Nyheter

De urbane designerne kommer

Men hvem er de? Og hvor hører de hjemme i fagmiljøet? Vi har snakket med et par godt etablerte urbane designere som brenner for faget.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 05/2016
Prosjektet «Den spiselige bydel» er et av Urban sjøfront-prosjektene som Aslaug Tveit og Léva har vært med på å utvikle. Prosjektet startet opp i februar 2013, og har en langsiktig målsetning og visjon for Stavanger øst. Foto: Léva Urban Design
- Organisasjoner er viktige, men jeg ser ingen som er tilpasset mitt fokus og min utdannelse. Jeg har ikke lyst til å lage båser. Jeg er mer interessert i dynamikk, sier Aslaug Tveit i Léva Urban Design. Foto: Léva Urban Design
- Organisasjoner er viktige, men jeg ser ingen som er tilpasset mitt fokus og min utdannelse. Jeg har ikke lyst til å lage båser. Jeg er mer interessert i dynamikk, sier Aslaug Tveit i Léva Urban Design. Foto: Léva Urban Design

I gamle dager var man enten arkitekt eller landskapsarkitekt, utdannet ved en institusjon som ga rett til å bli med i det gode selskap, det vil si NAL eller NLA. Men tidene skifter, studenter velger nye fagkombinasjoner. Hva gjør man når planleggere, urbane designere og andre med utradisjonelle fagkombinasjoner kommer ut i arbeidslivet og jobber med mye av det samme som arkitekter og landskapsarkitekter? Skal de tas opp som medlemmer i organisasjonene? Ønsker de å bli medlem?

Aslaug Tveit er utdannet urban designer ved Aalborg universitet. Mot slutten av masterutdannelsen hadde hun praksis hos Norconsult.
 

– Det var fantastiske folk å jobbe med, men jeg følte ikke at min utdanning kom til sin rett når vi jobbet med landskap og plan. Jeg ville løse ting på en annen måte.
 

To uker etter at hun fikk utdelt eksamensbeviset fra Aalborg, startet Tveit eget firma i Stavanger.

– Jeg hadde en visjon. Jeg ville fronte fagfeltet urban design og finne nye måter å definere oppdrag på. Jeg ville endre selve byutviklingsprosessen, speile det menneskelige aspektet.
 

– Hva skiller dere fra de andre faggruppene?

– Det er i utgangspunktet utdannelsen.
I Aalborg ble vi først og fremst trent i å tenke helhet. Vårt spesialfelt er byutvikling, ikke byplanlegging, det er et viktig skille.

Tveit og medstudentene fikk undervisning innen både arkitektur og landskapsarkitektur, men leste annen teori enn man gjorde på disse fagene, blant annet med sterk vekt på sosiologi.
 

– Dette merker jeg når jeg er sammen med andre urbane designere. Vi er på nett. Helhets-
tenkning er vår spesialitet, ikke bare fysisk, men når det gjelder sosial bærekraft og kompleksiteten i å utvikle byene våre.

– Hvordan merker du forskjell når du har samarbeidet med arkitekter og landskapsarkitekter?

– Vi tenker forskjellig. Mens urbane designere tenker prosess og sammenheng, er arkitekter og landskapsarkitekter mest opptatt av det fysiske, selv om de er blitt flinkere til å trekke inn andre aspekter. Men det er fortsatt en inversiv tenkning: Når man snakker om potensiale, tenker urbane designere mest på byliv og innhold, næringsliv og mennesker, mens de andre profesjonene snakker om landskapstrekk, volumplanlegging og så videre.
 

Firmaet Aslaug Tveit startet i 2009, etter endt utdannelse i Aalborg, heter Léva Urban Design (aksenten er til pynt, så det handler om å leve). Firmaet har åtte medarbeidere og hovedkontor i Stavanger, men i år har de også opprettet Oslo-avdeling og en utpost i Lille i Frankrike. På Lévas hjemmeside står det blant annet: «There is a Berlin Wall between the people in the city and the planners of the city. Join us to take it down!»
 

Léva har gjennomført en rekke prosjekter i Stavanger-området, ikke minst gjennom byutviklingsprosjektet Urban sjøfront på Storhaug, der Tveit har vært involvert siden 2012. Hun har også jobbet med havne-
promenaden i Oslo.

