Nyheter

Arbeidsplassen i en global sammenheng

Kan nye arbeidsmåter bidra tll en bærekraftig utvikling? Hvordan blir fremtiden for kontorløsninger i et klima i endring?


Andrew Holt, arkitekt MNAL

Andrew Holt er arkitekt  og daglig leder i arkitektkontoret Architectopia AS.

 

 

Lik Architectopia AS på facebook.

Studie
Hvordan vi tror vi jobber ikke alltid stemmer overens med hvordan vi faktisk jobber. Det ble foretatt studier av Nordic Innovation Centre hvor ansatte rapporterte selv om egne handlinger samtidig som de ble observert. For de fleste ansatte var arbeidsdagen variert, med forskjellige arbeidsoppgaver på forskjellige steder inne i og utenfor kontorbygget.

 

Ansatte rapporterte at de benyttet mer tid på kontoret enn de faktisk gjorde, og at de brukte mer tid til individuelle arbeidsoppgaver som krevde ro og konsentrasjon enn de faktisk brukte. Aktiviteter som krevde interaksjon med andre ble underrepresentert i selvrapporteringen. Møter, samarbeid og uformelle samtaler ble betraktet som sekundære aktiviteter som hindrer en i å gjøre "ekte" arbeid.

 

Avvik mellom hvordan vi jobber og hvordan vi tror vi jobber kan kanskje forklares av de sterke normative elementene i det som blir sett på som "ekte” arbeid. Spesielt for kunnskapsarbeid, er det en kulturell kode som sier at "ekte” arbeid er konsentrert arbeid som krever ro, mens andre aktiviteter er sekundære eller bortkastet tid.

 

I dag setter man stor pris på spontane regelmessige interaksjoner mellom kolleger for kunnskapsdeling og kreativitet i organisasjoner. Fremtidsrettede organisasjoner vekter interaksjon på lik linje med konsentrert arbeid. Dette påvirker prosjekteringen av arbeidsplassen.

 

Knutepunkt
Ny teknologi gjør det mulig å jobbe individuelt hvor som helst, når som helst. Faste kontorplasser erstattes av en rekke forskjellige steder hvor man kan jobbe både inne i og utenfor bedriftens kontor. I tillegg til å jobbe på kontoret kan man jobbe hjemmefra, på tog til og fra jobb, eller på café. I økende grad velger man arbeidssted etter oppgaven man skal utføre. Trenger man ro, søker man ro. Trenger man innspill, oppsøker man kolleger.

 

Kontoret har gått fra å være stedet hvor alle har arbeidsplass, til å være et viktig knutepunkt i et nettverk av ulike arbeidssituasjoner. Det moderne kontorbygget har blitt til en viktig møteplass. Bygget inneholder en meny av ulike arbeidssituasjoner for både individuelt arbeid, og formelle og uformelle interaksjoner. Det kan være arealer for konferanser, seminarer, prosjektarbeid, workshops, møterom i ulike størrelse, en ”café” for uformelle interaksjoner, lukkede rom for telefonsamtale og et ”bibliotek” for konsentrert arbeid. 

 

Hverken cellekontorer eller åpent landskap passer for mer enn en andel av det mangfold av oppgaver som skal utføres i løpet av en arbeidsdag. Arbeidstagere bør kunne velge mellom en rekke ulike arbeidssteder.

 

Mindre
Et kontorbygg som er et knutepunkt i et nettverk av ulike arbeidssituasjoner kan være betydelig mindre enn et kontor som inneholder kontorplasser til alle ansatte. Arealeffektivitet er kanskje det viktigste miljøparameteret innen arkitektur. Det sparer miljøet for bygging, drift og riving. Uansett hvordan man bygger, er nybygg en stor belastning for miljøet. Arealeffektivitet for faste kontorplasser kan være under 30%. I en verden med miljøutfordringer kan ikke så lav utnyttelse forsvares. Arkitekter bør ha like mye fokus på hvordan vi skal unngå å bygge som på hvordan vi skal bygge.

 

Utnyttelse av nye og eksisterende arealer i både tid og rom, reduserer behovet for å bygge nytt. Ved å jobbe hjemmefra noen dager i uken benytter man et areal som ellers ikke hadde vært i bruk. At bedrifter betaler ansatte tilskudd for å jobbe hjemmefra kan være et viktig miljøtiltak.

 

Lokalisering
Hvis kontoret skal fungere som et knutepunkt for fysiske interaksjoner bør det lokaliseres et sted som er lett å komme til. Det skal helst være tilgang til et mangfold av ulike fasiliteter i nærmiljøet. Noen av disse fasilitetene kan benyttes som arbeidssituasjoner som for eksempel offentlige rom, caféer og spisesteder.

