Nyheter

- 100 års kamp for boligkvalitet i fare

I TEK17 kuttes krav til dagslys og uteareal. Arkitektorganisasjonene og Forbrukerrådet er bekymret over utviklingen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 01/2017
Uviklingsdirektør Solveig Dahl Grue hos Arkitektbedriftene i Norge (t.v.) og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, er begge bekymret for om boligkvaliteten sikres godt nok i TEK17. Begge trekker fram lavere krav til dagslys som et punkt de vil kjempe for å endre. Foto Ingebjørg Semb

NAL og Arkitektbedriftene i Norge har nylig begynt arbeidet med høringssvar til forslaget om ny teknisk forskrift. De er også i kontakt med Rådgivende ingeniørers forening (RIF) om samlet utspill på enkelte punkter.
 

Fagsjef i NAL Camilla Moneta mener et viktig ankepunkt til forslaget er at Direktoratet for byggkvalitet legger deler av ansvaret for kvalitet til markedet.
 

– Byggherre, bestiller og utbygger må selv definere kvalitet over det minimumet som er satt i TEKen. Problemet er at minimums­kravene nå blir bekymringsverdig lave, mener fagsjefen.
 

Hun mener det bør legges vekt på kvalitative funksjonskrav i forskriften og mindre fokus på ytelseskrav. Da kan forskriften i større grad legge til rette for innovasjon.
 

– Med den nye forskriften blir det lite rom for alternative løsninger. Det gjør det vanskeligere å bygge smart og framtidsrettet, sier Moneta.
 

Hun mener at dersom kravet til innvendig bod i små boliger fjernes, må det følges opp av større muligheter for kreative løsninger. Hun forslår at man for eksempel vurderer å angi lagringsplass i kubikkmeter, ikke bare kvadratmeter.
 

– Mindre areal, men med kompenserende takhøyde, ville kunne løst lagringsbehovet, sier hun.

Moneta opplyser at NAL setter arbeidet med høringssvaret høyt på agendaen fram til fristen den 10. februar 2017.
 

– Det er viktig at arkitektorganisasjonene er mest mulig samkjørte og samarbeider om høringssvaret, sier fagsjefen. I tillegg til samarbeidet med Arkitektbedriftene og RIF, har NAL planlagt en workshop der de inviterer medlemmer med erfaring og særlig interesse for forskriften til å komme med innspill.

 

Dagslys er folkehelse

Et annet stort ankepunkt til høringsforslaget er redusert krav til dagslys. Moneta sier at NAL vil jobbe for å vise hvordan menneskers behov for dagslys er direkte knyttet til folkehelsen.
 

Gjeldende paragraf 8-3 i TEKen stiller krav til plassering av byggverk. Men denne foreslås nå opphevet, ifølge fagsjefen.
 

– Med det fjernes kravet om at byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold. – Hva slags uterom risikerer vi å få da? spør hun seg.
 

Utsyn fra soverom foreslås fjernet. Det betyr at vinduer kan plasseres oppe på veggen, eller man kan bygge tett opp mot en sjakt.
 

– Slike rom vil bli mindre fleksible, mener Moneta, og påpeker at det har en samfunnskostnad at rommets funksjon ikke kan tilpasses ulike beboere og livsfaser.

 

Endringer i ordlyd

– Mangel på dagslys og utsyn påvirker vårt velvære og i siste instans helsa vår, sier Moneta.

Mindre tilpasningsdyktige boliger betyr også mer utflytting og mindre sosialt stabile bomiljøer, mener hun. Fagsjefen påpeker at krav til takhøyde og forhold knyttet til universell utforming også foreslås redusert. Dette skal de gå i dybden på i høringssvaret, opplyser hun.
 

Fagsjefen har dessuten oppdaget små endringer i ordlyden enkelte steder i den nye forskriften. Der det før var påkrevd at man fra «rom for varig opphold» skulle kunne åpne dør eller vindu ut til det fri, så er formuleringen nå endret til at man skal kunne åpne til uteluft.
 

