Nyheter

Fremad for interiørfaget

Felles organisasjon til side, nå ruller NIL ut et arsenal av framstøt som skal styrke medlemmenes posisjon i bransjen.


Fra papirutgaven Arkitektnytt 07/2016
Mona Lise Lien i NIL har mye å igangsette for å få en flying start etter at det i mai ble klart at NIL fortsetter alene. Foto: Ingebjørg Semb

Det har pågått et intenst arbeid gjennom vår- og sommermånedene for å kickstarte NIL etter at ny, tverrfaglig arkitektorganisasjon havarerte. Nå lanseres prosjekter som har ligget i dvale, og initiativer som har ventet på en avklaring. Det er fagene, og ikke selve organisasjonen, som nå skal opp og fram, bedyrer daglig leder Mona Lise Lien. Fra den dagen hun satte seg i stolen i NIL for nesten tre år siden, har hovedmålet vært å bygge forståelsen for profesjonene interiørarkitektur og møbeldesign. Samtidig har hun jobbet intenst med sammenslåingen, en idé hun har hatt klokkertro på, og som hun gjerne skulle sett realisert.
 

– Når dét ikke gikk, er det bare å gyve løs, sier hun.

 

Et møysommelig arbeid

– Å kjempe fagene fram til den posisjonen de fortjener, er en lang, møysommelig prosess. Og det vil kreve mye arbeid, forteller hun.
 

Overordnet jobber organisasjonen langs to linjer: dokumentasjon av fagene og kommunikasjon overfor sentrale aktører.
 

NIL har jobbet skritt for skritt. Arbeidsgrupper med frivillige tillitsvalgte har jobbet jevnt de siste par årene med å forberede framstøtene som for alvor settes i gang denne høsten.
 

– Fordi vi har jobbet så grundig, kan vi stå veldig støtt og si «hei, her er vi, og dette vil vi», uten at noen skal kunne komme å kalle oss lettvektere og blåse oss av banen, sier Lien.
 

Lien har lagt skuffelsen over sammenslåingshavariet bak seg. Nå mener hun det er på høy tid at NIL inntar barrikadene og slåss for seg selv. Som den minste foreningen.
 

– Vi er ikke små, vi er eksklusive. Vi driver ikke med sutring over at vi er små, vi skal først og fremst ut og fylle på med kunnskap om hva interiørarkitektur og møbeldesign er, og hva profesjonsutøverne våre holder på med, poengterer Lien.
 

– Det som det skorter på, er kunnskap om faget vårt. Det er utgangspunktet vårt.

 

Tidligere i offentlige anskaffelser

Satsningene fra NIL er mange og favner bredt. Ett av dem handler om å få offentlige aktører til å skjønne hvor viktig det er å ha interiørarkitekttjenester med fra begynnelsen i offentlige anskaffelser og innkjøp av arkitekttjenester. NILs konkurransekomité har jobbet i ett og et halvt år med en veileder for
kontrahering, og den har de sendt på epost til 57 mottakere denne våren. Det er i første omgang viktige statlige aktører som har fått mail. Utover høsten skal utvalgte kommuner og fylkeskommuner få den samme informasjonen og de samme konkrete innspillene.
 

– Målet er å få interiørarkitekter inn fra og med programmeringsfasen og bryte
tradisjonen med å vente til skisseprosjektet foreligger. Poenget med informasjonen er å forklare offentlige aktører hvorfor dette vil styrke prosessen, og ikke minst utfallet av den, forklarer Lien.

 

Offensive overfor Statsbygg

I november 2015 hadde NIL et møte med to av direktørene i Statsbygg. Det var en liten seier for NIL å få snakket om viktigheten av interiørarkitektenes bidrag i de ulike fasene av anskaffelse, prosjektering og programmeringsfase på et så høyt nivå i Statsbygg. Visepresident i NILs styre, leder i NILs konkurransekomité og daglig leder deltok i møtet.
 

– Statsbygg formidlet blant annet at i forbindelse med innspill til nytt Regjeringskvartal, før parallelloppdragene, var det kun NIL og interiørarkitektene som satte brukerne i fokus og jobbet innenfra og ut, forteller Lien.
 

– For NIL er det svært viktig å få frem hva interiørarkitektene kan bidra med i de forskjellige fasene i et prosjekt, og hvordan oppdragsgiver best kan nyttiggjøre seg spisskompetansen som faggruppen tilbyr.

I vår var president i NILs styre, leder i NILs konkurransekomité og daglig leder i tillegg med på et møte i etaten sammen med NAL og NLA.

 

Konkurranseutlysing

Et annet viktig prosjekt i NIL er utviklingen av en mal for konkurranseutlysing for møbeldesign. En arbeidsgruppe har jobbet med et utkast som snart er ferdig kvalitetssikret av styre og konkurransekomité.

