Nyheter

Boliger til å leve i

Solveig Lønne Christiansen tilhører en generasjon interiørarkitekter som har vært sterkt opptatt av gode, brukervennlige boliger for folk flest.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 08/2015
Interiørarkitekt Solveig Lønne Christiansens hus på Løkenlia i Bærum er i stor grad uforandret siden 60-tallet. Foto: Kaja Kosonen Geiran

I Løkenlia ved Kolsåstoppen i Bærum har interiørarkitekt Solveig Lønne Christiansen i 53 år bodd i et hus tegnet av arkitektmannen Alex Christiansen og henne selv. «Et åpent hus i en skjermet hage med god kontakt mellom ute og inne,» i følge arkitektens egen beskrivelse.

Hele boligområdet med 60 småhus er planlagt av firmaet Christiansen og Rosland i 1960.Huset er nesten uendret siden den gang, til tross for at det har rommet alt fra en familie på fem til syv og i dag kun interiørarkitekten selv. 

– Huset har utviklet seg med livet vi har levd i det, forteller hun.
– Men rommene og møblene er stort sett de samme. 

 

Innenfra og ut og utenfra og inn

Lønne Christiansen tok eksamen ved Skolen for Boligindretning i København i 1951. 

– Utdannelsen fokuserte på det praktiske og jordnære, forteller hun. – Med kunnskap om møbelmarkedet, teknikker, materialer og farger skulle vi kunne vi hjelpe folk på vei og vise dem hvordan de kunne få det levelig og trivelig omkring seg. Utprøving og oppbygging av ulike planløsninger og arbeid med spesial-innredning var også en viktig del av ut-dannelsen.

Christiansen tilhører en generasjon av interiørarkitekter med stort engasjement for boliginnredning. I perioden med gjenoppbygging etter krigen var boligpolitikk en av de viktigste sakene. Det ble arrangert bolig-utstillinger rundt i landet for å hjelpe vanlig folk å innrede hjemmene sine, de fleste i regi av Landsforbundet Norsk Brukskunst (LNB). Interiørarkitekter innredet og viste publikum rundt i utstillingsleilighetene. Det var behov for gode og brukbare møbler, og møbel-designerne konkurrerte om å tegne produkter som ble satt i produksjon hos små møbel-produsenter rundt i landet. Interessen for boliginnredning var stor og tidsskriftet Bonytt ble et viktig debattforum for god og dårlig utforming av boliger. 

Lønne Christiansen jobbet hele sin yrkeskarriere tett med ektemannen Alex Christiansen. Hun tegnet innredning av leiligheter og hus i store boligprosjekter. Både ved utbyggingen av Romsås i Groruddalen og på Lysejordet var hun en del av arkitektteamet. Hun kvalitetssikret planløsninger og rom-dimensjoner ved å utprøve alle leilighetsplaner. Arkitektparet var opptatt av nettopp det å jobbe med boligprosjektene ikke bare utenfra og inn, men også innenfra og ut. 

– Det var egentlig litt unikt, sier hun.  Interiørarkitekten synes å se en stereo-typisering av boligutviklingen de siste 15 år.

– Alt er blitt veldig likt. Håndverket er blitt borte, og det utvendige har fått størst betydning. Det virker som om boligarkitektene tenker mer på modernistisk arkitektur enn det å skape gode og brukbare rom.

I gjenreisningsperioden etter krigen og i tiårene som fulgte, drev Lønne Christiansen og hennes kolleger debatt og kritikk av bolig-prosjektene som ble bygget. I artikler i Arkitektnytt og Byggekunst ble ulike bolig-utbygginger analysert og kommentert. Planene ble grundig gjennomgått og vurdert i forhold til størrelse, rommenes plassering, vindus- og dørplasseringer, kontakt med utearealer, møblerbarhet, akustikk og fleksibilitet. Tekstene viser engasjement for boligutforming og kritikken handler nettopp om at boligene skal gi plass til dem som skal bo der, og livet som skal utfolde seg.

 

Med høvelbenk i stua

I huset i Løkenlia er det mye faste møbler og spesialtilpassede løsninger. Det gir rommene en stabilitet og sammenheng som føles trygge og rolige. Solveig Lønne Christiansen tror slitesterke materialer, barnevennlige løsninger og robuste møbler har gjort at huset og interiøret har fungert godt i alle år, uten behov for de store endringene. 

Hun mener det er liten hjelp å få i dag for unge som skal etablere seg og skape rom for små eller store familier.

 – Dagens eiendomsmarked presenterer sine salgsobjekter om og om igjen utstyrt med de samme stereotype møblene og dyr design, sier hun. Hun peker på at planløsningene ofte viser oppholdsrom med et hav av ubrukt plass.

 – Originale ideer, gode arbeidsplasser og gjennomtenkte løsninger er sjelden vare, og mange prosjekter har direkte dårlige leilighetsplaner som tyder på liten innlevelse fra arkitektenes side, sier hun. – Et alvorlig spørsmål er kanskje om vi med våre nye digitale dingser og elektroniske leketøy ikke lenger lever så mangfoldige og frodige liv som før.

Lønne Christiansen savner tydeligere idealer. 

– 60-70-tallet var mye morsommere. Vi pleide å fleipe med at alle skulle ha plass til høvelbenk i stuen! Hun mener statussymboler tidligere spilte en mindre rolle i hverdagen. –

 

Det gjorde kanskje livet innenfor boligen enklere og ga rom for større utfoldelse for en vanlig familie.