Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Svanen flyr høyt

Stor vekst i antall svanemerkede bygg i Norge. – Nå har det virkelig løsnet, sier Miljømerking Norge.

Publisert 24. mars 2021
Den nye Torvbråten skole i Røyken er et svanemerket bygg. Illustrasjon: Hundven-Clements photography

Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser at den svanemerkede byggevirksomheten er tredoblet på bare tre år. I Norden runder antall svanemerkede leiligheter, hus og daginstitusjoner som enten er ferdige eller under bygging snart 50 000.

– En stund lå det norske markedet etter, men nå har det virkelig løsnet. Vi merker stor interesse for sertifisering av boligbygg, skoler og barnehager, både fra byggherrer og entreprenører, sier Anne-Grethe Henriksen, markeds- og kommunikasjonssjef i Miljømerking Norge, i en pressemelding.

Nye tall viser at antall bygg som sertifiseres med Svanemerket er tredoblet fra januar 2018 til januar 2021. I dag finnes det nesten 18 000 ferdigbygde svanemerkede leiligheter, hus, skoler og daginstitusjoner i Norden, mens drøyt 31 000 er under oppføring. I Norge er det totalt 3500 svanemerkede, dette er nesten ni ganger mer enn i 2018.

– Det å svanemerke et bygg er svært krevende, og bare de beste klarer det. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå har nidoblet antallet bygg og boenheter som oppfyller strenge krav til redusert klimabelastning, godt innemiljø og høy kvalitet, sier Henriksen.

Et svanemerket bygg kjennetegnes av lavt energiforbruk i både bygg og i byggematerialer. I tillegg handler det om godt inneklima, strenge kjemikaliekrav, bruk av bærekraftig trevirke, høy byggeteknisk kvalitet og gode muligheter for gjenbruk.

Brukerne av byggene er også svært fornøyde, melder Miljømerking Norge.

– Både huseiere, skoleeiere og elever har fortalt om flotte bygg med et utmerket innemiljø med gode lys- og lydforhold, der det er lett å trives. Mange i byggebransjen sier at selve byggeprosessen for et svanemerket bygg er veldig bra, og at det i tillegg blir billigere – nettopp fordi prosessen er enkel og god, sier Tormod Lien, markedsrådgiver i Miljømerking Norge.

A-lab kjøper Kåmmån

A-lab har kjøpt opp «Oslo-ekspertene» i Kåmmån. Sosiokulturelle stedsanalyser, brukermedvirkning og byforskning er ekstremt verdifull for satsningene til A-lab fremover, heter det.

Publisert 9. april 2021
Astri Margareta Dalseide (t.v) og Tomas Aassved Hjort i Kåmmån. Foto: Kåmmån

Kåmmån ble startet av de to arkitektene Astri Margareta Dalseide og Tomas Aassved Hjort i 2014. Erfaringen de har fra arbeidet med sosiokulturelle stedsanalyser, brukermedvirkning og byforskning er ekstremt verdifull for satsningene til A-lab fremover, heter det i en felles pressemelding.

Kåmmån regnes, ifølge pressemeldingen, for å være rene Oslo-eksperter gjennom blant annet samarbeid med forskere fra Oslo Met. Noe av det kontoret har sett på er flyttemønsteret for majoritetsnorske middelklassepar som har flyttet fra Tøyen etter at barna deres kommer i skoleklar alder. «I hvilken grad oppfattes et heterogent og endringsutsatt område som et passende oppvekststed av middelklasseforeldre», ble studert sammen med Vanessa Kadeisa og Bengt Andersen i en rapport for AFI.

– Vi har sett at resultatene blir helt annerledes når vi aktivt henter innsikt fra ulike brukergrupper, og gir dem mulighet til å bidra på et adekvat nivå. Vår teori er at folk vil få en større tilhørighet til stedet hvis de får muligheten til å medvirke i planprosesser. En positiv konsekvens kan bli at vi bytter det «perfekte» prosjektet mot et nabolag som folk kan elske fra dag en, sier Astri Margareta Dalseide.

