Notiser

Her legger vi ut fortløpende oppdateringer og notiser for arkitektbransjen

Gotisk stadion

De sveitsiske stadion-ekspertene Herzog & de Meuron skal fornye Stamford Bridge, Chelseas hjemmebane i vest-London.
Publisert 17. februar 2017

Det mest markante trekket vil bli de gotisk-inspirerte pilarene i teglstein, hele 264 av dem, som skal omkranse anlegget. Disse vil bære en ring av stål som skaper plass for utvidelsen av tribunene.

Overhalingen vil øke tilskuerkapasiteten fra 40 000 til 60 000, slik at Chelsea kommer på nivå med byrival Arsenals Emirates-stadion. Herzog & de Meuron samarbeider med London-arkitektene Lifschutz Davidson Sandilands om prosjektet, som er ventet å koste drøyt fem milliarder kroner, og vil stå klart i 2021.                               

MG

Foto: Herzog de Meuron

Wilhelm Munthe-Kaas (1950-2017)

Arkitekten. Gjennomføreren. Eventyreren.
Publisert 21. juni 2017

Vår kollega, venn og partner. Du var med LPO fra begynnelsen og var en av våre første partnere. I arbeidet ditt var du ikke opptatt av mote eller å følge strømmen. Du hadde din egen sti, eller vei som du fulgte. Med stø kurs. For oss var du alltid oppmerksom og lyttende, samtidig som du med din oppriktighet kunne gi råd og berike oss med stor faglig kunnskap.

Kultur og formgivning. Med et flygel som eneste møbel i din første leilighet, var det tydelig at kultur var viktig for deg. Å være med å utvikle Oslo Spektrum var derfor betydningsfullt i begynnelsen av karrieren din. Deretter kom verdensutstillingen i Sevilla som TIME Magazine kåret «the best of Expo», Hannover- og Svalbard museum som fikk tildelt Europarådets pris. Budskap og fortellergrep var alltid retningsgivende for din formgivning.

Transformasjon av gammel industri til moderne kulturbygg. Med din industridesignkompetanse og kunnskap om materialer, klarte du å forene gammelt og nytt på en helt unik måte. Dette ble etterhvert din og LPOs signatur med Møllebyen i Moss og Mathallen på Vulkan. 

Beauty by incident. Alltid klarte du å se mulighetene og mente at noe vakkert kunne oppstå ved en tilfeldighet, som en episode, eller distinktiv hendelse i en historie. Du brukte denne optimismen til alltid å ha troen, aldri gi opp, men som alltid gjennomføre profesjonelt fra start til mål uansett kompleksitet. 

Drømmeren. Du var også eventyreren som alltid var på søken etter noe mer. Du ville oppdage, leve og planlagte alltid neste trekk, neste reise, neste erobring. På en måte kunne det se ut som at du var drevet av en rastløshet, men samtidig var du ekstremt målrettet og gjennomtenkt. Du var frihetsmannen som ville leve i åpne farvann. På vei til Arktis, Antarktis eller et sted midt imellom. 

Nå har du seilt videre. Til en ny havn. Takk for alt Wilhelm. Vi vil savne deg og dine gode iakttagelser, dine ærlige tilbakemeldinger og unike kompetanse. Men vi vil også ha mange gode minner om en god kollega og venn, og en på alle måter sterk, selvstendig og reflekterende person. 

Hilsen alle oss i LPO arkitekter

Wilhelm Munthe-Kaas, arkitekt og partner på LPO arkitekter sovnet stille inn på Solvang helsehus 18. juni 2017 etter kort tids sykeleie. Han tegnet og prosjekterte flere kjente byggverk og utstillinger for LPO, blant annet Mathallen på Vulkan, Møllebyen i Moss og Svalbard museum.

Griseblokade av Trump Tower i Chicago

Nå har arkitekt Jeffrey Roberts i arkitektfirmaet New World Design i Chicago endelig fått de tillatelsene han trenger for å iverksette sin finurlige og dårlig skjulte politiske protestaksjon.
Publisert 19. juni 2017

Den går ut på å heise fire, gyldne ballonggriser opp foran Trump Tower i Chicago fra fire flåter i Chicago-elven. De skal skygge for det gedigne «Trump Tower»-skiltet som skjemmer den siden av bygningen som vender mot elven. 

