Nyhet

Fortellingen om to byer

Sosiologen Jørn Ljunggren er redaktør for ny bok om det delte Oslo. Den presenterer brennaktuell samfunnsforskning og bør få arkitekter til å tenke over hva slags sosiogeografisk by de ønsker seg, oppfordrer Ljunggren.


Foto: Institutt for samfunnsforskning.

Oslo – Ulikhetenes by

Jørn Ljunggren (Red.)

Cappelen Damm Akademisk 2017

Antologien Oslo – ulikhetenes by tar utgangspunkt i at Oslo er en by preget av større ulikheter enn andre norske byer og at ulikhetene følger geografiske skillelinjer. Boken har bidrag fra blant andre Jon Ivar Elstad, Astri Margareta Dalseide, Anders Bakken, Terje Wessel, Ingar Brattbakk, Rolf Barlindhaug, Willy Pedersen, Bengt Andersen og Marianne Nordli Hansen, og tar opp temaer som segregering, gentrifisering, migrasjon, russ og arkitektur. Vi slo av en prat. 

– Samfunnsforskning kan være knirkete greier. Er boken leselig for ikke-akademikere?

– Det er et forskningsbidrag, og vi har fulgt vanlig forskningsprosedyre, men vi har prøvd å skrive på en litt mer ålreit måte. Vi har også vært i dialog med folk litt utenfor vårt eget felt. Det går an å drive forskning på norsk også. Vi håper å treffe litt bredere og at boka blir lest av litt flere enn bare seks fagfeller i Singapore, for å si det sånn. 

– Hvem da?

– Mitt inntrykk er at folk generelt er ganske opptatt av byen og sosial ulikhet. Det er massevis av diskusjon og debatt om hvor segregert og delt Oslo egentlig er. Og det har vært forsket en del på dette, men denne kunnskapen er ofte fraværende i diskusjonene. De ulike tankesmiene, for eksempel, har engasjert seg i disse spørsmålene, men de opererer med hver sin forståelse av dem. Håpet er at boken kan bidra til en mer kunnskapsbasert diskusjon om Oslo. Og da må man ha et empirisk grunnlag for det, ikke bare politisk argumentasjon. 

– Hvorfor bør arkitekter lese boka?

– Som gruppe har arkitekter stor interesse og til en viss grad innflytelse over byen. De er kreative folk og viktige aktører i byutviklingen. Men hva slags forståelse har de av det sosiale? Hvilke folk ser de for seg skal bo i de ulike strøkene? Det vi ser på i boken, er blant annet endring og reproduksjon av hva vi kaller sosiogeografiske skillelinjer. I Oslo er reproduksjonen av sosiale ulikheter mellom nabolag og bydeler ganske stabil. Flere yrkesgrupper kan gjerne stille seg spørsmålet om hva slags by de ønsker, sosialt sett. Også arkitekter. Om de har mer kunnskap i ryggen, kan arkitekter kanskje være mer villig til å gå i dialog med byplanleggere og samfunnsforskere. 

Fortetting

– Eksempel på et område der du savner at arkitekter er på banen?

– Det er svært mye diskusjon rundt eplehagefortettingen og hvor tett man bør bygge. Men det er ikke så mye snakk om at man setter opp høye bygg på Bergkrystallen, hvor det allerede er ganske tett. Folk klager ofte mer i velstående strøk. De har gjerne mer ressurser å sette inn. Dette fører til at sosiale mønstre blir reprodusert. Det er utrolig mange gode tanker bak drabantbyene, men hvor er de tankene i dag? Hva kan arkitektene bidra med der? Fjordbyen er blitt kritisert for å være ferdig gentrifisert og kun tilrettelagt for en middelklasse. Hvilken rolle har arkitekter i dette? Er det kun de tekniske forutsetningene som spiller inn, eller bør bredere sosiale implikasjoner tas i betraktning?

– En alminnelig innvending er at arkitekter er visjonære på seminar, men at de er mer pragmatiske og tenker lønnsomhet når de sitter og jobber?

– Ja, sånn er det for de fleste av oss som må heve lønn. Man har den rollen man har. Det er meningsløst å bare kjefte på ekspertene. Det er jo ikke arkitektene alene som er ansvarlig for byutviklingen, de forholder seg til reguleringsplaner og utbyggere. Men de inngår i et fellesskap og har påvirkningskraft. 

– Det er blitt trukket fram som et problem at det er lavere levealder og større helseproblemer i øst enn i vest. Er det noe i påstanden om at dette skyldes at det bor flere ikke-vestlige innvandrere som simpelthen har dårligere helse, og at det er derfor vi har disse forskjellene, og ikke at det er mindre sunt å bo på østkanten?

– Dette er en hypotese som har vært lansert, men den avvises i boka. Som Jon Ivar Elstads analyser viser, bidrar faktisk innvandrernes dødelighetsmønster til å redusere ulikhetene mellom bydelene i forventet levealder. 

Nabolagets betydning

– Et par av artiklene handler om nabolagseffekter, altså hvilken betydning selve nærmiljøet har å si for folks liv om man tar bort alle andre variabler. Fortell! 

– Det er interessant å vite mer om hvem som bor hvor og om det har noe å si hvem man bor sammen med. Forskning på nabolagseffekter er fortsatt ganske nytt i Norge. Tanken om at nabolaget betyr noe for den enkelte, står sterkt, det er liksom folkevett. Det er vel en vanlig tanke at hvis du flytter til et nabolag med mye kriminalitet, blir barna kriminelle. Og området du bor i åpenbart har en betydning. Men i nyere internasjonale, solide analyser, er det svært varierende funn. For Oslo er det identifisert sammenhenger begge veier, både at det å vokse opp sammen med mange ressurssterke øker sannsynligheten for å besitte mye ressurser som voksen, og motsatt. 

– Har de de bygde omgivelsene mye å si for folks livssjanser?

– En av artiklene sammenligner forhold på Tøyen og på Vinderen, øst og vest, og presenterer solide argumenter for at omgivelsene har en viss betydning. Hvordan er det for unge å invitere venner hjem hvis du ikke har eget soverom, for eksempel. De ser også på betydningen av om man oppholder seg i private hager eller i parker.

– Hvilken nytte har samfunnsforskningen av å samarbeide med de som lager ting, som arkitekter og planleggere?

– Jeg kommer fra ulikhetsforskning og har brukt noen år på urban ulikhet. Jeg har ikke hatt så fryktelig mye samarbeid med arkitekter og byplanleggere. Men det som slår meg, er at man trenger hverandre for å oppnå en mer nyansert samfunnsforståelse. Det er et paradoks at få samfunnsvitere har vært lite opptatt av fysisk-materielle forutsetninger, og vice versa.