Nyheter

Forbildet

Nordic er så gode på etikk at Gudmund Stokke kan sove godt om natten. Også når det stormer rundt den nye flyplassen i Istanbul.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 05/2016
Transparens gjennomsyrer kulturen og arbeidsmetodikken hos Nordic, forklarer Gudmund Stokke. Foto: Ingebjørg Semb
Nordic Office OF Architecture

Prosjekter i følgende land: Maldivene, Oman, Irak, Qatar, Uganda, Kina, England, Estland, Litauen, Sverige, Island, Danmark, Tyrkia, Russland. Etisk kompass: Kontorhåndboka

 

Etiske retningslinjer fra Nordics kontorhåndbok

Nordics virksomhet er basert på følgende grunnprinsipper:

  • Vår virksomhet og sluttprodukt av vårt arbeid skal være samfunnsbyggende
  • Vi skal ha et sosialt engasjement utover selskapets kjernevirksomhet
  • Vår forretningsdrift skal være transparent  og etterrettelig
  • Vi skal ikke engasjere oss i prosjekter, samarbeidspartnere eller kunder som godtar eller benytter korrupsjon i sin forretningsdrift
  • Vi tar avstand fra diskriminering av medarbeidere, i forhold til etnisitet, kjønn, legning eller religion
  • Virksomhetens kontorhåndbok beskriver praktiske, administrative og mellom- menneskelige rutiner og forhold, og danner basis for de holdninger og den kultur vi – som arbeidsgiver og for arbeidstakere – ønsker å fungere etter.

Nordic er et kontor som nærmest er tuftet på arkitektureksport. Navnet er engelsk og profilerer deres geografiske opphav  – Nordic Office of Architecture – og virkeområdet innbefatter prosjekter over hele verden, blant annet i Russland, Quatar, Portugal, Oman og Maldivene.
 

De bygger nå ny flyplass i Istanbul sammen med britiske Grimshaw og norsk-engelske Haptic – et prosjekt som har satt debatten om norske arkitekters etikk på dagsorden. I et innlegg i Arkitektnytt 02/16 rettet journalist Fredrik Drevon til dels skarp kritikk mot prosjektet. Både Tyrkias politiske situasjon, miljøødeleggelser og korrupsjon blant prosjektets bakmenn var blant hans ankepunkter. Arkitektnytt har møtt Stokke på Nordics kontor på Majorstua for å få svar på hvilke etiske retningslinjer de styrer etter når de velger oppdrag.

 

Etikken starter hjemme

– Hvordan jobber dere med etikk i utenlandsoppdrag?

– Etikk er en grunnleggende tematikk som vi må forholde oss til. Det starter med ens egne og firmaets holdninger, det begynner her hjemme. I ett og alt i sin forretningspraksis driver vi etter etiske retningslinjer. At det er helt transparent, at det er nulltoleranse for korrupsjon. Som arkitekt må man legge til grunn at man er en uavhengig rådgiver, at ens faglige integritet står i høysetet, og at man gir råd ut fra kundens beste, ikke egeninteresser. Det prinsippet har vi i Nordic hele tiden vært veldig opptatt av å følge. Vi har ingenting å skjule, og det er deilig, for da sover man så godt om natta.
 

– Så kan det jo gjøres feil. Men hvis alt er transparent, ja, så blir feilen avdekket og man kan gjøre noe med det. Det er vår måte å jobbe på, og det har vist seg å fungere veldig bra. Den samme holdningen har vi med oss når vi er i utlandet også, og da er det uhyre sjeldent at man kommer borti noen som forsøker å bestikke deg – jeg kan nesten ikke huske å ha opplevd det. Dette gjennomsyrer hele vår bedriftskultur.
 

– Kan du gi et eksempel på transparens?

– Det kan være timeføring, eller å tydeliggjøre overfor kunden hvor vi er i prosjektet. La oss si i budsjettsammenheng: Hvor langt har vi kommet, og hva har vi produsert? Kommer noe til å bli et problem for oppdragsgiveren? Det er viktig å hele tiden holde åpne bøker overfor oppdragsgiveren. Også på det faglige. Hvis vi avdekker at vi har gjort en feil, så sier vi ifra og peker på hvordan vi kan rette det opp. Og sier vi samtidig at vi har gjort feil, så er det vårt ansvar. Da vet man hvor man står, og man unngår en fryktkultur.
 

– Ved å ha transparens i arbeidet så sikrer man også at man handler etisk? Hender det at dere må trekke dere fra prosjekter?

– Hvis du ser på de oppdragsgiverne vi har i andre land, så er det offentlige oppdragsgivere eller større selskaper som har høy standard  og evne til å gjennomføre prosjekter. I de prosjektene vi har tegnet rundt om, har vi ikke kommet i situasjoner med etiske dilemmaer, der vi tegner noe som har skadelige virkninger eller innebærer andre negative forhold som gjør at vi ikke vil være med på det. Det vi har tegnet ute, er flyplasser, sykehus, et universitet og andre mindre prosjekter. Vi beveger oss i et seriøst marked.
 