Gaten foran skyskraperen, Wabash Avenue, fikk i sin tid æresnavnet «Trump Plaza» av myndighetene i byen, men bystyret i Chicago har nå fjernet navneplaketten fra plassen i protest mot Trumps uttalelse som sammenlignet Chicago med et krigsherjet land. 

Arkitekt Roberts har blant anne  fått tillatelse fra Pink Floyd-legenden Roger Waters til å kopiere grisene fra coveret på albumet «Animals». Byen har gitt Roberts tillatelse til å ha de svevende grisene hengende foran Trump Tower i en dag, og begivenheten går av stabelen i august eller september. Be there or be square, som de sa i Chicagos jazzbuler i gamle dager.   

Faksimile: Architects Newspaper

Grünerløkka Lufthavn totalrehabiliteres

Kulturhuset i Toftes gate 69 er angrepet av sopp og råte og skal totalrehabiliteres. Alle leietakere må ut i byggeperioden, også musikkafeen Mir og Galleri 69.
Publisert 24. mai 2017

I 2016 fikk Kulturetaten tildelt 112 millioner kroner til rehabiliteringen av Grünerløkka. Etaten tar foreløpig sikte på at byggeperioden vil starte tidlig 2018, med håp om nyinnflytting 2020.

Det ble også satt av 1 million kroner til brukermedvirkning og vedtatt av bystyret at Grünerløkka Lufthavn skal delta i prosessen.

Daglig leder Anja Skjulstad sier de lenge håpet at rehabiliteringen kunne foregå i flere omganger, slik at ikke alle måtte ut samtidig. Hun beskriver et sammensatt miljø som preget av uformelle kontakter og som er sårbart for avbrytelser. Skjulstad ser behovet for rehabilitering, men er bekymret for hva som vil hende med leietakerne.

– Vi trenger et annet sted å være i byggeperioden, sier Skjulstad. – Akkurat nå er førsteprioritet å finne erstatningslokaler til leietakerne og Mir. Det er helt urealistisk at dette miljøet bare kan «fryses ned» i to år, og så fortsette som før når det en gang blir ferdig. Bystyrevedtaket sier at Kulturetaten skal vurdere hvordan de kan ivareta leietakere i oppussingsperioden. Vi er i dialog med etaten for å finne ut hvordan dette kan løses.

Husleien på Grünerløkka Lufthavn er subsidiert av kommunen. Huset brukes av et hundretalls musikere og kunstnere. Noen jobber der til daglig, andre mer sporadisk. Man må regne med at noe volum forsvinner med krav om universell utforming, mv. Det videre arbeidet vil også innebære en kartlegging av framtidige behov for brukerne.

– Vi planlegger en spørreundersøkelse med alle leietakerne for å avdekke deres behov, sier, Skjulstad. – Huset er preget av at mange har innredet lokalene etter sine egne behov, og funnet løsninger som passer for dem. For mange innebærer rehabiliteringen at betydelig arbeid går tapt.

Artikkelforfatteren er leietaker i Grünerløkka Lufthavn.

Brukerne av Grünerløkka Lufthavn må finne andre steder å drive kulturvirksomhet i oppussingsperioden. Foto: Grünerløkka Lufthavn

Oppfattelse av grønt i prosent

Andelen grønnstruktur i 19 verdensbyer er nå kartlagt av MIT Senseable City Lab i Boston, USA.
Publisert 12. mai 2017

MIT-labben har utviklet en metode som analyserer en fotgjengers oppfattelse av grønnstrukturer på gatenivå. De har tatt i bruk gatebildefunksjonen på Google- kartene og kaller metoden The Green View Index (GVI). Ergo omfatter ikke målingene parkstrukturer i byene.

Grønnprosenten i de 19 byene varierer fra 8,8 (Paris) til 29,3 (Singapore). Det vil kanskje overraske noen at London (12,7 prosent) og Paris begge skårer lavere enn Tel Aviv (17,5) og New York (13,5). Paris er altså på jumboplass og må blant annet se seg slått av megabyen São Paulo (11,7).  Kanadierne må si seg fornøyde med Vancouvers 25,9 prosent, mens italienerne neppe er like tilfredse med en grøntindeks på beskjedne 16,2 i kulturbyen Torino. Ingen nordiske byer er målt hittil.

