Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Vil gjøre det enklere og billigere å demontere

Med forskningsprosjektet Sirkbygg vil Sintef og byggenæringen gjøre det enkelt, trygt og lønnsomt å demontere og ombruke bygningsdelene i stedet for å rive.

Publisert 7. desember 2021
Fredrik Selmers vei 5 på Helsfyr i Oslo er et pilot i Skanska og Sintefs prosjekt Sirkbygg. Illustrasjon: Skanska/Grape Architects

Både i bygge- og arkitekturbransjen snakkes det stadig mer om at gjenbruk er en nøkkel til å få ned utslipp og nå klimamål. Men ombruk av bygningsdeler og materialer har til nå vist seg å være en tung prosess som koster mye penger.

- Det skyldes blant annet manglende insentiver og tilrettelegging, manglende markedsplass for brukte bygningsdeler og et utydelig regelverk, sier forskningsleder Ann Kristin Kvellheim i Sintef. Hun leder deler av FoU-arbeidet i prosjektet Sirkbygg, som har som mål at det skal bli enklere og billigere å bygge for fremtidig demontering og ombruk.

Gjennom pilotprosjekter skal Sirkbygg utvikle løsninger som gjør nybygg til gode donorbygg. Det betyr at det skal være enkelt, trygt og lønnsomt å demontere og ombruke bygningsdelene i stedet for å rive. I tillegg skal klimagassutslipp, ressursbruk og avfall reduseres med 90 prosent sammenlignet med riving og bruk av nye materialer i nybygg.

Forskningen vil konsentrere seg om store byggesystemer i stål, betong og tre, og målet er å finne demonterbare løsninger som innebærer minimal ressursbruk. Forskerne vil undersøke alternativer til sveising, plasstøping og liming, og dermed utfordre noen av de etablerte måtene å bygge på.

Prosjektet skal vare i fire år og har et totalbudsjett på 20 million kroner. Arbeidet ledes av Skanska, og i tillegg deltar Sintef, Contiga og Spenncon.

Nasjonalgalleriet: Rapport levert

Rapport om fremtiden til Nasjonalgalleriet overlevert kulturministeren.

Publisert 27. januar 2022
Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (t.v.) mottar rapport om Nasjonalgalleriet. Også på bildet: Karin Hindsbo, direktør ved Nasjonalmuseet, Maria Moræus Hansen, styreleder ved Nasjonalmuseet, Martin Eia-Revheim, prosjektleder, og André Støylen, administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB. Foto: Oda Malmin/Kultur- og likestillingsdepartementet

Mens det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni, er fremdeles fremtiden til det gamle Nasjonalgalleriet åpen. Denne uken mottok kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) siste delrapport om fremtidig bruk av den gamle museumsbygningen.

– Nå skal vi sette oss inn i forslaget og se dette i sammenheng med mulige alternativ. Vi ønsker å finne en løsning i løpet av året, men en løsning må uansett håndteres i budsjettsammenheng på vanlig måte. Samtidig vil Nasjonalmuseet trenge bygningen i hele 2022, sier Trettebergstuen i en pressemelding.

Den nye rapporten foreslår blant annet å gjøre Nasjonalgalleriet til en «fellesressurs på tvers av landets museer, hvor fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter og frembringe perspektiver som når utover enkeltinstitusjonene».

Om forslaget heter det blant annet i rapporten:

«Vårt ønske er å gjøre Nasjonalgalleriet til museenes felles verksted, hvor nytt innhold og nye formidlingsformer utvikles. (...) Konseptets hovedidé handler om hva slags felles kraft som kan utløses når museer samles rundt ulike samarbeid i Nasjonalgalleriet. Effekten av samarbeidene vil over tid kunne få stor betydning for kunst-, kultur- og kunnskapsutviklingen som finner sted ved museumsinstitusjoner over hele landet – til glede for publikum både på Nasjonalgalleriet og i alle andre samarbeidende museer».

