Nyheter

Dårlig med bærekraft og bokvalitet

Høringsuttalelsene til TEK17 fra NAL, AiN og NLA er klare. Forskriftsendringene kan føre til økt sosial ulikhet, og de samfunnsøkonomiske analysene er mangelfulle, skriver de.


Uviklingsdirektør i Arkitektbedriftene i Norge, Solveig Dahl Grue og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, mener at samfunnet og forbrukerne står igjen som taperne i forslaget til TEK17. Foto: Ingebjørg Semb
Fakta om TEK17

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet forslag til ny byggteknisk forskrift, TEK17.

Hovedformålet med forslaget er å sikre et enklere og tydeligere regelverk som bidrar til reduserte byggekostnader.

Byggteknisk forskrift trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.

I byggteknisk forskrift stilles det minimumskrav til bo- og boligkvalitet, gjennom krav til blant annet dagslys, utsyn, tilgjengelighet, funksjonalitet, inneklima, oppbevaringsplass og uteoppholdsareal.

 

Høringsfrist er 10. februar. Ny TEK17 kan tre i kraft 1. juli 2017

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sendt ut forslag til ny byggteknisk forskrift, TEK17, på høring, svarfristen er i dag.

 

Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene i Norge (AiN) har samarbeidet om høringssvar mens NLA har levert et eget innspill.

 

Mangelfulle samfunnsøkonomiske analyser

NAL og AiN er kritiske til at myndighetene med den nye forskriften lemper på kravene til små boliger.

 

Organisasjonene advarer mot at små boliger nå skal kunne bli enda mindre og enklere. Begrunnelsen i forslaget til TEK 17 er at det vil redusere byggekostnadene og derved stimulere til økt boligproduksjon og lavere priser for boligkjøperne.

 

NAL og AiN avviser begrunnelsen fordi de mener forslaget til TEK ikke belyser forholdet mellom besparelser i byggekostnader og samfunnsøkonomiske konsekvenser godt nok.

«I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil konsekvensene ved dårlige boforhold bli langt større enn den potensielle innsparingen man oppnår i en byggefase,» skriver de i en pressemelding.

 

Solveig Dahl Grue i bransjeforeningen Arkitektbedriftene i Norge sier hun er bekymret over at myndighetene nå foreslår å innføre en ny forskrift der de samfunnsøkonomiske, miljømessige og helsemessige konsekvensene ikke er tilstrekkelig kartlagt.

 

Boligen som sosial utjevning

TEK17 fører til at boligkjøperen sitter igjen med Svarteper: en dårlig, trang og

lysfattig bolig, til uendret markedspris, hevder de to arkitektforeningene.

 

De mener myndighetene med TEK17 fraskriver seg ansvar for grunnleggende boligkvaliteter og overfører det til privat sektor.

 – Å kutte i kravene til boareal, oppbevaringsplass, dagslys, utsyn og uteoppholdsareal er en korttenkt strategi fra myndighetenes side. All erfaring tilsier at reduserte krav til bokvalitet medfører økte samfunnsforskjeller i befolkningen og uheldige konsekvenser for helse, miljø og kriminalitet, sier Dahl Grue.

 

For lite for en familie

Når TEK17 åpner for en ny standard for treromsleiligheten, med et areal på inntil 50 m2, har myndighetene gått for lang, ifølge NAL og AiN.

 

Treromsleiligheten er tradisjonelt en typisk familiebolig, men et boareal på 50 kvadratmeter uten lagringsplass og uten utsyn fra soverommene, er verken en fullverdig, forsvarlig eller varig bolig for en familie, ifølge fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

 

Dahl Grue mener at dersom myndighetene ikke har reelle tiltak som sikrer at den tiltenkte kostnadsreduksjonen kommer boligkjøperen til gode, vil samfunnet totalt sett kun oppnå dårligere bokvalitet til uendrede priser.

 

Kritiserer bærekraftprofilen

NAL og AiN mener også at bærekraftperspektivet i TEK17 har bleknet i forhold til tidligere versjoner av forskriften.

 

De mener at nybygg må planlegges slik at de kan rehabiliteres, ombygges og transformeres med minst mulig belastning for miljøet. Nå legges det derimot sterke begrensninger på fleksibiliteten og funksjonaliteten i fremtidig byggeri, skriver de.

– Dette vil få samfunnsøkonomiske konsekvenser fordi levetiden, bruksverdien og gjenbruksevnen til bygningsmassen ikke sikres, sier Moneta.

 

For dårlig grunnlag

NLA oppfordrer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) til å bruke mer ressurser til en bredere, dypere og bedre forskning på løsninger for universell utforming. Funksjonskrav eller minstekrav til ytelser for universell utforming må baseres på grundig og forskningsbasert, etter deres syn.

 

NLA mener at de samfunnsøkonomiske, helse- og miljømessige konsekvensene av forskriftsendringene  hittil ikke er godt nok kartlagt. Og de er bekymret for at forskriften ikke er utarbeidet fra et tilstrekkelig utredningsgrunnlag.

 

Landskapsarkitektenes organisasjon er spesielt kritiske til endringene i kapittel 8, og da særlig forslaget om å ta ut § 8.3 Plassering av byggverk.

Her fjernes kravet til terrengtilpasning, hensynet til stedlige naturressurser, og en rekke viktige forhold som er sikret i TEK10, skriver de.

 

De påpeker at terrengtilpasning og viktige naturhensyn heller ikke dekkes tilstrekkelig i andre paragrafer i forskriften, i Plan- og bygningsloven eller i reguleringsplanene.

«En gjentagende nedjustering av kvalitets- og ambisjonsnivået vil kunne påvirke respekten, både for forskriften og for den statlige målsettingen om et universelt utformet samfunn.»

 

Etterspør mer kunnskap og fakta

Ifølge NLA vil forskriften bli bedre og mer konkret hvis det avsettes midler til videreutvikling av statlige strategier for universell utforming og folkehelse.

 

«Både universell utforming og folkehelse er komplekse begrep og strategier som krever innsikt, kunnskap og kreative utviklings- og forbedringsprosesser. Det gjenstår en god del arbeid med fysiske undersøkelser, forskning, erfaringsutveksling, folkeopplysning og ikke minst politiske diskusjoner, for å finne fram til gode, omforente fysiske løsninger og gode metoder for gjennomføring i byggeprosjektene.»

 

NLA understreker at de ikke har samme kapasitet og anledning som NAL og AiN til grundig gjennomgang av forslaget, og skriver i høringssvaret:

«Vi velger like fullt å stille oss bak synspunkter og konklusjoner i NAL og AiN sin felles høringsuttalelse, da disse organisasjonene har lagt ned en betydelig innsats i å sette seg inn i og analysere konsekvensene av forslaget til TEK17.» 

 

Les NAL og AiNs helhetsvurdering av TEK17 (pdf)

Les NAL og AiNs høringsuttalelse til TEK17 på paragrafnivå (pdf)

Les NLAs høringsuttalelse til TEK17

Les forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)