 

NLA merker pågang

I Norge er det foreløpig få muligheter for dem som ønsker en utdanning innen urban design. Universitetet i Stavanger har opprettet en master, og har et utvekslingssamarbeid med Aalborg, som igjen har det største nordiske forskningsmiljøet innen faget. Andre universitet som er sterke innen urban design, finnes i Lund, San Fransisco, Sidney og flere steder i Nederland.
 

Urban design-utdannelsen er del av en endring som har foregått over flere år, der studenter kombinerer fag på tvers av disipliner i større grad enn før. Disse hybridstudentene gjør det også nødvendig for dem som organiserer faggruppene, å vurdere kriteriene for medlemskap. På årsmøtet i Norske landskapsarkitekters forening (NLA) i Trondheim i april behandlet man et forslag fra styret om endring i vedtektene som åpner for medlemmer med mastere i planlegging.
 

Bakgrunnen er at NLA har merket en økende pågang fra masterstudenter med ulike fagkombinasjoner innen by- og regionalplanlegging og landskapsarkitektur. Årsmøtet hadde tidligere vedtatt i handlingsplanen for 2015 at NLAs styre skulle arbeide videre med kriteriene for medlemskap i foreningen, og dette arbeidet var bakgrunnen for styrets forslag i Trondheim. I den nye teksten skulle det hete at man som ordinære medlemmer kan oppta «kandidater med bestått mastergrad i planfag fra et utdanningsprogram godkjent av NLA». Medlemmer som opptas etter de nye kriteriene, vil kunne kalle seg «planlegger MNLA».
 

Under debatten på årsmøtet kom det fram en del motstand. Stemningen gikk i retning av at et vedtak om utvidelse av medlemskriteriene ville være prematurt. I stedet vedtok man at styret skulle utrede saken videre.

 

SLA mottok Landskapsarkitekturprisen 2016 for Brattøra frilområde i Trondheim. Foto: SLA
SLA mottok Landskapsarkitekturprisen 2016 for Brattøra frilområde i Trondheim. Foto: SLA

 

Prisvinner, men ikke medlem

Blant de «hybridutdannede» som ønsker å bli medlem i NLA, finner vi danske Louise Fiil Hansen. Hun er ikke utdannet planlegger, men urban designer, uteksaminert ved Aalborg universitet i 2008. Fiil Hansen jobber i SLA, et tverrfaglig København-basert kontor som arbeider med byrom, byplanlegging og landskapsarkitektur. Da SLA opprettet en Oslo-avdeling i 2014, ble Fiil Hansen valgt til å lede kontoret. Nylig ble hun også utnevnt til assosiert partner i SLA.
 

På NLAs fagdag i april mottok SLA Landskapsarkitekturprisen 2016 for Brattøra friområde i Trondheim. På podiet sto Louise Fiil Hansen. Hun leder altså norgesavdelingen til kontoret som ble tildelt NLAs hederspris, men oppfyller i utgangspunktet ikke kriteriene for å bli medlem av samme organisasjon.
 

- For meg er det en flytende grense mellom urban design og landskapsarkitektur. Jeg jobber i begge leire, sier Louise Fiil Hansen, som leder SLAs Oslo-kontor. Foto: SLA
- For meg er det en flytende grense mellom urban design og landskapsarkitektur. Jeg jobber i begge leire, sier Louise Fiil Hansen, som leder SLAs Oslo-kontor. Foto: SLA

 – Hvorfor har du søkt om medlemskap i NLA?

– For å ha en forankring i Norge, være en del av fellesskapet. SLA lager mange landskaps- og byromsprosjekter i Norge. I fjor var jeg invitert til å snakke på landskapsarkitektenes høstkonferanse i Stavanger, og jeg så at det var relevant for meg. Dessuten, som medlem i NLA kan jeg være med å gjøre urbanisme mer kjent for landskapsarkitekturen.
 

– Bør organisasjoner som NLA og NAL myke opp kravene til medlemskap og slippe til de stadig flere som tar ulike typer hybridutdannelse?

