Konkurranser

Dette sa Statsbygg før G8+ klaget

Etter at klagen fra Team G8+ ble levert mandag ved 15-tiden, har ikke Statsbygg kommentert kritikken mot tildelingen av nytt regjeringskvartal til Team Urbis. Arkitektnytt intervjuet Statsbygg om kritikken bare timer før klagen kom. Her er intervjuet i sin helhet.


Fra venstre Morten Danielsen, Hege Njaa Aschim og Pål Weiby enige om at Statsbygg
Når Arkitektnytt intervjuer dem bare timer før klagen fra G8+, er Morten Danielsen (t.v.), Hege Njaa Aschim og Pål Weiby enige om at Statsbygg har gjort en grundig nok jobb for å utligne Team Urbis’ fordel i konkurransen om nytt regjeringskvartal. Foto: Ingebjørg Semb

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsleder Pål Weiby og prosjektleder Morten Danielsen møter Arkitektnytt i det som skal bli de nye kontorene til det teamet som skal prosjektere det nye regjeringskvartalet. Fargetonene går fra blått til grått, det er teppe på gulvet og fløyel i setetrekkene.

Det er mandag 16. oktober, klokka er 12.00, og det er tre timer til det skal komme en klage til Statsbygg fra Team G8+ den ene av to vinnere av plan- og idekonkurransen om nytt regjeringskvartal.

Statsbygg om «spillereglene»:

Pål Weiby, kommunikasjonsleder i Statsbygg, innleder med å si at det er viktig å understreke at konkurransen er på et overordnet nivå, og at selve konkurransegrunnlaget, «spillereglene», er utarbeidet av Statsbygg alene, og ikke i samarbeid med noen rådgivere i noen av teamene.

– Og så er det viktig å si at seks av de syv teamene, ikke bare Team Urbis, hadde deltakere som på ulike måter har vært inne på et eller annet nivå i RKV-prosessen. Enten i KVU-ene, i parallelloppdrag, i rom- og funksjonsprogram, reguleringsplan og så videre. Dette ble det informert om før konkurransen startet, og ingenting ble holdt skjult. Det lå der i konkurranseutlysningen. Det er spilt med åpne kort. Vi oppfatter at vi har lagd denne konkurransen på en måte som gjør at man ikke har noen fordel, uansett hvilke deler av prosessen man har vært med på, reguleringsplan eller parallelloppdrag, sier Weiby.

Det blir opplyst om at Arkitektnytt har sendt kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim en liste over tematikk vi ønsker å komme inn på, og vi blir enige om å starte på en liste med spørsmål angående habilitetsdiskusjonen rundt tildelingen til Team Urbis.

Prosjektleder Morten Danielsen legger til, før spørsmålsrunden, at all vesentlig informasjon er gitt til de deltakende teamene, og han understreker at de ble plukket ut i oktober, fire måneder før konkurransen startet.

– I denne perioden ble det da gitt det man trengte av informasjon, pluss ytterligere utfyllende informasjon for sikkerhets skyld, sier Danielsen.

Om utligning av Team Urbis’ fordel:

Klokka er ennå ikke 12.30, og det er fremdeles noen timer til de tre intervjuobjektene skal gjøres oppmerksom på at det kommer en klage til Statsbygg fra Team G8+.

Arkitektnytt: – Kan dere gå i detalj om hvordan Statsbygg har utlignet den fordelen Team Urbis hadde når de fikk lov til å være med i konkurransen?

Danielsen: – Jeg må først oppklare en misforståelse som har versert i bransjen. Det var nemlig ingen klausul i kontrakten med teamet som laget reguleringsplanen, om at de skulle få være med i konkurransen. Statsbygg har imidlertid svart på en henvendelse, allerede i 2014, og gjort det klart at man ønsket å legge til rette for at de som deltok i tidlige faser ikke skulle bli diskvalifisert i en mulig konkurranse. Etter grundige vurderinger og juridiske avveininger, har vi konkludert med at det er naturlig å legge lista veldig, veldig høyt for ekskludering av aktører som har deltatt i tidligere faser. Det å argumentere for at noen skal ut, er mye mer krevende enn at noen skal inn, sier Danielsen.

