Nyhet

– En alternativ boligpolitikk er mulig

Etter ti timer med hardpakket boligsosial konferanse på Tøyen, var det optimisme å spore både blant arkitekter, sosiale entreprenører og politikere.


– Vi har kartlagt ulike muligheter for pilotprosjekter og i løpet av vinteren skal vi lande på hvilke vi skal være med å utvikle, sa Hanna E. Marcussen i sitt foredrag på Tøyen boligkonferanse. Foto: Jonas Adolfsen

For tredje år på rad ble Tøyen Boligkonferanse arrangert i helgen. Medarrangør Ole Pedersen i Tøyen boligbyggelag og det sosiale foretaket Nedenfra, mener det politiske landskapet har forandret seg mye siden 2016.

– Det er opplagt en større forståelse nå for det vi snakker om. Det har skjedd en modning både når man ser på framveksten av aktører og på det politiske nivået. I tillegg er det større interesse å spore i virkemiddelapparatet, som i Husbanken, for denne type alternative boligutviklingsprosjekter, sier Pedersen, hvis foretak Nedenfra jobber med samskaping og medvirkning i byutvikling.

– Selv om vi ikke er i mål, kan vi begynne å tro at det skal gå an å få til noe, sier Pedersen.

Tøyen boligbyggelag (TBBL) presenterte sine fire forslag til boligprosjekter på to tomter og et eksisterende, tomt kommunalt boligbygg i Hagegata på Tøyen samt et forslag til transformasjon av et forlatt industribygg på Etterstad. Foto: Jonas Adolfsen
Lørdag var det verksteder hvor man jobbet fram muligheter, ideer og løsninger for Tøyen boligbyggelag i dialog med fagmiljø og nærmiljø. Til høyre, med en G på t-skjorta, Ole Pedersen i TBBL og Nedenfra. Foto: Jonas Adolfsen

Denne optimismen deler han med mange andre. Det ble tydelig ettersom foredragene og presentasjonene haglet i salen på Aktivitetshuset K1.

Tøyen boligbyggelag presenterte selv fire prosjektforslag for Oslo på konferansen. Alle med alternative løsninger for boligutvikling.

– En tredje boligsektor vil kunne ha mange bein å stå på. Vi i Tøyen boligbyggelag har stor tro på at en av løsningene er beboer- og nabolagsutviklet boligutvikling, sier Pedersen.

Velger ut piloter i vinter

Oslos byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen var sist ut blant foredragsholderne, og takket Nedenfra, som hun mener er blant de viktigste pådriverne for å få på plass alternativer til en ny boligpolitikk i hovedstaden.

– Å få på plass en ny boligpolitikk er noe vi har jobbet med helt siden vi skrev byrådserklæringen, sa Oslos byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen.

Byråden holdt ett av femten fyldige foredrag på bolig konferansen som ble arrangert i Aktivitetshuset K1 på Tøyen i Oslo.

Kathrine Standal fra Svartlamoen boligstiftelse snakket om «Nabolagsdrevet boligutvikling», og fortalte om det nyeste byggeprosjektet deres, en laftekasse som er flyttet til området og som bygges på med gjenbrukselementer. Foto: Jonas Adolfsen
Nøysom arkitekter presenterte eksperimentboligene på Svartlamoen, et selvbyggerprosjekt som var mulig å gjennomføre på grunn av Svartlaoens reguleringplan og en tomt med gode muligheter for dispensasjoner fra TEK. Foto: Jonas Adolfsen

Marcussen har tidligere sagt til Arkitektnytt at det er kunnskapsinnhenting på gang, og at byrådsavdelingen hennes ser på ulike muligheter for pilotprosjekter. På Tøyen fredag var hun hakket mer konkret.

– Vi har kartlagt ulike muligheter for pilotprosjekter, og i løpet av vinteren skal vi lande på hvilke vi skal være med å utvikle. Vi kommer til å legge forslagene fram i en anbefaling til bystyret i vinter, sa Marcussen, uten å gi en nærmere tidsramme.

– Jeg håper jeg kan stå her til neste år og snakke om de pilotprosjektene vi har gått igang med, sa Marcussen.

