Nyheter

Ber NAL åpne krigsarkivet

NALs arkiv om det interne krigsoppgjøret har vært forseglet siden 1945. Nå krever BAF-leder Geir Brekke at det åpnes.


- NALs arkiv bør gjøres tilgjengelig med de samme retningslinjer som Riksarkivet har, sier Geir Brekke, leder i Bergen Arkitektforening. Foto: Bark Arkitekter.
Debatten om NALs krigsarkiv er forårsaket av Nicholas Møllerhaugs ferske biografi over Leif Grung.
Debatten om NALs krigsarkiv er forårsaket av Nicholas Møllerhaugs ferske biografi over Leif Grung.

I forbindelse med biografien «Stupet. Leif Grungs krig», skrevet av Nicholas Møllerhaug, har det oppstått en debatt om NALs arkiv fra krigsoppgjøret i organisasjonen, eller «opprydningen», som det ble kalt den gang. Møllerhaug ble av administrasjonen i NAL bedt om å skrive under en kontrakt med strenge vilkår for å få tilgang til arkivet, noe han valgte å ikke gjøre.

 

Leif Grung var en av Norges mest markante arkitekter ved krigsutbruddet. I likhet med mange andre arkitekter, arbeidet han for nazistene, men det gikk også rykter om at han var alliert spion. Etter krigen ble han politianmeldt for sitt samarbeid med okkupasjonsmakten og han tok sitt eget liv i oktober 1945. Møllerhaug prøver i sin «arkiv-thriller» å finne ut hva som skjedde, hvilket forhold Grung hadde til sine kolleger i Bergen og hva som førte til denne tragiske utgangen.

 

I første utgave av Byggekunst i 1946 redegjorde ledelsen i NAL for hvordan oppgjøret hadde foregått, med graderte straffer ut fra hvor alvorlig man anså overtredelsene av organisasjonens reglement for å være. Medlemmer av NS ble ekskludert for livstid, mens andre ble straffet med «tidsbegrenset tap av retten til medlemsskap», «tidsbegrenset tap av retten til å inneha foreningsverv» eller «påtale (misbilligelse)».

 

Listen over de ekskluderte ble offentliggjort i samme utgave av Byggekunst, mens de to tidsbegrensede straffeformene ble «bekjentgjort ved sirkulære til samtlige medlemmer». De som ble straffet med «påtale», ble meddelt ved personlig brev.

 

Strenge vilkår

I 1995 overleverte NAL sitt arkiv fra krigen til Riksarkivet. Dokumentene som angår krigsoppgjøret er levert i forseglede mapper og kan bare åpnes etter avtale med NAL, i og med at dette er et privat arkiv. Disse mappene har ikke vært åpnet siden 1945.

 

I 2006, etter henvendelse fra en forsker om innsyn i arkivet, vedtok styret i NAL en liste på fem-seks regler for innsyn. Seks år senere ba Nicholas Møllerhaug om innsyn i arkivet, og i Grung-biografien beskrives detaljert hvordan han forsøkte å få tilgang til NALs arkiv og at han ble bedt om å underskrive en kontrakt. Blant betingelsen for innsyn var følgende: «Omtalte personer eller familier skal ikke navngis» og «Rettsoppgjøret står fast, dvs. materialet kan ikke benyttes til å renvaske tidligere medlemmer».

 

Møllerhaug skrev ikke under på avtalen, men fikk i stedet tilgang til materialet via det private arkivet til Anders Nordtvedt, som satt i NALs landsstyre for Bergen Arkitektforening (BAF) under behandlingen av krigsoppgjøret. I boka gjengir han navnene på alle dem som fikk tidsbegrenset straff. I tillegg gjengir han deler av begrunnelsene for å straffe enkelte arkitekter. Dette gjør han for å gi et inntrykk av hvordan Leif Grung ville blitt behandlet i NALs straffeprosess: «Det er først med å få innsyn i krigstida til andre arkitektar at ein kan vite kva straff han ville fått.»

 

En styresak?

Pål Stephensen, administrerende direktør i NAL, sier til Arkitektnytt at saken, i lys av debatten som har oppstått, vil bli satt opp til behandling på NALs neste styremøte, 15. juni.

 
Pål Stephensen mener det er styret i NAL som nå bør vurdere å gjøre arkivet mer tilgjengelig.
Pål Stephensen mener det er styret i NAL som nå bør vurdere å gjøre arkivet mer tilgjengelig.

– Styret gjorde et vedtak i 2006 om tilgang til arkivet, så jeg synes det er riktig at styret ser på dette igjen, nå som man skal vurdere å gjøre arkivet mer tilgjengelig.

 

Stephensen sier at administrasjonen ikke har begynt å jobbe med saken ennå, men i løpet av mai vil den ha et forslag klart til styret.

 

Det spørs imidlertid om ikke BAF-leder Geir Brekke kommer dem i forkjøpet. Han har nemlig meldt inn saken til neste møte i NALs representantskap, 30. april.

 

– Riksarkivet har sine regler for behandling av arkivmateriale, mens NAL har laget sine helt spesielle. Hva i all verden kan være bakgrunnen for så sære betingelser?

 

Brekke sier at Representantskapet er hans formelle kanal inn til NAL og han ønsker at organisasjonens høyeste organ skal vedta å åpne de forseglede mappene umiddelbart.

 

– Jeg har sendt en formell forespørsel om at Representantskapet bestemmer seg for å gjøre NALs arkiv tilgjengelig med de samme retningslinjer som Riksarkivet har, sier Geir Brekke til Arkitektnytt.

 

Pål Stephensen er ikke enig.

 

– BAF foreslår at Representantskapet vedtar at arkivet blir åpnet. Jeg synes det blir en noe merkelig saksgang. Styret i NAL fattet det forrige vedtaket, og jeg synes det er riktig at styret får behandle dette på nytt. Men når saken først er meldt inn til Representantskapet, vil det være opp til Representantskapet å beslutte om saken skal overlates til styret, eller gjøre som BAF anbefaler, sier Stephensen.