Han fortsetter med å vise til to «knagger» de har valgt å henge utligningen av fordelen på. Den ene er å gi alle teamene tilgang til relevant bakgrunnsmateriale, den andre knaggen handler om tid, forklarer han.

– Så hvis vi tar det siste først. Vi meddelte offentlig i oktober hvilke sju team vi hadde til hensikt å gå videre med. Disse sju teamene fikk videresendt en omfattende dokumentasjonspakke fra oss 11. november 2016. Da var det seks måneder fram til innlevering og tre måneder til konkurransestart. De ble altså gitt nok tid til å sette seg inn i dette materialet, sier Danielsen.

Om muligheter for å utligne fordel i lys av honorarstørrelsen i konkurransen:

Arkitektnytt: – Det ene er tid, og det andre er penger. Hvert team fikk 1,6 millioner kroner for å dekke kostnadene ved å delta, noe som jo tilsvarer et gitt antall timer. Gjorde dere en vurdering av muligheten til å utligne fordel også i forhold til honorarstørrelsen? En ting er jo å ha tid, en annen ting er å ha penger til å bruke tiden til å sette seg inn i materialet?

– Det korte svaret på det er at vi har forsøkt hele veien å legge honoraret på et nivå som er fornuftig og forsvarlig i forhold til den oppgaven som skal løses, svarer Danielsen.

Prosjektlederen viser videre til at Statsbygg i forkant av konkurransen hadde møter om honorarstørrelse med både Norske arkitekters landsforbund (NAL), Rådgivende ingeniørers forening (RIF) og Arkitektbedriftene i Norge (AiN).

– Vi har ulikt syn på det honorarnivået, men vi har vært veldig bevisste på hvor stor den var, den oppgaven teamene skulle løse, sier Danielsen.

Arkitektnytt: – Men er 1,6 millioner nok penger til å utligne Urbis’ fordel? Og har dere gjort den vurderingen? Ut fra honoraret til det teamet som gjorde reguleringen, har de jobbet omtrent 50 000 timer, noe som jo blir en tallfesting av Urbis´ fordel som tilsvarer et honorar på 50 millioner kroner dersom timeprisen ligger på 100 kroner. Er det mulig å utligne det med 1,6 millioner kroner?

– Det er en avsporing å sammenligne på denne måten, det går rett slett ikke å regne sånn. Den tunge jobben som disse teamene har foretatt, er utarbeidelsen av selve løsningsforslaget, svarer Danielsen.

Han minner om at da konkurransen de facto startet, var også reguleringsplanen stadfestet.

– Funderinger på hvor gateløp skulle gå, hvordan skal kvartalsstruktur og volumer være, var landet, trengte man ikke lese seg gjennom. Det å lese dokumentene er en helt annen oppgave enn å arbeide seg fram til et forslag, svarer Danielsen videre.

Arkitektnytt:– Men dere er enig i at det kan gjøres en kobling til utligning av fordel i og med honorarstørrelsen til reguleringsteamet sammenlignet med det deltakerne i konkurransen fikk?

– Jo, at de nødvendigvis må bruke noe tid på å sette seg inn i reguleringen, det er likt for alle, svarer Danielsen.

Arkitektnytt:– Ok, men det er ett team det ikke er så likt for, stemmer ikke det?

Pål Weiby svarer på dette spørsmålet at det er viktig å minne om at utligning av fordel ikke bare gjelder Team Urbis, men også fordelene for de som har utført andre oppdrag i de første fasene, og som hører til andre team.

– Det gir ingen fordel å ha vært med på å diskutere byggehøyder og volumer. Det er hva konkurranseprogrammet sier om høyder og volumer som gjelder, understreker Weiby.

Danielsen ønsker å legge til to korte poenger her.

