Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Søk eiendomsbransjens stipendordning nå

Med formål om å inspirere til nytenkning om eiendomsbransjens samfunnsroller fremover bes norske studenter om å søke stipend.

Publisert 15. januar 2020
Foto: Pixabay

Eiendomsbransjens stipendordning har i år søknadsfrist den 30. januar kl 10:00. Formålet med fagstipendene er å øke kunnskapsnivået om offentlig og privat by- og stedsutvikling i praksis samt å inspirere til nytenkning om eiendomsbransjens samfunnsroller fremover.

Stipendordningen finansieres av ulike arbeidsgivere innen eiendom, og for 2020 vil det bli utdelt tre stipender á kr 25.000 hver.

Fagstipend kan søkes av studenter som innleverer Master- eller Bacheloroppgave ved norsk universitet eller høyskole i løpet av våren for den aktuelle utlysningen.

Juryen for eiendomsbransjens stipendordning 2020 består av følgende ledere i eiendomsbransjen:

  • Mari Skjærstad, adm. direktør i BoligPartner
  • Rolf Thorsen, adm. direktør i Selvaag Bolig
  • Erling Langeland, adm. direktør i Oxer Eiendom
  • Kristin Fagerhaug, eiendomsdirektør i Bærum kommune Eiendom
  • John Skogen, eiendomsdirektør ved Universitetet i Oslo Eiendomsavdelingen
  • Anders Gregersen, adm. direktør i Neptune Properties

Søknad sendes til karriere@eiendomsbransjen.no. Se retningslinjer her: www.eiendomsbransjen.no/stipend.

Verdens største boligblokk i Kairo

Egyptisk eiendomsutvikler vil finne nye måter å skape samfunn på.

Publisert 25. februar 2020
Illustrasjon: Memaar Al Morshedy

– Det er en ny måte å skape et samfunn på, uttalte nylig den egyptiske eiendomsmagnaten Hassan Morshedy i Memaar Al Morshedy til magasinet Esquire.

Med 13 500 leiligheter over et areal på 3 630 000 kvadratmeter vil prosjektet Skyline i Kairo slå alle rekorder og bli verdens største boligblokk. Prislappen ligger på cirka 7,7 milliarder norske kroner. I teamet bak bygget finner man den egyptiske arkitekten Raef Fahmy, Studio VDP i Barcelona og Hadid Design & Development.

Selv mener Morshedy at kjempebygget ikke handler om å sette rekorder, men å løse et stort boligproblem. Med grønne tak, en kunstig innsjø, shoppingsentre, kafeer og restauranter, kinoer, skøytebane og barnehager er målet å bygge alle fasiliteter man trenger i en by på ett sted.

– Ved å gå horisontalt i stedet for vertikalt kan du bruke landområdet på en mye mer bærekraftig måte, sier Morshedy til Esquire.

Han mener eiendomsmarkedet er mindre villig til å investere i luksuseiendommer, og at bransjens fokus nå vil rettes mot en større gruppe boligkjøpere med mellominntekt.

Regjeringskvartalet på utstilling

Norsk Teknisk Museum åpner rikholdig fotoutstilling om det omstridte området i Oslo.

Publisert 24. februar 2020
Foto: Teigens fotoatelier/Dextra

Tirsdag 25. februar åpner ordfører Marianne Borgen den omfattende utstillingen med en mengde foto, som gir innblikk i områdets historie, heter det i en pressemelding fra museet. Bakteppet er diskusjonene om bevaring av det gamle og bygging av det nye regjeringskvartalet som har rast etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

- Teknisk museum sitter på en mengde foto, som gir innblikk i områdets historie, som vi gleder oss til å vise. Vi tar ikke stilling i rivningsdebatten, sier direktør Frode Meinich i pressemeldingen. 

– For oss er det viktig å formidle en fantastisk fotosamling fra den tiden regjeringskvartalet ble bygget. Bildene viser både kvaliteter ved bygningene, men også utfordringer knyttet til utvikling av byrommet før og nå, sier Meinich.

Fotografiene er i hovedsak tatt av Teigens fotoatelier, sannsynligvis det viktigste arkitekturfotofirmaet i Norge etter krigen. Hovedfotograf Truls Teigen tok mange av bildene av både H- og Y-blokka, tegnet av Erling Viksjøs arkitektkontor. Samtlige foto fra dette arbeidet, i Teknisk museums samling, skal vises i utstillingen. 