Første delrapport ble levert i 2020. Oppdraget med rapportene er utført av Sparebankstiftelsen DNB i samarbeid med Nasjonalmuseet. Et oppdrag stiftelsen påtok seg under Solberg-regjeringen i 2018.

Rapporten kan lastes ned i sin helhet her.

Statsbygg i rute med NTNU-campussamling

Statsbygg har levert planforslaget for det andre av fem delområder i campussamlingen på NTNU.

Publisert 27. januar 2022
Prosjektet med campussamling på NTNU i Trondheim har allerede vart i åresvis, og ruller nå videre. Foto: Wikimedia Commons

Delområdet 2, som Statsbygg nå har levert inn planforslaget til til Trondheim kommune, skal samle fagmiljøer innen økonomi og innovasjon i området Hesthagen og en del av Høgskoleparken slik at det legges til rette for nærliggende byrom og innovasjonsdistriktet Trondheim Tech Port.

– Dette kan vi løse med flere spennende nybygg og en universelt utformet gangbruforbindelse med stor opplevelsesdimensjon mellom Gløshaugen og Hesthagen, sier prosjektdirektør Helga Melhus Loholt i en pressemelding.

NTNU Campussamling er et av Statsbyggs største og mest komplekse byggeprosjekter. Norges største universitet, NTNU, er i dag spredt på flere steder i Trondheim. Nå skal NTNU samle fagmiljøene sine på Gløshaugen. Dette skal legge til rette for økt tverrfaglighet og samarbeid, og bedre kvalitet i utdanning, forskning, innovasjon, kunst og formidling.

Prosjekteringsarbeidet er delt inn i fem delområder. Det omfatter et samlet areal på 129.100 kvm og det utvikles en helhetlig plan for bygninger og uteområder parallelt med reguleringsarbeidet.

​Foster + Partners vant Stockholm Central

Foster + Partners og Marge arkitekter fikk oppdraget med Centralstaden på toppen av Stockholms sentralstasjon.

Publisert 26. januar 2022
Den karakteristiske sentralstasjonsbuen blir et viktig element i den nye Centralstaden i Stockholm. Foto: Foster + Partners/ Marge arkitekter/Jernhusen

Foster + Partners, samt svenske Marge arkitekter, vant parallelloppdraget om den såkalte Centralstaden i Stockholm. Prosjektet som skal bygges på toppen av en overbygning av spor og stasjonsområdet i Sveriges hovedstad.

– Vi har jobbet med å integrere stasjonen med de omliggende bygningene og hele dette såret i byen, sier Pye Aurell Ehrström fra Marge arkitekter til svenske Arkitekten.

Et av målene med prosjektet er å knytte sammen Stockholms østre del med Stockholm vestre del. Dette skal gjøres uten å forandre på byens «skyline» og på en menneskelig og fotgjengervennlig måte.

Bedømmelsesgruppen påpeker at vinnerprosjektet også tilpasser seg byens historiske struktur og at de «leger en i dag splittet sentrumskjerne og gjør stasjonsområdet til en selvsagt del av Stockholm».

– Ettersom verdens kollektive oppmerksomhet skifter til mer bærekraftige måter å leve, arbeide og reise på, er det viktig at vi forbedrer våre transportnoder og reparerer og kobler sammen det urbane rommet rundt dem, sier Luke Fox, leder for Studio Foster + Partners, i en uttalelse gjengitt i blant annet Archdaily.

Nytt verktøy for trapper

Direktoratet for byggkvalitet vil gjøre det lettere å prosjektere trapper.

Publisert 26. januar 2022
Trapperegelverket er uoversiktelig for mange brukere. Nå lanseres et nytt verktøy for å gjøre prosjektering av trapper enklere. Foto: iStock/DiBK

Regelverket for prosjektering av trapper har vært vanskelig å manøvrere i, viser en rekke spørsmål og tilbakemeldinger til Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Nå lanserer direktoratet et nytt digitalt verktøy for både byggenæring og byggesaksbehandlere.