– Jeg kan ikke uttale meg generelt om det, men jeg kommer fra et fag der vi er opptatt av sammenheng og samarbeid på tvers av faggrenser. Jeg tror nok mindre strenge grenser vil være et godt virkemiddel for økt samarbeid. Jeg har ikke et klart svar på hvor man bør sette grensene for medlemskap, men urbane designere former det fysiske miljøet på detaljplan, ikke bare som en overordnet strategi. Det bør være relevant for NLA.
 

Hansen merker også en forskjell mellom Norge og Danmark når det gjelder landskapsfagets posisjon.

– I Norge kommer gjerne landskapsarkitektene sent inn i prosessen, men i SLA insisterer vi på å være med på å forme prosjektene fra start. Dette er en holdning jeg har fått både gjennom min utdanning og dansk arbeidskultur. Vi jobber med rommene mellom husene, men vi er også med å skape rammene for byene, så det er viktig at vi er med fra starten.
 

– Ser du holdningsendring på dette området i Norge?

– Det er i ferd med å blir mer akseptert, mange kunder ser verdien av å skape et godt bymiljø, men vi må fremdeles kjempe.      
Samtidig er det en oppgave for oss å kommunisere dette i våre prosjekter. Vi må ha troverdige bilder og planer, vi må vise de involverte parter hva det er vi gjør.
 

– Hvorfor begynte du å studere urban design?

– Helt ærlig så var det fordi jeg var glad i arkitektur og design, men også matematikken og det tekniske. Jeg tenkte at det var en bred og allsidig utdannelse, en kombinasjon av det kreative og det rasjonelle. Da jeg kom i gang, så jeg at design og kreativitet var det som engasjerte meg mest, men jeg likte også å ha et fundament av matematikk og konstruksjon.
 

Hansen er enig i at urbane designere har en utdannelse som gjør dem til gode koordinatorer. Det viktigste er likevel designdelen.
 

– Vi jobber med bydesign, forholdet mellom bygg og gateplan, hvordan skape gode parker. Det handler om å ikke planlegge fra helikopterperspektiv, men framheve det estetiske, det vi opplever og sanser. For meg er det en flytende grense mellom urban design og landskapsarkitektur. Jeg jobber i begge leire, forteller hun.

 

Ønsker dynamikk

Aslaug Tveit i Léva Urban Design har ikke vurdert å søke medlemskap i NLA.

– Jeg har bare forstått at jeg ikke kvalifiserer til å bli medlem. Jeg ønsker dessuten ikke et homogent fellesskap. Jeg vil heller snakke med kunstnere, gründere og eiendomsutviklere. 
Jeg har mitt miljø. Jeg jobber med arkitekter og landskapsarkitekter, men det er tverrfaglighet som gir meg mest input, sier hun, og fortsetter:

– Jeg skjønner at det er mange andre fordeler med å være medlem av en organisasjon som NLA, men våre oppdrag i Léva er alternative, de faller ikke inn under en tradisjonell struktur. Hvis jeg skulle melde meg inn, måtte det være for å styrke helhetstenkningen innen byutvikling. Jeg ser på dem som utdanner seg nå, de skreddersyr mastergrader i mange ulike kombinasjoner, men hvor hører de hjemme? Organisasjoner er viktig, men jeg ser ingen som er tilpasset mitt fokus og min utdannelse. Jeg har ikke lyst til å lage båser. Jeg er mer interessert i dynamikk.Tveit ser lyst på fremtiden.
 

– Ingen i Norge visste noe om urban design da jeg startet kontor. Nå utlyses det stillinger der man søker urbane designere, og jeg får henvendelser fra mange arkitekt- og landskapsarkitektkontor som ønsker å samarbeide, fordi de har sett at vi gjør ting annerledes. Senest i går ringte et landskapsarkitektkontor og sa: vi trenger å ha dere med, det er snakk om medvirkningsprosesser og sosiale utfordringer, og vi vet ikke hvordan vi skal gå fram. Sånt synes jeg er spennende.
 

Den Aalborg-utdannede urbane designeren mener vi tenker ganske tradisjonelt i Norge.

– Det gjenspeiler seg når offentlige anskaffelser utlyses og vi ser at det er oppdrag som skriker etter urbane designere. Men det søkes etter arkitekter, så vi er ikke kvalifisert.