Kontoret har tidligere gått hardt ut mot prosedyrene rundt brukermedvirkning, og vil jobbe for at dette skal bli mer enn et punkt man bare krysser av på i prosjektet fordi det er lovpålagt. De har selv aktivt gått inn og involvert brukergrupper som vanligvis ikke blir hørt, som eksempelvis barn og unge, for å sikre at prosjekter får verdi for et bredere lag av samfunnet.

A-lab er et internasjonalt orientert arkitektkontor med hovedbase i Oslo og over 100 ansatte. Kontoret har som mål å «påvirke stedsutvikling gjennom innovativ og bærekraftig arkitektur, samt å tilføre hvert eneste prosjekt sterk egenart og identitet», skriver A-lab på sine hjemmesider.

Vil fornye Youngstorget

Arkitekter og bylivsentusiaster vil blåse liv i et dødt torg etter pandemien. I september arrangeres egen Torguke.

Publisert 6. april 2021
Youngstorget i Oslo er nedslitt og trenger liv mener bylivsentusiastene i Torginitiativet. I bakgrunnen Folketeatret, tegnet av Morgenstierne & Eide, i art deco-stil. Foto: Kjetil Ree

Den 21. mars presenterte Torginitiativet planene om en Torguke på Youngstorget for Oslos politikere. Mellom 6. til 12. september, skal det ærverdige torget i Oslo sentrum fylles med kortreist mat og aktiviteter. Tanken at Torguka skal fungere som en test før prosjektgruppen skal legge en strategi for sitt arbeid med å revitalisere Youngstorget, heter det i Aftenposten.

– Torget er nedslitt og bærer preg av lite kjærlighet. Kommunen har hatt for lave ambisjoner og er ikke gode nok på å samarbeide med aktører fra grasrota, sier arkitekt og medlem i prosjektgruppen Stian Schjelderup i Schjelderup Trondahl arkitekter til avisen.

Han har følge med fagfolk fra blant andre Rodeo arkitekter, Dark arkitekter, Fragment, NSW Arkitektur i den frivillige interessegruppen som står bak løftet.

– Det er sagt mye om hva man skal gjøre med Youngstorget. Vi etterlyser at ting skal skje, sier prosjektleder for Torginitiativet, Øystein Aurlien i Yte Sammen, til Aftenposten.

Å styrke bylivet på Youngstorget står som et sentralt punkt i Oslo kommunens handlingsplan for økt byliv, skriver avisen. Byråd for byutvikling, Rasmus Reinvang (MDG), som har ansvaret for bylivssatsingen i Oslo, er svært positiv til Torginitiativet:

– La det ikke være noen tvil: Jeg er innstilt på å jobbe sammen med alle gode krefter for å skape mer byliv på Youngstorget og i Oslo, sier Reinvang til Aftenposten.

Torginitiativet har budsjettert med at Torguka vil koste fire millioner kroner, men har foreløpig ikke fått økonomisk drahjelp fra Oslo kommune til gjennomføringen. Byrådet har dog besluttet å gi gratis leie av gategrunn og gratis skjenkebevillinger ut året, som en støtte til utelivsbransjen og handelsstanden.

Skole blir til sponplater

Treavfall fra byggingen av Tiller videregående gjenvinnes til produksjon av nye sponplater. Prosjektet er det første som sender ren-sortert byggeavfall til sponplateproduksjon i Norge, mener initiativtagerne.

Publisert 6. april 2021
Tømrer Victor Skansen gjør klart returvirke fra Tiller VGS før det sendes til resirkulerings- og renseanlegg på Skogn. Foto: Hent

– Vi ønsker å bidra til at byggebransjen går foran og tar ansvar for gode sirkulære løsninger. Det er helt nødvendig for at Norge skal nå den nasjonale målsettingen om 70 prosent materialgjenvinning av bygg- og anleggsavfall, sier Lars Lægran, leder for bærekraft i Hent, som står bak prosjektet sammen med Eco Materials AS, Retura IR, Arbor og Trøndelag fylkeskommune.