- Fotoene er fra samlingen DEXTRA Photo. Utstillingen skal gi innblikk i endringene i kvartalet gjennom tidene. De som besøker «Regjeringskvartalet» får også muligheten til å «bli med inn» i bygningene de fleste bare har sett fra utsiden, sier kurator Arne Langleite i pressemeldingen fra Teknisk museum.

Utstillingen er åpen på Norsk Teknisk Museum frem til 31. desember.

Standard for demenslandsbyer

Ny, internasjonal standard for beste praksis ved utforming av demensbyer jobbes frem med norske eksperter på laget.

Publisert 20. februar 2020
Carpe Diem demenslandsbyen i Bærum skal stå ferdig i 2020. Nordic — Office of Architecture har tegnet, inspirert av De Hogeweyk demenslandsby i Nederland. Illustrasjon: Nordic

Målet med en standard for demenslandsbyer er å gi beslutningstakere, planleggere, arkitekter, entreprenører, brukere og helsefaglig ansatte veiledning om prosesser, verktøy og tiltak for å sikre inkludering av personer med demens. Den gir også et begrepsapparat for fagfeltet og inneholder hele 30 definisjoner, skriver bransjenettstedet Standard.no.

Flere norske kommuner bygger nå demenslandsbyer for å lage best mulig boliger og omgivelser for demente.

– Dette blir en veldig nyttig standard for beslutningstakere, planleggere, arkitekter, entreprenører, brukere og helsefaglig ansatte veiledning om hvordan man utformer bygg og arealer til trygge omgivelser for personer med demens, sier prosjektleder Merete H. Murvold til Standard.no.

Standarden er nå på intern kommentarrunde i komiteen før den skal på avstemning. Frist for å sende nasjonale innspill er 16. mars, opplyser nettstedet.

Andelen personer med demens er 35,6 millioner på verdensbasis og dette vil dobles innen 2030. Helsetjenestene i kommunene må løse denne utfordringen og være proaktive. Flere kommuner i Norge bygger demenslandsbyer blant annet Kristiansand, Bærum, Oslo og Stavanger kommune, skriver Standard.no.

Useriøst i Lærdal?

NAL mener konkurransen om villakssenter i Lærdal er uklar og ugunstig å delta i. - Det er ikkje ein rein arkitektkonkurranse, det handlar om noko meir, svarer styreleder.

Publisert 19. februar 2020
Foto: Wikimedia Commons

Lærdal kulturhus skal videreutvikle bygningsmassen til å bli en turistattraksjon og opplevelses- og formidlingssenter med utgangspunkt i den atlantiske villaksen, kunst og kultur. «Ambisjonen er å skape et spektakulært senter med attraksjonskraft på internasjonalt nivå,» heter det i utlysningen av en Plan- og designkonkurranse for prosjektet.

Ikke alle er fornøyde med fremgangsmåten. «Utlysningen er uklar og med rammer vi mener er svært ugunstig for fagmiljøet å være med på,» skriver Norske arkitekters landsforbund (NAL) i en e-post til utviklerne i eiendomsselskapet Øyraplassen 14 AS.

NAL sier de har fått flere henvendelser fra sine medlemmer, som kaller konkurransen for useriøs. Gisle Nataas i NAL oppsummerer forbundets innvendinger med følgende punkter:

* Den er formulert som en åpen ikke-honorert (bortsett fra evt. premier) plan- og designkonkurranse uten prekvalifisering. Man skal imidlertid sende inn dokumentasjon for at man er kvalifisert sammen med løsningsforslagene («erfaring med lignende oppgaver», ellers uklart). De som sender inn kan dermed risikere å bli avvist sammen med forslag man investert tid på å utvikle, i realiteten blir man da prekvalifisert eller avvist i ettertid. Dette er for uklart!

* Det skal ikke være bindinger som opphavsrettigheter etc., og vinnerne har heller ikke anledning til «å benytte løsningsforslagene i markedsføring, i presse eller på annen måte uten å innhente oppdragsgivers godkjenning»

* Og: «Ved brudd på dette kan oppdragsgiver kreve tilbake hele eller deler av premiesummen …»

* Det er ikke gitt opplysninger om krav til innlevert materiale, bortsett fra at «Oppdragsgiver ønsker i størst mulig grad visualiserte løsningsforslag.

* Det er heller ikke gitt opplysninger om jury.

