Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Sted og topografi på film

Filmskaper og stipendiat Elisabeth Brun har fått Ivan Juritz-prisen for kortfilmen "3xShapes of Home". – Jeg utforsker betydningen av sted for filmskaping, på samme måte som noen arkitekter gjør i forhold til sitt virke, sier hun om doktorgradsarbeidet.

Publisert 1. juli 2020
– Jeg vil bygge en bru mellom akademia og filmbransjen, sier stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, om sin prisvinnende kortfilm «3xShapes of Home».. Foto: Truels Zeiner-Henriksen

Klassekampen meldte i går at Brun har mottatt den internasjonale Ivan Juritz-prisen for kortfilmen som er basert på en serie undersøkelser av hjemstedet hennes, Strengelvåg i Nord-Norge:

– Gjennom ulike filmteknikker har jeg utforsket mitt forhold til stedet og topografiene, altså fjell og hav og stedene som betyr noe for meg. Hver gang jeg har dratt tilbake, har jeg funnet nye måter å se stedet på. Argumentet mitt er at det å lage film kan være en måte å tenke topografisk på, sier Brun, som er stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, til avisa. 

Til Arkitektnytt sier filmskaperen om arbeidet sitt at:

– Jeg utforsker betydningen av sted for filmskaping, på samme måte som noen arkitekter gjør i forhold til sitt virke. Jeg undersøker sted som «arkitekturen før arkitekturen».

Bygge bro

Brun forteller videre at hun har fått med arkitekten Dr. Anna Ryan, fra University of Limerick, i bedømmelseskomiteen for den innsendte avhandlingen. Dr. Ryan har også interessert seg for landskapet og havet i sin bok «Where Land Meets Sea» fra 2012, forklarer hun. 

Brun er ifølge Klassekampen glad for at filmen får oppmerksomhet utenfor akademia.

– Jeg vil bygge en bru mellom akademia og filmbransjen. Filmskapere bruker film for å skaffe seg kunnskap, og forskere blir stadig mer interessert i kreative metoder. Hvis det er mulig å forske videre ved å lage film, så er det det jeg ønsker, sier hun. 

Se et klipp av den prisvinnende kortfilmen "3xShapes of Home" her.

Holmås til Entreprenørforeningen

Tidligere toppoltiker Heikki Eidsvoll Holmås blir ny direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg (EBA).

Publisert 12. august 2022
Tidligere toppoltiker Heikki Eidsvoll Holmås blir ny direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og anlegg (EBA). Foto: Norway UN Mission/Emma K Lydersen

– Bygge- og anleggsnæringen står for nær en femtedel av klimagassutslippene i Norge. Næringen skal fram mot 2050 ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder som kutter utslippene fra både maskiner og byggene vi skal bo og jobbe i. Bygge- og anleggsnæringen skal vise tydelig klimalederskap, slik at samfunnet når klimamålene. Det er et arbeid jeg ser fram til å kunne bidra enda sterkere inn i når jeg starter på ny jobb i EBA, sier Heikki Eidsvoll Holmås i en pressemelding.

Holmås har tidligere vært både stortingsrepresentant og utviklingsminister i Stoltenberg II-regjeringen for partiet SV, og kommer fra stillingen som Chief Sustainability Officer i Multiconsult.

Videre mener Holmås at det er viktig for EBA å sikre et seriøst arbeidsliv i bygg- og

anleggsektoren, en næringen som omsetter for over én milliard hver dag og sysselsetter over 250 000 mennesker.

– Vår næring er avhengig av gode og konkurransedyktige rammebetingelser som gir den langsiktigheten næringen trenger, sier den ferske administrerende direktøren.

EBA er en arbeidsgiverforening med 670 medlemsbedrifter, som er tilknyttet NHO og Byggenæringens landsforening.

Doga på bygda

Doga inntar Arendalsuka med debatt om å få fart på innovasjonen hos Bygde-Norge.

Publisert 11. august 2022
Hvordan kan Distrikts-Norge snu flyttestrømmen? Doga setter elleve gjester til å debattere saken under Arendalsuka 2022. Foto: Doga/Sverre Chr. Jarlid

Det er norske bygder som er i brennpunktet når Doga inntar Arendalsuka til uken. Sammen med Distriktssenteret inviterer de blant annet til samtale om fremtidens lokalsamfunn tirsdag 16. august i Samfunnshuset, Arendal.

«Hvordan kan vi tenke mer innovativt, hvordan ivareta ulike interesser og hvilken rolle kan arkitektur og design spille?» heter det i oppspillet til debatten som har hele elleve deltakere. Her møter vi blant andre tre av årets elleve Gnist-kommuner samt designere og arkitekter som jobber med å løse kommunenes utfordringer og Marit Lofnes Mellingen (Distriktssenteret) og Tor Inge Hjemdal (Doga).