Rent trevirke som tidligere ble sendt til avfallsmottak for forbrenning, blir nå omgjort til en fornybar ressurs med nasjonal verdikjede, heter det i en pressemelding.

Første container med returtrevirke fra Tiller videregående skole er allerede sendt til Retura IR sitt nye resirkulerings- og renseanlegg på Skogn, der trevirket kvernes opp til ny resirkulert flis, som videre ble levert til sponplatefabrikken til Arbor.

– Det mangler ikke på gode initiativ og hensikter for sirkulær økonomi, men problemet er ofte at løsninger ikke er skalerbare opp på et industrielt nivå, eller at tiltak kun kan tas i bruk i veldig spesielle prosjekter. Bruk av returtrevirke til sponplateproduksjon er et skalerbart, praktisk gjennomførbart, og økonomisk bærekraftig tiltak, sier Frode Thun i Eco Materials.

Erfaringene fra Tiller viser ifølge initiativtagerne at det er relativt enkelt å etablere nye sirkulære løsninger i byggebransjen. Løsningen krever ikke ekstra arbeid fra dem som jobber på prosjektet og er heller ikke fordyrende.

Snart frist for USA-stipend

Fristen for årets Alf og Bergljot Kolflat-stipend er 1. april.

Publisert 24. mars 2021
Reisestipend til USA har frist 1. april. Foto: Pxhere

Til tross for global pandemi deles det fremdeles ut stipend til studiereise til USA. Torsdag 1. april går fristen ut for å søke på Alf og Bergljot Kolflat-stipend, melder Norge-Amerika Foreningen.

Stipendet er basert på en gave til Norge-Amerika Foreningen fra Alf og Bergljot Kolflat fra Wilmette i Illinois. Stipendfondet som ble opprettet i 1976, fikk en grunnkapital på 100.000 dollar, og stipendet har en øvre individuell beløpsgrense på 40.000 kroner.

Tildelinger går til norske ingeniører og arkitekter med minimum tre års yrkeserfaring etter fullført utdannelse. Søkere må være norske statsborgere. Personer med dobbelt statsborgerskap må ha bodd sammenhengende i Norge i minst fem år.

Stipendpengene skal heller ikke brukes til vanlige studier ved universiteter eller høyskoler, men til opphold for praktisk orientering og erfaring. Stipend kan anvendes til deltagelse på kurs, konferanser og seminarer så vel som til rundreiser til industrianlegg og bedriftsbesøk.

Alf Kolflat var født i Kabelvåg i 1896 og emigrerte til USA i 1923. Her jobbet han som maskiningeniør, blant annet med kraftverk i selskapet Sargent & Lundy. Han døde i 1987, 90 år gammel.

Dansk avtale om bærekraftig bygging

De politiske partiene i Danmark inngår avtale om strategi for bærekraftig bygging.

Publisert 24. mars 2021
Politikerne i det danske parlamentet på Christiansborg er enige om grønn stratgi for byggenæringen. Foto: Wikimedia Commons

Avtalen «National strategi for bæredygtigt byggeri» er et ledd i den danske regjeringens mål om å kutte 70 prosent av klimagassutslipp innen 2030, og er undertegnet av partiene Socialdemokratiet, Venstre, Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Enhedslisten, Det Konservative Folkeparti og Alternativet.

Fra 2023 vil det innføres nye CO2-krav til nybygg som er større en 1000 kvadratmeter. Fra 2025 vil kravet omfatte alle nye bygg. Kravene vil dessuten løpende bli skjerpet frem mot 2030. Det er også enighet om at avtalens partnere løpende skal overvåke utviklingen i takt med at byggesektoren får mer erfaring på feltet, skriver den norske ambassaden i København i en orientering.