En misforståelse

Konsulent Torbjørn Nielssen i Øyraplassen 14 AS vil derimot gjennomføre konkurransen som planlagt med de forutsetningene som er satt opp. Ifølge Sogn Avis mener Nielssen at konkurransegrunnlaget ikke er i strid med forskriftene for offentlige innkjøp og at punktet som kan virke i strid med åndsverksloven, vil bli presisert for deltagerne.

Nielssen sier at dette ikke er en ordinær arkitektkonkurranse, men en tverrfaglig plan- og designkonkurranse med arkitektoniske elementer. Han mener det vil være problematisk å endre premissene for premiering underveis i konkurransen, ifølge Sogn Avis

Videre mener eiendomsutviklerne at juryen er bredt faglig sammensatt med en fjerdedel medlemmer med kompetanse på arkitektur. Han påpeker også at det i konkurransegrunnlaget står at dokumentasjonen på kvalifisering skal leveres senest innen innlevering, ikke sammen med. 

- Deltakarar som er usikre på eigne kvalifikasjonen har høve til å levera dette tidleg i prosessen, eventuelt før dei startar arbeidet, sier Nielssen ifølge Sogn Avis.

Som oppdragsgiver ønsker Øyraplassen 14 AS selv å gå først ut til pressen og informere om vinnerforslaget. 

- Etter offentleggjeringa vår er det fritt fram for vinnaren til å nytta prosjektet i presse og til marknadsføring. Klargjerande informasjon vil bli sendt ut til alle som har meldt si interesse, sier konsulenten.

Til Sogn avis sier Alf Olsen jr., styreleder i Nasjonalt villakssenter at de håper at bygningen vil stå fram i ny drakt sommeren 2021. Han mener kritikken fra NAL bygger på en misforståelse:

- Det er ikkje ein rein arkitektkonkurranse, det handlar om noko meir, sier Olsen til avisen.

- Skamplett på Obos

Obos fikk rekordrask kommunal tillatelse til å demontere historisk kiosk på Vålerenga. Venstres Hallstein Bjercke reagerer.  

Publisert 12. februar 2020
Ved Sota-hjørnet på Vålerenga, 1946. F.v: Rolf Grønby, Stein Mangseth, ukjent, Knut "Biri" Wikerholmen, Tor Larsen, Roger Perets, Ingvald "Kinger'n" Larsen, "Tippen" Johansen, ukjent, ukjent, Finn Hugo Skoglund, "Jarlen", Reidar "Reier'n" og Erling "Murer'n" Knutsen. Foto: Leif Krohn Ørnelund/Wikimedia Commons

I Etterstadgata øst i Oslo ligger en blårød kiosk med tette bånd til både nabolaget og fotballklubben Vålerengas historie. Sotahjørnet kiosk står imidlertid på eiendommen hvor Obos planlegger et større leilighetsbygg. 

Søknad om rivning av ble levert 5. februar. Allerede den 7. februar ble den ferdigbehandlet av Oslo kommune, melder lokalavisen Vårt Oslo. Dette er rekordraskt, skriver avisa. Det er Link Arkitektur som har søkt om tillatelse på vegne av Obos. 

I etterkant av behandlingen ble det i tillegg lovet av Obos, overfor samme avis, at innbyggere i området skulle bli involvert i prosessen. Likevel går det nå mot rivning. «Det er formelt sett ingenting som hindrer Obos i å demontere og flytte kiosken i deler til en lagringsplass», skriver Vårt Oslo.

Både byantikvaren og plan- og bygningsetaten har sagt de godtar prosessen forutsatt at Sotakiosken settes opp igjen i nærheten av dagens plassering. 

Beslutningen får Hallstein Bjercke, Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, til å reagere. Han mener Obos nå må besinne seg og avvente demonteringen av kiosken til etter et beboermøte i mars.

- Jeg må si at jeg synes det er en skamplett på Obos sin historie at de ikke tar vare på slike kulturminner på sine eiendommer, sier Bjercke til Vårt Oslo.

- Venstre kjempet mot rivning av Sotakiosken da vi satt i byråd frem til høsten 2015. Og lyktes med å hindre rivning på vår vakt. Vi fremmet den første saken for bystyret der Sotakiosken ble foreslått lagt under såkalt midlertidig forbud mot tiltak for å hindre rivning, fortsetter Venstre-politikeren til avisen. 

Obos lover imidlertid at kiosken, som i vinter for øvrig har blitt utsatt for branntilløp en rekke ganger, skal opp igjen i etterkant av byggeprosjektet. Om enn ikke på nøyaktig samme sted. 