 

Samlokalisering av bedrifter i ulik størrelse kombinert med gode muligheter for interaksjon mellom arbeidstagere danner synergieffekter som tilrettelegger for innovasjon og kunnskapsdeling. Eksisterende bygg er mest egnet som kontorlokaler for mindre og nyetablerte bedrifter på grunn av lavere kontorleie. Disse bedriftene er ofte i forkant når det gjelder nytenking. Store bedrifter er ofte kunder for de små, og da kan samlokalisering være en fordel. Områder med kombinasjon av nye og eksisterende bygg skaper ofte de mest dynamiske arbeidsmiljøene til fordel for alle.

 

Ulike offentlige rom oppfordrer til høy grad av interaksjon. Dette kan være gater, torg og parker. Disse rommene bør fortrinnsvis benyttes av flere arbeidere og beboere for å ha dynamikk gjennom hele dagen. Det er først da at sekundære aktiviteter som cafeér, spisesteder og butikker klarer seg økonomisk. Dette er et viktig argument for å kombinere arbeidsplasser og boliger i samme område.

 

Innredning
Et kontorbygg prosjekteres gjerne med høy grad av generalitet og fleksibilitet for å tilpasse seg ulike arbeidsformer, og for å ta høyde for utvikling av ny teknologi over tid. Interiørarkitekturen, derimot, er fortrinnsvis utviklet spesifikt for bedriften og tilpasset deres spesifikke behov. Innredningen bør også inneholde en grad av fleksibilitet for å unngå behov for utskifting etter kort tid.

 

Interiørarkitekturen kan, sammen med mange andre faktorer, tilrettelegge for eller hindre innovasjon, kreativitet og kunnskapsdeling. Prosjekterende bør ha fokus på menneskene og aktivitetene fremfor de fysiske elementene som danner arealet.

 

I boka ”The One Room Manifesto” argumentere interiørarkitekt Jeremy Williams for at kontorinnredning bør være hovedsakelig nøytral med noen få identitetskapende elementer. Disse elementene kan da skiftes ut, uten behov for riving av hele innredningen. Erfaringer viser at medvirkning og eierskap i designprosessen blant de ansatte er like viktig for vellykket gjennomførelse som resultatet.

 

Energikrav
Norge er i gang med omstilling til lavutslippssamfunn. Energikrav i forskriftene har blitt innskjerpet de siste årene og kan bli innskjerpet betydelig i de kommende årene. Dette er spesielt aktuelt nå med diskusjoner omkring ”passivhusnivå” som forskriftskrav fra 2015. På et overordnet nivå krever bygningsenergidirektivet  innføring av krav om null-energibygg fra 2020. Dette kravet vil påvirke orientering og utforming av nybygg.

 

Sertifisering
Tredjeparts miljøsertifisering av kontorbygg er en måte å sikre verdier investert i bygningsmassen på. Verdien er mer sikker dersom man investerer i mindre areal med høy kvalitet fremfor større areal med minimumskvalitet.

 

I et marked hvor flere og flere velger å sertifisere, blir kontorbygg uten sertifisering mindre og mindre attraktive. For å tiltrekke seg de mest attraktive leietagerne er miljøsertifisering en forutsetning for kontorbygg. Under miljøsertifisering tas en rekke ulike miljøkvaliteter i betraktning, blant annet energieffektivitet.

 

Termisk komfort
Det er beregnet at årsmiddeltemperaturen i Norge vil stige med opp til 4,6 grader noen steder i landet mot slutten av dette århundret. Dette vil gå ut over termisk komfort i kontorbygg, særlig i tettbygde strøk.

 

Overoppheting er allerede et problem i mange eksisterende bygg, noe som går utover produktivitet og komfort. Termisk komfort simuleres ved bruk av dataverktøy ved å anta fremtidig klimadata. Beregninger viser at mot slutten av dette århundrede kan mange kontorbygg komme til å bli uutholdelig varme i perioder.

 

Overoppheting, både i nye og eksisterende bygg må håndteres uten energikrevende mekanisk kjøling. Ved prosjektering av nybygg kan det vurderes en kombinasjon av tiltak for å håndtere overoppheting i både i dag og i fremtiden. Tiltak kan være plassering, orientering og planløsning, eksponert termisk masse, hybridventilasjon, gjennomlufting, bevisst bruk av glass i fasader, og solavskjerming. For landskapsarkitekten kan tiltak omfatte beplantning omkring bygget og grønne tak for å redusere ute- og innetemperaturer.