– Hva betyr det? Ut til en luftekanal? Og hvis man nesten ikke har krav om dagslys, eller utsyn fra soveromsvindu heller, så kan man forestille seg at dette blir uholdbare løsning­er, sier hun.

 

Kjøperne er taperne

– Har boligprodusentene fått mest gehør i utformingen av forslaget til TEK17?

– Hvem som har lobbet mest, kan man bare gjette seg til. Jeg vet jo ikke hva de har bedt om, men at det er utbyggers fordel her, det er det ingen tvil om.
 

– Kjøperne er taperne, sier Moneta.
 

Hun mener arkitekter vil oppleve enda større utfordringer med å prosjektere gode bygg, og at samfunnet på sikt vil tape på dårligere bygningskvalitet.
 

– Det er ingen garanti for at kostnadsbespar­elsene ved redusert kvalitet, reduserer prisene for kjøper. Jeg ser tvert imot en fare for at bolig­kjøpere vil sitte igjen med Svarteper og betale mer for dårligere kvalitet.
 

– På hvilken måte er det sammenheng mellom folkehelse og boligkvalitet?

– Her jobber vi med å underbygge forholdene med fakta, det blir en del av høringssvaret.

 

Lobbyvirksomhet fra bolig­produsentene

Utviklingssjef i Arkitektbedriftene i Norge (AiN), Solveig Dahl Grue, mener det er to hoved­elementer i TEK17 som er bekymringsfulle. På overflaten kan endringene oppleves som forenklende, i tråd med Sanners uttalte forenklingspolitikk, men tendensen i utviklingen er bekymringsfull, mener hun.

Et av de store problemene Grue ser, er at det lempes på kravene til utsyn, dagslys i oppholdsrom (utenom stue), universell utforming, uteområder og bodplass i leiligheter under 50 kvadratmeter.

– Dette er et resultat av lobbyvirksomhet fra boligprodusentene, mener Grue.
 

Andre endringer er fornuftige, mener utviklingssjefen. Hun er åpen for at man vurderer hvilke krav til universell utforming som er hensiktsmessige. Samtidig mener hun at universell utforming er et nyttig verktøy som sikrer en viss størrelse på boligen og primær­rommene.
 

– Men forslagene til kutt i kravene til dagslys er alvorlige. Her står 100 års hardt arbeid for å sikre en grunnleggende boligstandard i fare, sier hun.

 

Arkitektene må ta denne kampen

Grues andre store ankepunkt er at man har fjernet paragrafer som ikke setter målbare krav, hvor man ikke kan sette to streker under svaret. 
 

– For eksempel fjernes paragrafen som blant annet inneholdt krav til plassering av byggverket i terrenget. Det vil si at naturgitte for­utsetninger som må vurderes, sikring av tilgjengelighet og krav til tilstrekkelig uteoppholdsareal, er senket, forklarer hun.
 

 – Arkitektur er nesten fjernet i sin helhet. For et utrent øye kan endringene virke små, men arkitektene bør forstå de alvorlige konse­kvensene dette har for boligstandarden, og ta denne kampen, sier hun.

 

– Realiteten er lavere kvalitet

Utviklingssjefen deltok i slutten av november på et høringsmøte om TEK17 i regi av Direk­toratet for byggkvalitet (DiBK), som utarb­eider forslaget på vegne av Kommunal- og modern­iseringsdepartementet. Hun syns det var påfallende hvor mange ganger de gjentok at TEK­en er et minimumskrav, og mener det er en underlig retorikk.
 

Grue mener det ligger i sakens natur at forskriften definerer hva som er minimums­kravet, og mener derfor det er opplagt at man ikke hindrer byggherre i å levere høyere kval­itet enn kravet i TEK.

– I realiteten sier de at man går ned på kval­iteten, sier hun. – Nå overlater de ansvaret for kvalitet til den enkelte utbygger, det er verdt å bite seg merke i.

 

Prisreduksjon kommer ikke kjøper til gode

Grue ønsker at NAL bruker sin kompetanse på folkehelse i høringsarbeidet. De kan blant annet bidra ved å trekke frem forskning om bokvalitet, mener hun.
 

