Nyheter

Ambisiøse estere

Norsk arkitektbransje må regne med sterkere konkurranse fra Baltikum, særlig fra Estland, sier Per Winterstad, daglig leder i Stepstep. Med en timepris for arkitekttjenester ned mot 300 kroner, er det mulig han har rett.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 03/2015
Forslaget NIHE, som vant førstepremien på 42 100 kroner i konkurransen om å tegne prefabrikerte hus til en tomt på Svertingstad gård på Bryne. Foto: Katus
Eksportfakta:

 – Det økonomiske samkvemmet mellom Norge og Estland har økt betydelig de siste årene. Det er cirka 400 norske selskaper med norsk kapital i Estland. Bedriftene og investeringene kommer i mange ulike former og størrelser, men særlig stor aktivitet er det innenfor maritim sektor, energi og miljø, tre, IKT og tjenester.

 

– I 2013 var verdien av estisk import til Norge 4,05 milliarder kroner, opp fra 3,45 milliarder i 2012. Tilbake i 2000 var importen bare rundt 700 millioner kroner. Tømmer, møbler og treprodukter utgjør de viktigste importartiklene fra Estland.
 

– Nesten 80 prosent av importverdien av trebaserte modul- og elementprodukter til Norge i 2012, kom fra Sverige (32 prosent), Estland (22 prosent), Litauen (11 prosent), Latvia (7 prosent) og Finland (6 prosent). Det ble importert elementer og moduler fra Estland for 709 milloner kroner i 2013.
 

– Ser vi på total norsk import av moduler, er det de siste årene blitt importert om lag 1000 komplette modulbaserte hus.

Tallet øker med økende boligbygging. 2012-tall viser at importen av elementer, moduler og byggevarer fra utlandet beløpseg til fire milliarder i 2012. Det er enkraftig økning fra 1,4 milliarder siden 2002. 

 

Kilder: Utenriksdepartementet, Estlands ambassade, Prognosesenteret.

 

Store endringer begynner gjerne i det små. For eksempel med en annonse som sendes ut til norske entreprenører, konsulentselskaper og arkitektkontor via e-post, der man åpner med et spørsmål og en oppfordring: «Hvorfor ikke bruke arkitekter fra Estland? Høy utdannelse, bred erfaring – og mye rimeligere!» Annonsen presenterer Estland som det «fremste og mest nordiske av de baltiske landene. Estisk arkitektur har mye til felles med anerkjent finsk. Estiske arkitekter har meget høy utdanning, er innovative og har fokus på bærekraftig miljø, kvalitet og moderne livsstil». Dessuten er estiske arkitekter «hardt arbeidende fagfolk mer enn kunstnere. Og samarbeidet er basert på tillit og tett dialog med oppdragsgiverne. Prisnivået er helt annerledes enn hva vi er vant med her hjemme. Med timepriser på rundt 50 euro, vil du lett kunne spare betydelige beløp på ditt neste prosjekt. Er estiske arkitekter for langt unna? Nei. Tallinn er bare en drøy times flyreise fra Gardermoen. Så hvorfor ikke be om et møte og kanskje også et pristilbud fra estiske arkitekter?»
 

Annonsen var komponert og distribuert av Stepstep, en norskeid representant for «et 30-talls estiske alternativer gjennom hele byggeprosessen». De arbeider under slagordet: «Ditt nye byggeland. Norsk kvalitet – produsert i Estland.»
 

E-postannonsen ble flittig videresendt mellom norske arkitekter og deres organisasjoner. Ikke fordi man planla å kaste seg over tilbudet, men fordi dette var noe nytt. Outsoursing av regulære arkitekttjenester? Til drøyt 400 kroner timen?
 

Per Winterstad, daglig leder i Stepstep
Per Winterstad, daglig leder i Stepstep

Per Winterstad startet Stepstep i 2009, men har jobbet med Estland de siste tolv årene. Firmaet har seks ansatte, på Jessheim, Voss og 

i Tallinn.