- Vårt fokus er å ta vare på kiosken. Slik den står i dag mener vi det er det best å demontere og flytte den, sier Geir Graff-Kallevåg, utviklingsdirektør i Obos, til Vårt Oslo.

Ny dagslysveileder krever forskriftsendringer

Veileder konkluderer med behov for endringer i de gjeldende regler for dagslys i Norge.

Publisert 12. februar 2020
Foto: Flabber DeGasky/Flickr

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) lanserte i går en ny veileder, for etter sigende å bøte på byggenæringens erfaringer med at kravene til dagslys i TEK blir behandlet ulikt i byggeprosjekter. «Veilederen konkluderer med at det er behov for endringer i gjeldende regler for dagslys,» heter det i en pressemelding fra RIF.

Det er en arbeidsgruppe med representanter fra Norconsult, Erichsen & Horgen, Multiconsult, WSP Norge, NTNU, NMBU, NAL, EBA, Arbeidstilsynet, Grønn Byggallianse, Norske Lysdesignere, Lyskultur og Skanska Teknikk, som står bak veilederen. 

- Vi har et håp om at veilederen kan føre til endringer i myndighetenes krav og veiledninger til dagslys i bygg, og med det bidra til bygninger med totalt sett bedre dagslyskvalitet, hvor fornuftige betraktninger mht. brukstid og totalitet blir vektlagt, sier leder av arbeidsgruppen, Ingve Ulimoen i Norconsult, i pressemeldingen. 

Ulik bruk av metode, forutsetninger og dokumentasjon gir forskjellige kvalitetsnivåer i prosjektene, mener RIF.

«Dagens forskriftskrav (TEK17), med tilhørende veiledning (vTEK17), oppfattes svært forskjellig av de aktuelle aktørene. Det er blant annet usikkerhet knyttet til definisjonen av «rom for varig opphold» og det er usikkerhet om de preaksepterte ytelsene, både om hvordan de skal tolkes, men også om de må følges siden de kvantitative nivåene ikke står i selve forskriftsteksten,» heter det videre.

Veilederen kan lastes ned på RIFs hjemmesider.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå bestilt en rapport fra Sweco, som skal vurdere situasjonen i Norge. 

Trondheims byggeskikkpris søker kandidater

Prisen skal deles ut for 15. gang. Nå er tiden inne for å foreslå kandidater til prisen.

Publisert 11. februar 2020
Fjorårets vinner ble Heimdal videregående skole og flerbrukshall, ved Trøndelag Fylkeskommune, Rambøll AS og Skanska Norge AS.

Prisen deles ut til et bygg, byrom eller anlegg hvor utførelse, materialbruk, utforming og samspill med omgivelsene bidrar til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikken. Prosjektet må være ferdigstilt i løpet av de siste fem årene, og bør være et prosjekt som er knyttet til folks dagligliv og bidrar til et godt nærmiljø. For første gang er Klæbu med som en del av den nye storkommunen Trondheim!

Send ditt forslag på mail til ellen.aga.kildal@trondheim.kommune.no
eller via denne linken.   

Frist er satt til 15. mars

Kommuner spør om hjelp

Krødsherad og Utsira ber om hjelp til å skape bærekraftige lokalsamfunn. Kan din bedrift bidra? 

Publisert 10. februar 2020
Utsira kommune, drøye 70 minutter med båt vest for Haugesund, er sammen med Krødsherad kommune med i Dogas innovasjonskonkurranse om smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Foto: Utsira kommune

Utsira og Krødsherad inviterer til innovasjonskonkurranse i samarbeid med Design og Arkitektur Norge (Doga). Utsira er Norges minste kommune, drøye 70 minutter med båt vest for Haugesund. Utfordringene i havgapet er først fremst å øke folketallet i kommunen og å få til et mer variert næringsliv. Krødsherad, en turistkommunen med blant annet skidestinasjonen Norefjell, ønsker bærekraftige løsninger for økt mobilitet i kommunen - sommer som vinter. 

Utsira ønsker å utvikle et konsept for etablering av hele Utsira kommune, både øy og havområder, som et levende testsenter. Dette skal ta utgangspunkt i naturgitte fordeler basert på rike og ekstreme naturressurser, og bidra til at Utsira blir mer attraktiv overfor næringsliv, beboere og besøkende. I kommunens konkurranseinvitasjon heter det blant annet at: «Vi sirabuer stiller oss til disposisjon for prosjekter som handler om utprøving, forskning og innovasjon i vid forstand - gjennom konkrete prosjekt i et reelt småskala-samfunn og miljø».