Boligpolitikk for en god by

Byråden viste fram statistikk på at andelen av vanskeligstilte på boligmarkedet er høyere i Oslo enn i alle andre byer i Norge. Det er årsaken til at boligpolitikk er så viktig, forklarte hun.

Det ambisiøse målet er en tredje boligsektor, en som kan fange opp de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, men som heller ikke kvalifiserer til kommunal bolig eller sosiale støtteordninger.

– Prisene varierer over tid, men prognosen er at de skal forbli høye i årene framover. Og selv om den tradisjonelle eierlinja gir mange mennesker mulighet til å ta del i prisstigningen, ser vi at det er nødvendig med et supplement til denne strategien. Vi ser at flere og flere mennesker ikke har mulighet til å bli boende der de bor, og det er en stor utfordring for byen. En by som er mangfoldig og hvor mennesker i ulike livssituasjoner møter hverandre, bidrar til tillit mellom mennesker og styrker sivilsamfunnet. Det er en forutsetning for å skape en god by å bo i, sa Marcussen.

Å finne løsninger slik at man kan beholde mangfoldet, til tross for prisutviklingen, er en av mange viktige årsaker til kunnskapsinnhentingen.

Kommunalråd Muharrem Demirok i Linköping, delte erfaringer fra utviklingen av en helt ny bydel utenfor Linköping, Vallastaden. Ved hjelp av en kommunal regulering og inndeling i mindre tomter, har kommunen klart å gå i et unikt partnerskap med mange, små utbyggere. Foto: Jonas Adolfsen
Fragment og Unge Kunstneres Samfund (UKS) mulighetsstudie for boliger og atelierer for kunstnere i Hovinbyen i Oslo ble lagt fram av Ruben Steinum.

Etterspør lovendringer

Marcussen mener det må endringer i lovverket til før kommunene virkelig får effektive verktøy å bruke i arbeidet med en tredje boligsektor. Hun mente også at kommuner som eier mye tometer har en fordel. Den fordelen har ikke Oslo kommune.

– I mange år har kommunen dessverre solgt unna mye kommunal grunn, forklarte hun, med en dårlig skjult henvisning til byrådet som regjerte før det rød-grønne tok over i 2015.

Hun nevnte også hvor vanskelig det er å legge inn premisser om boligpriser og leieregulering i reguleringsplaner.

– Det har vært en tung jobb å komme igang, dette er ny politikk for Oslo og man har ikke hatt noe fagmiljø på tvers av etatene og kunnskapsinstitusjonene på politikkområdet på flere år.

Men Marcussen forsikret om at byrådsavdelingen har kommet godt i gang. De har avholdt en rekke rundebordskonferanser, og har samlet en arbeidsgruppe som jobber med Husbanken om et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming, forklarte byråden.

– Skal vi få til noe som monner, må vi finne modeller som passer i en Oslo-kontekst, sa byråden.

Leilani Fahra, FNs spesialrapportør for retten til en god bolig, hadde spilt inn en hilsen til Tøyen boligkonferanse. Hun var på besøk i Oslo i oktober, og var blant annet i møter med TBBL. – Bolig skal ikke være en vare, det skal være en forutsetning for verdighet, likhet og inkludering. Vi må ansvarliggjøre regjeringene over hele verden, sa hun i sin hilsen til konferansedeltakerne. Foto: Jonas Adolfsen
Hussein Awad Nuur holdt foredraget «Behovet for nye boligløsninger» og presenterte en helt fersk boligundersøkelse foretatt blant beboere i Bydel Gamle Oslo. Den viser et stort behov for alternative boligløsninger, mener Nuur, som er lokal ildsjel og sosial entreprenør i selskapet Ramaas bolig. Foto: Jonas Adolfsen

– Mange gode initiativ

Hun trakk blant annet fram Haugen Zohars førstehjemsboliger i Ulsholtveien utviklet av

Stiftelsen Bethanien, hun nevnte Tøyen boligbyggelag og Ormsundveien Økogrend som gode eksempler på initiativer nedenfra.

– Vi må se om vi kan bruke noen av de tomtene vi eier til å få til denne typen prosjekter. Den aller største kostnaden for boligutvikling tomtekostnaden. Det er der kommunen må bidra med noe, sa Marcussen..