– Vi tilbyr norsk byggebransje estiske alternativer gjennom hele verdikjeden. Når en norsk utvikler, entreprenør eller et arkitektkontor ønsker noe nytt og ikke har kapasitet, sier vi hei-hei, det finnes et lite land som heter Estland, det finnes et estisk alternativ.
 

– Hvor langt har dere kommet i formidlingen av arkitekter?

– Det er helt nytt, vi har ikke gjort en eneste jobb ennå. Men vi skal i gang og har forberedt et etablert kontor i Tallinn som heter Tempt. De jobber gjerne som underleverandør. Det er ikke et mål for dem å være hovedarkitekt. Estiske arkitekter behøver oppdrag, hjemmemarkedet går veldig opp og ned, avhengig av konjunkturer og finanskrise, så de søker flere bein å stå på.
 

Snittlønnen blant norske arkitekter med master er 690 000 kroner, ifølge Arkitektbedriftene. Den estiske arkitektforeningen opplyser at gjennomsnittlig nettolønn blant estiske arkitekter er 1200 euro i måneden, det vil si 125 000 kroner i året.
 

I den omtalte annonsen, eller nyhetsbrevet, som Winterstad kaller det, reklamerte Stepstep med en timepris på 50 euro, det vil si 430 kroner. På nettsiden frister de med erfarne arkitekter som tilbyr «tjenester for ulike eiendomsprosjekter som boliger, kontorer, lagre, forretningsbygg, hoteller, offentlige bygninger og så videre for en brøkdel av hva man betaler for tilsvarende tjenester i Norge».

– I virkeligheten vil nok timeprisen ligge på 35-50 euro, men vi vil ikke skape forventning om at det er billigere enn det er.
 

– Er dette konkurransedyktige priser?

– Ja, det tror jeg. Timepris er én ting, men det er også et spørsmål om hvor effektiv man er. På det tekniske er jeg overbevist om at de ikke ligger etter sine norske kolleger. Jeg tør påstå at Estland er verdens ledende it-land. Det viktige for dem nå, selv om de kan TEK10 og slike     
ting, er å lære. Man kan ikke bare gå inn i et marked. Der bidrar Stepstep, vi henter info der de har behov. Estlendere snakker godt engelsk, og når en beskrivelse foreligger, bidrar vi med oversettelser og andre nødvendige ting. Derfor er «risikoen» ved å benytte en estisk arkitekt nærmest lik null.
 

– Utgjør dette en trussel for norske arkitekter?

– Vi ser den siden, at vi kan konkurrere ut norske arkitekter på enkelte oppdrag. Men det norske markedet er stort og det estiske tilbudet begrenset. Hvis du ser på tekniske tjenester, pleide det å være få tilbud fra utlandet. Nå kommer det mer og mer. Vi merker at kundesiden liker dette, siden det kan holde norsk prisnivå nede. Noen spør om jeg burde ha dårlig samvittighet, men skal vi få et mer retterdig samfunn, må land som Estland øke sin eksport.

 

Prefabrikert suksess

Det «øverste» av de tre baltiske landene har drøye 1,3 millioner innbyggere og gjør det bedre økonomisk enn sine naboer. Estland innførte euroen i 2011 og var året etter det eneste euro-medlemmet med overskudd på statsbudsjettet. Med seks prosent statsgjeld er Estland blant de minst forgjeldede i Europa.
 

Esterne har, i likhet med andre land i Øst-Europa, vært involvert i norsk byggebransje siden de ble medlem av EU. De siste årene har import av prefabrikkerte moduler økt. Det er ikke uvanlig at beskrivelser av byggeprosjekter inneholder setningen «bygget av moduler fra Estland», gjerne inkludert montører fra fabrikken som kommer til Norge for å sette modulene sammen til boliger og andre bygg.

