Nyheter
Strategier for satsning ute:

Andre rammer - andre utfordringer

Arkitektnytt har intervjuet tre arkitektkontorer som i ulik skala og på ulike måter driver business i utlandet. Hva skal til for å lykkes?


Bergersen Arkitekter tegner skisseprosjekter til to skoler i det gamle keiserpalassområdet i kinesiske Xian.

 

– For små og ukjente, mener Ellefsen


Karl Otto Ellefsen mener at grunnene til at ikke flere norske arkitekter opererer i utlandet er relativt åpenbare.

«Få kontorer har prøvd, fordi markedet i Norge har vært usedvanlig godt. Dette i motsetning til for eksempel Danmark der arkitektur som næring har hatt en overkapasitet siden 1960-tallet. Samtidig er strukturen i den norske arkitekturprofesjonen usedvanlig finmasket, vi har mange små kontorer som egentlig ikke er i stand til å ta oppgaver ut over den produksjonsmessig og økonomiske konteksten de allerede kjenner. Man mangler for eksempel aktuell juridisk kompetanse. Ut over Snøhetta som konkurrerer i en internasjonal «fame- og æresdivisjon», Nils Torp, Narud Stokke Wiig og enkelte av de store og faglig sammensatte konsulentfirmaene innen planleggingsfag som Norconsult og Asplan Viak, er de større norske kontorene ikke kjent internasjonalt. De relativt mange som har stor verkshøyde i små prosjekter og som har fått omfattende internasjonal publisering, oppfattes ikke som aktuelle anbydere eller deltagere i innbudte internasjonale konkurranser.»

Prosjekt ute, base i Norge

– Vi gjør ikke dette for å bli rike, sier Gunnar Stenberg i Trondheim-baserte Bergersen Arkitekter AS (BARK). For tiden holder de på med skisseprosjekter til to skoler i Xian i Kina. – Det vi derimot får ut av et slikt utenlandsprosjekt, er at våre ansatte får spennende opplevelser og sjansen til å lære å jobbe under andre forhold og andre rammebetingelser enn hva vi er vant til, sier han.

Skolebyggoppdragene har de fått etter at de, gjennom Team3+, vant en byplankonkurranse i Xian i 2008. Vinnerlaget bestod av NTNU, BARK og AGRAFF arkitekter pluss den kinesiske arkitekten Wang Tao – derav navnet 3+. Dette byplanprosjektet står for øyeblikket på hold, men BARK fikk i etterkant forespørsel om å lage skisser til to skoler i konkurranse området, som er det gamle keiserpalassområdet i Xian.
– Med NTNU som samarbeidspartnere i Team3+ hadde vi en stor fordel, fordi de allerede var etablert ved universitetet i Xian, forteller Stenberg. BARK har erfart at det er viktig å ha kontakter på stedet når man skal gjøre forretninger ute.

– NTNU har en ansatt ved universitetet i Xian, etter flere års engasjement der. Dette har vært verdifullt for oss. Det ga oss dessuten en link til et kjent lokalt arkitektkontor, som også har vært en nyttig kontakt. Det er mye å sette seg inn i når man skal operere så langt hjemmefra, men med kontakter på stedet har vi kunnet kommunisere gjennom kinesere vi kjenner i tillegg til å ha direkte kommunikasjon med oppdragsgiver. Dette har gjort informasjonsflyten bedre.

Én av utfordringene har vært kontrakter for oppdragene. – Det har vist seg å være viktig å ha helt klare spesifikasjoner når det gjelder hva slags og hvor mange tegninger som skal leveres. Når produktet som skal leveres er idéskisser, er det klart at oppdragsgiver gjerne vil ha så mange ideer og skisser som mulig. Vi har gjennom Arkitektbedriftene fått opprettet kontakt med et norsk advokatkontor i Shanghai som har bistått med å kvalitetssikre detaljerte kontrakter.

– Et uforutsett problem i begynnelsen var at vi fikk e-post på kinesisk. Det ble ressurskrevende for oss å få det oversatt, men språk var ikke spesifisert i kontraktene, forklarer Stenberg.

– Var det andre ting dere ble overrasket over?
– Ja, vi har blitt overrasket over hvordan alt ordner seg til slutt, selv når det har fremstått som kaotisk for oss, sier Stenberg. – Kineserne har en svært høy arbeidsmoral. Fritid og ferie er begreper som ikke uten videre passer inn i deres system. På den annen side resulterer det også i at jobben faktisk blir gjort, konkluderer arkitekten.
Tips: Avtal språk!

Haptic Arkitekter nyter godt av et internasjonalt miljø og gode flyforbindelser i London. Over: Et øko-hotell er under prosjektering i ørkenen i Nord-Afrika.
Haptic Arkitekter nyter godt av et internasjonalt miljø og gode flyforbindelser i London. Over: Et øko-hotell er under prosjektering i ørkenen i Nord-Afrika.

Norsk arkitekt basert ute

– Vi opplever at markedet blir mer og mer internasjonalt og at muligheter åpner seg over hele verden, sier Tomas Stokke, partner i Haptic Architects i London.