– Har dere noen sjekkliste eller noe system for å sikre at dere arbeider etisk?

– Vi har jo våre etiske retningslinjer i kontorhåndboka vår. De lever vi etter.
 

– Kan Arkitektnytt få se disse?

– Ja, alt er transparent så lenge det ikke gjelder konkurransehemmeligheter. Våre etiske regler ligger i bunnen. Dette har med holdninger og ledelsesholdninger å gjøre, at man hele veien predikerer denne måten å jobbe på. 

 

Istanbul-kritikk

– Fredrik Drevon viser i sitt innlegg til at fagmiljøer i Tyrkia har vært kritiske til flyplassprosjektet i Istanbul, fordi det har negative virkninger på vernet natur. I tillegg har det vært korrupsjonsanklager mot eiere i firmaer dere samarbeider med. Har norske arkitekter et ansvar for å sjekke slike forhold når de tar oppdrag i et annet land? Må man i så fall inn  på et tidligere tidspunkt i planleggingen?

– Her er det to forhold. Det ene gikk på miljøkonsekvensene. Og det andre var korrupsjon hos oppdragsgiveren. Litt historikk om dette først: Det ble holdt en internasjonal anbudskonkurranse om å bygge og drive den nye flyplassen i Istanbul. Finalistene i anbudskonkurransen deltok i en prisauksjon for å avklare hvem som skulle vinne oppdraget. Konsortiet som vant inviterte til kompetitive intervjuer med omkring ti store, verdensledende arkitektfirmaer. Vi fikk oppdraget med å tegne forprosjekt for terminalen sammen med Grimshaw og Haptic.
 

– I ettertid har det kommet avisoverskrifter der enkeltpersoner i ett eller to av de fem firmaene (i konsortiet som vant konkurransen om å bygge og drive flyplass, journ. anm.) er beskyldt for korrupsjon, i saker som ikke er knyttet til flyplassprosjektet. Hvorvidt dette stemmer, har jeg ingen formening om. Men hvis vi skulle, som Drevon antyder, trukket oss, fordi det kom opp beskyldninger mot noen som har gått inn i det konsortiet, så blir det helt meningsløst. Grunnen til at flyplassen bygges, er at Turkish Airlines har vært svært dyktige til å bygge opp Istanbul som en hub. De skaper et marked som er viktig  for den økonomiske utviklingen i Tyrkia.
 

– Det kunne vært interessant å ha et norsk perspektiv på det hele, det har jeg tenkt på i ettertid. Skal norske arkitekter ta oppdrag for Yara for eksempel? (Konsernsjefen og tre ansatte i gjødselgiganten er dømt, i norsk tingrett, for korrupsjon i Libya og India, journ. anm.)   
 

Arkitekten ikke så sentral 

– En annen etisk problemstilling kan illustreres med eksempelet Zaha Hadids stadion i Qatar. Hun opplevde mye kritikk da hun var rask til å avvise ansvaret for dårlige arbeidsforhold for anleggsarbeiderne. Dette var statens ansvar, mente hun. Hvor mener du at arkitektens ansvar begynner og slutter?

– Hva er det vi kan påvirke? Selv om vi gjerne skulle ønske det, så er ikke arkitekten så sentral. Det gjelder uansett hvor i verden man er. Arkitekten er ikke den som bestemmer, arkitekten har ikke beslutningsmyndighet i en byggeprosess. Men vi kan gi råd, og det er viktig å være bevisst rollen som rådgiver. Vi bør vite hva som skjer på byggeplassen. Vi er jo på befaringer, og da sier vi fra hvis vi ser at det jobbes på en uforsvarlig måte.
 

– Når man bygger et stort infrastrukturtiltak, så har det ganske store miljøkonsekvenser, samme hvor det er. Det er også alltid en lokaliseringsdebatt. I eksempelet Istanbul var to tomter vurdert, i tillegg til den eksisterende, og alle disse ville hatt miljøkonsekvenser. Hvilke skadereduserende tiltak man velger, blir da viktig. Gardermoen er et godt eksempel. Der ble en skog felt, og det ble bygget over landets største grunnvanns- basseng. Man tok hjemmene til 230 familier. Avbøtende tiltak ble iverksatt. Slik er det også i Tyrkia, og da må man gjøre det man kan for å avbøte uheldige, varige konsekvenser. Der skal de plante fem nye trær i samme region for hvert tre de feller.
 

– Det ligger en drikkevannskilde noen kilometer fra flyplassen, så der skjer overvannshåndtering etter internasjonale regler.
 

– Hva om man ikke hadde tiltak for å bøte på skadene, ville det ha vært et etisk problem for dere?

– Ja, det ville vært ubehagelig om man fikk fornemmelsen av at byggherren ikke hadde til hensikt å oppfylle de kravene som ble stilt. Men jeg hadde ingen indikasjon på det i Istanbul. Tvert imot var de veldig opptatt av å engasjere topp internasjonal miljøkompetanse.
 

– Er dette arkitektens ansvar?

