Nyheter

Behøver ikke være bergenser

Stillingen som byarkitekt i Bergen lyses snart ut. Vedkommende må like bergensere, sier byråd Anna Elisa Tryti.


Den nye byarkitekten skal ha en kompetent og sterk stemme, men «skal verken erstatte politikere eller etatenes arkitektkompetanse», sier Anna Elisa Tryti til Bergens Tidende. Foto: Nina Aldin Thune

Det er 45 år siden sist Bergen hadde byarkitekt, men i løpet av 2016 skal en ny være på plass. Det er ingen forutsetning at vedkommende er bergenser, opplyser Anna Elisa Tryti (Ap), byråd for byutvikling, i dagens utgave av Bergens Tidende. «Men,» sier hun, «de må tåle bergensere, og til og med like dem. De må tåle den bergenske entusiasmen.»

 

I utgangspunktet skal Byarkitekten bestå av én stilling og bygges opp gradvis. Kontoret utvikles med Byantikvaren som modell og skal ha en kompetent og sterk stemme, men «skal verken erstatte politikere eller etatenes arkitektkompetanse». Stillingen lyses ut like før eller etter sommeren.

 

Kontoret skal også være utadvendt og i nær kontakt med byens kunnskapsmiljøer. Fagfolk skal få muligheten til å hospitere på kontoret, som skal bli en «smeltedigel for bydebatt». Tryti gjør seg også noen tanker om skjønn og medvirkning innen arkitekturen: «Vurderingene arkitekter gjør er basert på kunnskap, men det løser ikke alt. Man får ikke eksakte svar på hvor høye bygningene i Bergen skal være. Byarkitekten skal ikke ta bydebatten fra bergenserne. Dette kontoret får mer karakter av et senter – det skal ikke være en stivnet gjeng,» sier Tryti til Bergens Tidende. Hun regner også med at søkerne står i kø.

 

– Må legge faglig press

Geir Brekke, leder i Bergen Arkitektforening, ble intervjuet av Arkitektnytt i november om den kommende byarkitekten. Han var begeistret for tiltaket, men mente også at velkommende ville få mye å gjøre.

 

– I Bergen er det konstant og vedvarende bred debatt rundt sære detaljer, samtidig som det gjennomføres store prosjekter med ulike negative konsekvenser helt uten diskusjon. Gjennom de siste 40 årene er det samferdsel og veiutbygging i stor skala som har fått råde grunnen og prege den visuelle utviklingen i Bergensregionen. Dette har skapt uopprettelige urbane barrierer og delvis ødelagt både gode bymiljøer og flotte landskapsrom.

 

Brekke sa også at en ny byarkitekt må klare å skape økt forståelse for faget arkitektur gjennom deltagelse i den offentlige debatten, slik at det legges et faglig press på både private og offentlige byggherrer.

 

– Den viktigste egenskapen mange utbyggere i Bergen etterspør hos arkitekten, er ikke om han er flink, men om han er «grei». Etter hvert vil fokus på bedre og spenstige arkitektur ganske sikkert bety at byggebransjen begynner å levere prosjekter som ikke bare fyller opp utbyggerens lommebok, men som er både til arkitektonisk glede og til urban nytte for hele samfunnet, sa BAF-leder Geir Brekke.