Arbeidsliv

- Det settes vanvittige krav som ikke alltid er helt tydelige

Det er på høy tid at arkitektorganisasjonene ser kritisk på konkurransevilkårene, mener arkitektene Johanne Borthne og Dagur Eggertsson.


Johanne Borthne, partner i nederlandske Powerhouse Company. Foto: Powerhouse Company

Første mars satte NAL, Arkitektenes Fagforbund (Afag), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Arkitektbedriftene i Norge (AiN) og Bygg21 i gang et prosjekt for å undersøke konkurransekostnader forbundet med plan- og designkonkurranser.

Kostnader med pre-kvalifiseringer, konkurransefaser, utarbeidelsen av det kommersielle tilbudet eller de etterfølgende forhandlingene skal analyseres, og det skal gjøres en vurdering av kostnadsomfanget i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Målet er å forbedre konkurranseforholdene i en bransje der stadig flere hever stemmen om at utviklingen går i feil retning.

Utrolig ressurskrevende

Men hva tenker arkitektene om dagens konkurranseforhold? Arkitektnytt plukket opp telefonen og snakket med to profilerte arkitekter, som begge har vært aktive i konkurransemarkedet i en årrekke. Dagur Eggertsson i Rintala Eggertsson Arkitekter, som er valgt ut til å delta på den 16. Arkitekturbiennalen i Venezia, høres ikke optimistisk ut når vi spør ham hvor skoen trykker mest.

– Dagens konkurranser handler veldig mye om alt annet enn arkitektur. De handler om fremstillingen, som selvsagt er utrolig ressurskrevende for kontorene. I samfunnsøkonomisk perspektiv er dette lite bærekraftig da de virkelig gode ideene etter vår mening kommer best frem i direkte samarbeid med oppdragsgiveren. Dreiningen mot større og mer ressurskrevende konkurranser kommer av risikovegringen man har sett i økende grad i den vestlige verden, der stat, kommuner og det private markedet stiller stadig større krav til kontorene, sier han.

Ikke nytt blod

– Vi har nesten sluttet å delta i åpne konkurranser, det er blitt så ressurskrevende at vi ikke kan ta oss råd. De begrensede konkurransene har også utviklet seg til å se ut som et lukket marked for de store arkitektkontorene. Hver gang vi er med på å pre-kvalifisere oss, har vi vært åpne om den slagsiden vi påfører teamet siden vi ikke er store nok.

– Hva synes du om prosjektet som nå er satt i gang med å analysere konkurransekostnadene?

– Det er prisverdig at de kartlegger, men kostnadene er bare det som synes på overflaten. Jeg tror man må ta det ved roten, gå inn i det politiske landskapet og rydde opp. Når flere og flere nyutdannede arkitekter i realiteten utestenges fra konkurransemarkedet tilføres det ikke noe nytt blod til sektoren. Samtidig skal det sies at en del dyktige kontorer har kommet inn i markedet og gjort bra ting, så situasjonen er ikke helt svart, sier Eggertsson.

Venezia-klare Dagur Eggertsson i Rintala Eggertsson Arkitekter. Foto: Rintala Eggertsson Arkitekter

Kamuflerte parallellopdrag

Johanne Borthne startet og drev Superunion Arkitekter mellom 2010 og 2017, men er i dag partner i Powerhouse Company med hovedsete i Rotterdam, Nederland. Selv styrer hun firmaets skandinaviske avdeling. Hun er ambivalent til dagens konkurranseordninger, som hun mener er forholdsvis like over hele Europa:

– Det er nok mindre forskjeller enn man skulle tro, sier hun.

– Lønningene er selvsagt annerledes i Nederland, noe som gjør det litt enklere å jobbe mye, men jevnt over er det ikke så mye hente på akkurat det.

Hun peker på at parallelloppdrag stadig blir en vanligere konkurranseform:

– Vi ser en økende mengde av parallelloppdrag kamuflert som konkurranser. Man kan jo forstå det fra en oppdragsgivers side, men slike oppdrag er veldig uforpliktende, og fra arkitektenes ståsted er det et behov for å få ett eller annet etterpå, nettopp fordi det ofte er lavere. Man aksepterer det hvis det kan bli til noe mer, hevder hun.

Tydelige retningslinjer

Powerhouse Company var ett av kontorene som deltok i det mye omtalte parallelloppdraget om Marienlyst-tomten til NRK, der en rekke arkitekter mente seg både underbetalt og villedet i prosessen. Borthne er ikke like kategorisk i sin oppfatning av oppdraget:

– Akkurat rundt NRK var det mye snakk om en lavtlønnet mulighetsstudie, men vi oppfattet at de var tydelige i bestillingen. Om man har klare retningslinjer fra oppdragsgiver, så er det opp til arkitektkontorene å vurdere innsatsen deretter, sier hun.

Krevende pre-kvalifiseringer

– At man bruker unødvendig mange timer, må arkitektene selv også ta litt ansvar for, sier Borthne, men medgir at spesielt pre-kvalifiseringer kan være en påkjenning, særlig for unge kontorer i etableringsfasen:

– Det tar kjempelang tid å sette sammen en prekvalifisering, og det settes vanvittige krav som ikke alltid er helt tydelige. Prekvalifiseringer er ofte unødvendig kompliserte og kravene er utførlige på måter man ikke helt forstår. Dessuten er ofte kravene til teamsammensetting kompliserte. Du risikerer å ha seks konsulenter i teamet, men likevel ende opp med å gjøre 95 prosent av jobben selv, sier hun.

Hva koster konkurransene spør (f.v): Egil Skavang (AiN), Ingeborg Rasmussen (Vista Analyse AS), Per Christian Opsahl (AFAG), Gisle Nataas (NAL), Katrine Hamre Sørlie (NAL) og Sverre Tiltnes (Bygg 21) Foto: NAL/Kjetil Husebø

Urokkelige Statsbygg

Dagur Eggertsson er tydelig på hva som skal til for en bedre konkurransekultur i Norge:

– Vi trenger større tilgang, enklere krav til konkurransemateriell og stat og kommuner må gå foran som gode forbilder. Man kan for eksempel begynne med giganten Statsbygg, som har vært helt urokkelige de siste 20 årene, noe som har skapt et dårlig klima, sier han, men legger til med en viss optimisme:

– Vi ser gjennom vår praksis at det er mange kommuner og private aktører rundt om i verden med en annen holdning, som gjerne vil gå foran og utfordre litt. Den holdningen begynner å gjøre seg litt mer gjeldende også her i Norge.