For Krødsherad kommune er hovedmålet å lage «grønne mobilitetsløsninger, som tar deg fra der du er til dit du skal på en enkel og attraktiv måte». De vil ha nye sømløse og miljøvennlige transportsystemer som gjør at «fritidsinnbyggere kan bevege seg til og rundt i området uten bruk av privat bil, og som også blir et gode for de fastboende i et distrikt hvor kollektivtransporten er begrenset».

Doga søker spesielt fremoverlente næringslivsaktører innen teknologi, IKT, innovasjon, design, arkitektur, konstruksjon, byplanlegging/stedsutvikling, transport/mobilitet, miljø/klima, energi, kunst og sosialt entreprenørskap til å delta i konkurransen. Den innledes med såkalte samhandlingsworkshops 17. og 19. februar. Leveringsfrist til konkurransen er 29. mars. Alle finalister premieres med 50.000 kroner. 

Sikrer skating og ballspill

Ny veileder vektlegger barn og unges rettigheter i plan- og byggesaker. 

Publisert 3. februar 2020
Hvordan sikre barn og unges rettigheter i planprosesser og byggesaker? Ny veileder fra regjeringen prøver å gi et svar. Foto: Wikicommons

Veilederen «Barn og unge i plan og byggesak» ble lansert av kommunal- og moderniseringsdepartmentet i januar. Målet er å svare på hvordan man kan «sikre og skape gode oppvekstvilkår for barn og unge gjennom planlegging og byggesaksbehandling».

Her vektlegges det at barn og unge er umyndige og uten stemmerett. Derfor trengs deres interesser og sikres særskilt i planprosesser. Det understrekes blant annet at barnetråkk og uttalelser fra barn selv, elevråd, ungdomsråd og ungdommens bystyre brukes som dokumentasjon i saker som angår barn og unge.

I veilederen heter det blant annet følgende: «Det må være enkelt og trygt å gå og sykle til skole, venner og fritidsaktiviteter, og det må finnes områder for fysisk utfoldelse. Det innebærer blant annet å legge til rette for gode og trygge møteplasser og aktivitetsfremmende omgivelser som gir varierte muligheter for sosialt samvær, lek og utfoldelse». 

Det påpekes også at ulike aldersgrupper har ulike behov: «Noen trenger større områder der de kan sykle, skate, drive med ulike typer ballspill eller andre aktiviteter. Andre vil ha rolige og litt beskyttede møteplasser der de kan snakke eller leke sammen». 

Det 48 sider lange veilederdokumentet finnes blant annet på departementets nettsider og skal etter hvert suppleres med eksempler på bruk av planer, arealformål, planbestemmelser og medvirkning.

Mur får pris

Etter fire års pause vekkes Murverksprisen til live igjen. - Bør være mange gode kandidater der ute, sier Norsk murforum.

Publisert 28. januar 2020
Foto: Byggutengrenser

Murverksprisen ble første gang utdelt i 1979, men har etter 2016 ikke blitt utdelt. Den 22. september skal imidlertid fremragende tegl, blokk og puss hedres på nytt under arrangementet Norsk murdag i Trondheim. Nå søker Norsk murforum nominasjoner, skriver bransjeorganet Byggutengrenser.

— De siste årene er det ferdigstilt mange lekre bygg hvor murverk spiller en vesentlig rolle, så det bør være mange gode kandidater der ute. Vi ønsker derfor at byggherrer og arkitekter eller andre nominerer bygg de mener fortjener prisen, så kan juryen ta dette til vurdering, sier Øyvind Buset, leder i Norsk murforum til Byggutengrenser.

Murverkprisen deles ut til «bygg i Norge med fremragende arkitektur der murverk også er anvendt på en håndverksmessig og teknisk god måte». Prisvinner i 2016 var Furulundsveien 1 i Oslo av R21 arkitekter. (Bildet)

— Vi har stolte murverkstradisjoner å ta vare på, og det er ikke mange materialer som så tydelig viser hvordan håndverk kan resultere i strålende bygg. Murverk, enten det er tegl, blokk eller puss, er dessuten tidløse materialer og en god investering for byggherren. Det er ikke rart at vi gjerne vil vise fram de beste eksemplene slik vi gjør med utdelingen av Murverksprisen, sier Buset.

Murverksprisen er et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund, Norsk Murforum og Byggutengrenser.

Færre kommunale priser

Indre Østfold kommune skal avgjøre hvilke priser som overlever kommunereformen. Tidligere ordførere vil beholde byggeskikkpris.