Det er allerede igangsatt flere initiativer for at byggebransjen skal kunne omstille seg, og strategien målretter seg mot klimavennlig bygg og anlegg, holdbare bygninger av høy kvalitet, totalvurderinger for renovering for å redusere riving av bygninger av høy kvalitet, ressurseffektiv konstruksjon, energieffektive og sunne bygninger og digitalt støttet bygging.

Blant virkemidlene er økt bruk av tre i nybygg. «Viden om muligheder for anvendelsen af træ i byggeriet skal udbredes sammen med de positive klimamæssige effekter, det kan medføre», heter det i avtalen.

Svanen flyr høyt

Stor vekst i antall svanemerkede bygg i Norge. – Nå har det virkelig løsnet, sier Miljømerking Norge.

Publisert 24. mars 2021
Den nye Torvbråten skole i Røyken er et svanemerket bygg. Illustrasjon: Hundven-Clements photography

Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser at den svanemerkede byggevirksomheten er tredoblet på bare tre år. I Norden runder antall svanemerkede leiligheter, hus og daginstitusjoner som enten er ferdige eller under bygging snart 50 000.

– En stund lå det norske markedet etter, men nå har det virkelig løsnet. Vi merker stor interesse for sertifisering av boligbygg, skoler og barnehager, både fra byggherrer og entreprenører, sier Anne-Grethe Henriksen, markeds- og kommunikasjonssjef i Miljømerking Norge, i en pressemelding.

Nye tall viser at antall bygg som sertifiseres med Svanemerket er tredoblet fra januar 2018 til januar 2021. I dag finnes det nesten 18 000 ferdigbygde svanemerkede leiligheter, hus, skoler og daginstitusjoner i Norden, mens drøyt 31 000 er under oppføring. I Norge er det totalt 3500 svanemerkede, dette er nesten ni ganger mer enn i 2018.

– Det å svanemerke et bygg er svært krevende, og bare de beste klarer det. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå har nidoblet antallet bygg og boenheter som oppfyller strenge krav til redusert klimabelastning, godt innemiljø og høy kvalitet, sier Henriksen.

Et svanemerket bygg kjennetegnes av lavt energiforbruk i både bygg og i byggematerialer. I tillegg handler det om godt inneklima, strenge kjemikaliekrav, bruk av bærekraftig trevirke, høy byggeteknisk kvalitet og gode muligheter for gjenbruk.

Brukerne av byggene er også svært fornøyde, melder Miljømerking Norge.

– Både huseiere, skoleeiere og elever har fortalt om flotte bygg med et utmerket innemiljø med gode lys- og lydforhold, der det er lett å trives. Mange i byggebransjen sier at selve byggeprosessen for et svanemerket bygg er veldig bra, og at det i tillegg blir billigere – nettopp fordi prosessen er enkel og god, sier Tormod Lien, markedsrådgiver i Miljømerking Norge.

Tilbake til Mad

Arkitekt Erlend Bolstad vender tilbake til Mad arkitekter etter kort luftetur.

Publisert 16. mars 2021
Erlend Bolstad. Foto: Mad arkitekter

Etter fem og et halvt år i Mad arkitekter tok arkitekt Erlend Bolstad i fjor turentil Vill for å prøve ut noe nytt. I Vill har han blant annet jobbet med Dokken, Nesttun og flere prosjekter på Karmøy, men når pappapermen er over i august vender han tilbake til Mad, heter det i en pressemelding.

– Det er lov å ta seg en runde rundt kvartalet og lufte seg litt for så å vende tilbake. Det bidrar til å styrke troen på at vi har et godt arbeidsmiljø i Mad, sier arkitekt, partner og daglig leder Tordur Bryngeirsson i Mad arkitekter Bergen, som nå kan ønske sin tidligere kollega velkommen tilbake.

