Nyhet

Den ukjente arkitekturutdanningen

Mathilde Sprovins nye PhD-avhandling endrer historien om utdanningen av norske arkitekter.


Undervisningsmateriale for Ornamentklasse ved Tegneskolen i Christiania, tegnet av Aasmund Stray omkring 1900. Illustrasjon: SHKS Foto av illustrasjon: Vilde Skobba

Fakta:

Mathilde Sprovin har skrevet avhandlingen: «Tegneskolen i Christiania – en nasjonal arkitekturutdannelse tar form», og disputerte for doktorgraden ved AHO 1. desember.

Mathilde Sprovin (f. 1978) er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet ved Drammens Museum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Byantikvaren i Oslo og jobber i dag hos Fortidsminneforeningen.

Mathilde Sprovin har skrevet doktoravhandlingen «Tegneskolen i Christiania – en nasjonal arkitekturutdannelse tar form» ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Den tar for seg en underkjent del av arkitekturundervisningen på Tegneskolen.

Tidligere har oppfatningen vært at norske arkitekter på 1800-tallet ble utdannet i Tyskland på grunn av mangel på kunstakademier i hjemlandet, skriver AHO i en pressemelding om avhandlingen. Nå viser Sprovins avhandling at Tegneskolen i Christiania utdannet et mye større antall arkitekter enn tidligere antatt.

Sprovin er kunsthistoriker med arkitektur som spesialfelt. Hun skrev sin masteroppgave om Ole Øvergaard (1893-1972) og modernismen. Hun har også jobbet mye med 1800-talls arkitektur, særlig murbyen i Oslo, gjennom sitt daværende arbeid hos Byantikvaren i Oslo.

200-års-jubileum

Arkitektnytt ringer Sprovin for å høre hva som fikk henne interessert i arkitekturutdanning.

– Jeg gjorde en registrering av Ullevålsveien 5 i Oslo, der Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) lå før den ble samlokalisert med resten av Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Dette var gjorde jeg i forbindelse med byantikvarens fredningsarbeid.

– I den forbindelse ble jeg kontaktet av KHiO, som forberedte sitt 200-års-jubileum i 2018. Skolen er jo en videreføring av Tegneskolen fra 1818. Da jeg begynte å se gjennom arkivene deres ble jeg nysgjerrig på arkitekturutdanningen, som ingen egentlig var særlig kjent med.

Ikke bare forskole

Sprovin fant store, detaljerte undervisningsplansjer med veldig høy kvalitet i arkivene, forteller hun.

– Det er en historie her som man ikke har undersøkt tidligere, tenkte jeg når jeg fant dem. Skolen har tidligere vært ansett kun som en forskole til videre arkitektutdannelse som måtte tas i utlandet.

Doktorgradsstipendiaten satte deretter opp en oversikt over antall arkitekter utdannet ved skolen før 1910. Sprovin fant at 343 norske arkitekter ble utdannet før dette året, 176 av disse var innom Tegneskolen. 75 av disse igjen hadde Tegneskolen som eneste studiested.

– Det er et overraskende stort tall.

I arbeidet med avhandlingen undersøkte Sprovin undervisningen ved Tegneskolen, og kom fram til at den i perioder på 1800-tallet nærmet seg en fullverdig arkitekturutdannelse.

– Utdannelsen når kanskje ikke helt opp målt mot den internasjonale standarden i tiden, men det holdt for Oslo, som var en Europas mest ekspanderende hovedsteder på den tiden. Det var et stort behov for arkitekter og massevis av oppgaver å ta tak i.

Sprovin har funnet at flere begynte ved skolen spesifikt for å bli arkitekter allerede fra skolens oppstart i 1818, men det er først etter 1870 at hun finner hovedparten av de registrerte arkitekturelevene.

Ledende lærere

Tegneskolen var ikke oppført med arkitektur på studieplanen, men Sprovin forteller at ledende arkitekter i tiden var lærere, slik som arkitekt Linstow, Nebelong, Nordan, Herman Major Schirmer og Henrik Nissen. Etter at arkitekturutdanningen startet opp ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim i 1910, fortsatte tradisjonen med sterke lærerkrefter ved Tegneskolen/SHKS, som Henrik Bull, Arne Korsmo og Knut Knutsen 

Oppstarten av NTH medførte avviklingen av arkitekturundervisningen ved Tegneskolen. Men etter krigen var det stort behov for arkitekter, og sommeren 1946 opprettet man «Krisekurs for krigsrammede arkitekter» ved SHKS. Kurset ledet til opprettelsen av Statens Arkitektskole i Oslo i 1961. Navnet skiftet i 1969  til Arkitekthøgskolen i Oslo, og i 2005 til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

AHO del av 200 års historie

Det hevdes at AHO hadde sin oppstart i 1961. Men Sprovin argumenterer at det ikke hadde vært mulig å opprette Statens arkitektskole hvis det ikke hadde vært lange tradisjoner for arkitektutdanning ved SHKS, som igjen hadde bakgrunn fra Tegneskolen. – AHO er dermed del av en 200 år gammel historie som spenner tilbake til de sentrale tiårene for nasjonsbyggingen omkring grunnlovsåret 1814, sier hun.

SHKS’ arkiv, som er en del av Statsarkivet, har vært en hovedkilde i Sprovins arbeid. Avhandlingen kan kjøpes i resepsjonen ved AHO. Du kan også lese om avhandlingen på AHOs nettsider.