– I forbindelse med utarbeidelse med konkurranseprogrammet hadde vi en nyttig dialog med NAL og AiN om det vi snakker om nå, med utligning av fordel. Deres holdning var den gangen at de primært var opptatt av å legge konkurransen på et overordnet nivå og å gjøre informasjonen så kompakt som mulig. Vi opprettholdt likevel vår plan om å ha henvisning til det vi kalte «utfyllende informasjon» også i konkurrandeprogrammet.  Eksempelvis fikk deltakerne tilgang til 3D-modeller som ble brukt under planarbeidet, forteller Danielsen, og legger til at det ble gjennomført omfattende informasjonsmøter over to dager for hvert team ved oppstart. På møtene ble det ordinære programmet gjennomgått, etterfulgt av et heldags et sikkerhetsseminar.

Arkitektnytt:– Var det i disse møtene noen av temaene som tok opp habilitetstemaet som punkt på dagsorden?

Morten Danielsen: – Svaret er nei. Men hvis du går til prekvalifiseringen, og juli 2016, da vi hadde kunngjort muligheten for deltakelse, ble det stilt et generelt spørsmål som helt konkret lød, og jeg siterer: «Har firmaet Nordic anledning til å delta i denne konkurransen, har ikke dette firmaet gjennom sitt langvarige arbeid med å utarbeide analyser, illustrasjoner og en detaljert reguleringsplan, i tett samarbeid med Statsbyggs plan, skaffet seg så store konkurransefordeler, at deres eventuelle deltakelse ville være sterkt unfair overfor de andre deltakerne?»

Arkitektnytt:– Og dere svarte?

– Vi listet opp hvilke firmaer det gjaldt, vi refererte til anskaffelsesforskriften og skrev sitat: «vi bestreber oss på å utforme konkurransen slik at fordeler enkelte måtte ha i form av ekstra kjennskap til oppdragsnivået og prosjekteringsytelsen, så langt som mulig utlignes og ikke skal gi særlig konkirranseforstrinn». Så det var en bevissthet om det, svarer Danielsen.

To dager etter intervjuet ønsker Statsbygg å presisere at «det var en intensjon at firmaer som hadde vært eller var involvert i prosessen, skulle ha anledning til å være med i konkurransen, og at likebehandlingsprinsippet var viktig. Man kan ikke utelukke noen fra konkurranse uten at det er grunnlag for det, noe rettspraksis også viser,» skriver de i en epost.

Arkitektnytt:– Så da kan dere, med referanse til den jobben dere har gjort, garantere at det som ble vinnerteamet ikke hadde noen informasjon som kunne gitt dem et konkurransefortrinn. Det kan dere svare helt entydig nei på?

Morten Danielsen: – Det er vår vurdering, ja. 

Om konkurransefortrinn og samling av kompetanse i teamene:

Klokka nærmer seg 13.30, og det er ennå en drøy time til Statsbygg skal motta en klage til fra Team G8+.

Arkitektnytt: – Hva var Statsbyggs vurdering av konkurranselovgivningen i forhold til den ekstraordinært tunge konstellasjonene på rådgiversiden internt i enkelte av teamene? Vurderte dere noen gang at konsentrasjonen av disse aktørene, særlig i de to vinneteamene, kunne være konkurransehemmende fordi den gjorde det vanskelig for de andre å skaffe seg den nødvendige kompetansen?

– Vi fikk vi inn sju meget kompetente team. Ingen av dem var på noen måte forfordelt grunnet den type konstellasjoner som du nevner. Vi har gått ut og sagt at norsk rådgiverbransje har stilt opp med det beste de har over hele linja. Så det er mitt beste svar på det.

Arkitektnytt:– Er det ikke åpenbart at de to teamene som kom til «finalen» hadde samlet så og si alle norske, de store rådgivere i sine team, og dermed kunne trekke på mer vidtspennende kompetanse enn de som har måttet sette sammen grupper av mindre rådgiverfirmaer? Ikke minst sett i lys av den begrensningen byggherre innførte ved å ikke tillate utenlandske aktører i teamene av sikkerhetshensyn?

– Etter at vi i slutten av annet kvartal 2016 annonserte at vi ville gå for en prekvalifisering og en plan- og idekonkurranse, så vi kun konturene av hvordan de ulike selskapene jobbet for å finne hverandre gjennom sommeren. I den andre enden fikk vi svaret, nemlig at selskaper av ulike størrelse hadde funnet sammen og at markedet hadde fungert godt.