Som nevnt, store endringer begynner gjerne i det små. En annen e-post som har «tikket inn» i løpet av de siste månedene, omhandler en «Estonian web-based architecture market-
place’s competition for prefabricated houses». Det underlige med denne mailen, sett fra norske arkitekters synspunkt, var at konkurransen gjaldt «the design of modern prefabricated houses for sites in Stavanger, Norway and Ülenurme near Tartu, Estonia». En estisk nettbasert «architecture shop» som i samarbeid med estiske ferdighusprodusenter utlyser en arkitektkonkurranse i Norge, nærmere bestemt for Svertingstad gård på Bryne? Jo, det var noe nytt.
 

«Vi tror dette er en ny måte å tenke boligbygging på. Bærekraftig tenkning og framtidsrettede teknologiske løsninger må gå hånd i hånd med nyskapende arkitekter,» heter det i invitasjonen til konkurransen, som omfatter to boligtyper: rekkehus og leiligheter. Katus samarbeider med to av de mest kjente ferdighusprodusentene, Kodumaja og Nurban, og har store ambisjoner: «Why can’t our best architects design progressive and contemporary houses that apply the principles of low cost and fast assembly without forgoing good design? We aim to do just this.»
 

Tiit Sild, administrerende direktør i katus.eu
Tiit Sild, administrerende direktør i katus.eu

 Vi kontaktet Tiit Sild, administrende direktør for Katus. Han lanserte Katus for halvannet år siden og har selv bakgrunn som arkitekt ved byplankontoret i Tartu, Estlands nest største by.

 

– Jeg forlot jobben etter ni år for å finne nye utfordringer. En venn av meg var medeier i et lite ferdighusfirma. Vi diskuterte og han fortalte meg at markedet for ferdighus er ganske konservativt og at vi burde bidra til å endre dette. Jeg har stor tro på moderne arkitektur og var interessert i ideen. Planen var å ikke bare gjøre dette én-til-én, der arkitekt samarbeider med ferdighusprodusent, men å gjennomføre det i større format, lage et nettverk
.

– Hva har dere gjort til nå?

– Konkurransen er det største vi har gjort. For litt over et år siden spurte jeg våre partnere i ferdighusbransjen om hva de var interessert i, og om vi kunne organisere en konkurranse.

Dette var noe Sild hadde erfaring med. Da han jobbet hos byarkitekten i Tartu, var han med og organiserte om lag 40 konkurranser.

 

– Når man arrangerer en konkurranse, er det ikke bare vinnerne som er brukbare. Det er gjerne slik at minst en tredjedel av forslagene er gode. I stedet for at alle disse forslagene betraktes som bortkastet, kunne vi kanskje tilby dem til andre ferdighusprodusenter som vi også samarbeider med.

Forslaget Woody, som vant andrepremien på 30 100 kroner i konkurransen. Foto: Katus
Forslaget Woody, som vant andrepremien på 30 100 kroner i konkurransen. Foto: Katus

 

 

Første gang

Ifølge Sild er dette første gang denne typen konkurranse er gjort i samarbeid med et ferdighusfirma.

– Vi gjorde mye research og ville vise produsentene hvordan de kan lære opp arkitektene i hvordan de tenker.
 

– Hvorfor valgte dere Svertingstad Gård på Bryne?

– På grunn av kontakter. Vi har en partner som har et søsterselskap i Norge. Vi ville gjøre noe utenom det vanlige innen ferdighus.
 

Til sammen fikk de inn 47 forslag i konkurransen. Ingen av dem kom fra norske arkitektkontor.

– Vi prøvde å få våre partnere til å få dem med. Jeg håper det kan bli annerledes ved en senere anledning. Det er litt trist, for vi tar arbeidet fra de lokale, norske arkitektene.Ifølge Tiit Sild er dette først og fremst et markedsføringsspørsmål.
 

– Vi kontaktet Norske arkitekters landsforbund, som likte ideen, men fortalte oss at premiene var for lave (42 100 kroner til vinneren), så de ville ikke sende konkurransen ut til sine medlemmer.

