Nyheter

Debatten om peak oil

Peak oil er et tema innen bærekraftig utvikling som arkitekter og byplanleggere bør ha kjennskap til. Her er det ingen enkle svar, men muligheter for fruktbare diskusjoner. Hva er peak oil og hva har det med arkitekter og byplanleggere å gjøre?

Sydenferie midt i byen: bystranden i Hamburg
Andrew Holt

Andrew Holt er sivilarkitekt RIBA MNAL og driver arkitektkontoret Architectopia. Andrew jobber med prosjektering, rådgivning og formidling innen bærekraftig arkitektur. Han er kursleder for NAL Ecobox Startpakke kurs.

Hva er peak oil? En beskrivelse av problemstillinger tilknyttet peak oil kan man lese om på Wikipedia, hvor det står bl.a.:

 

Peak oil... er en betegnelse på toppunktet i utvinning av olje fra ett eller flere oljefelt.

 

Det som gjør at «peak oil» i dag er et stadig mer aktuelt tema er... at verdens daglige utvinning av olje om ikke lenge vil stoppe på et nivå der den ikke lenger kan tilfredsstille verdens samlede behov for olje… Etter «peak» vil oljeproduksjonen gå nedover.

 

Grunnen til at «peak oil» kan skape problemer for økonomisk vekst er... at det ikke finnes et like godt alternativ (energikilder) til den oljen man mister.

 

Det er viktig at man får med seg at:

 

…det er stor uenighet om «peak oil»-teorien blant verdens oljeeksperter og -organisasjoner. Estimatene varierer fra en oppfatning om at vi allerede har passert produksjonstoppen (2005), til Opec (Organisasjonen av oljeeksporterende land) som benekter at problemstillingen i det hele tatt er reell.

 

Hva betyr dette for arkitekter? Dersom peak oil er et reelt problem vil det ha konsekvenser for arkitekter og byplanleggere. I en scenario hvor utviklingen av nye former for energiproduksjon ikke er tilstrekkelig synkronisert til å dekke behovet som følger av stadig synkende oljeproduksjon, vil samfunnet måtte klare seg med mindre energi til bl.a. drifting av bygg og transport. Dette vil ha stor betydning for hvordan vi bor og jobber, for bygningene og byene våre.

 

Arkitektur og arealplanleggere bør ha som mål å bidra til en fremtid med like høy livskvalitet som i dag, til tross for store utfordringer, som redusert klimabelastning, klimaendring og evt. peak oil. Vi har fortsatt tid til å utvikle et samfunn med tilstrekkelig robusthet til å møte disse utfordringene. Arkitekters og byplanleggeres innsats vil være av vesentlig betydning i dette arbeidet. Mye av innsparingen i energibruk vil komme av mindre sløsing og økt effektivitet. Teknologisk utvikling, holdnings- og handlingsendringer har også en viktig rolle å spille her.

 

Transport. Prisen av og redusert tilgang til drivstoff kan gå hardest ut over personbilen, som må anses å være en av de minst effektive reisemåter. Dette kan oppmuntre folk til å gå over til mindre belastende former for transport som offentlig transport, sykkel og gange. Dette vil øke luftkvaliteten i byene, noe som kan føre til bedre folkehelse.

 

Folk vil trolig foretrekke å bo så nært jobben som mulig. Dette kan stimulere frem økt integrering av ulike formål i bybildet noe som kan føre til mer levende og dynamiske byer. For å tilrettelegge for dette kan 1. etasje i boligbygg prosjekteres med høy grad av fleksibilitet for evt. ombygging til arbeidsplass eller næring. Alternativt kan man prosjektere boliger med rom som kan brukes eller leies ut som workshop, studio eller hjemmekontor, slik som BedZed-prosjektet i London.

 

Redusert bruk av drivstoff kan bety at langavstands fritidsreising blir mindre vanlig. En konsekvens av dette kan være etablering av ferie- eller fritidsdestinasjoner i overkommelig avstand fra byer, noe som er bra for lokal økonomi og genererer nye arbeidsplasser. 

 

Drift av bygninger. Mindre energi til drift av bygninger vil stimulere til bedre energieffektivitet i både nybygg og i den eksisterende bygningsmassen, igjen noe som vil redusere klimabelastningen. Samtidig kan det være hensiktsmessig å velge robuste passive tiltak som sikrer komfort også i perioder med redusert energitilførsel ved prosjektering av boliger. Distrikts- og lokal energiproduksjon vil kunne bidra til økt energisikkerhet. Det kan med fordel velges en kombinasjon av ulike former for lokale og fornybare energikilder.
  
Lokal produksjon. Redusert energitilgang for transport kan oppmuntre til økt lokal produksjon av varer. Dette vil bidra til en uforstyrret forsyning til byene av nødvendige varer, noe som øker robustheten betydelig. Lokal produksjon vil supplementere andre kilder for forsyning i nødvendig grad. Dette kan blant annet bety økt matproduksjon i og omkring byer, noe som kan føre til tilgang til mangfold av økologiske produkter og stimulere den lokale økonomien. 

 

Møteplasser. Et sterkt lokalsamfunn er et viktig element i utviklingen av robuste løsning for å imøtekomme fremtidens utfordringer. Det vil være et behov for å løse problemer i fellesskap. Gode offentlige rom og møteplasser er viktig for offentligheten og lokalsamfunnet. De kan bidra til økt toleranse, integrering og sosialt fellesskap. Heldigvis vil behovet for flere møteplasser sammenfalle med redusert bilbruk i byene, noe som vil frigjøre mye areal.

 

Konklusjon. Arkitekter og byplanleggere bør sette seg inn i fremtidens energi-omstilling som følge av behovet for reduserte klimagassutslipp og ressursknapphet. En viktig del av dette er å gjøre seg opp en mening om hvorvidt peak oil er en reell problemstilling og hvilken effekt det evt. kan få. Holdningen bør belyse designprosessen.

 

Videre informasjon:
The Transition Handbook skrevet av Rob Hopkins
The Transition Timeline skrevet av Shaun Chamberlin
Homes for a Changing Climate skrevet av Will Anderson