– Vårt marked omfatter nå Norge, Tyskland, Storbritannia og Nord-Afrika, og vi har tidligere vært involvert i Maldivene og Sveits.

Tomas Stokke fra Oslo etablerte Haptic i London i 2009 sammen med Scott Grady fra England og Timo Haedrich fra Tyskland. Etter å ha ansatt arkitekter fra Hong Kong, Norge og Storbritannia har de nå det som må kunne kalles en internasjonal stab på ni personer. De samarbeider med konsulenter og kontorer i blant annet Tyskland, Nederland, ?USA og Mexico og planlegger nå å starte kontor i Oslo også.

Stokke understreker viktigheten av å ha en internasjonal mentalitet. Man må kunne etablere internasjonale samarbeidskonstellasjoner og raskt ?hoppe på muligheter.

– Med internasjonal mentalitet mener jeg også at man må være innstilt på å være fleksibel og akseptere at forholdene er annerledes enn man er vant til. Med så mange nasjonaliteter i staben har vi en stor fordel: Vi er hjemme i flere land. – Markedet i Storbritannia er ganske dødt nå, så for oss er det viktig å operere internasjonalt, forteller Stokke.

– Hvilke andre fordeler har dere av å holde til i London?
– London er en internasjonal og kosmopolittisk by. Det er lettere å få internasjonale kontakter og oppdrag her. Dessuten huser London noen av de beste arkitektkontorene og konsulentene. Det er faktisk lettere å sette sammen et team til prekvalifisering i norske konkurranser her. Det akademiske miljøet her er også stort, mange arkitekturskoler gir rom for flere arkitektursyn. Selv er vi tilknyttet Bartlett University College, hvor vi driver arkitekturstudio 7.

– Hvilke ulemper har dere ved å operere internasjonalt?
– Å måtte forholde seg til mange regelverk og kulturforskjeller er naturligvis også en ulempe. Dessuten fører utenlandsoppdrag til mye reising, selv om videokonferanseteknologien blir stadig bedre. Her i London er imidlertid flyforbindelsene gode, med direktefly overalt. Det utgjør stor forskjell når man reiser mye. Et annet praktisk aspekt å være oppmerksom på er at man ved utenlandsoppdrag må være veldig påpasselig med å få betalt for arbeidet.
Tips: Vær fleksibel!

Norsk base, satelittkontor ute

Få norske kontorer går løs på full etablering i utlandet. Jenny Osuldsen var daglig leder i oppstarten av Snøhettas New York-kontor og jobbet der fra 2006 til 2007. Hun forteller at mange oppdragsgivere i internasjonale konkurranser krever at man i perioder må være stasjonær i landet.

– Det kan være påkrevd å starte et kontor på stedet hvor man har fått et oppdrag. Da er det viktig å overveie om man skal ha et prosjektkontor eller full etablering. Vårt utgangspunkt i New York var et prosjektkontor for National September 11 Memorial Museum. Men det ble mange stopp i prosjektet på grunn av vanskelige politiske forhold, og da ble kranen skrudd igjen, rett og slett. Vi hadde plutselig ikke noe å gjøre og ingen inntekt. Vi benyttet derfor anledningen til å lete etter andre prosjekter på stedet, og dermed ble det til at vi etablerte oss i New York mer permanent.

For Snøhetta ble det en stor utfordring at USA har et svært rigid system der arkitekten som får kontrakten og som også skal godkjenne tegningene, må være lisensiert. Hver stat har sin lisens, og det kan være vanskelig og tidkrevende å bli lisensiert hvis du ikke har amerikansk utdannelse eller har arbeidet i USA som arkitekt eller landskapsarkitekt. For interiørarkitekter er det ennå ikke innført lisenskrav, men de er avhengige av et lisensiert arkitektkontor for å få godkjent tegningene.

– Hvordan løste dere dette?
Craig Dykers og Ketil T. Thorsen fikk innvilget lisens begrenset til New York State etter omfattende runder med grundige intervjuer hvor de blant annet måtte kunne vise til eierskap og praksis i mer enn 10 år utenfor USA. Det hele er utrolig komplekst. Alle kan etter endt studium og et par års praksis gå i gang med lisenseksamener, men ryktene vil ha det til at strykprosenten er på bortimot 75 prosent. USA har detaljerte regler blant annet for alle tekniske løsninger som trapper og nødutganger, og alt det må man ha oversikt over. Grunnlaget er rettssystemet. Man skal kunne stille arkitekten personlig ansvarlig juridisk for eventuelle feil og mangler.

– Likevel anbefaler dere etablering i utlandet?
– Ja, sier Osuldsen, – Det gir oss andre muligheter til interessante prosjekter og utvider horisonten. Man må ikke gi opp!
Tips: Ha internasjonal forsikring og bruk lokale jurister!


Som følge av stadige stopp i 9/11-prosjektet etablerte Snøhetta et permanent kontor på Broadway i New York. Dette ble en base for å finne andre prosjekter.
Som følge av stadige stopp i 9/11-prosjektet etablerte Snøhetta et permanent kontor på Broadway i New York. Dette ble en base for å finne andre prosjekter.