 

Det siste punktet bekreftes av Per Rygh, konkurranseleder i NAL:

– Konkurransen hadde svært dårlige betingelser: Lave premier, for stor detaljeringsgrad og urimelige betingelser om rettigheter til designet i ettertid. NAL ønsket ikke å medvirke i konkurransen eller å reklamere  for den.

 

Sild mener på sin side at rettighetene var godt nok ivaretatt, basert på estiske regler.

– Vi tar ikke bort rettighetene. Vi gir dem jobb. Vi har bare rett til å publisere resultatene. Hvis en produsent vil bygge det, diskuterer vi videre. Jeg er selv arkitekt, jeg ønsker å beskytte arkitektenes rettigheter.

 

– Hvorfor er Estland så store på ferdighus og moduler?

– Det er lett å svare på. Halvparten av Estland er dekket av skog. Vi har over hundre ferdighusfirmaer, med smått og stort. I fjor vår fikk vi statistikk som viser at Estland er den største eksportøren av moduler til ferdighus i Europa, med 200 millioner euro i året. Vi er ikke største produsent, selvsagt. Tyskland er mye større, men produserer mest for eget marked.

     

– Hva tror du effekten vil bli for norske arkitekter, hvis dere lykkes?

– I Katus prøver vi å tenke internasjonalt. For oss var det trist at vi ikke kunne få norske arkitekter med denne gangen. Det som interesserer meg er innovativ arkitektur. Det spiller ingen rolle om arkitektene er estiske, latviske eller norske. Min idé er å spre nytenkning i arkitekturen.

 

– Hvordan ser du på sjansen for at prosjektet blir bygget?

– Mulighetene er gode. Vi samarbeider med en eiendomsutvikler.

 

Ingen binding 

Samarbeidspartneren Tiit Sild sikter til, er Jadarhus, en av de største boligbyggerne i Rogaland.

Kjell Inge Ree, daglig leder i Jadarhus, bekrefter Silds optimisme.
 

– Det er en stor sjanse for at dette blir realisert, sier han til Arkitektnytt.

Jadarhus er ikke initiativtaker i prosjektet. De har tidligere kjøpt elementer fra den nevnte ferdighusprodusenten Nurban, som har levert 40-50 leiligheter og rekkehus i Sandnes.
 

– For å posisjonere seg i markedet, spurte de om vi hadde et framtidig felt som de kunne utlyse en arkitektkonkurranse for. De har laget en jury, og vi har kommet med innspill underveis, men vi har ikke bundet oss på noe vis.
 

17 arkitektkontor leverte forslag til feltet Svertingstad gård på Bryne, ingen av dem norske. Ree antar at den manglende norske deltakelsen henger sammen med de lave premiene.
 

– Vi har gjennomført flere slike konkurranser lokalt. Vår erfaring er at hvis du ikke gir tilstrekkelig honorar, får du dårligere kvalitet. Vi plukker for eksempel ut tre arkitektkontor og gir dem 50 000 kroner hver. Noen legger mer arbeid i det enn andre, men vi har også prøvd å be om gratis forslag fra arkitekter, og da har kvaliteten sunket.
 

Ree sier at Katus-konkurransen er ny for dem.
 

– Vi har ikke vært borte i at noen har sittet i utlandet og laget en arkitektkonkurranse for en tomt i Norge. Det virker som de har lagt mye arbeid i dette, mens vi kan velge om vi vil gå videre med det. Vi må ha en diskusjon om det videre arbeidet, om vi skal samarbeide med arkitekten, eller om vi skal kjøpe konseptet. Hvis det ordner seg, så spinner dette videre.

 

Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. Foto: Trine Hisdal/Tinagent
Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene. Foto: Trine Hisdal/Tinagent

Krav må oppfylles

Felles for Stepsteps tilbud om billige arkitekttjenester og Katus’ konkurranse på Bryne, er at estiske arkitekter ønsker seg større innpass på det norske markedet.
 