Fransk kurator til triennalen i Lisboa

Arkitekturtriennalen i Lisboa har offentliggjort kuratorteamet sitt, og det er franske Éric Lapierre som har fått jobben med å lede gruppen.
Publisert 3. mai 2017

Han driver til daglig arkitektkontoret ELEx i Paris, og jobber som både arkitekturteoretiker og prosjekterende arkitekt. Med seg har han et team på sju pluss filosof og arkitekturkritiker Sébastien Marot.

Arkitektnytts forsøk på å oversette det som står skrevet om tematikken på triennalens nettsider, ga følgende resultat: Målet er å «definere den arkitektoniske rasjonalitetens særegenhet» for å kunne fortsette å skape relevant arkitektur som er knyttet til fortiden uten å sitere bokstavelig eller bare være nostalgisk. Denne arkitekturen skal være mulig å koble med det triennalen beskriver som «den evige kjernen i arkitekturteori som hele tiden må oppdateres og modifiseres for å forbli den samme».

Forståelig tematikk eller ei, det er nok av tid til å gruble over dét. Den femte utgaven av Lisboa-trien- nalen går nemlig av stabelen fra oktober til desember om hele et og ett halvt år, i 2019.

Foruten Lapierre og Marot, er kuratorteamets medlemmer Ambra Fabi, Giovanni Piovene, Mariabruna Fabrizi, Fosco Lucarelli, Laurent Esmilaire, Tristan Chadney og Vasco Pinelo de Melo. Det ble sendt inn 48 søknader om å få kurere triennalen. Totalt antall søkere var 155, tilhørende 16 land.      

Franske Éric Lapierre er ny kurator for triennalen i Lisboa. Foto: ELEx

Arkitektoniske blomster

Interiørarkitekt Eili Frøholm Olsen skal delta med et internasjonalt team på blomsterfestivalen Temps de Flors i Girona i Spania 13. til 17. mai i år.
Publisert 19. april 2017

Festivalen arrangeres for 62. gang og samler blomsterdesignere, kunstnere, interiørarkitekter og arkitekter fra hele verden.

Olsens team har fått tildelt en gammel kino i Girona som skal bygges om og dekoreres. Teamet er allerede i startgropa og Olsen forteller på telefon fra Barcelona at målet med konseptet er å  spille på ulike typer kontraster. Hoved- elementet i utstillingen blir en seks ganger seks meter stor skulptur som skal henge i taket over mesaninen innerst i bygningen.

– Det er stort å få muligheten til å jobbe med faget mitt i denne sammenhengen og få jobbe tverrfaglig med et team som vårt, sier Olsen, som har jobbet og studert i Spania i en årrekke. CK

Det spansk-norske festivalteamet skal jobbe med Antic Cinema Modern, en tidligere kino som brant i 1988. – Den utfordrer forholdet mellom menneskeskapte omgivelser og natur, mellom interiør og eksteriør, poengterer interiørarkitekt og teamleder Eili Frøholm Olsen.

Seminar om Oslos arkitekturpolitikk

2017 er året da Oslo kommune ønsker å utarbeide en arkitekturpolitikk. Et skritt på veien er Oslo Arkifutura, et heldags inspirasjonsseminar.
Publisert 27. mars 2017

Seminaret som går av stabelen i Oslo 28. mars, skal handle om hvordan man kan utvikle fysiske omgivelser som bidrar til økt livskvalitet. Programmet er proppfullt av prominente polemikere med pasjon for politikk. Arrangør er Plan- og bygningsetaten, sted er Sentrum Scene på Arbeidersamfunnets plass i Oslo sentrum.

I tillegg til hjemlige krefter, som forsker Gro Sandkjær Hanssen, byantikvar Janne Wilberg, leder av Rådet for byarkitektur i Oslo, Ellen Hellsten fra Ghilardi+Hellsten og Alexandria Algard, president i NAL, kommer storfint besøk fra andre steder for å bidra med perspektiver utenfra: 

Adrian Benepe, senior visepresident og direktør for byparkavdelingen i stiftelsen The Trust for Public Land i New York. Benepe regnes som en autoritet på utvikling og drift av offentlig rom og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Han hadde blant annet ansvar for Hudson River Park, Brooklyn Bridge Park og High Line, samt betydelige utvidelser av parknettverket.
 
Howard Slatkin er visedirektør for strategisk planlegging i New Yorks byplanleggingsetat. Han arbeider blant annet med reguleringsendringer for økt boligbygging, utvikling av gode nabolag gjennom medvirkningsprosesser, design som oppmuntrer til aktivitet, bærekraftige bydeler, plasser og uterom samt regional planlegging.
 