I tillegg deltar politikere til en samtale rundt hvordan norske distriktskommuner kan tenke mer innovativt og helhetlig rundt framtidens attraktive lokalsamfunn? Hvordan kan de bygge på eksisterende fortrinn, samtidig som de skaper rom for nytenkning og kreativitet? Hvordan ivaretar de ulike interesser og behov, og hvilken rolle kan arkitektur og design spille?

Bakgrunnen for å ta opp tematikken er at lav tilflytting er et stort problem i Distrikts-Norge. «Stadig flere mener likevel at det skal mer til enn arbeidsplasser og næringsutvikling for å gjøre noe med dette. Arbeidsplasser alene får ikke folk til å bli boende, eller til å flytte hjem», heter det i invitasjonen.

Doga mener derfor Norge må ha et mer helhetlig perspektiv på attraktivitet, hvor man klarer å tenke stedsutvikling og næringsutvikling og gode tjenester i en sammenheng. Det handler blant annet om den sosiale infrastrukturen – kultur, møteplasser, reiseliv – men også om funksjonelle boligmodeller og bomiljøer, samt mulighetene som ligger i digitalisering og ny teknologi.

Arrangementet kan også strømmes her.

Søker ung-voksen-jobb

Spireverket søker personer mellom 18-25 år til arbeidstreningsprogram innen design og håndverk.

Publisert 11. august 2022
Spireverket drives av design- og arkitektkontoret MakersHub i samarbeid med Kroloftet og Bydel Gamle Oslo. Her bilder fra pilot i 2021. Foto: Spireverket

Spireverket i Oslo søker etter deltakere til aktivitetsperioden for høsten 2022. De tilbyr lønnet arbeidstrening innen design og håndverk, og holder til i lokaler på Kroloftet på Etterstad, Oslo.

De ansatte vil lære metoder og verktøy som er knyttet til prosjektene vi gjør. Det er ingen krav om erfaring eller kunnskap fra før. Prosjektperiode er 6. september - 24. november og arbeidstiden er tirsdag, onsdag og torsdag kokken 09:00-15:00

Spireverket drives av design- og arkitektkontoret MakersHub i samarbeid med Kroloftet og Bydel Gamle Oslo. Prosjektet er en arena for arbeidstrening, nettverksbygging og kompetansehevning innen design og håndverk.

Spireverkets formål er å skape en meningsfull hverdag for unge voksne i alderen 18-25 år, som av ulike årsaker står uten arbeid og ikke er under utdanning.

Se mer informasjon om Spireverket og søknad her.

Siste helg med Schuwerk

Utstillingen «Klaus Schuwerk National Museum Oslo» har sin siste helg i Architektur Galerie Berlin.

Publisert 10. august 2022
Utstillingen «Klaus Schuwerk National Museum Oslo» er blitt vist i Berlins ​Architektur Galerie langs Karl​ Marx Alle gjennom sommeren. Foto: Jan Bitter

Også i den tyske hovedstaden er det interesse for Norges nye nasjonalmuseum, og utstillingen «Klaus Schuwerk National Museum Oslo» er blitt vist i byens Architektur Galerie langs Karl Marx Alle gjennom sommeren. Utstillingen har dog et mer lavmælt preg enn den monumentale bygningen, og tar utgangspunkt i filosofien bak det nye Nasjonalmuseet.

Utgangspunktet til Schuwerk stammer fra den greske filosofen Heraclits tanker om logos – det eneste prinsippet som dominerer verden – og som sier at «alt er ett».

– Hele dramaet i moderne arkitektur skjult i Heraclits ord. I dag har vi stor tro på at verden vil bli bedre hvis vi fokuserer på å løse individuelle problemer i stedet for å se på helheten. Og likevel fortsetter arkitekturen å nå nye nedturer mens vi, ironisk nok, ikke engang har begynt å løse problemer som den bilsentriske byen på 1960-tallet eller bærekraftig bygging, sier Schuwerk i programteksten.

Utstillingen oversetter Schuwerks filosofi til en installasjon som blant annet bringer sammen den tidløse skjønnheten til en yacht av den skotske designeren William Fife (1857-1944) med et impluvium – et regnvannsbasseng som var vanlig i gamle romerske villaer. To gjenstander fra vidt forskjellige tidsepoker, nesten diametralt motsatte i sin funksjon, men som likevel, i kraft av deres underliggende arkitektoniske ideer, danner det intellektuelle grunnlaget for arkitekturen til det nylig ferdigstilte museet i Oslo.