– Det er jo ikke det.

– Om ikke ansvar, i hvilken grad bør de bidra?

– Jeg mener at vi bør ta opp miljøspørsmålene hele veien, fordi vi har en stemme som ofte blir hørt. Vi har et ansvar for å gi våre beste råd og si hva vi mener. I Nordic så vektlegger vi ikke kun det å være arkitekt, men også å være rådgiver for oppdragsgiverne våre. Når du kommer i den posisjonen som Nordic har i mange prosjekter, er det veldig fint å kunne be noen legge seg på Breeam excellent. Det har vi gjort på Gardermoen. Det mener jeg de burde gjort i Istanbul også, men det gjør de nok ikke. De har sagt at de skal Breeam-sertifiseres, men på hvilket nivå, det vet jeg ikke. Det kan godt være at de ville ha gjort det uansett, men der har i hvert fall vi gitt det rådet og fulgt opp dette i måten vi har designet bygget på.

 

Ansvar for å si fra 

– Jeg snakket med Käthe Hermstad i Alliance om etiske problemstillinger arkitekter kan støte på. Hun utfordrer Nordic og Snøhetta til å gå inn i Global Compact fordi dere er store, og fordi dere har en tyngde i fagmiljøet. Bør dere gå foran?

– Jeg kjenner ikke Global Compact så godt, men jeg skal sjekke det ut. Vi er bevisst på at vi er et kontor med omtrent 130 ansatte, og at vi har mange store oppdrag. Det gir oss et visst ansvar for å si ifra om forhold i bransjen. Mange ganger har jeg følt at vi kanskje skulle ha gjort det mer.
 

– Som i Istanbul-prosjektet?

– Nei, nå tenker jeg mer generelt. Vi ønsker å være mer toneangivende på miljøsiden. Men også angående konkurranseproblematikk, hvordan arkitektkonkurranser gjennomføres.
 

– De etiske retningslinjene deres, kan du knytte noen av punktene til konkrete situasjoner?

– Hva mener du?

– Altså, er de i bruk?

– De er i bruk, de gjennomsyrer alt vi gjør. For eksempel dette med uavhengighet. Vi har ikke tilknytning til noen produkter, vi reiser ikke på turer med produktleverandører og sånne ting. Vi holder en veldig lav profil i slike forhold, nettopp for å være uavhengige. Det er uhyre sjelden at vi blir konfrontert med uetiske holdninger i det i hele tatt. Vi jobber ikke med useriøse oppdragsgivere, vi jobber med store  og solide, offentlige og private organisasjoner.

 

Tyrkia i uheldig utvikling

– Det er ikke hvilket land man jobber i, som er avgjørende – det er hvem du er. Det begynner ved ditt eget bord, med dine holdninger og hvordan organisasjonen din jobber. Enten det er her i Norge eller i andre land. Det finnes jo regimer som ikke er like hyggelige. For eksempel det kinesiske, som jo ikke er et demokrati, samtidig som det er en handels- partner som Norge virkelig ønsker. Det er beklagelig at regimet i Tyrkia i de senere år har blitt mer og mer udemokratisk, strengt og konservativt. Det virker som om Erdogan, etter hvert som han blir eldre, blir mer konservativ og maktfokusert.
 

– Det er land vi ikke ønsker å jobbe i. Og det kan jo hende at man synes et regime er så uspiselig at man ikke ønsker å jobbe der, selv om det ikke er i strid med norsk utenrikspolitikk.
 

– Hvor er det?

– Det vil jeg ikke bli sitert på. Vi har jobbet en del i Qatar. Det syns jeg har vært helt greit. De har mange kritikkverdige forhold, men de driver en ganske opplyst politikk innen demokratisering, i kvinnesyn, i utdanning av befolkningen, som er vesentlig bedre enn andre av nabolandene. Absolutt ikke på norsk demokratisk nivå, men du kan se en bevegelse som går i riktig retning.

 

Ønsker å være forbilde 

– Vi har etter hvert bygd opp et ganske stort nettverk av samarbeidspartnere som henvender seg og spør om vi vil være med på team i forskjellige land. Da takker vi iblant nei og holder oss unna de landene vi ikke ønsker jobbe i. Grunnpilaren hos oss er høy etisk standard. Jeg håper Nordic, som et av landets største firmaer, kan være et forbilde gjennom å drive seriøst når det gjelder den etiske siden.
 

– For dere står inne for de prosjektene dere gjør?

– Ja. Vi har ikke noe prosjekt vi ikke står inne for. Vi har hatt prosjekter vi har mistet fordi vi har blitt oppfattet som for vanskelige. Det er en annen sak. Eller en annen side av saken. Hvis man oppfattes som for vanskelig, kan man få sparken som arkitekt. Det har vi opplevd et par ganger. Det har handlet mest om arkitektoniske løsninger, vi vil jo ikke lage dårlige løsninger.

 

– Er prinsippet det samme hvis det går på etikk?

– Ja, det vil være det samme hvis vi skulle komme i den situasjonen.