Arkitekturpolitikk

Endelig en arkitekt på Tinget

9. oktober var en merkedag for arkitektur-Norge. For første gang på 72 år kom en arkitekt inn på Stortinget. Liv Kari Eskeland (H) lover å heve fanen for arkitekturpolitikken.


Nyslått stortingsrepresentant for Hordaland, Liv Kari Eskeland, ønsker seg flere arkitekter inn i politikken. Hun mener arkitekter flest har gode politikeregenskaper. Foto Hans Kristian Thorbjørnsen

Høyrepolitiker Liv Kari Eskeland var ferdig sivilarkitekt fra NTNU i 1991. Diplomen skrev hun på oppdrag fra Statoil, om arkitektur for boligstrukturer offshore. Hun fortsatte å tegne boliger på plattform i sin første jobb, og etter noen år som offshorearkitekt ble hun daglig leder for Link arkitekturs Stord-kontor. Etter noen år ble hun spurt om å stå øverst på Høyres liste til kommunestyret i Stord, og i 2007 ble hun ordfører, et verv hun hadde til 2015. Hun har også vært fylkesleder for Hordaland Høyre i seks år, og i høst kom hun inn på Stortinget som fast møtende vara for Erna Solberg.

–  Så lenge Erna er statsminister sitter jeg på Stortinget, sier Eskeland, som sitter i Energi- og miljøkomiteen. Hun representerer Hordaland, et fylke med 519 961 innbyggere.

Bygger samfunn

Overgangen fra arkitektur til politikk var ikke så stor som man kanskje skulle tro, forklarer Eskeland.

– Å være ordfører handler mye om å forme samfunn og påvirke menneskers omgivelser. Som arkitekt former vi byrom og bygninger, interiør og eksteriør og har stor påvirkning på hvordan omgivelsene vi beveger oss i skal se ut. Som ordfører fikk jeg gjøre det samme på en litt annen måte, å være politiker handler også om å bygge samfunn og lage gode levekår for innbyggerne.

Mål for arkitekturpolitikken

Arkitektyrket tar hun så absolutt med seg inn på Stortinget. Hun ønsker seg en tydeligere artikulert, nasjonal arkitekturpolitikk, og har ambisiøse mål for arbeidet med å få mer arkitekturpolitikk inn i Høyres program. Utgangspunktet hennes er jobben hun gjør inn mot komiteen hun sitter i, og erfaringene som ordfører.

– Basert på komiteen jeg nå sitter i, er det naturlig at jeg har et blikk inn mot alle de tre innsatsområdene som arkitekturmeldingen fra 2009 hadde fokus på. Her var bærekraft-og klimautfordringer samt endrings- og transformasjonsutfordringer løftet frem spesielt, understreker Eskeland.

Miljø og byutvikling

Hun mener samtlige av satsingsområdene i meldingen «arkitektur.nå» fra 2009 er viktige og relevante fremdeles. Mål som at miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen og at byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet, er noe hun ønsker å jobbe for. At statens ansvar for både å ivareta kulturmiljø og bygningsarv, samt være et forbilde, mener hun også er viktig. I tillegg framhever hun satsingen som «arkitektur.nå» ønsker for å gjøre kunnskap, kompetanse og formidling som drivkrefter for å løfte arkitekturen.

– Jeg ser alle disse punktene som vesentlige og gode for den jobben jeg politisk kan jobbe videre med. I tillegg mener jeg at vi i kan bli enda bedre til å fronte våre dyktige norske arkitekter internasjonalt.  Om jeg kan bidra til å løfte denne fanen høyt i mitt virke som politiker, håper jeg å gjøre en forskjell. Uansett bør debatten om hvordan vi former våre omgivelser basert på disse retningslinjene løftes opp og frem i lyset. Her har vi alle en rolle å spille, og jeg hadde veldig gjerne sett at flere arkitekter fant det interessant å melde seg på den politiske arena. Det er altfor få arkitekter i politikken. Vi har noe å bidra med, oppfordrer Eskeland.

– Hvordan synes du ditt eget parti, Høyre, klarer seg på arkitekturpolitikk-fronten?

– Vi liker å tenke på Høyre som et kulturparti, et parti som verdsetter den delen av politikken. Og så skulle jeg selvsagt ønsket at jeg tidligere hadde hatt tid til å påta meg et større ansvar for å løfte arkitekturpolitikken, men nå har jeg heldigvis tid og mulighet til å gjøre det. Jeg kunne veldig gjerne tenke meg å invitere meg selv over til NAL for å drøfte denne delen av partiprogrammet.

Dreven lobbyist

Selv om Eskeland er fersk stortingsrepresentant, er hun ingen novise i stortingssammenheng. Som ordfører var hun mye i møter og drev lobbyvirksomhet i gangene.

– Mye av det man holder på med i kommunene blir bestemt nasjonalt, og spesielt samferdselspolitiske avgjørelser. E39 og E134 er samferdselsprosjekter vi jobbet mye med overfor stortingspolitikerne i min tid som ordfører, forteller Eskeland.

Hun har følgende råd til arkitektorganisasjoner som vil ha gehør for viktige saker på Tinget:

– Lobbyvirksomhet er en kontinuerlig prosess, det er viktig å huske at politikere byttes ut hvert fjerde år. Man må være hele tiden og finne de debattene og sakene som til enhver til er aktuelle. Så må man ta en posisjon og henge seg på de knaggene med sin faglige tyngde, prøve å vri diskusjonene over på fagfeltet sitt.

– Har du et eksempel på en sånn knagg?

– Ta for eksempel en situasjon som er aktuell i Hordaland, hvor fylkesmannen for tiden er veldig opptatt av senterstruktur, regionstruktur og hvordan bygger man disse små og mellomstore regionsentrene og samtidig minske transportbehovet. Der har arkitektorganisasjonene masse å bidra med.

Helhetsforståelse

– Hvilke arkitektegenskaper tar du med deg inn i utførelsen av politikerhåndverket?

– Arkitektfaget gir en helhetsforståelse for hva som er nødvendig i et samfunn, kanskje spesielt i forhold til kommuneplaner, bebyggelsesplaner, bydelsplaner. Vi kan dette med å se sammenhenger og helhet, sier Eskeland.

Hun har også tro på at arkitekter i stor grad er bevisste samfunnsansvaret sitt.

– Vi er trenet til å være kreative i vår søken etter løsninger som skaper mindre miljøavtrykk. Som politiker merker jeg at de yngre velgerne er mer opptatt av miljø enn de eldre, og slik er det nok med de ulike generasjonene arkitekter også. Det er bra at klima og miljøaspektet har kommet inn som en naturlig del av undervisningen på utdannelsene. Det er med på å gjøre arkitektur til en del av samfunnsdebatten og politikken, tror Eskeland.

Tror på plusshus

I tillegg til ren arkitekturpolitikk, er Eskeland opptatt av å jobbe med det hun kaller en forslitt floskel: «Det vi skal leve av etter oljen».

– Fornybar energi-segmentet er veldig oppe og fram i mitt distrikt for tiden. Det er et område jeg kjenner veldig godt fra ordførerjobben, sier Eskeland. Hun har stor tro på fornybarsektoren innenfor bygg og anlegg.

– Det har allerede begynt, med stadig flere plusshus og andre bygninger som genererer kraft ut på nettet. Vi kommer til å se store endringer i den bransjen i årene som kommer, tror hun.