Publisert 27. januar 2020
Hobøl prestebolig fikk Hobøl kommunes byggeskikkpris i 2013. Foto: Opplysningsvesenets fond / Anne Lise Norheim

Hva skjer med kommunale priser etter kommunereformen? Spørsmålet stilles i Indre Østfold denne uka. 

Kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad ble 1. januar til storkommunen Indre Østfold. Til sammen hadde de fem kommunene 16 årlige priser. Disse ble utdelt til alt fra kultur- og idrettspersonligheter til næringsliv- og frivillighetsaktør - samt god byggeskikk og arkitektur. Denne uka skal kommunen bestemme hvilke priser som skal beholdes, slås sammen eller avvikles, skriver Smaalenenes Avis. De har spurt gammelordførerne hvilke priser de ønsker å bevare i den nye sammenslåtte kommunen. 

– Hvis jeg fikk beholde kun tre priser, så ville jeg velge en næringspris, en arkitekt – og byggeskikkpris og en frivilligpris, sier Thor Hals (H), mangeårig Askim-ordfører til avisa. 

Både Hobøl og Spydeberg hadde egne byggeskikkpriser. I tillegg hadde Eidsberg kommune en egen Arkitektur- og byutviklingspris for Mysen sentrum. Også Petter Schou (H), tidligere ordfører i Spydeberg, vektlegger byggeskikkprisen: 

– Det var to [priser], som jeg delte ut, som det vil være hyggelig å beholde. Miljøprisen – til personer eller organisasjoner innen frivillighet og Byggeskikkprisen.

Tidligere ordfører i Eidsberg Erik Unaas (H) mener det trengs en diskusjon om alle prisene skal samles og gjelde for hele kommunen, eller om noen av dem fortsatt skal ha utspring i og omfatte bare en del av kommunen. 

– Skal vi for eksempel ha en byutvikling-/byggeskikkpris for hver av de to byene Askim og Mysen og en for de tre andre tettstedene, spør Unaas. 

Årets beste byggverk søkes

Nå kan du sende inn forslag til Statens pris for byggkvalitet. Årets tema er «en god bolig gjennom hele livet».

Publisert 23. januar 2020
Fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet, ved juryleder Erling Lae (i midten), søker kandidater til prisen.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) søker gode boligprosjekter som kan være forbilder for boligbyggingen, boliger og boligområder som retter seg mot alle aldersgrupper, som er sosialt bærekraftige og som folk flest kan ha råd til, skriver de i en pressemelding.

Bomiljøer bør være blandet

Kandidatene til prisen vurderes av en fagjury oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Juryen ledes av Erling Lae, tidligere byrådsleder i Oslo og tidligere fylkesmann i Vestfold.

– Et levende bomiljø bør ha en blandet alderssammensetning, og boligene bør ikke bare innrettes for én aldersgruppe, sier juryleder Erling Lae.

2016-modell eller senere

Juryen er på jakt etter boligprosjekter som er ferdigstilt i 2016 eller senere. Kostnadseffektive prosjekter som tar høyde for et mangfold av livssituasjoner, vil være de heteste kandidatene til årets pris, skriver direktoratet i meldingen. Prosjektene må i tillegg ha gode kvaliteter knyttet til miljø, klima, tilgjengelighet og byggeskikk.

Medlemmene i fagjuryen for Statens pris for byggkvalitet 2018–2021 er:

  • Erling Lae, tidligere fylkesmann, Oslo
  • Mari Bergset, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Tromsø
  • Heidi Bjøru, byplanlegger, sivilarkitekt MNAL, Tromsø
  • Eli-Kirstin Eide, professor, interiørarkitekt MNIL, Bergen
  • Bård Kåre Flem, sivilingeniør, Trondheim
  • Tor Inge Hjemdal, adm.dir., sivilarkitekt MNAL, Oslo
  • Mai Ahn Thi Lê, spesialrådgiver, PhD, Oslo
  • Cecilie Bjerke Skjømming, avd.leder arkitektur, sivilarkitekt MNAL, Kristiansand (vara)
  • Arne Smedsvig, daglig leder, landskapsarkitekt MNLA, Bergen (vara)

Fristen for å sende inn forslag på kandidater til prisen er 1. mars 2020. Det er åpen forslagsrett, og alle kan foreslå kandidater til prisen. Prisen deles ut på Byggkvalitetsdagen på Doga 2. september.

Les mer om prisen på nettsidene til DiBK