Nyheter
Kommentar:

Aksjon S-4387

Hauskvartalet-okkupantene er ikke helt som andre okkupanter. De bedriver et målrettet, boligpolitisk arbeid.  


Politiet slo til klokken 05.00 onsdag morgen, og fikk i løpet av en snau time fjernet aksjonistene fra både tomta i Brenneriveien 1 og bygården i Hausmannsgate 42. Sykler, blomsterbed og installasjoner som befant seg på tomta under aksjonen ble ødelagt og fjernet med gravemaskin. Foto: Cecilie Klem
Reguleringsplan S-4387

§ 2 Formål og intensjon:

 

«Området reguleres til spesialområde- byøkologisk kulturkvartal (...) Det avgrensede planområdet skal behandles som en helhet hvor målet er å legge tilrette for bevaring og utvikling av Hauskvartalet som et levende lokalsamfunn og kulturhus med følgende hovedmål:

 

– Å legge til rette for utviklingen av et byøkologisk kulturkvartal, der utviklingen er basert på LA21 prinsipper med stor grad av brukermedvirkning. Det skal utarbeides et miljøprogram i samarbeid med ”Hauskvartalet” og eierne.

 

– Å legge til rette for enkel standard og dermed gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og bolig»

 

Se hele reguleringen i PBEs plankart for Oslo her.  

 

Historien om Hauskvartalet startet som en boligpolitisk aksjon. Da Åse Kleveland tok de berømte stegene opp stigen og inn av vinduet til det barrikaderte okkupasjonsprosjektet i 1999, var det boligaksjonister som serverte henne kaffe. Da Marianne Borgen og de andre rødgrønne oslopolitikerne sendte hvite hjelmer og blanke skjold til Hauskvartalet denne uka, var det boligaksjonister de kastet ut.

 

Bakgrunn

13 mennesker ble onsdag morgen fjernet fra bygården i Hausmannsgate 42 og tomta i Brenneriveien 1, to eiendommer i Oslo sentrum som er omfattet av en byøkologisk regulering. Det er bare ett annet område i landet med samme status, og det er bydelen Svartlamoen i Trondheim.

 

Aksjonistene som havnet i arresten, hadde tatt i bruk den tomme tomta og den gjenmurte bygården i protest mot at bystyret 11. mai vedtok å selge boligtomtene i Hauskvartalet til det private utbyggerselskapet Urbanium.

 

Hva er det med disse boligtomtene? Hvorfor bruker en gruppe mennesker uker og måneder av livene sine på å rigge seg til og bygge opp en aksjonsarena på disse eiendommene? Og hva er galt med et salg til Urbanium? 

Da hun var ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i 1999, kom hun på en liten visitt til de nyinnflyttete boligaksjonistene i Hausmannsgate. Faksimile: Aftenposten
Da hun var ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i 1999, kom hun på en liten visitt til de nyinnflyttete boligaksjonistene i Hausmannsgate. Faksimile: Aftenposten

Urbanium-salget

For å ta det siste først: Urbanium har lagt fram et boligprosjekt som omfatter muligheter for bofellesskap i deler av bygningsmassen, og åpner for en borettslagsmodell. Selskapet og kommunen har hatt mange samtaler, og selv om ingenting er offentliggjort eller formalisert, kan det bli snakk om å endre kommunens tildelingsmodell slik at det teoretisk sett er de «lovlige okkupantene» i Hausmannsgate 40 (H40) som blir tilbudt bolig når nybygget står ferdig.

 

Boligene skal bygges med Breeam-standard og byggekostnadene skal visstnok holdes lave. Urbanium har dessuten inngått en avtale med Vega scene, og skal bygge et teater- og filmhus på den såkalte Sirkustomta. På papiret kan dette se ut som både byøkologi og alternativ byutvikling. Det kan til og med se ut som et tiltak mot gentrifiseringen av de østlige, sentrumsnære bydelene.

 

Men setter man lupen på innholdet og intensjonene i den gjeldende reguleringsplanen, ser bildet veldig annerledes ut.

Aksjonistene hadde laget en installasjon i bakgården til Hausmannsgate 42. Det politiet mente var en fallmekanisme i inngangspartiet ment til å skade inntrengere, var i følge Hausmanias talsperson Ole Pedersen en inngangsport laget med litt for lange spikere. Foto: Cecilie Klem
Aksjonistene hadde laget en installasjon i bakgården til Hausmannsgate 42. Det politiet mente var en fallmekanisme i inngangspartiet ment til å skade inntrengere, var i følge Hausmanias talsperson Ole Pedersen en inngangsport laget med litt for lange spikere. Foto: Cecilie Klem

Boligaksjonister

I manges øyne protesterte og aksjonerte de som ble båret vekk fra deler av kvartalet onsdag på vegne av S-4387, reguleringsplanen som definerer Urbaniums nyanskaffelse som «spesialområde: byøkologisk kulturkvartal.»