– NAL kan bidra til å synliggjøre de totale kostandene som påføres samfunnet som et resultat av det å bo dårlig, sier hun.
 

Ifølge Grue må man lese mellom linjene for å forstå rekkevidden av endringene som er foreslått. Forenklingene påvirker samfunnsutviklingen på en måte som arkitektene ikke kan støtte. Her er det i hovedsak boligpro­dusentene som er hørt, mener hun.
 

– De bruker boligprisveksten som argument for å senke kravene til sitt produkt, men prisstigningen i boligmarkedet er et resultat av mange faktorer, sier Grue.
 

Utviklingssjefen er ikke overbevist om at kostnadsreduksjonen kommer kjøperen til gode.

 

Thomas Bartholdsen, Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet uttrykker bekymring for at unge i bolig­markedet ikke kommer seg videre i boligkarrieren, men kan bli fanget i det som på sikt vil være en for liten bolig. Foto Ole Walter Jacobsen
Thomas Bartholdsen, Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet uttrykker bekymring for at unge i bolig­markedet ikke kommer seg videre i boligkarrieren, men kan bli fanget i det som på sikt vil være en for liten bolig. Foto Ole Walter Jacobsen

Boligdirektør i beredskapsmodus

Boligdirektør i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen sier til Arkitektnytt at de på et overordnet grunnlag støtter at man ser etter muligheter for kostnadsreduksjon i bolig­byggingen. Bartholdsen mener i så fall reduksjonen må komme forbrukerne til gode.
 

– Vi har vært i beredskap underveis i pro­sessen med ny TEK, i tilfelle regjerningen vil tillate boliger med bare en luke på sove­rommet. Da er vi klare til å rykke ut og si at det synes vi ikke noe om.

– NAL uttrykker bekymring over redusert krav til dagslys. Er ikke situasjonen kritisk nå, eller må kravene senkes enda mer før det er kritisk?
 

– På studenthybler er vi åpne for at man kan fire på slike krav. Dette er boliger man kostnads­fritt kan flytte fra. Men vi er bekymret for utviklingen og syns det er trist hvis vi, i et så velutviklet samfunn som vårt, får en utvikling der bokvaliteten går i revers.
 

– Gjør den det nå?

– Nei, vi kan ikke si det generelt.
 

– Åpner den nye TEKen for det?

– Forskriften vil henge sammen med hvordan kommunene regulerer områder. Her må hensynet til volum balanseres mot hen­synet til bokvalitet, hvis ikke får vi en uønsket utvikling.
 

Boligdirektøren uttaler videre at Forbrukerrådet er bekymret for at tetthet skal gå på bekost­ning av bokvalitet. Han minner om at de også anser naboer, de som berøres av ny boligbygging, som forbrukere. De kan opp­leve tap av verdi ved at det bygges høyt og tett inntil deres boliger.
 

– Dette er en hovedutfordring i eksisterende situasjoner, at nybygg kan virke negativt på nærmiljøet og samlet sett redusere boligmiljøet, mener han.
 

– Det er viktig at arkitekter med sin særlige kompetanse på bolig, samfunn og helse bidrar til å belyse disse avveiningene grundig, legger han til.
 

– Har lavere krav til kvalitet en samfunnskostnad?

– Forbrukerne entrer ikke lenger boligmarkedet med å kjøpe en livsløpsbolig. Nå har forbrukerne ulike prioriteringer i ulike faser. Vi snakker derfor oftere om livsfasebolig.
 

Unge mennesker risikerer å bli fanget i en uegnet bolig, sier boligdirektøren.

Han viser til Stavanger, der prisene sank og mange mistet egenkapitalen sin og dermed ikke kom seg videre i boligmarkedet.
 

– Vi har for eksempel foreslått at studenthybler bør være eget formål i reguleringsplanen slik at de ikke kan endres til permanente boliger og dermed ende som småboliger for fattige, sier han.

– Hvis man får en opphopning av fattige som livet ut bor på 20 kvadratmeter, så er det i praksis negativt for nærmiljøet. Dette gjelder også dersom de skulle omgjøres til private utleieboliger, sier boligdirektøren.