– Det finnes mange forskjellige trappetyper som alle har ulike krav knyttet til seg. Mange sliter med å finne ut akkurat hvilke krav som gjelder en bestemt trappetype. Vi har derfor laget et verktøy som skal gjøre det enklere å finne og forstå reglene i trappeparagrafen i det byggtekniske regelverket, TEK17, sier Per-Arne Horne, direktør i DiBK.

Verktøyet skal være både «enkelt og effektivt», bedyrer direktoratet. Ved å oppgi plassering og bruksområder, får brukeren en liste over krav som gjelder. Denne vil angi hvilke krav ulike trappetyper har til trappebredde, trinnstørrelse, håndløpere og tilgjengelighet.

- Vi håper brukerne opplever at verktøyet bidrar til en mer effektiv prosjektering. Vi har lagt vekt på å forklare og illustrere de ulike kravene basert på spørsmål og innspill vi har fått fra fagpersoner under utarbeidelsen av verktøyet, sier Horne.

Tappeveilederen blir lansert i dag, onsdag 26. januar. Det er også mulig å teste ut det digitale verktøyet her.

Riba-pris til Bangladesh

Riba International Prize 2021 til lokalsykehus i Bangladesh.

Publisert 26. januar 2022
Friendship Hospital, av Kashef Chowdhury/Urbana, mottar Riba International Prize 2021. Foto: Riba/Asif Salman/Urbana

The Royal Institute of British Architects (Riba) offentliggjorde tirsdag vinneren av Riba International Prize 2021. Prisen går til Kashef Chowdhury/Urbana og lokalsykehuset Friendship Hospital i Satkhira-distriktet, sørvest i Bangladesh.

Prisen deles ut hvert andre år til prosjekter som kan vise til «fremragende design» og samtidig har «sosial påvirkningskraft». Sykehuset Friendship Hospital skal tilby et lavterskel helsetilbud til lokalsamfunnet.

Kystregionen Satkhira sliter fremdeles med ettervirkningene fra syklonen Sidr i 2007, samt økt sårbarhet grunnet klimaendringene. Juryen vektlegger derfor hvordan arkitektene har tenkt innovativt på miljøutfordringer knyttet til havnivåstigning.

Også en vannkanal, som skiller innlagte og polikliniske pasienter trekkes frem som viktig. Denne er også med på å skape et kjøligere mikroklima, slik at man ikke har behov for det samme strømforbruket knyttet til nedkjøling av bygninger. Samtidig påpekes det humane i prosjektet.

«Prosjektet er en demonstrasjon av hvor vakker arkitektur kan bli ved bruk av god design, et relativt beskjedent budsjett og vanskelige kontekstuelle begrensninger», sier juryleder Odile Decq, i sin begrunnelse.

Ny partner i Spinn

Randi Austlid Fjeldtvedt blir ny partner i Spinn arkitekter.

Publisert 24. januar 2022
Randi Austlid Fjeldtvedt blir partner hos Spinn arkitekter. Foto: Spinn arkitekter

Spinn arkitekter utvider sin partnergruppe med Randi Austlid Fjeldtvedt. Hun har jobbet i Spinn siden 2016 og er spesialist på tidligfase, programmering og skoleutvikling.

– Randi har bidratt sterkt til å styrke vår skoleutviklingsavdeling og hun er etterspurt av oppdragsgiverne våre. Det er derfor både velfortjent og hyggelig at hun nå tas opp som partner i Spinn, uttaler kontoret i en pressemelding.

Fjeldtvedts viktigste oppgaver vil være å videreutvikle avdelingen og styrke Spinns satsning på tidligfase, med mål om å skape gode rammer for fremtidens skolebygg.

Spinn er et et arkitektkontor som har spesialisert seg på skolearkitektur, akademisk forskning og offentlige prosjekter. De har kontorer i Oslo, Tromsø, Stavanger og Trondheim.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Peter Cook-utstilling på Louisiana

Archigram-grunnleggeren Peter Cooks tegninger stilles ut på Louisiana Museum of Modern Art.

