Nyhet

Ditt arkitekturvalg

Mer makt til kommunene, kamp mot knutepunktstrategi og utbyggerprofitt. Slik vil norsk arkitekturpolitikk se ut ved et eventuelt regjeringsskifte.


Mandag 13. september avgjøres stortingsvalget. Hvordan kan arkitekturpolitikken se ut etter valget? Foto: Tore Fjeld

Mandag 13. september avgjøres sammensetningen av Stortinget de neste fire årene. Mye tyder på at åtte år med sentrum-høyre regjering, vil avløses av en sentrum-venstre-koalisjon. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, med jokere som Rødt og MDG, er klar for et maktskifte, men hva vil en ny regjeringskoalisjon ha å si for arkitekturpolitikken?

– Vi vil være opptatt av arkitektur før valget, men kanskje aller mest etter valget. Arkitektur er noe som diskuteres hyppig i vårt kulturpolitiske utvalg, og noe vi vil bringe inn i en eventuell regjeringsforhandling, sier Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson i SV.

Mer kommunemakt

Øvstegård er en av flere opposisjonspolitikere som ser ut til å ta arkitekturpoltikken på alvor. For det norske stortingsvalget kommer samme år som Arkitekturopprøret løftet arkitekturspørsmål inn i den nasjonale samfunnsdebatten. Våren 2020 fikk opprørets hurtigvoksende følgerskare på Instagram stadig flere til å diskutere arkitektur, «stygt eller pent» og stille spørsmål ved hva som ble bygget i byer og tettsteder.

For SV er det viktigste svaret på kritikken fra Arkitekturopprøret å gi mer makt til kommunene.

– Kommunene må få større adgang til å stille strengere estetiske krav utifra lokale behov. Utbyggerne kan ikke bare tenke fortjeneste, men også forstå at samfunnet krever menneskevennlig arkitektur og byrom. Dette er den politiske løsningen på kritikken vi har sett fra Arkitekturopprøret. Vi er nødt til å ta engasjementet fra opprøret for arkitektur på alvor, sier Øvstegård.

Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for SV. Foto: SV/Marius Nyheim Kristoffersen
Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Senterpartiet. Foto: Ragne B. Lysaker/Senterpartiet

Vil bort fra knutepunkt

Senterpartiets Emilie Enger Mehl gjorde nettopp det. I vår tok hun Arkitekturopprøret inn på Stortinget, da hun spurte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H)) om hvordan «regjeringen ser på Arkitekturopprøret, og hvilke tiltak ser statsråden som kan styrke den klassiske arkitekturens posisjon i fremtiden?»

For Senterpartiet er et av svarene å ta et oppgjør med den såkalte knutepunktstrategien, hvor man fremmer utbygging og fortetting nær kollektivknutepunkter.

– Bygger man høyt og presser folk sammen på lite areal, punktvis i byene, går det nødvendigvis utover arkitektoniske kvaliteter og bokvalitet. Med denne strategien blir det ikke rom for det vi trenger: En lokalt tilpasset stedsutvikling og arkitektur.

– Du har fra Stortingets talerstol bedt dagens regjering ta Arkitekturopprøret på alvor. Hvordan vil ditt parti svare ut kravene fra opprøret?

– Jeg tror debatten har vært viktig i seg selv og kastet lys på problem med at det bygges for lite varierte arkitektoniske utrykk. Jeg mener ikke alt skal være i klassisk arkitektur, men vi må få til et økt særpreg, åpne for ulike stilarter og også satse enda mer på gjenbruk og mer varig kvalitet på nybygg.

Arkitektur i partiprogrammet

For Arbeiderpartiet er det boligpolitikk som er viktigst i arkitekturdebatten. Siri Staalesen, boligpolitisk talsperson for partiet, mener det er en selvfølge å lytte til fagfolk, som arkitekter og professorer, i denne debatten.

– Utbyggere styrer ofte hva som bygges etter egne profitthensyn. Når vi ser at dagens regjering endrer boligforskriften og eksempelvis gjør det lettere å bygge boliger uten nok sollys, er det klart at det som bygges får dårligere kvalitet.

– Hvilke politiske svar har Ap for å bedre kvaliteten?