Partner Bryngeirsson legger ikke skjul på at Bolstad har vært savnet, og omtaler ham som en av landets fremste på konseptutvikling og kreativitet.

– Han er en helt unik konseptutvikler. Da Erlend forsvant mistet vi noe, og det var ikke lett å erstatte ham, så det at han kommer tilbake er en stor glede, sier Bryngeirsson.

Bolstad selv ser frem til å ta fatt på flere av prosjektene han tidligere har vært med på i Mad, som nå skal inn i en ny fase.

– Det er først når man ikke står midt oppi det og får tid til å tenke litt at man ser verdien i det man har vært med på å skape. Det er utrolig raust at Mad er et sted hvor det er lov å ta seg en tur ut og lufte hodet, for så å få lov til å komme tilbake, sier arkitekten.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Ønsker flere kandidater til Statens pris

Juryen ønsker seg flere bærekraftige kandidater til Statens pris for byggkvalitet i 2021, og ber bransjen «legge beskjedenhet til side».

Publisert 16. mars 2021
I 2019 mottok Bygdebox på Stokkøya i Trøndelag hedrende omtale for sin transformasjon og med fokus på gjenbruk og bærekraft. Foto: Pasi Aalto

Norges eneste statlige byggpris deles ut årlig til landets beste byggverk, og kan de tre siste årene skilte med vinnerne Vindmøllebakken i Stavanger, Nye Ålgård sentrum i Gjesdal og Ulstein Arena i Ulsteinvik.

Med temaet bærekraft ønsker juryen nå flere påmeldte kandidater til årets pris. Tor Inge Hjemdal, jurymedlem og direktør på Doga, oppfordrer i en pressemelding bransjen til å melde på sine kandidater.

– Vi vet at byggebransjen må redusere klimafotavtrykket og bli mer bærekraftig, og nettopp bærekraft er noe vi er svært gode på i Norge. Vi er et foregangsland og det er rett og slett et stort konkurransefortrinn for oss. Det er viktig at de gode prosjektene løftes frem og viser hvor fremoverlent bransjen er. Derfor er årets pris spesielt viktig. Vi ønsker at de grønne prosjektene viser seg fram og deler sin kunnskap, erfaring og innsikt med resten av bransjen og for andre bransjer - nasjonalt og internasjonalt, sier Hjemdal i meldingen fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Fristen for å foreslå kandidater til prisen er 21. mars, og Hjemdal sier at juryen håper at gode, lokale prosjekter, som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet, blir å finne blant de innsendte forslagene.

– Med Statens pris for byggkvalitet vanker heder og ære, men også anerkjennelse og synlighet. Vinnerne og hedrede blir løftet fram som gode eksempler for byggsektoren. Nå må bransjen legge beskjedenhet til side og sende inn sine forslag på bærekraftige kandidater til prisen, sier Hjemdal.

Mer informasjon og påmelding finnes her.

Marked for brukte materialer

Landets største eiendomsselskaper danner nettverk for å kartlegge og skape et marked for ombruk av materialer.

Publisert 5. mars 2021
I det 18-etasjer høye KPMG-bygget på Majorstua i Oslo er dører, skillevegger og andre byggematerialer nøye vurdert med tanke på ombruk. Foto: Cato A. Mørk/Multiconsult

I Oslo og Trondheim har et titalls eiendomsselskaper samlet seg for å kartlegge og skape et marked for treverk, glass, vinduer og alt annet av byggematerialer som kan brukes på nytt ved rehabilitering eller nybygg. Oslo Areal, Omsorgsbygg Oslo KF, Höegh Eiendom, Trondheim kommune, Statsbygg og Entra er blant deltagerne.

- Vi håper at dette prosjektet kan bidra til at vi får til en høyere andel av sirkulærøkonomi i denne næringen. Det er helt nødvendig for å få til en betydelig reduksjon av vår andel av klimagassutslippene, sier Kathrine Rønsen Vanem, direktør for drift og marked i eiendomsselskapet Oslo Areal i en pressemelding fra Multiconsult.