Publisert 24. januar 2022
Peter Cooks tegninger er preget av neo-futuristiske visjoner. Nå stilles tegningene ut på danske Louisiana. Foto: Peter Cook / Louisiana Museum of Modern Art

Fredag åpnet utstillingen «Peter Cook – City Landscapes» på danske Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk utenfor København.

Britiske Peter Cook er blant vår tids viktigste arkitekturteoretikere, med stor tegningsproduksjon men få oppførte bygninger. Utstillingen viser hvordan Peter Cook, med tegningen som sitt viktigste verktøy, gjennom seks tiår har preget av inspirert arkitekturen med sine visjonære idéer om nye by- og livsformer, skriver museet i en pressemelding.

Som en av grunnleggerne av den avantgardistiske gruppen Archigram, har Cook siden 60-tallet vært med og skape nye og provoserende måter å se fremtidens by på. Med Cooks egne ord er tegningene i utstillingen en slags fotnoter til de arkitektoniske temaene som har opptatt ham. Utstillingen består av tegninger fra 60-tallet og helt fram til i dag.

Det er i tegningen at idéene om fremtidens arkitektur best kan uttrykkes og føre til diskusjon, mener Cook. Det er her, på papiret, at sjansen er størst for å rykke ut av de vante forestillingene om byer og livsformer, løsrevet fra de kravene og forpliktelsene som ligger i å tenke på konkrete løsninger og materialer.

Utstillingen står til 8. mai 2022.

Nei til Munch

Oslo kommune vil ikke tillate påbygg av kjølesystem på det nye Munchmuseet i Bjørvika.

Publisert 21. januar 2022
Munchmuseet i Oslo får ikke lov å bygge midlertidig kjøleanlegg på taket. Foto: Einar Aslaksen / Munch

Det skapte medieoppmerksomhet i fjor da det ble kjent at Munchmuseet, allerede måneder før åpning, ønsket å oppgradere det nye bygget med et mer omfattende kjølesystem. Museet er bekymret for temperaturen i bygget ved mange besøkende på sommerhalvåret.

I et brev til Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune sendte museet en forespørsel om et midlertidig kjøletårn på taket, noe som krevde midlertidig dispensasjon fra to paragrafer i reguleringsbestemmelsen. Denne uken ble det kjent at søknaden ble avslått.

Avslaget begrunnes blant annet med at kjølesystemet vil gi økt takhøyde. «Tillatt maksimumshøyde på bebyggelse er vist med koter på plankartet. Takoppbygg tillates ikke», heter det i avslaget.

I tillegg handler avslaget om krav til et helhetlig arkitektonisk utrykk. Det påpekes at området skal fremstå som et helhetlig område med høy arkitektonisk kvalitet og at de andre husene i området, med unntak av Munchmuseet, har krav om å ha enkle bygnings- og takvolumer, få materialer og dempede farger for å danne «visuelt rolige omgivelser for Operaen».

Spesifikt om takene skriver PBE at de skal vurderes som en del av byens taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk. «Alle tekniske anlegg skal integreres i den arkitektoniske utformingen og plasseres tilbaketrukket og skjermet fra bygningens fasade. Tekniske anlegg skal bygges inn og tillates ikke som frittstående elementer på takflaten», spesifiserer etaten.

Også Rådet for byarkitektur har kommet med en høringsuttalelse i saken. De vektlegger også hvordan museets silhuett er en «vesentlig del av det estetiske utrykket og at bygget ikke bare sees fra bakken men også fra andre bygg og Ekebergåsen.

Selv om museet påpeker at kjøletårnene er midlertidige, stoler ikke Rådet på en slik lovnad: «Rådet er, på bakgrunn av erfaringer med andre provisoriske bygg i sentrum, tvilende til om man bør ha tillit til at midlertidige tiltak faktisk fjernes etter f. eks to år. Det synes som om det er en del usikkerhet knyttet til endelig og permanent løsning».

Vurderer brannkravene til norske trehus

Regjeringen har gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppgave å vurdere brannkravene til ytterkledninger til vegg i trehus.