– Når den er klar, har vi endelig noe å tilby dem som henvender seg og ønsker å utlyse konkurranse for møbeldesign, og vi har informasjon som kan brukes til å bearbeide bestillerne slik at det blir utlyst flere konkurranser, sier Lien.
 

NILs måte å jobbe fram disse prosjektene på, er systematisk. Det opprettes alltid en arbeidsgruppe bestående av frivillige medlemmer når viktige prosjekter skal i gang.
 

– Vi har kompetansen, men ikke de økonomiske ressursene, så vi er helt avhengig av at medlemmer jobber frivillig. Vi har veldig engasjerte medlemmer, og god kontinuitet i arbeidet. Det er alltid noen ildsjeler som ikke gir seg, og som kan gi kompetanse om organisasjonsarbeid videre til de unge, poengterer Lien.
 

– Vi er heldige sånn. 
   

Teori og dokumentasjon

Å styrke det interiørfaglige forskningsfeltet er også en viktig satsing framover. Årboken til NIL er den viktigste kilden til dokumentasjon på utviklingen i fagene. En av de mest intuitive tiltakene er å distribuere NILs årbok til rundt 2000 nøkkelpersoner, i tillegg til alle medlemmer og bransjen forøvrig.
 

– Vi må styrke arbeidet med å sikre dokumentasjon på god interiørarkitektur og møbeldesign. I neste omgang må dokumentasjonen gjøres tilgjengelig for forskning, understreker Lien.
 

Hun snakker helt konkret om å gjøre årbokmaterialet tilgjengelig ned på artikkelnivå og gjøre informasjonen tilgjengelig i registre og arkiver.
 

NILs landsmøte 2015 opprettet en komité for dokumentasjon og vitenskapelig omtale. Komiteen ledes av Hilde Mortvedt og består blant annet av Ellen Klingenberg og Benedicte Aars-Nicolaysen. Komiteen rapporterte til årets landsmøte, og har fått i oppdrag å jobbe videre med å finne finansiering av et stipend til fremme av teoretiske studier innen interiørarkitektur og møbeldesign.

 

Doffin og koder

Det mest konkrete NIL har gjort det siste månedene, er kanskje noe av det viktigste, nemlig å jobbe for å få egne koder for interiørarkitekttjenester inn i Doffin-systemet.
 

– Vi har henvendt oss formelt til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og bedt dem fremme vårt forslag overfor den europeiske CPV-kodeforvaltningen. Det er ingen logikk i at det ikke er CPV-koder for interiørarkitekttjenester og møbeldesign, på samme måte som det er for arkitekttjenester og landskaps-
arkitekttjenester, sier Lien.

 

Inn i priser og juryer

En gjennomgang av de mange arkitekturprisene i Norge har vist at interiørarkitekter ofte ikke er representert i juryene, og at interiørarkitektur ikke er nevnt i listen over kriterier for tildeling.

– For å sikre at interiørarkitektur også vurderes, i tillegg til arkitektur og landskaps-
arkitektur, der det er naturlig, gjør vi en gjennomgang av statuttene for prisene og juryenes sammensetning, forteller Lien. 
 

Et eksempel er Oslo bys arkitekturpris, som har utelatt interiørarkitektur og interiør-
arkitekter fra statutter og kriterier. Det er heller ingen representant for interiørarkitektene med i arbeidet med forslagsbehandling og juryering. NIL har sendt en henvendelse til Byrådet, og skal jobbe videre med saken utover høsten. De ønsker også representasjon i Rådet for byarkitektur.

 

Interiør i AY10

NIL har i mange år samarbeidet med Arkitektbedriftene i Norge om å utvikle egne maler for interiørarkitekttjenester i sistnevntes Arkitektfaglig ytelsesbeskrivelse (AY10). To nye kapitler i beskrivelsen omfatter interiørarkitektur- og landskapsarkitekturfaglige ytelser. Det er et pågående arbeid å stadig gjøre AY10 bedre.
 

NIL deltar dessuten aktivt i det nyetablerte Samarbeidsrådet for møbel og interiør (SMI), hvor ulike aktører har samlet seg for å styrke norsk design som merkevare, og profilere den internasjonalt.  
 

Peder Bentsen har i sommer purret etter svar på videre-
sendingen av NILs ønske om egne CPV-koder, og fått til svar at arbeidet med endringer i systemet er igang.
Peder Bentsen har i sommer purret etter svar på videre- sendingen av NILs ønske om egne CPV-koder, og fått til svar at arbeidet med endringer i systemet er igang.

 

 

Difi jobber med saken

 

NIL ønsker egne CPV-koder for interiørfaglige tjenester.

 

Seniorrådgiver Peder Bentsen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) opplyser at de har sendt henvendelsen fra NIL videre til EC Europe, som administrerer de internasjonale kodene.
 

– Difi videresender normalt alle ønsker om nye eller endrede generiske produktkategorier i CPV med forslagstillers begrunnelse, uten å ta eget standpunkt til behovet for en ny kode eller endring, forteller Bentsen i en epost.
 

