Nyheter
BLOGG:

Anthropocene-arkitektur

I et bærekraftig samfunn er ikke byplanlegging og arkitektur et problem, men en del av løsningen.

Andrew Holt, arkitekt RIBA MNAL

Andrew Holt er arkitekt  og daglig leder i arkitektkontoret Architectopia AS.

 

Lik Architectopia AS på facebook

Anthropocene er et begrep som beskriver en geologisk epoke hvor menneskelige aktiviteter har en betydelig innvirkning på jordas globale økosystemer. Begrepet har blitt popularisert av nobelprisvinneren Paul Crutzen. Crutzen mener at menneskers påvirkning av jordas atmosfære de siste århundrene er så stor at vi er inne i en ny geologisk epoke. Ordet er en sammensetning av «anthropo» som betyr menneskelig og «-cene» som betyr ny eller siste.

 

Et tegn på at vi er inne i den anthropocene epoke er økningen i atmosfærisk karbondioxid. I tidsrommet mellom istidene de siste millioner år har konsentrasjoner av atmosfærisk karbondioxid variert fra 180 parts per million (ppm) til 280 ppm. I 2013 var konsentrasjon av atmosfæriske karbondioxid 397 ppm grunnet, i stor grad, utslipp fra menneskelig aktivitet: forbrenning av fossilt brensel, sementproduksjon og arealbruksendringer.

 

Nåtiden er ulik tidligere perioder med tanke på antall mennesker, menneskelig belastning på miljøet, og klimaendring som allerede er i gang.  Å basere oss på tidligere erfaringer er ingen løsning for nye utfordringer. Å fortsette slik som i dag er heller ingen løsning, som Robert Engelman påpeker i innledningen til boka State of the World 2013: «by the time thermometers register a hike of 4 degrees Celsius, business-as-usual will have ended a long time ago». Byplanlegging og arkitektur har en stor betydning for i hvilken grad mennesker belaster miljøet, og her vil problemer måtte endres til løsninger.

 

Klimaet har alltid vært i endring, men det har vanligvis skjedd så langsomt at arter har hatt tid til å tilpasse seg de nye forholdene. Våre handlinger har en størrelsesorden som kan måles opp i mot økosystemets egne prosesser. Bærekraftig utvikling omfatter dermed en toveis dialog mellom mennekelige handlinger og naturens respons. Vi går inn i et samarbeidsforhold med naturen med en konstant tilpasning av mennesklig atferd i forhold til signaler fra naturen. Konsekvenser av våre handlinger ikke alltid vil være forutsigbare. Bærekraftig utvikling er derfor en prosess fremfor en destinasjon.

 

I fremtiden vil byer og bygg være fleksible instrumenter som benyttes aktivt av samfunnet i pågående dialog med naturen. At vi er mange trenger ikke nødvendigvis å være en hindring dersom mennesker deltar positivt i styring av globale økosystemer, i motsetning til dagens situasjon. Arealplanlegging og arkitektur har stor betydning for miljøet og vil derfor være viktige redskaper i den aktive dialogen mellom samfunnet og naturen. Byer og bygg bør være fleksible og tilpasningsdyktige fordi deres rolle i dialogen kan komme til å endre seg betydelig over tid.