Bøker

Fengslende arkitektur

Ny bok om fengselsarkitektur rører i den aktuelle debatten rundt bygging av modulfengsler i Norge. «Vi var mer opptatt av fengselsarkitektur på 1860-tallet,» ble det hevdet fra salen under boklansering og paneldebatt på Doga.


To av Prison, Architecture and Humans' redaktører: F.v Berit Johnsen og Elisabeth Fransen. Foto: Ando Woltmann

Hva er fengselsarkitektur og hvordan kan den studeres? Hvordan blir begreper som humanisme, verdighet og solidaritet oversatt til fengselsarkitektur? Dette er blant spørsmålene som stilles i den nye bokantologien Prison, Architecture and Humans. Forrige onsdag var det boklansering med påfølgende paneldebatt hos Doga, der den høyaktuelle problemstillingen rundt fengselsarkitektur ble drøftet.

– Det er ikke hverdagskost at det kommer ut bøker om fengsler og arkitektur, sa vert Alf Howlid fra Doga, og begynte med å lese noen velvalgte ord fra Norsk Forms 20 år gamle bokutgivelse, Maktens korridorer.

Modell 2015

Mye har skjedd siden 1998. Norge har bygget verdensberømte fengsler i Halden, på Ringerike og i Skien. I de senere år har debatten sentrert seg rundt såkalte modulfengslene, kalt «Modell 2015», som skal standardisere fengselsbygging i Norge. Både på Eidsberg og Ullersmo er det allerede bygget fengsler etter modellen, og i 2020 åpner et nytt modulfengsel i Agder.

Prison, Architecture and Humans er resultatet av et langvarig samarbeid mellom norske og italienske forskere og arkitekter, med håp om å åpne for nye tilnærminger til fengselsarkitektur gjennom et fokus på fengselsdesign, fengselsartefakter, fengselshverdagsliv og innesperrede kropper.

Problemer i dagens fengselsvesen

Boken er utgitt av Cappelen Damm, den finnes gratis på nett, og er holdt i tømmene av sosiolog Elisabeth Fransen, forskningsleder Berit Johnsen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og den italienske arkitekten Francesca Giofrè. Boken ble introdusert av professor emeritus ved Universitetet i Oslo, kriminolog Hedda Giertsen. Hun satte pekefingeren på en rekke problemer i dagens fengselsvesen.

Det rettes til dels skarp kritikk mot «Modell 2015», både fra fengselsansatte, kriminologer og arkitekter. Spørsmål om manglende utforming, de innsattes hverdag og mulighet til rehabilitering, interaksjonen med de ansatte og den stadig økende graden av elektronisk overvåkning av fangene ble alle diskutert av representanter for Kriminalomsorgsdirektoratet, Statsbygg, Norsk fengselstjenestemannsforbund og Arkitektfirmaet Dark.

Tid for paneldebatt. F.v: Ordstyrer Andreas Skulberg (KRUS), Ole Johnny Rydland (Kriminalomsorgsdirektoratet/Ullersmo), Asle Aase (Norsk fengselstjenestemannsforbund), Stein Erik Laeskogen (Statsbygg), Eivind Bjørndalen (Dark) og kriminolog Hedda Giertsen. Foto: Ando Woltmann

Snill kritikk?

«Hvor er arkitekturen i Modell 2015? Vi brukte mer tid på fengselsarkitektur på 1860-tallet!» innvendte en engasjert Leif Waage, psykologspesialist i Helse Vest fra salen. «Kritikken av de nye, norske fengslene har vært for snill,» hevdet han.

Leder av standardiseringsprosessen i kriminalomsorgsdirektoratet og fengselsleder i Ullersmo, Ole Johnny Rydland, stod fast ved at modellen fungerer bra så langt, og at det faktisk er arkitekter involvert. Konseptet som ligger til grunn kommer fra Danmark og vinnerne av en arkitektkonkurranse der.

Stein Erik Laeskogen fra Statsbygg understreket at de følger oppdragsbrevet fra direktoratet, og at det store trykket på krav til flere nye fengselsbygg gjør det vanskeligere å gjennomføre omfattende plan- og idekonkurranser for nye fengsler. Han la til at man med «Modell 2015» får man en effektiv prosess og en billig løsning.

Byintegrering

Arkitekt Eivind Bjørndalen fra Dark, som selv har erfaring som ansatt i Oslo Fengsel, kom med noen forfriskende perspektiver om hvorfor vi fremdeles bygger fengsler som institusjonelle bygg, og om hvordan man kan ta et steg videre og integrere fengslene i byene, fremfor å legge dem ut på øde jorder, noe redaktør Berit Johnsen også var opptatt av effekten av. Både for de innsattes mentale helse og i det praktiske liv. Hun etterspurte også hvor all refleksjonen som lå til grunn for Halden, Bergen og Ringerike nå var blitt av.

Fra Norsk fengselstjenestemannsforbunds nestleder Asle Aase kom det kritikk til Kriminalomsorgsdirektoratet på hvordan de ansattes situasjon tas hånd om, og at det nå stilles altfor store krav til økonomi. «Modell 2015 er sårbar. Den er kanskje egnet for effektiv drift, men byr på store svakheter i forholdet til de ansatte. Det kuttes der det trengs mest,» sa Aase, og la til med latter i stemmen:

– Dette er en bok jeg faktisk får lyst til å lese.

Prison, Architecture and Humans kan leses i sin helhet her.