Utstillingen har sin siste åpningsdag, lørdag 13. august.

Architektur Galerie Berlin, Karl-Marx-Allee 96

Ny sjef i Aspelin Ramm

Styret i Aspelin Ramm har utpekt Ida Aall Gram til ny konsernsjef.

Publisert 9. august 2022
Ida Aall Gram kommer til Aspelin Ramm fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen. Foto: Ellen Johanne Jarli

– Aspelin Ramm er en ambisiøs og ansvarlig byutvikler med langsiktig blikk, bygget på sunne verdier. Jeg deler verdisynet og troen på forretningsmodellen, og det er med stor motivasjon og ydmykhet jeg ser frem til å lede selskapet videre, sier Ida Aall Gram i en pressemelding.

Gram kommer fra stillingen som konserndirektør i AF Gruppen, hvor hun har hatt ansvaret for eiendom, HR og kommunikasjon. Hun tar over for Gunnar Bøyum, som har vært konsernsjef i Aspelin Ramm siden 2014. Han fratrer i januar 2023.

– Det har vært svært givende å se hvordan byutviklingen har endret seg på de åtte årene jeg har ledet Aspelin Ramm. Mitt hjertebarn er utvikling og rekruttering av spennende talenter til vår bransje, så det føles veldig bra å kunne gi fra meg stafettpinnen til Ida Aall Gram og neste generasjon, sier Bøyum.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Statsbygg vil bygge mindre

Vi må bygge mindre og gjenbruke mer, er budskapet Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen tar med seg til Arendalsuka.

Publisert 8. august 2022
– Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, sier Statsbygg-sjef Harald Vaagaasar Nikolaisen. Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa, mener administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg, og tar til orde for en debatt om det reelle behovet for nybygg, og et krafttak for å bli bedre til å utnytte våre eksisterende bygninger.

– Mens vi knytter prestisje til snorklipping i nybygg, er man i andre land opptatt av arealeffektivisering og ny bruk av det som alt er bygd. 50 prosent av alle kontorplasser i Europa står tomme til enhver tid, sier han i en pressemelding.

Det samme gjelder i Norge, påpeker han.

– Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Og når vi må bygge nytt kan en ombygging eller et tilbygg til den eksisterende bygning også være en løsning.

Under Arendalsuka vil Statsbygg-sjefen diskutere temaet på arrangementet«Fremtidens byggeri: Bærekraft i fremste rekke», i regi av Nordisk ministerråd.

Vil skvise ut useriøse

Statsbygg ut mot useriøst arbeidsliv. Direktøren vil ha strengere krav til seriøsitet og kommer med huskeregler for alle innkjøpere.

Publisert 4. august 2022
Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, ut mot useriøst arbeidsliv i forkant av Arendalsuka 2022. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

– Norgesmodellen har gitt oss mange seriøse aktører i bransjen, men den er ikke tilstrekkelig for å sikre et seriøst næringsliv, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, i en pressemelding.

I anledning av at Norgesmodellen står på dagsorden under Arendalsuka midt i august går direktøren ut og erklærer at Statsbygg vil ivareta sikkerhet og seriøsitet i hele sin virksomhet. Målet er «å skvise useriøse og kriminelle aktører ut av bygge-, anlegg- og eiendomsbransjen».

– Det er oppdragsgivernes valg av leverandører, som avgjør dette, sier direktøren.

Han understreker at kampen for et seriøst arbeidsliv dreier seg om lønns- og arbeidsvilkår, men også om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, svart arbeid, hvitvasking, stråselskaper og i ytterste konsekvens menneskehandel. Seriøsitet arbeidsliv handler også om etisk handel, og det å ha respekt for grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeden utenfor Norge, mener han.

Direktøren setter opp følgende huskeregler som alle innkjøpere bør forholde seg til:

  • Vit hvem du avtaler med: Kontroller at virksomheten er registrert i offentlige registre.
  • Vit hvem som utfører arbeidet: Er det samsvar mellom det som står i kontrakten og det som faktisk skjer der arbeidet utføres?
  • Vit hvem du betaler til: Kommer regningen fra det firmaet du skrev avtale med og er det virksomhetens kontonummer du betaler til?

Snøhetta i Tokyo

Snøhetta med høyhus i Tokyo. Prosjektet Shibuya Upper West Project lover høy bærekraft og skal være en hyllest til Fuji-fjellet.