Publisert 21. januar 2022
​– Det skal være trygt å bo i norske trehus, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. Nå ber han Dibk om å se på brannkravene til norske trehus. Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

– Det skal være trygt å bo i norske trehus. Jeg har derfor gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppgave å vurdere brannkravene til ytterkledninger til vegg. En sentral del av arbeidet er å vurdere om det er forsvarlig å gjøre endringer i kravene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.

Oppdraget til Dibk kommer etter et år der stadig flere har stilt spørsmål ved om brannkravene for boliger med trekledning er på riktig nivå. Tester viser at trekledninger som etterbehandles på byggeplass, ikke tilfredsstiller dagens brannkrav i byggteknisk forskrift. Andre tester sier det motsatte. Dette skaper stor usikkerhet, både i byggebransjen og for boligeiere, heter det i pressemeldingen.

Saken omhanler også byggevarer, og spesielt kravene til dokumentasjon av dem. Dette er underlagt felleseuropeiske regler, heter det. Departementet peker videre på at

byggevareforordningen og bruken av harmoniserte standarder oppleves av mange som komplisert.

Når store norske trekledningsprodusenter ikke har vært klar over at det er krav til testing av behandlet trekledning, kan vi ikke utelukke at produsenter i andre europeiske land også selger sine produkter uten at de er testet i tråd med standarden.

Siden testkravene også kan være misforstått av produsenter i andre land, vil vi nå ta kontakt med EU-kommisjonen. Jeg ønsker dialog om disse problemstillingene og at vi sammen ser hvordan vi kan løse dette, sier statsråd Bjørn Arild Gram.

Dark åpner i Polen

Dark Design Group åpner kontor i Gdansk. – Mange spennende mulighet i det polske markedet, sier konsernsjef Geir Gustav Hantveit.

Publisert 20. januar 2022
Sebastian Grzesiak og Barbara Olejniczak-Grzesiak, begge arkitekter og ansatte i Dark Arkitekter, avsluttet sin mastergrad i arkitektur i Polen i 2014 og flyttet samme år til Norge for å jobbe. Til nå har de vært ansatt ved Dark-kontoret i Oslo og Drammen. Nå flytter de hjem for å starte Dark-kontor i Polen. Foto: Dark Design Group

To av Dark Design Groups arkitekter, Barbara Olejniczak-Grzesiak og Sebastian Grzesiak, flytter tilbake til hjemlandet Polen. Med seg på hjemferden får de oppdraget med å etablere Darks første kontor utenlands.

– Å kunne flytte tilbake til Polen, og samtidig kunne fortsette i Dark-familien, hadde vi ikke engang turt å drømme om. Dette blir på mange måter nytt for oss, men vi er veldig motiverte til å hjelpe selskapet med å ta sitt første steg utenfor Norge. Vi er innstilte på en bratt, men svært spennende læringskurve, sier Sebastian Grzesiak i en pressemelding.

De to bestemte seg i 2021 for å flytte tilbake til Polen grunnet familieforhold. Nå skal de lede etableringen av det nye kontoret, der de allerede er i gang med å rekruttere arkitekter med lokalkunnskap.

For ledelsen er etableringen i Gdansk en viktig milepæl. Dark design group er et tverrfaglige arkitekt- og designhuset, bestående av Dark arkitekter, Zinc interiørarkitekter og Lark landskapsarkitekter. Det nye kontoret i Gdansk er lokalisert i Garnizon, et historisk byområde som anses å være blant landets mest vellykkede transformasjonsprosjekter. Det åpner for drift denne måneden.

– Det er mange spennende muligheter i det polske markedet. Gdansk er en by i vekst – der innovasjon og bærekraftig arkitektur blir stadig viktigere. Våre kolleger i Gdansk vil kunne ta del i vårt tverrfaglige miljø, jobbe på både norske og polske prosjekter og dermed bidra til erfaringsutveksling og kompetanseheving på tvers, sier Hantveit.

Afag vil ha byarkitekt i Oslo

Arkitektenes fagforbund er svært positive til å få på plass en byarkitekt i Oslo, men er skeptiske til de foreslåtte modellene.