– Vi må aktivt bruke forskriftene til å stille krav til kvaliteten. Dagens regjering har gjort det enklere og billigere å bygge ut i Norge. Den økte profitten havner ikke i boligkjøpernes lommebøker, samtidig ser vi en forringet kvalitet på det som selges – boligene blir mindre og tettere. Jeg ville nok anbefalt mine barn heller å kjøpe en gammel leilighet på Lambertseter enn i hvilket som helst nybygg. Der får du mer lys og fleksibilitet.

Fra Stortinget har Staalesen i denne perioden ledet arbeidet med å utvikle ny boligpolitikk for Arbeiderpartiet. Arkitektur er også nevnt i Arbeiderpartiets program, hvor det står at Ap skal «utforme en aktiv politikk for arkitektur og det bygde landskapet».

– Begrepet arkitektur som politikk er nok ukjent for mange av våre medlemmer, men mange i Ap mener en god boligpolitikk er helt avgjørende for å leve gode liv. Bolig er en velferdspilar sammen med skole, arbeid og helse. Skal man øke kvaliteten på boliger handler det også om å øke kvaliteten på arkitekturen.

Siri Staalesen, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet/Bernt Sønvisen

Liker bløtekakebygg

Hva så med de to andre partiene, som på meningsmålingene ligger an til å komme inn med en større stortingsgruppe? Rødt er opptatt av å sikre bolig til alle, og vil blant annet etablere en ikke-kommersiell boligsektor. Men har partiet politikk for hvordan boligene skal se ut?

– Det viktigste for oss er at det stilles kvalitetskrav til boliger. Når det gjelder hvordan bygg skal se ut, så handler det jo mye om smak og behag. Personlig liker jeg best bløtkakebygg, noe en modernist vel ville være uenig i, sier Sofia Rana, bystyrerepresentant i Oslo og på fjerdeplass på Rødt Oslos stortingsliste.

– Man må jobbe for å skape gode byrom, gode solforhold, og ikke bygge for høyt og tett. Høye bygninger må stå lenger fra hverandre, og ha uteområder på bakkeplan, ikke på taket.

Også Rana mener den sittende regjeringen har senket kravene og kun lagt til rette for utbyggere.

– Vi er opptatt av gode løsninger for fellesskapet. Med denne regjeringen har kvalitetskravene blitt senket, og det har gjort rommet for politisk kontroll mindre. Når færre ting blir søknadspliktige er det i praksis frislipp for utbyggere. Når man bygger boliger med dårlig kvalitet, så skaper det ikke ordentlige nabolag, det fører bare til at folk flytter mer rundt, og barnefamilier ender med å flytte lenger ut av byen. Det er bedre når folk slår rot et sted, sier hun.

Sofia Rana, bystyrerepresentant i Oslo og på fjerdeplass på Rødt Oslos stortingsliste. Foto: Oslo kommune/Sturlason
Hanna Marcussen, byråd for byutvikling i Oslo og på 7. plass på MDGs stortingsliste fra Oslo. Foto: Sturlason

Grønn arkitekturpolitikk

Den offentlige debatten om arkitektur handler ofte om fasader og det estetiske, mener Hanna Marcussen (MDG), byråd for byutvikling i Oslo.

– Arkitektur handler om så mye mer, det handler om hva slags liv man legger opp til gjennom arkitekturen – om gode byrom hvor folk trives, som bidrar til folkehelsen.

God arkitektur kan for eksempel redusere ensomhet, forklarer hun.

– Det høres kanskje rart ut, men særlig nå i korona har vi sett hvor viktig det er at det finnes gode rom hvor folk kan møtes og oppholder seg. For oss er det noen av de aller viktigste tingene ved arkitekturen.

Som MDG-politiker er hun også opptatt av at arkitektur skal bidra til å redusere klimagassutslippene. Hun viser til store utslipp fra byggeaktivitet.

– Ut fra et klimaperspektiv er det klart at det mest klimavennlige er å bruke det som allerede er bygget. Vi må gjenbruke ikke bare det som har kulturhistorisk verdi, men også det som kan brukes på nytt, bygges om eller bygges på. Med bygg som ikke er verneverdige er det også lettere å gjøre spennende ting og tilrettelegge for ny type bruk, som kan bidra positivt til å skape identitet i et område, sier Marcussen.

Fra og med i dag, den 10. august, kan du forhåndsstemme i alle landets kommuner tom. den 10. september. Godt valg!