Hege Njaa Aschim legger til at hun mener oppfatningen av å delta i en reell konkurranse helt klart til tilstede blant alle de 59 firmaene.

Om A-feltet

Arkitektnytt: – Var betydningen av løsninger på felt A, det som ligger der Y-blokka nå står, tydeliggjort tilstrekkelig i program og vurderingskriterier ut fra hvor viktig det endte opp med å bli i juryrapporten? Mange ble veldig overrasket over hvor mye vekt juryen la på dette?

– Det ligger i juryens mandat å vektlegge de relative forskjellene mellom løsningsforslagene. Det var opp til konkurransedeltakerne å vurdere om regjeringskvartalet skal utformes med et homogent arkitektonisk uttrykk eller om dette skal variere fra bygg til bygg og fra felt til felt. I reguleringsplanen er det ikke noen spesifikke krav, man har angitt maksimal høyde og utnyttelse for felt A. Et viktig statement der er at hovedinngangen til Regjeringskvartalet skal være i felt A, fra Nygaardsvolds plass, understreker Danielsen.

Arkitektnytt: – Der er du inne på hovedgrunnen til at vi stiller det spørsmålet, nettopp at det lå i reguleringsplanen, og at det er lett å tenke at kun teamet som hadde laget den, visste hvor stor vekt man burde legge på det.

Danielsen: – Alle teamene tok jo utgangspunkt i den samme reguleringsplanen. Og så står det i materialet at John Nygaardsvold plass «skal utformes som en representativ inngang til felt A ligger ved denne plassen og det må legges vekt på å skape en representativ adgangssone og en sosial møteplass.

Arkitektnytt: – For å stille spørsmålet på en annen måte: Har viktigheten av utnyttelsen av A-tomta ligget som en føring i diskusjoner, møter, vurderinger, ikke nedskrevet dialog, underforstått premiss i arbeidet med reguleringspanen, og kan det ha gitt Team Urbis fordel som Statsbygg burde ha utligna på en bedre måte?

Morten Danielsen: – Jeg kan ikke se det, nei.

Arkitektnytt:– Skjønner dere bekymringen?

Pål Weiby: – Nei, egentlig ikke. Det er en jury som har vurdert dette og brukt sitt skjønn.

Morten Danielsen: – Valget Urbis og G8+ gjorde, ved å utnytte potensialet i felt A, skaper muligheten for en mer dempet bebyggelse mot Youngstorget. Flere av de andre forslagene ender opp med en mer bastant rygg mot Youngstorget. Det har juryen reflektert over i sin rapport.

Arkitektnytt: – Så juryen har ikke gått utover sine mandater i vektlegging av felt A?

– Nei, det har vært en bevisst holdning at disse vurderingene skulle være en del av konkurransen, og det ligger på ingen måte noen føringer på juryens arbeid utover denne helhetsvurdering, svarer Danielsen.

Om jurymedlemmenes habilitet:

Arkitektnytt: – Juryen har bestått av to medlemmer utnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartmentet, tre ansatte i Statsbygg, to fra NAL, en fra RIF og en fra NLA. Gjør det juryen vridd at det er en overvekt av representanter for de som har sittet med hele prosessen?

– Juryen er enstemmig i sin konklusjon, svarer Danielsen. 

Arkitektnytt: – Og det er selvfølgelig slik at dere har passet på at ingen i juryen har vært inne i diskusjoner som har involvert noen av deltakerne i konkurransen?

– Ja. Vi har vært bevisst på det, og dette med habilitet

Arkitektnytt: – Hvordan har dere gjennomført kontrollen av jurymedlemmenes uavhengighet og habilitet? Hvaslags jobb har dere gjort på det?

Danielsen: – På forsommeren i fjor gjorde vi omfattende vurderinger, så per medio mai i fjor var det på ingen måte opplagt at det skulle bli en plan- og designkonkurranse i det hele tatt. Men ett av kriteriene for å velge det likevel, var at juryen ble ledet av Statsbygg. Vi trengte den forutberegneligheten det ga. Blant annet for å vite at dette ville lande på en trygg måte, forklarer Danielsen.