 

Når man selv velger hvor man jobber, vil man kunne unngå de store konsekvensene av overoppheting. På de varmeste dagene vil man velge å jobbe andre steder enn på kontoret. Med varmere årsmiddeltemperatur vil det være attraktivt å jobbe utendørs i perioder.

 

Strømbrudd
Stortingsmelding 33 ”Klimatilpasning i Norge” tar opp temaet energisikkerhet innen strømforsyning. Det står at ”Klimaendringene innebærer at enkelte av de forholdene som i dag utgjør en risiko for kraftforsyningen kan bli forsterket i framtida. Dette kan innebære økt risiko for strømbrudd”.

 

Lokal produksjon av strøm bidrar til økt energisikkerhet for kontorbygg. Med utvikling av teknologi innen solcellepaneler og batterier vil bygg etterhvert kunne imøtekomme en stor del av sine behov for strøm med lokal produksjon. Dette kan omfatte integrerte solcellepaneler på tak og i fasader. 

 

Komfort i bygg vil i økende grad basere seg på passive tiltak for å frigjøre verdifull strøm til andre funksjoner enn oppvarming, kjøling og ventilering av rom. Dette vil tvinge frem hybridløsninger innen ventilasjon med balansert ventilasjon i vinterhalvåret og naturligventilasjon i sommerhalvåret. Utnyttelse av passivsolvarme om vinteren vil ha konsekvenser for områderegulering og plassering av bygg.

 

Energiomstilling
Per i dag kommer omlag halvparten av energiforbruket i Norge fra ikke fornybare kilder. Mens det finnes store reserver av fossilbrensel i verden er det sannsynlig at energiprisene kommer til å øke, særlig oljeprisen. Kostnader for bygging, drift av bygg, og særlig transport kan komme til å øke betydelig de kommende tiårene. Samtidig er det ikke ønskelig å bruke alt fossilbrensel på grunn av klimagassutslipp.

 

Kostnader ved bygging kan øke på grunn av høye energipriser for produksjon og transport av byggematerialer. Dette, sammen med høyere driftskostnader, oppmuntrer til høy arealeffektivitet og maksimal utnyttelse av arealer. Kontorbygget kan komme til å inneholde kun de aktivitetene som ikke kan gjøres andre steder.

 

Høye transportkostnader kan gjøre at det å jobbe hjemmefra eller fra lokale felleskontorløsninger kan bli mer vanlig. Felleskontorløsninger kan inneholde fleksible utleiearealer for flere bedrifter. De kan være lokale punkter i nettverket av arbeidssituasjoner. Høye transportkostnader vil være enkelere å håndtere for bedrifter som er lokalisert sentralt med gangavstand til offentlig transport, sykkelnettverk og lokale fasiliteter.

 

Oppsummering
Kontoret har en viktig rolle i forbindelse med formelle og uformelle interaksjoner mellom kolleger. Ny teknologi gir større frihet slik at man kan jobber fra en rekke ulike steder. Kontoret blir et viktig knutepunkt i et nettverk av ulike arbeidssituasjoner. Konsentrert arbeid er noe man ofte velger å gjøre andre steder enn på kontoret. Kontoret blir betydelig mer arealeffektivt til fordel for miljøet.

 

Prosjektering av kontorbygg i nærmeste fremtid vil bli sterkt påvirket av miljøhensyn. Utslippsreduksjoner vil i økende grad oppfordre til energieffektive, miljøsertifiserte kontorbygg. Økte investeringskostnader ved nybygging kan oppfordre ytterligere til fokus på arealeffektive løsninger. Kontoret kan komme til å inneholde kun det som ikke kan gjøres andre steder.

 

Klimatilpasning vil tvinge frem tiltak innen passiv kjøling for å redusere fare for overopphetting. Mot slutten av dette århundret kan høye innetemperaturer i kontorbygg gjøre at man velger å jobbe andre steder på de varmeste dagene. Klimaendring kan ha konsekvenser for strømforsyning som oppfordrer til lokal produksjon av fornybar strøm.

 

Energiomstilling kan medføre økte kostnader knyttet til bygging og drift. Flerbruk av arealer vil være aktraktivt for å redusere kostnader og å jobbe hjemmefra kan blir mer og mer normen. Transportkostnader kan øke, noe som vil være lettere å håndtere for bedrifter som ligger sentralt.

 

Klimaendring utfordrer oss til å tenke nye løsninger for arbeidsplasser.