 

Det som helt konkret sto på spill under politiaksjonen er det som styreleder i Hausmania, Harald Ellingsen, kalte «den boligsosiale delen av prosjektet Hauskvartalet,» da han var gjest i Dagsrevyen onsdag kveld. Han snakket om Hausmannsgate 40 (H40), et bofellesskap organisert i en beboerforening som kaller seg Vestbredden Vel Vel. Bofellesskapet har eksistert i rundt 16 år, og ble regelrett solgt sammen med bygningsmassen, beskrevet i prospektet som «Et ukjent antall mennesker.» Videre i salgsteksten står det at «Bruken anses som tålt. (...) Selger fraskriver seg ethvert ansvar knyttet til dette forholdet, jf. kontraktens pkt. 14.»

 

H40 er et byøkologisk prosjekt som forholder seg helt konkret til det brede bærekraftbegrepet som skal ligge til grunn for byøkologisk utvikling, en modell for urban vekst som ble jobbet fram på slutten av 1990-tallet.

 

H40 har vokst fram av seg selv, det er autonomt og selvstyrt. Selvbygging og egeninnsats har gjort en nær kondemnert bygård om til et bofellesskap med lav, men god standard. Selv anslår beboerforeningen at det har brukt private midler i en størrelsesorden på cirka 150 000 kroner og flere tusen dugnadstimer på å sette bygården i stand. De har fått bukt med råte- og soppskader, de har skiftet takbjelker og lagt nytt tak. Flere bad er renovert og flere kjøkken satt i stand.

 

Det eneste sammenlignbare i nyere tid er Svartlamoen i Trondheim, hvor kommunen og okkupantene jobbet fra et boligsosialt prosjekt som lever i beste velgående. Forutsetningen har vært politisk vilje fra dem som styrer byen.

 

I Oslo er den viljen fraværende. Salget av Oslos eneste byøkologisk regulerte boligtomt viser at politikerne har valgt å se bort fra helt sentrale punkter i reguleringsplanen, som at planområdet skal behandles «som en helhet hvor målet er å legge tilrette for bevaring og utvikling av Hauskvartalet som et levende lokalsamfunn (...).»

Det var rundt 40 politifolk med i aksjonen mandag morgen. Foto: Cecilie Klem
Det var rundt 40 politifolk med i aksjonen mandag morgen. Foto: Cecilie Klem

Formålsparagrafen ikke fulgt

Rødgrønne bypolitikere har bevisst valgt å se bort fra at kommunen i sin forvaltning av kvartalet ikke har fulgt S-4387s formålsparagraf, som sier at det skal legges til rette for en utvikling «basert på LA21 prinsipper med stor grad av brukermedvirkning».

 

Ikke bare har salget og salgsprosessen foregått høyt over hodene på beboerne i H40 og brukerne av Hausmania. Forsøket fra Hausmania på å legge inn et bud sammen med Anthon B. Nielsen, med utgangspunkt i en medvirkningsprosess og mulighetsstudien til arkitektkontoret Eriksen Skajaa, ble som kjent avvist, fordi det forutsatte at H40 forble i kommunalt eie. Urbaniums plan innebærer til alt overmål å rive bygården H40, noe som verken er bærekraftig eller kan sies å ha noe som helst å gjøre med tanken om medvirkning.

 

Politikerne som vedtok salget har da heller ikke svart på arkitekt Fredrica Millers påstand om at salget bryter med reguleringsplanens bestemmelser om medvirkning. I et intervju med Arkitektnytt i februar, uttalte hun at kommunen brøt reguleringsplanen allerede i 2014, da det borgerlige byrådet lot være å ta brukere og beboere i kvartalet med på å utforme strategien for salgsprosessen.

 

– Man kan ikke si annet enn at bystyret har gått mot sitt eget vedtak. Hadde oslopolitikerne fulgt opp reguleringsplanen på en konstruktiv måte, ville kvartalet sett helt annerledes ut i dag, sa Miller.

 

Aksjonistene bak okkupasjonen i Hauskvartalet, driver rett og slett boligpolitisk arbeid med et særdeles presist mål: Å sikre at formålet bak Oslos eneste byøkologiske regulering blir fulgt.

 

Les også: