Meninger

​Bill. mrk. Lesere søkes

Akkurat nå skapes morgendagens NAL, og det er avgjørende at medlemmene bidrar til å skape den foreningen de ønsker seg, skriver Martin Braathen i lederartikkelen for Arkitektnytt 9/2017.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 09/2017

Det står mye på spill for NAL om dagen. Etter flere år med sammenslåingssak og diskusjoner om veien videre, skal hodet en gang for alle opp av sanden. Det er tid for å gjenoppfinne NAL som organisasjon for morgendagens arkitekter – og denne gangen må NAL lykkes.

Drahjelpen for å skrive et nytt kapittel i organisasjonens historie – dens «signaturhistorie»,
som den nå kalles – kommer fra kommunikasjonsbyrået First House, og rapporten fra byrået er i skrivende stund på høring.

First House foreslår fundamentale endringer, fra vedtekter og organisasjonsstruktur til desentralisering og nye former for medlemsservice. Det er avgjørende at medlemmene nå deltar for å sikre at forslagene blir nøye gjennomtenkt og vi får den organisasjonen som vi ønsker oss.

Hva ligger det for eksempel i at NAL rigges om fra «fagaktør» til «samfunnsaktør»?
Hvilke konsekvenser får det at Representantskapet byttes ut med Landsmøte og Landsstyre? 
Hvordan kan lokalforeningene bli det nye navet i NAL?
Bør biblioteket og tidsskriftene nedlegges i nåværende form?

Dette er blant de større og mindre temaene som snart skal vurderes av Representantskapet, og de tillitsvalgte trenger god ryggdekning fra medlemsmassen. NAL skal nettopp gjøres attraktiv for nåværende og fremtidige medlemmer, og organisasjonen har ikke råd til å bomme på målgruppen. 

Dette er også medlemmenes ansvar, som må la seg høre, før vedtak fattes, og ikke komme på banen etter at beslutningene er tatt og «Nye NAL» er meislet ut. Rapporten er relativt lettlest og inneholder ryddige oppsummeringer både foran og bak i publikasjonen, så det bør være en overkommelig jobb å gjøre seg opp en mening og videreformidle den, enten til lokalforeningslederne og/eller til våre debattsider.

I First houses analyse og veikart for NAL er det to viktige målsettinger. Den første er at
organisasjonen skal øke det politiske gjennomslaget. Et viktig grep for å nå dette, er at organisasjonens politiske og faglige oppmerksomhet dreies mot langsiktige samfunnsmessige kjernesaker (som klima, urbanisering, integrering) som gjør at arkitektene kan ligge i forkant med konstruktive løsninger. Dette skal oppnås gjennom bred satsing, fra lokalforeningene til sentralt lobby- og kommunikasjonsarbeid.

Det andre hovedmålet er økt medlemsfokus. Gjennom rapporten formidles det bekymring
over en dreining i medlemslojaliteten, der dagens organisasjonsmedlemmer ikke automatisk
er lojale mot fagstanden, men er opptatt av «egenorganisering, selvutfoldelse og ... umiddelbare opplevelser og resultater». Satt på spissen: Lauget er dødt, frivilligheten er over, slik vi kjente den, og medlemmene vurderer hele tiden kostnaden av medlemskapet opp mot tilbud og tjenester fra andre organisasjoner.

Derfor er «medlemsservice» og «medlemsdemokrati» i høysetet. Vi medlemmer skal få
tjenester og gehør i bytte mot kontingent og midlertidig lojalitet.

Det oppstår noen motsetninger mellom disse to målene, medlemsdemokrati versus
strategisk kommunikasjon. Dette blir spesielt synlig når det gjelder fagbladene, som foreslås
avviklet i nåværende form.

I dag har vi en modell der bladene er definert som redaksjonelt uavhengige, som alle andre
av Fagpressens tidsskrifter. For å sikre en fri debatt og fri journalistikk om fag og organisasjon, er bladene redigert under Redaktørplakaten og underlagt Lov om redaksjonell fridom i media. Det vil si at bladene – innenfor de rammene NAL setter gjennom formålsparagrafen – skal ha en uavhengig redaktør som står ansvarlig for innholdet og sikrer «en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret».

Denne frie rollen bekymrer First House, som antyder at Arkitektnytt står i veien for medlemsrekrutteringen fordi redaksjonen også tar seg friheten til å kommentere og formidle uenigheter innad i NAL. Løsningen til First House er å fullintegrere bladene i NALs kommunikasjonsavdeling, slik at det redaksjonelle ansvaret løftes over til eieren av bladet, innholdet kan styres og bladet kan bli et mer rendyrket talerør for organisasjonen.
Fra et medlemsdemokratisk hensyn er dette en dårlig – og defensiv – anbefaling. En moderne fagideell organisasjon med selvtillit må tørre å skape rom for avvikende stemmer, kritisk journalistikk og refleksjon – selv om en kritisk oppmerksomhet iblant kan rettes mot
selve organisasjonen. Det er en styrke for medlemsdemokratiet
og den faglige diskusjonen som binder standen sammen. 

Derfor har så godt som alle andre profesjonsforeninger, fra psykologene og advokatene til legene, ingeniørene og sykepleierne, uavhengige tidsskrifter. 

Hvis NAL vil tenke nytt rundt Arkitektnytts rolle, kan vi gå mer offensivt til verks enn et
introvert informasjonsblad. Det er et uttalt mål å oppnå tettere samarbeid mellom arkitektorganisasjonene for å øke slagkraften i samfunnsdebatten.

Der kan et felles bransjetidsskrift spille en svært viktig rolle. La derfor
bladet beholde sin uavhengighet, og utvid samarbeidsavtalene med NIL, NLA, Afag og
Arkitektbedriftene til reelle medeierskap. Med alle foreningene i ryggen og et profesjonelt
bladstyre, kunne man skape en bredere bransjeoffentlighet og bladet brukes som
strategisk tenketank. Blant mye annet også til å lansere – og diskutere – «nye NALs» satsinger og arkitekturpolitiske budskap i fremtiden.

God rapport-lesing!

PS. Første høringsfrist 10. november er snart ute. Men den viktige debatten fortsetter frem mot behandling i RS-møte i februar og vedtak i mai/juni, så påvirkningsmulighetene er fortsatt mange.

PPS. Og nei, ikke legg ned biblioteket. Vi må ta med oss laugets og NALs 106-årige historie inn i morgendagens organisasjon.