 Estland er store på prefabrikkerte tremoduler. Nå vil de også inn på arkitektsiden og tegne ferdighus med arkitektoniske kvaliteter, en mellomting mellom «arkitekttegnet» og det mer pregløst prefabrikkerte. Med timepriser ned mot 300 til 430 kroner, utgjør de en framtidig trussel mot norske arkitektbedrifter.
 

 – Vi er ikke motstandere av konkurranse fra utlandet. Det er en naturlig forutsetning for et velfungerende arkitektmarked og utviklingen av god arkitektur, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge.
 

– Samtidig er vi svært nøye med å understreke overfor markedet, myndighetene og våre medlemmer at de samme kompetanse- og myndighetskrav må stilles til utenlandske arkitektbedrifter som til norske. De må utøve sin arbeidsgiverfunksjon, oppfylle betingelser for lønns- og arbeidsvilkår og drive bedriften på en seriøs måte.
 

 – Hvis estiske arkitektbedrifter tilbyr arkitekttjenester til 430 kroner timen, er det greit ifølge lover og forskrifter?

 – Det kommer an på hvilken rolle de har. Hvis de selger tjenester til et norsk arkitekt-
kontor, så kan det kanskje være greit. Men hvis de skal ta ansvar for prosjekter, tror jeg ikke en slik pris vil være forsvarlig, hvis man skal oppfylle de kravene vi har i Norge. Det norske markedet har høye kostnader og utfordres av land med billigere arbeidskraft, det er ikke unaturlig. Det viktige er imidlertid at 
kompetansekrav oppfylles og at norsk regelverk følges.
 

 – Er dette en ny type utfordring for norske arkitektbedrifter?

 – Det kan det være. Vi må være klar over at arkitekthonorarene i Norge ikke er høye. 
Som andel av kostnadene til byggeprosjekt, er arkitektutgiftene halvert de siste tjue årene. En ytterligere nedgang kan gå ut over den prosjekteringskvaliteten som er nødvendig, sier Skavang og fortsetter:
 

 – Vi har hatt en tilsvarende konkurranse fra utlandet over noen år når det gjelder entreprenører og håndverkere, og det ble nødvendig med allmenngjøring (lovfestet minstelønn) for dem som skal utføre tjenester. Dette blir forskjellig for arkitekter som jobber i et annet land, med andre drifts- og lønns-
betingelser, men det må uansett stilles krav til virksomheten og vi må etterstrebe at de blir oppfylt. Arkitektbedriftene står sammen med de øvrige bransjeorganisasjonene bak et forslag til en ny godkjenningsordning som vil kunne fungere godt for så vel norske som utenlandske bedrifter, avslutter Skavang.

 

Aha-opplevelser i Estland

For Per Winterstad hos «døråpneren» Stepstep er den størte utfordringen at veldig få har hørt om Estland.

– Det er vanskelig å få oppmerksomhet. 
Da Jens Stoltenberg var på besøk i 2011 for å snakke om samhandel, var ingen journalister med i følget, og den eneste omtalen i norske medier var en kort sak på NRKs nettside to dager etter besøket.

En annen utfordring, som henger sammen med den manglende oppmerksomheten, 
er mangelen på tillit. Mange i Norge er skeptiske til den type produkter og tjenester Estland tilbyr.
 

– De er skeptiske til det som kommer fra øst. De vet ikke at Estland har et nært samarbeid med Finland, og at 100 000 estere jobber der. Språklig er de like nær finnene som vi er svensker og dansker.

Stepstep inviterer potensielle kunder fra Norge, lar dem oppleve landet, møte partnere, se referanser.
 

– Mange får en aha-opplevelse når de ser hvor langt framme Estland er, sier Winterstad, som er optimist på vegne av estiske arkitekter med ambisjoner om å etablere en tilstedeværelse i Norge.

 

– Norsk arkitektbransje må regne med sterkere konkurranse fra Baltikum, særlig fra Estland. De må forberede seg på det. Eller man kan samarbeide og få nye ideer og impulser, sier Winterstad.