Tall viser at bygg- og anleggsnæringen står for 25 prosent av avfallsproduksjonen i Norge og rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp, heter det i meldingen. Potensialet for ny bruk av brukte materialer i byggenæringen er dermed stort, og initiativet har nylig startet kartleggingen av et tyvetalls bygninger i Oslo og Trondheim. I det 18-etasjer høye KPMG-bygget på Majorstua i Oslo er for eksempel dører, skillevegger og andre byggematerialer nøye vurdert med tanke på ombruk.

- Dette bygget skal rehabiliteres om noen år. Nå får vi muligheten til å få kartlagt hvilke materialer i bygget som egner seg for ombruk. Ved å delta i ombruksnettverket så finner vi forhåpentligvis ombruksmuligheter for mange av disse materialene, sier Rønsen Vanem.

Nettverket skal benytte det digitale verktøyet Loopfront for å kartlegge og skape et ombruksmarked mellom aktørene. Loopfront legger til rette for ombruk og samhandling mellom alle som skal være med i den sirkulære verdikjeden, som byggherre, interiørarkitekt, riveentrepenør eller andre involverte.

- Gevinsten man får gjennom Loopfront er at man får ned bygningsavfallet for hvert enkelt prosjekt, man får ned klimafotavtrykket, og i tillegg sparer man kostnader, sier Tobias Bjerkomp, rådgiver for sirkulær økonomi i portalløsningen Loopfront i pressemeldingen.

Prosjektet med regionale ombruksnettverk pågår frem til vår og sommer 2021.

Ny verdensrekord i bærekraft

Zero Emission Buildings (ZEB) sitt nye nullutslippslaboratorium åpner i Trondheim. Bygget er ifølge arkitektene verdens mest bærekraftige bygg.

Publisert 3. mars 2021
ZEB, Trondheim. Foto: Link Arkitektur

Det er forskningsminister Henrik Asheim (H) som torsdag 4. mars klipper snoren rundt det nye bygget i Trondheim. Nullutslippslaboratoriet inneholder høyspesialisert forskningsutstyr og undervisningslokaler hvor byggherrene NTNU og Sintef skal teste ut ny nullutslippsteknologi.

Link arkitektur har stått for arkitektur, landskapsarkitektur og arbeidsplassutforming, i tillegg til å ha ansvar for klimaregnskapet og energikonseptet i forprosjektet.

I en pressemelding fra sistnevnte heter det at bygget blir verdens første nullutslippsbygg med dokumentert klimaregnskap som viser totalt Co2-utslipp med tilsvarende kompensasjon av energiproduksjonen.

ZEB-laboratoriet er finansiert av NTNU, SINTEF, Norges forskningsråd og Enova, som mener bygget er et godt eksempel på samskaping mellom FoU-miljøer, offentlige aktører og ledende entreprenører.

Bygget består av 1800 kvadratmeter over fire etasjer og er gitt en form som er basert på funksjon ut fra kravet om produksjon av energi som skal motsvare alle CO2-utslipp fra produksjon av materialer, frakt av materialer til byggeplass, drift av byggeplass, bygging av bygg og drift av bygget. Fasader og tak er kledd med solcellepaneler, og taket luter 42 grader mot sør for optimal energiproduksjon, heter det i pressemeldingen.

Norconsult med i UN Global Compact

Norconsult blir med i FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. – Medlemskapet forsterker vårt arbeid med bærekraft, sier konsernsjef Egil Hogna.

Publisert 18. februar 2021
Konsernsjef Egil Hogna og konserndirektør for bærekraft Janicke Garmann gleder seg over Norconsults medlemskap i UN Global Compact. Foto: Norconsult

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og omtales som «verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft». 258 norske bedrifter og organisasjoner er allerede medlem, og denne uken meldte Norconsult at de har forpliktet seg til å følge UN Global Compacts ti prinsipper og jobbe mot FNs bærekraftsmål.