Publisert 4. august 2022
Shibuya Upper West Project, på 117.000 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2027. Bygget blir det største Snøhetta har tegnet noensinne i Japan. Illustrasjon: Snøhetta

Snøhetta tegner nå sitt største prosjekt i Japan noen sinne. Det nye Shibuya Upper West Project, på 117.000 kvadratmeter, skal stå ferdig i 2027 og huse kjøpesenter, kulturvirksomheter, luksushotell og leiligheter.

Snøhetta lover også at prosjektet skal oppnå høyest mulig grad av bærekraft.

– Vi sikter mot å designe for fremtiden og prøver å finne de mest bærekraftige løsningene, slik at vi kan bidra til målet om å gjøre Japan karbonnøytral innen 2050, sier Robert Greenwood, partner og direktør for Snøhetta Hong Kong, i pressemeldingen.

Bygningen ligger i et område hvor rikmanns-bydelen Shoto møter «kultur-nabolagene» Kamiyamacho and Tomigaya, heter det videre i meldingen. I et travelt område omtales bygningen som et «urbant tilfluktsted» for «fred og avslapping» i den japanske hovedstaden.

Målet er også at stedet skal bli et landemerke i millionbyen, og i beskrivelsen av formen på bygget går arkitektkontoret nærmest over i poesien: «Bygningen er designet som en landform. Stigende opp fra bakkenivå, i terrasserte steg, hyller den foten av Fuji-fjellet i det fjerne».

Barth til eiendomsbransjen

Benjamin Barth går fra NAL til Linstow og nyopprettet stilling som senior by- og områdeutvikler hos eiendomsutviklerne.

Publisert 4. august 2022
Arkitekt Benjamin Barth er ansatt som senior by- og områdeutvikler i Linstow. Foto: Linstow

Benjamin Barth, arkitekt med utdannelse fra Bergen Arkitekthøgskole og Oxford Brookes University, blir senior by- og områdeutvikler Linstow. Barth kommer fra Bylivsenteret i Norske arkitekters landsforbund (NAL) og har tidligere jobbet med bærekraftig by- og stedsutvikling for A-lab og Plan- og bygningsetaten i Oslo.

– Som arkitekt og planlegger er jeg opptatt av prosjekter som «bygger samfunn» i et større perspektiv, ved å bidra til attraktiv by- og stedsutvikling og skape merverdi for egne brukere, besøkende og byen omkring. Linstow har mange spennende byutviklingsprosjekter i bagasjen og på tegnebordet, og jeg ser fram til å ta del i dette arbeidet, sier Barth i en pressemelding fra selskapet, som omtaler seg selv som «et av Norges ledende eiendomsselskaper».

Barth har blant annet kompetanse innenfor planarbeid og reguleringsprosesser, urban transformasjon, områdeutvikling og strategier for bærekraftig by- og stedsutvikling i privat og offentlig regi.

Linstow eier, utvikler og forvalter eiendom i Norge og i utlandet. Nyansettelsen er, ifølge selskapet, et ledd i Linstows satsinger innenfor «by- og områdeutvikling, sosial bærekraft og helsefremmende stedsutvikling».

– Vi er opptatt av samfunnsansvar og spørsmål knyttet til sosial bærekraft og denne ansettelsen tilfører moment til vår satsing på bærekraftig by- og stedsutvikling, sier Terje Lorentzen, utviklingsdirektør i Linstow, i pressemeldingen.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Skifer fikk pris

Nasjonalmuseet fikk tysk natursteinpris for sin bruk av skiferstein.

Publisert 2. august 2022
De 22.000 kvadratmeterene med skifer fra Oppdal har nå vunnet en egen steinpris. Deutscher Natursteinpreis ble delt ut under steinmessen Stone+tec​ i Nürnberg i sommer Foto Børre Høstland / Nasjonalmuseet

I konkurranse med 80 andre bygninger gikk Statsbygg og Klaus Schuwerk/Kleihues + Schuwerk til topps da Deutscher Natursteinpreis ble delt ut under steinmessen Stone+tec i Nürnberg i sommer.

– Vi er svært stolte over å motta denne prisen. Det å ta ut, kutte og mure 22.000 kvadratmeter med skiferstein til fasaden er et arbeid som krever presisjon og dyktighet, sier Jon Morten Mo, tidligere prosjektleder i Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, i en pressemelding fra Statsbygg.

Også arkitekt Klaus Schuwerk var takknemlig for prisen.

– Alle nordmenn går i fjellet som barn, så det å bringe skifer ned til byen og sjøen, handler om historie, kultur og identitet, sa Schuwerk under prisutdelingen.

