Thomas Hellsten ansatt som daglig leder og i januar i år ble arkitekt Henrik Flåte Poulsson tatt opp som ny partner i Ghilardi+Hellsten. Sistnevnte har vært ansatt siden 2014, og har vært sentral i flere av kontorets prosjekter, blant annet som prosjektleder på Hasle K4, et hotell- og kontorprosjekt som ferdigstilles våren 2021 for Høegh Eiendom og AF gruppen.

Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS ble etablert i 2005 av Franco Ghilardi og Ellen Hellsten og tilbyr tjenester innenfor fagfeltene plan, arkitektur, landskap og interiør. Siden oppstarten har kontoret jobbet mye med ‘‘retrofitting’’ av eksisterende bygg og områder. Dette er fortsatt et prioritert satsningsområde og kontoret mener det er «positivt å se at dette nå i større grad enn tidligere sammenfaller med politikk og marked.»

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Cembrit AS har ansatt arkitekt Gerald Maximilian Bliem (45) som arkitektkonsulent fom. januar, 2021. Han har kontor på Slemmestad, men kommer til å reise en del rundt på arkitektkontorer i Oslo og på Østlandet når smittesituasjonen tillater det.

Det vil bli et tett samarbeid mellom Cembrits distriktssjefer rundt om i Norge og Gerald for å kunne følge opp prosjekter på best mulig måte med tverrfaglig kompetanse.   

Gerald er utdannet arkitekt med bred erfaring innenfor faget og fra arkitekturkonkurranser. Han har tidligere jobbet for arkitektkontorer i München, Trondheim og Oslo, samt vært gründer og daglig leder innenfor kunst- og kulturfeltet.

– Jeg trives godt med å skape entusiasme for kunst, design og arkitektur - og med prosjekter som krever både kreativitet og gjennomføringsevne. Tiden som gallerist og daglig leder har styrket min evne til å håndtere en hektisk hverdag, samt å handle ansvarsbevisst og løsningsorientert. Som arkitekt er jeg svært opptatt av detaljer, kvalitet og estetikk, og har lært meg å jobbe strukturert mot tidsfrister samt å være inspirator for nye impulser. Det er derfor jeg går med glede inn i min nye jobb som bindeledd mellom arkitekt og Cembrit Norge, sier Bliem i en pressemelding fra sin nye arbeidsplass.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Angelidakis har de siste tiårene markert seg på den internasjonale kunstscenen og deltatt på utstillinger under blant annet Documenta, Berlinbiennalen og Veneziabiennalen. Softwalks er hans første separatutstilling i Norge.

«Angelidakis beskjeftiger seg med tema knyttet til utviklingen innen digital teknologi og skeiv teori. Utdannet arkitekt, forholder hans arbeid seg også kritisk til arkitekturens patriarkalske natur, og hvordan man kan tenke kritisk rundt sin egen praksis. Bygninger og våre bymiljø påvirker oss – dette utforskes i Angelidakis arbeider, hvor han blant annet snakker om ulike typer ruiner – både konkret og i overført betydning», skriver Fotogalleriet i en pressemelding. 

Til utstillingen på Fotogalleriet har Angelidakis blant annet skapt et mykt scenografisk miljø av sitteplasser som ligner bygninger og bygningsdeler, eller ruiner, som han selv kaller det. Bilder på vår tid, heter det videre.   

Mer informasjon om utstillingen finner du her.

For fjerde år på rad deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut Statens pris for byggkvalitet, som har som mål å løfte fram nye forbildebygg. Tema for årets pris er bærekraft. 

— Vi må alle strekke oss for å bidra til at verden når bærekraftsmålene innen 2030. Byggsektoren er spesielt viktig for å bidra til miljømessig bærekraft og lavere utslipp. Derfor ønsker vi å løfte fram de gode eksemplene på bærekraftige byggverk gjennom Statens pris for byggkvalitet, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H), i en pressemelding. 

Juryen er nå på jakt etter byggverk som er ferdigstilt i 2017 eller senere, som i tillegg til bærekraft skal ha fremragende byggkvaliteter og være et resultat av gode og innovative byggeprosesser.    

Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

— Juryen ønsker mange og gode forslag på bærekraftige byggverk fra hele landet. Prosjektene kan være bærekraftige på ulike måter - økonomisk, sosialt og ikke minst klima- og miljømessig.  Dersom vi skal lykkes med å nå bærekraftsmålene innen 2030, så må byggesektoren gjennom store endringer. For eksempel vil en grønn sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre og reduserer klimagassutslipp, være bidrag til å nå målene, sier Lae. 