– Vi kan således ikke uttale oss om behovet for en egen CPV-kode knyttet til interiørarkitekter, sier han.
 

EC Europe endrer ikke kodene sine veldig ofte, og det norske systemet kan ikke innføre nye koder uten at det innføres i Europa. Siste gang kodene ble supplert og endret, var i 2008. Før det gjorde man endringer i 2001.
 

– Så nå bør det kanskje være på tide?

– Når det gjelder behandlingen, så er EU i en prosess med å forbedre CPV-nomenklaturet, skriver Bentsen.
 

Han videresender en epost fra EC Europe hvor det framkommer at arbeidet både skal
se på utvidelse av antall koder og en forenkling av systemet. Det framgår også at det ikke er satt opp noen tidsplan for behandlingen. 

 

Cecilie Klem



 

Ja til interiør i prisarbeidet

 

Leder i Rådet for byarkitektur i Oslo, Ellen Hellsten, er positiv til NILs ønske om å få en representant inn i arbeidet med Oslo bys arkitekturpris.

 

– I arbeidet med prisen er det veldig relevant å ha med en interiørarkitekt. Deres representant kunne trekkes inn i arbeidet rådet gjør med innstillingen, befaringer og utvalg. Når vi skal velge prosjekter, handler det om kvalitet i alle ledd, fra bykulturell intensitet og ned til dørhåndtaket. Vi befarer selvfølgelig både innvendig og utvendig, og ofte står og faller utvelgelse eller ikke på om det innvendige lever opp til det ytre.
 

Det vil kanskje kreve noen vedtektsendringer, men jeg skal absolutt ta det med meg inn i arbeidet med prisen, sier Hellsten.
 

Hun er mer i tvil om relevansen av interiørarkitekturfaglig kompetanse i selve rådet.
 

– I forrige periode var det kun ti prosent byggesaker. Nesten 50 prosent var innsendte plansaker og resten var politiske saker. Interiørarkitektur ligger ikke i kjerneområdet for rådets arbeid, poengterer Hellsten. 
 

Cecilie Klem

 

 

 

Fra utviklingsdirektør i Statsbygg, Bjørne Grimsrud, kommer det ikke noen formelle lovnader om mer formalisering av innkjøp av interiørarkitektur. Men han går så langt som til å si at etatens behov for interiørarkitektfaglig kompetanse er økende. Foto: Trond Isaksen/Statsbygg
Fra utviklingsdirektør i Statsbygg, Bjørne Grimsrud, kommer det ikke noen formelle lovnader om mer formalisering av innkjøp av interiørarkitektur. Men han går så langt som til å si at etatens behov for interiørarkitektfaglig kompetanse er økende. Foto: Trond Isaksen/Statsbygg

Statsbygg ser interiørfaglig framover

NIL håper de har gjort et solid inntrykk på Statsbyggs arkitektfaglige ledelse og har forventninger om å bli tatt mer på alvor i årene som kommer.
 

Strategi- og utviklingsdirektør i Statsbygg, Bjørne Grimsrud, kan ikke si noe konkret om hvorvidt interiørarkitektfaget skal få en tydeligere plass i innkjøpsrutinene. Det er en fortløpende prosess og en vurdering for hvert enkelt prosjekt, forklarer han. Men Statsbygg etterspør stadig mer kompleks arkitektfaglig kompetanse. – Vi ser blant annet behovet for kompetanse rundt dette med nye arbeidsformer, og da snakker jeg om de som skal bruke byggene vi bygger, sier han.
 

Som et eksempel nevner han at Statsbygg stiller opp med konsulenttjenester når statlige virksomheter som skal leie lokaler i det private markedet. I den forbindelse ser Statsbygg at effektiv arealbruk er et kompetanseområde det blir mer og mer behov for.
 

– Vi vil se en økt etterspørsel etter interiørarkitekter, og dette har vi snakket med NIL om. Det vil merkes i den delen av arkitekturfaget, tror jeg.
 

Transformasjon

Han poengterer også at det kommer til å handle mer og mer om å transformere bygninger. Da blir det viktig å se selve bygningen som en innsatsfaktor i produksjonen den skal romme, forklarer han.
 

– Da må vi tenke enda mer på hvordan byggene kan romme produksjonen på en god måte, det er et behov for å ha økt fokus på det, sier Grimsrud.
 

– Dermed vil interiørarkitekturfaglig kunnskap om plassutnyttelse bli mer og mer sentral?

– Det dreier seg om nye måter å tenke på for hvordan arbeidsplassen skal se ut. Det kompetansefeltet ligger i flere faglige skjæringspunkter, og feltet er i rask utvikling. Vi er på søken etter hvordan vi skal få den kunnskapen inn i våre designprosesser.

Det er blant grunnene til at vi har møtt NIL.
Vi henter ofte denne type kompetanse fra utlandet, så vi trenger en faglig utvikling av feltet også i Norge, sier Statsbyggdirektøren. 

 

Cecilie Klem