– Medlemskap i UN Global Compact forplikter. Vi skal følge opp og årlig rapportere på hvordan vi jobber med FNs 17 bærekraftsmål og UN Global Compacts ti prinsipper for bærekraftig forretningsdrift. Medlemskapet forsterker vårt arbeid med bærekraft, både i oppdrag og internt i egen drift, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult, i en pressemelding. 

De ti prinsippene skal sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Sammen med FNs bærekraftsmål skal prinsippene fungere som rettesnor for medlemsbedriftenes arbeid med bærekraft. Når et selskap melder seg inn, forplikter det seg til å følge og rapportere i henhold til disse ti prinsippene.

– Vi ønsker Norconsult hjertelig velkommen som medlem. Det er bra at de slutter seg til prinsippene for ansvarlig næringsliv, og at de ønsker å styrke sitt bærekraftsengasjement, sier Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge. 

Fra før er blant annet arkitektkontorene White og Nordic medlem fra arkitektbransjen, det samme er Grønn Byggallianse. Bygg- og anleggsnæringen står for 40 prosent av utslippene og energibruken globalt. 

Mange av prosjektene Norconsult er involvert i har stor påvirkning på klima og miljø.

– Som en stor aktør ønsker vi å være en del av løsningen på globale bærekraftsutfordringer. Ikke bare i klima- og miljøspørsmål, men også innen viktige tema som antikorrupsjon, menneskerettigheter og ansvarlig arbeidsliv. Gjennom rådene vi gir våre kunder har vi stor påvirkningskraft, og ved å styre etter bærekraftsmålene og prinsippene for ansvarlig forretningsdrift, kan vi bidra til en positiv utvikling i samfunnet, sier Janicke Garmann, konserndirektør for bærekraft i Norconsult.

Store tilskudd til kulturmiljø

Tilskuddsmidlene fordeles av Riksantikvaren og skal bidra til at ulike kulturmiljøer, fredete bygninger, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner kan settes i stand.

Publisert 3. februar 2021
Klevfos Cellulose- og Papirfabrik i Løten kommune er blant kulturminnene som mottar tilskuddsmidler. Foto: Ulf Ingemar Gustafsson/ Riksantikvaren

–  Kulturmiljøer og kulturminner er en verdifull samfunnsressurs. Mange eiere gjør en stor innsats for å ta vare på vår felles kulturarv. Denne innsatsen er mye av grunnlaget for den mangfoldige kulturarven vi har i Norge i dag, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Det er Riksantikvaren som nå skal fordele tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, som viderefordeler tilskuddet til eiere som har søkt om tilskudd til prosjekter og tiltak. Både fredete bygninger i privat eie, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner er blant tilskuddsmottagerne i fordelingen.

– Tilskuddene til fredete hus i privat eie har fylkene og Sametinget i en årrekke forvaltet på en god måte. I etterkant av regionreformen og oppgaveoverføring får nå fylkene ansvaret for fordeling av tilskudd på enda flere områder. Vi er sikre på at fylkeskommunene prioriterer godt og at deres lokalkunnskap vil bidra til svært gode prosjekter for både sikring og istandsetting, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren har fått inn søknader fra fylkeskommunene og Sametinget på i overkant av 708 millioner kroner, og har til nå fordelt 308,8 millioner.

I fordelingen har Riksantikvaren valgt å styrke noen områder spesielt, der enkelte fylkeskommuner og Sametinget har særlige behov. Innlandet fylke har svært mange bygninger i privat eie, og de får i år en økning i tilskuddene sammenliknet med tidligere år. For posten tekniske og industrielle kulturminner har Vestland og Innlandet blitt særlig prioritert, med tanke på store behov ved henholdsvis Odda Smelteverk og Klevfos Cellulose- og Papirfabrik, heter det i pressemeldingen.