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 15. mars 2021. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen.

Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen 1. september.

Fra og med januar vil Norconsult styrke sitt fagmiljø innen byutvikling og kjøper det rådgivende konsulentfirmaet Citiplan AS, som leverer tjenester innenfor by- og transportplanlegging og har levert tjenester innen framtidsrettet by- og næringsutvikling fra plan til gjennomføring. 

Citiplan komplementerer Norconsult sitt miljø med sosial bærekraft, hvor helsefremmende byutvikling vil være svært viktig fremover, ikke minst i et år hvor vi vil få endret bruk av byene våre, grunnet koronasituasjonen, skriver Norconsult i en pressemelding. 

- Men Citiplan med på laget viser vi at vi ønsker å satse enda mer på byutvikling, og ikke minst bærekraftig byutvikling. Det gir oss muligheten til å ta oppdrag som handler om å ta tak i komplekse bystrukturer. De har kompetanse i skjæringspunktet mellom planlegging og politikk, noe som utfyller den kompetansen vi allerede besitter. Dette gjør oss rustet til å løse store og komplekse byutviklingsprosjekter, sier Thora Heieraas, direktør for plan, arkitektur og landskap i Norconsult i meldingen. 

– Vi ser muligheter til å bidra inn i videreutviklingen av fagområder knyttet til bærekraftig byutvikling og transportanalyseområdet, med Norconsults satsing på Telegrafen i Oslo sentrum som et kraftsenter. Vi ønsker å bidra til å knytte konsulentfagmiljøene nærmere læreinstitusjonene og bidra til økt offentlig/privat samhandling for gode rammebetingelser for bærekraftig samfunnsutvikling i årene framover, sier Tor Atle Odberg i Citiplan. 

Afag rapporterer ledighetstallene fra måned til måned basert på tall fra Nav, og melder nå om en forsiktig nedgang i ledighetstallene. Fra november til desember 2020 sank det totale antallet ledige fra 410 i november til 385 i desember. Forbundet ser positivt på utviklingen tross fortsatt høye ledighetstall blant arkitekter i Norge, skriver de på sin hjemmeside. 

Antallet helt ledige arkitekter har gått fra 195 i november til 181 i desember. I samme tidsrom har antallet delvis ledige gått fra 202 til 192. I desember var det 6 helt ledige landskapsarkitekter og 6 delvis ledige. Ledighetstallene for landskapsarkitekter er nå nærmest på samme nivå som tallene før pandemien, skriver Afag. 

Sammenliknet med 2019 viser tallene derimot en økning i ledighetstallene. I desember 2019 var det totalt 147 ledige arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter, mot 385 i desember 2020. 

Nyutdannede er ikke inkludert i NAVs ledighetstall, og en policyendring hos Nav i 2014 gjør at de ikke lenger skiller mellom ledighetstallene for arkitekter og interiørarkitekter.

Oslo tingrett vil fra 22. til 25. mars behandle saken om plassering av kunstverkene «Måken» og «Fiskerne» i Regjeringskvartalet. Dette melder NRK. 

Det er arvingene etter arkitekt Erling Viksjø og kunstner Carl Nesjar som nå tar regjeringen, ved kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, til retten. Kunstverkene var et resultat av samarbeidet mellom Pablo Picasso, Carl Nesjar og Erling Viksjø. 

– Vi er arvinger og har opphavsrett, en rett til å mene noe om det. Vi ønsker å bli hørt, sier Espen Viksjø, Erling Viksjøs barnebarn, til NRK. 

Bakgrunnen for søksmålet er at kunsten, ifølge dagens byggeplaner, skal plasseres på nye steder i kvartalet: «Fiskerne» er planlagt ved VIP-inngangen, og «Måken» i resepsjonsområdet.

– Fiskerne var tenkt som en gave til folket, og nå er det tenkt at det skal stå over en VIP-inngang til Statsministerens kontor. Det fremstår som veldig rart. Den må iallfall plasseres slik at den blir tilgjengelig for flest mulig, uavhengig om de er statsråder eller vanlige folk, sier Viksjø. 

Astrup kontrer, overfor NRK, med at regjeringen hele tiden har vært opptatt av at «Fiskerne» og «Måken» skal få en fremtredende plassering i det nye regjeringskvartalet, slik at så mange som mulig kan nyte godt av kunsten. 

– Den planlagte plasseringen av Måken vil faktisk gjøre den mer tilgjengelig enn den var før, sier ministeren.