Også Catherine Haas Adler, direktør i Guiding Architects i Paris og Anne Skovbro, direktør i Realdania i København kommer for å dele innsikter.

Arkitekturpolitikk for Oslo er tema når Plan- og bygningsetaten inviterer til seminar 28. mars. Foto: Wikimedia Commons

Arkitektur er tema på kirkekonferanse

Arkitektur og utsmykking er tema på Kirkerådets kulturkonferanse som går av stabelen i dag og i morgen.
Publisert 27. mars 2017

Kirkebyggkonsulent og sivilarkitekt Ove Morten Berge forteller at formålet med konferansen er å gjøre kirken og kirkeansatte til bedre bestillere av kunst og arkitektur samt gjøre kirkene attraktive for kunstnere og arkitekter. Han understreker også at Kirkerådet ønsker å øke forståelsen for hva et kirkebygg er blant kirkelig ansatte, kirkeverger, kunstnere og arkitekter. 

– Er det noen spesiell grunn til at dere tar opp dette temaet akkurat nå?
 
– Det som er annerledes med denne konferansen er at vi virkelig prøver å nå bredt ut for å skape en felles plattform og en dialog mellom kirke som bestiller og arkitekter og kunstnere, sier Berge.
 
Temaer konferansen tar opp er blant annet kirkebygget som identitetsskapende bygg og kirkebygg som turistmål for arkitekturturister. Kirkerådet har registrert at mange nye kirker markerer seg som god arkitektur og vinner priser og berømmelse både i Norge og ellers i Europa.
 
Konferansen tar også opp metoder og tilnæringsmåter for bestilling av kunst og samarbeid mellom arkitekt og kunstner.
– Det bygges fortsatt nye kirker i Norge, og i tillegg har vi oppgaver knyttet til forvaltning av eksisterende bygg som også er et viktig arbeid fremover, understreker Berge.
 
Arrangører for konferansen er Den norske kirke, Kirkerådet og KA kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon.

Knarvik kirke tegnet av Reiulf Ramstad er et eksempel på nye kirkebygg som har fått mye oppmerksomhet og vekket bevisstheten rundt kirkearkitektur de siste årene.

Tafatte briter

I midten av januar åpnet Hamburgs nye stolthet, konserthuset Elbphilharmonie, også det signert Herzon & de Meuron.
Publisert 17. februar 2017

The Guardians kommentator Martin Kettle var til stede ved åpningen, sammen med det offisielle Tyskland, med Angela Merkel i spissen. Ifølge Kettle ville Storbritannia aldri klart å få i land et prosjekt som det offentlig finansierte konserthuset i Hamburg. Storbritannia føler stort ubehag når det blir snakk om å investere i kunst og kultur, mener Kettle, og tror den viktigste årsaken til dette er mangelen på en felles kultur. Britene mangler som nasjon og folk den selvtilliten som skal til for å feire «a great building, great music» uten å be om unnskyldning.

Stygghetens tid

Sverige er et u-land innen arkitektur, som lar sine barn vokse opp i brakkebygg, mener den svenske arkitekten Johannes Norlander.
Publisert 16. januar 2017

I november ble Norlander tildelt den høythengende Kasper Salin-prisen for boligprosjektet Studio 1 i Örgryte, og nå snakker han ut som sine profesjonelle frustrasjoner i et inter­vju med bransjebladet Arkitekten.

– Vi lever i en unik periode av «förfulning». Det vi bygger er ikke en brøkdel så bra som millionprogrammet og vil føre til segregasjon, utenforskap og elendighet, sier han.

Ifølge Norlander, som driver egen praksis med seks medarbeidere ved kontorene i Stockholm og Gøteborg, skyldes problemet at altfor få stiller krav til kvalitet.

– Det er et spørsmål om utdannelse, på samme måte som å lære seg at det smaker bedre og er sunnere å spise hjemmelaget mat av bra rå­varer enn å spise fastfood.

I intervjuet ramser Norlander opp svært mye som er galt innen svensk boligarkitektur, og han snakker om viktigheten av arkitektonisk merverdi, som handler om «hela känslan».

– Jeg er overbevist om at det påvirker beboerne, at det gir tilfredsstillelse i hverdagen. Det vil vært grusomt om jeg som arkitekt ikke trodde på det, sier Norlander.                    

Foto: Rasmus Norlander