Hun sa også at hun har merket seg Bydel Gamle Oslos initiativ til å bli pilotbydel for boligsosiale løsninger.

– Vi ser på det arbeidet som er gjort, og tenker på dette som noe boligpolitikken kan bygge videre på, sa byråden.

Arild Eriksen fra Fragment Oslo presenterte en samling av de mange boligsosiale prosjektene kontoret har jobbet med helt siden starten i Eriksen Skajaa Arkitekter. Foto: Jonas Adolfsen
Styreleder Marie Hortemo i Stiftelsen Ormsundveien Økogrend viste fram mulighetsstudien som stiftelsen har jobbet ut blant annet i samarbeid med Fragment Oslo. Prosjektet skal inneholde 30 prosent boliger avsatt til vanskeligstilte og sårbare beboergrupper. Illustrasjon: Fragment Oslo AS

Håper på pilot

Ole Pedersen er optimist på vegne av Tøyen og de prosjektene boligbyggelaget har på gang.

– Vi har flere konkrete pilotforslag på Tøyen, og Bydel Gamle Oslo har fått utarbeidet en eksempelsamling som er et viktig grunnlag for å kunne bli en pilotbydel, så vi håper helt åpenbart at byrådet skal være interessert i å realisere noen av de prosjektforslagene vi har, slår Pedersen fast.

Han er også glad for at konferansen i år hadde flere beboere fra nærmiljøet blant deltakerne enn i 2017.

– Ifjor var fagmiljøene godt representert på den delen av konferansen som skal jobbe fram forslag og ideer. I år lyktes vi i mye større grad å få nærmiljøet og beboere med arbeidsverkstedene lørdag, sier Pedersen. 

– Boligutviklingen splitter byen

Ordfører Marianne Borgen åpnet konferansen med en halvtimes innledning hvor hun la vekt på det akutte behovet for en ny, norsk boligpolitikk.

– Den politiske boligdebatten har i altfor mange år vært fraværende. Det at boligutviklingen har vært fullstendig overlatt til markedskreftene har skapt større klasseforskjeller og virket splittende, sa Borgen.

Hun la vekt på hvor viktig boligen er for menneskers liv, og at alle trenger en trygg bolig.

– Jeg tror det er mulig å få til flere ikke-kommersielle utleieboliger og jeg har stor tro på flere kollektive boligmuligheter. Jeg ønsker meg boligsosial nytenkning for Oslo, sa ordføreren.

Det at boligutviklingen har vært fullstendig overlatt til markedskreftene har skapt større klasseforskjeller og virket splittende, sa ordfører Marianne Borgen (SV) i sin innledningstale til Tøyen boligkonferanse. Foto: Jonas Adolfsen

Ordføreren viste til at Wien med sine 100 000 kommunale utleieboliger for folk med vanlig inntekt, er et forbilde for det boligpolitiske arbeidet som må gjøres framover.

– Når det blir så dyrt å kjøpe bolig i store deler av Norge, og særlig i Oslo, at folk ikke lenger selv kan velge hvor de vil bo, er det en grunnleggende demokratisk urettferdighet. Når boliger blir investeringsobjekter og spekulasjonsobjekter, ødelegger det demokratiet og skaper økte klasseskiller. Vi ser det tydelig i vår by, sa Borgen.

Borgen var en av pådriverne for Områdeløft Tøyen, og har vært på alle de tre boligkonferansene.

– Når jeg blir invitert hit, er det klart jeg kommer. Jeg er stolt av at alle dere ønsker å gjøre noe med dette, og håper konferansen kan utfordre det politiske landskapet i hele Norge ved å komme med konkrete ideer til endring, sa Borgen henvendt til salen.

I panelsamtalen mellom Ole Pedersen (t.v.), Sara Prossner fra Byrådsavdeling for byutvikling, Faisa Warsame fra Håp kompetanse og Tøyen Boligbyggelag og Hussein Awad Nur fra Ramaas Bolig var hovedtema hvordan man forener politiske muligheter og beboerbehov i utsatte bydeler. Foto: Jonas Adolfsen
Fontenehuset Asker er et arbeidsfellesskap for kvinner som har psykiske helseutfordringer. De hadde laget en miniforestilling om behovet for nye boligløsninger. Foto: Jonas Adolfsen