Han forteller at Statsbygg forberedte en longlist med Statsbygg-navn for å sikre at juryen hadde en balanse på kompetanse, kjønn og lignende etter at de seks andre jurymedlemmene var valgt ut. Brikkene falt på plass da byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg fikk ryddet kalenderen sin for å få tid til jobben som juryleder. I tillegg landet man på Anders Wethal, som ledet Statsbyggs oppryddingsarbeid etter terrorudåden og kjenner kvartalet godt, og Ragnar Bovim, som hadde jobbet med rom- og funksjonsprogrammet i Statsbygg.

Arkitektnytt: – I valget av jurymedlemmer, har det vært et absolutt kriterium at det ikke skal ha vært noe samrøre mellom jurymedlemmer og deltakere på noen av teamene i de forutgående prosessene?

Danielsen: – Vi har eksaminert for juryen generelt og hvert medlem spesielt i forhold til habilitet, hvorvidt de har funksjoner, enten personlig eller forretningsmessig, som kan påvirke deres habilitet. Så det har vi vært veldig bevisste på.

– Og hvordan har dere sikret anonymiteten for forslagene opp mot den vekten av Statsbyggfolk i juryen?

Danielsen: – Mandatet til juryen slår fast at det aldri må spekuleres rundt hvem som har levert hvilke forslag. Og så har vi etablert, mellom konkurransedeltakerne og juryen, en konkurransefunksjonær som har mottatt forsalgene og sørget for at anonymitet har vært ivaretatt.

Arkitektnytt: – Så dere har gjort grundige vurderinger i forhold til jurymedlemmers eventuelle befatning med reguleringsplanarbeidet opp mot den anonymiteten?

Danielsen: – Det har vært et element, ja. Det har vært detaljerte diskusjoner og vurderinger.

– Anders Wethal jobber ikke i utviklingen av nytt regjeringskvartal, men var ansvarlig for oppryddingen etter skadene 22. juli. Han arbeider nå med grunnarbeidene på S-tomta, og har ikke vært involvert med reguleringsplanen. Synnøve Lyssand Sandberg, som er i toppledelsen, er ikke prosjekteier til dette prosjektet og har heller ikke vært det. Som medlem av toppledelsen har hun ikke noe mer tilgang på informasjon enn en hvilken som helst annen i toppledelsen, sier Weiby

– Så hun har ikke sittet rundt bordet med Urbis i reguleringsprosessen?

Weiby: – Nei, hun har ikke det.

Aschim: – Nei, hun har ikke det.

Statsbygg skriver i en epost onsdag at de ønsker å presisere utsagnet til Weiby: «Nei, hun har ikke deltatt i utviklingen av reguleringsplanen,» er svaret de sender.

Om etterpåklokskap:

Intervjuet er på overtid, klokkka er 13.30, og det er ennå en stund til G8+ sender avgårde sin klage på tildelingen i konkurransen om prosjekteringen av det nye Regjeringskvartalet.

Arkitektnytt: – Er det noe dere ser i ettertid som dere kunne gjort for å utligne konkurransefordelen ytterligere?

Danielsen: – Jeg vil si «Nei, men.» «Nei» er det store svaret, men hvis vi hadde hatt den  innsikten vi har nå, blant annet etter denne samtalen, burde vi kanskje vært mer overtydelige på noen sånne punkter enn vi de facto var ut fra den innsikten vi hadde på det gjeldende tidspunktet.

Om potensiell angst for plan- og idekonkurranser:

Danielsen avslutter samtalen med å påpeke faren for at konflikter og klager kan føre til at byggherre blir redde for å velge plan- og idekonkurranser.

– Det som er dilemmaet her, er at det er viktig at dette ikke skaper en panikkangst for å bruke plan- og designkonkurranser på en klok måte. Er det noe bransjen trenger framover er det å klare å utforske mulighetsrom gjennom konkurranser. En byggherre som ikke har så solid bakkekontakt som Statsbygg, kan bli skremt og velge å ligge lavt og bruke anbudskonkurranser. Det er ikke bransjen tjent med, sier Danielsen.

Rundt klokka 15.00 mottar Statsbygg klagen fra Tema G8+.