Skifersteinen på nasjonalmuseet er tatt ut i Oppdal, men kuttet hos Hofmann Naturstein utenfor Frankfurt. Steinen til den utvendige fasaden og innvendig er kuttet på tvers. 6000 kvadratmeter på takterrassen er imidlertid kuttet på langs, slik det tradisjonelt gjøres i Norge. Dette arbeidet har Oppdal Naturstein selv utført.

Les mer om Nasjonalmuseets skiferstein her.

Norge: Dårligst på ombruk

Norge er dårligst på å ombruke ressurser. Regjeringen lover nå prioritert satsing på bygg og byggevarer.

Publisert 1. august 2022
Norge ombruker bare 2,4 prosent av ressursene som brukes i løpet av ett år. Foto Circle Bank

Like før månedsskifte markerte verden Earth Overshoot Day. Dette er dagen hvor verdens ressurser i prinsippet er oppbrukt, dersom man hadde forholdt seg til hvor mye ressurser planten egentlig klarer å produsere i løpet av ett år.

I en lengre reportasje setter nrk.no søkelyset på hvor dårlig Norge gjør det om man måler verdens ressursforbruk og satsing på ombruk og sirkulærøkonomi. For der verden totalt sett markere overforbruksdagen 28. juli, har norsk forbruk allerede «brukt opp» ressursene 12. april.

Dermed er Norge over tre måneder foran verdensgjennomsnittet, og vi har kun 25 land foran seg på listen over de værste ressurssløserne. Dårligst i klassen er for øvrig omstridte Qatar (10.februar), mens Jamaica er det landet på listen som når overforbruksdagen seinest på året (20. desember).

Våren 2021 la den nå avgåtte Solberg-regjeringen frem det som omtales som «Norges første nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi».

– Mange synes Solberg sin strategi var slapp. Men den er basert på den relativt ambisiøse sirkulære strategien i EUs nye Green Deal. Om den etterleves så er det et kjempeskritt i riktig retning. Men en strategi uten handlingsplan betyr lite, sier Ellen Anette Høvik, kommunikasjonssjef i Circular Norway, til NRK.

Samtidig vises det til at en rekke miljøorganisasjoner ber den nye regjeringen om konkrete tiltak som kan innføres raskt:

  • Natur- og klimabudsjett så vi kommer innenfor planetens tålegrenser.
  • Myndigheter og næringsliv må rapportere på hvor sirkulære de er.
  • Krav om at bedrifter må samle inn, resirkuleres, reparere og gjenbruke varer de selger.
  • Miljøavgifter på jomfruelige (nye) ressurser vil gjøre resirkulering og gjenbruk billigere.
  • Momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg.
  • Statlige støtteordninger for å utvikle ny teknologi og løsninger for sirkulær økonomi.

Aleksander Øren Heen, statssekretær i Klima og Miljødepartementet, lover blant annet å prioritere nytt regelverk på byggevarer.

– Regjeringen er klar for å ta ansvar gjennom utviklingen av nytt produktregelverk, som skal sikre at vi kan stille like krav som EU, sier statssekretæren, sier Heen til NRK.

NSW tar sats

NSW Arkitektur utvider den faglige ledelsen og gjør flere nyansettelser.

Publisert 1. august 2022
NSW med flere nyansatte. Foran fra venstre: Andreas Stokstad Hellum og Pernille Mørch Kleppan. Bak fra venstre: Gustav Poppelman, Alexia Kondyliou og Anaïs de Massey.

NSW Arkitektur styrker fagmiljøet innen by- og stedsutvikling, plan, interiør og bærekraft med fasadedesign, BIM-teknologi, digitalisering og transformasjon av bygninger.

Som en del av dette styrker NSW blant annet staben med fem unge medarbeidere: Andreas Stokstad Hellum, Pernille Mørch Kleppan, Gustav Poppelman, Alexia Kondyliou og Anaïs de Massey. Disse er også med på «å styrke firmaets internasjonale og faglige profil» heter det i en pressemelding.

Samtidig får en rekke ledere økt fagansvar. Dette gjelder Anne Kirsti Krogvig Karlsen, Live Serck-Hanssen, Kristine Mellbye, Marco Orlandi, Thomas Berge Andersen, Kjell Vidar Andersen, Geir Klefstad, Christoffer Hagen, Rasmus Steen Pettersen og Morten Hosen.

«Vi har stor tro på at denne satsningen bidrar til at vi går fremtiden i møte som et fortsatt sterkt og uavhengig arkitektmiljø», skriver NSW i pressemeldingen.

Også kontorets overordnede lederteam blir styrket med Anne Kirsti Krogvig Karlsen og Rasmus Steen Pettersen. Samtlige av de nye lederne er også gått inn på eiersiden i NSW.