Publisert 19. januar 2022
Afag er positive til opprettelsen av byarkitekt, og mener det er et klart behov for et ombud for de bygde omgivelsene. Fra venstre: generalsekretær Per Christian Opsahl, forhandlingsrådgiver Hege Wiik, advokat Robert Kjøsnes og advokatfullmektig Helene Margrethe Stang. Foto: Mette Svensen

Byarkitekten bør ha størst mulig uavhengighet overfor øvrige aktører og myndigheter, uten faglige bindinger til skiftende politisk styre i byen, mener Afag, som har levert sitt høringssvar i saken om byarkitekt i Oslo.

Forbundet mener at byarkitekten bør være folkets faglige ombud, fristilt fra både det offentlige og det private, samtidig være en brobygger og faglig objektiv stemme mellom utbyggere, befolkning, politikk, og Plan- og bygningsetaten (PBE).

Afag mener at det er særlig viktig for opplevelsen av byarkitekten som et uavhengig organ, at den organiseres utenfor Plan- og bygningsetaten, og er dermed skeptiske til den ene modellen foreslått av Byrådsavdelingen.

Forslaget om å legge byarkitekten til det allerede eksisterende Rådet for byarkitektur er bedre, mener Afag, men også dette forslaget har klare svakheter i tilknytning til ønsket om et uavhengig organ for utviklingen av de bygde omgivelsene i Oslo, skriver forbundet i høringssvaret.

Rådet for byarkitektur har tidligere gjort det klart at de ønsker å se til Bergen, og få en byarkitekten som er etatsdirektør med egen stab. Også Afag mener at denne modellen er interessant, og ønsker en nærmere vurdering av denne løsningen.

Afag påpeker også at man i Bergen i år planlegger å gjøre en evaluering etter fem års virksomhet, og at resultatene fra evalueringen bør tas i betraktning når man skal planlegge opprettelsen av Byarkitekten i Oslo.

Pagh: Arkitektur i krise

Triennaledirektør Christian Pagh ut mot norske boliger: – På mange måter er norsk boligarkitektur i krise.

Publisert 18. januar 2022
Christian Pagh, direktør for Oslo arkitekturtriennale (OAT), går hardt ut mot norsk boligarkitektur. Foto: Jan Khur/OAT

2022 er triennaleår i hovedstaden. Temaet for Oslo Arkitekturtriennale (OAT), som arrangeres til høsten, er «nabolag», og denne uken fikk vi et frempek på debatten vi kan vente oss på arkitekturfestivalen. Triennaledirektør Christian Pagh retter skarp kritikk mot norsk boligarkitektur i et utspill til NTB.

– Jeg mener at norsk boligarkitektur på mange måter er i krise. Sammenlignet med andre moderne nasjoner skiller Norge seg ut i negativ forstand, sier Pagh i utspillet, som blant annet er gjengitt av Avisa Nordland og Demokraten.

Pagh er utdannet i moderne kultur og filosofi, og «har hatt en karriere hvor relasjonen mellom mennesker og omgivelser er en fellesnevner», heter det i artikkelen. Han sammenligner Norge med Danmark, et land som «får skryt for sin miljøbevisste og kreative boligutvikling».

- Danmark, Finland, deler av Tyskland og Nederland - altså land som Norge vanligvis ville sammenlignet seg med - ligger langt bedre an. Man finner mange dårlige boligprosjekter over alt, men bunnivået og gjennomsnittet er merkbart lavere i Norge, sier Pagh, som nevner manglende kulturell kompetanse og et kapitalisert boligmarked som to av årsakene.

Også Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund (NAL), er intervjuet av NTB. Hun trekker frem at gjennomført boligarkitektur ofte må konkurrere med andre hensyn.

- Særlig leiligheter får mye kritikk for tiden. Der målet er å ha flest mulig boliger på tomten, samtidig som kostnadene skal holdes nede, blir det ofte vanskelig å beholde alle kvaliteter, sier Moneta.